Fra seier til tap om nattillegget

Tekst: Mette Møllerop.

Det ble tap da Høyesterett behandlet anken om nattillegget skulle regnes med i pensjonsgrunnlaget.

Dommen falt 30. juni, og det ble Norges Rederiforbund, NR, som trakk det lengste strået.

De rundt 7.500 tidligere og nåværende tarifferte riggarbeiderne i 18 bedrifter tilsluttet NR, får dermed ikke medregnet nattillegget i sine pensjonsgrunnlag.

Saken om nattillegget har versert i rettssystemet i flere år nå. I fjor slo en enstemmig dom fra Gulating lagmannsrett fast at nattillegget for tarifferte riggarbeidere var å betrakte som et fast tillegg, og dermed skulle det binngå i pensjonsgrunnlaget.

Både forbundsledelsene i SAFE og Industri Energi og advokatene i de respektive forbundene, Elisabeth Bjelland og Alexander Lindboe, var glad for at retten enstemmig slo fast det prinsipielle: Nattillegget er et fast tillegg som skal med i pensjonsgrunnlaget for riggarbeidere. Gulating la avgjørende vekt på at den døgnkontinuerlige skiftordningen over tid framstår som svært fast.

Start i 2011

Industri Energi og SAFE anla i 2011 et felles gruppesøksmål på vegne av sine medlemmer på tariffområdet, men vant ikke fram da saken ble behandlet i Stavanger tingrett våren 2014. Forbundene mente tingrettsdommen var feil, og anket dommen til Gulating lagmannsrett.

Industri Energi/SAFE viste blant annet til at nattarbeid framgår som en fast del av den ansattes arbeidsplan, og at nattillegget derfor ikke kan regnes som et varierende eller midlertidig tillegg, slik motparten, Norges Rederiforbund, hevdet.

I lagmannsrettens dom heter det blant annet:

«I nærværende tilfelle tilfredsstiller nattilleggene de krav som med rimelighet kan stilles til faste tillegg. De fremkommer således som en nødvendig følge av en arbeidstidsordning som er basert på at den enkelte skal arbeide nattskift halvparten av tiden og bare helt unntaksvis kan be seg fritatt for dette. Det er derfor tale om et tillegg som ikke kan unntas fra beregningsgrunnlaget i medhold av det avtaleverket de er forankret i, tolket i lys av de lovregler som det nevnte avtaleverk etter sine forutsetninger er ment å være i samsvar med.»

Industri Energi og SAFE la ned påstand om at virkningstidspunktet skulle settes fra 2008, men lagmannsretten satte dette til datoen for prosessvarselet, 15. juni 2011. Retten fant at sakens karakter tilsa at partene bærer egne saksomkostninger.

– Virkningstidspunktet har begrenset betydning for den enkelte, uttalte 1. nestleder i SAFE, Roy Aleksandersen den gang.

Gro Losvik, forbundssekretær i Industri Energi sa at riggarbeiderne på bakgrunn av dommen ville få høyere pensjon når de går av.

– Dommen betyr at medlemmene som jobber annen hver uke natt/dag, vil få et pensjonsgrunnlag som per år er 50.000 kroner høyere enn i dag, sa Losvik.

NR anket

Advokat Pål Tangen i Norges Rederiforbund, som representerte de 18 selskapene, fastslo til nettavisa Vest24 at saken vil bli anket til Høyesterett.

– Jeg har ikke fått lest dommen i detalj, men merker meg at Gulating lagmannsrett overser det faktum at de sentrale tariffparter i en landsdekkende overenskomst siden 1994 har avtalt at pensjonsgrunnlaget er regulativlønn som ikke inkluderer nattillegget, sa han til Vest24.

Skuffende resultat i Høyesterett

Høyesterett kom til at tariffavtalen er det sentrale avtalegrunnlaget, og at bedriftsvise pensjonsavtaler må tolkes på bakgrunn av den. Men forbundene vant fram med at nattillegget er et fast tillegg ut i fra en lovtolking av foretakspensjonsloven.

Til safe.no sa forbundsleder i SAFE, Hilde-Marit Rysst, at Høyesterettsdommen var både overraskende og skuffende.

– Spesielt undrer det meg at det ser ut som Høyesterett setter tariffavtalen over norsk lov. Vi mente vi hadde en sterk sak. Det var også grunnen til at vi anket da vi tapte saken i tingretten. Lagmannsrettens dom var gledelig, men desto mer skuffende er det at Høyesterett har kommet til motsatt konklusjon. Nå er saken prøvd helt til topps i rettssystemet, og da kan vi ikke gjøre annet enn å ta dommen til etterretning. Vi vil nå ha full gjennomgang av dommen med våre advokater for å se om det er muligheter for å vinne fram med vårt syn via andre veier.

Elisabeth Bjelland deler forbundslederens skuffelse og overraskelse.

– Dommen er fra Norges høyeste domstol og jeg må ta den til etterretning. Det er imidlertid overraskende at Høyesterett legger avgjørende vekt på ordlyden partene brukte da de ble enige om tariffavtalen i 1992. Denne delen av avtalen har stått uendret i alle disse årene. Med tanke på Lov om foretakspensjon og Lov om obligatorisk tjenestepensjon som kom mange år senere, ville dette etter vår vurdering innebære en betydelig utvidelse av hva som skulle inngå i pensjonsgrunnlaget.

Hva gjør dere videre med saken?

– Vi må ta en diskusjon på om vi kan bringe saken inn for Finanstilsynet og høre om tilsynet eventuelt kan gjøre noe her.