Lederen

Nå er vi midtveis i juli, sola har for lengst hatt sitt lengste døgn og man bør ta seg tid til en liten oppsummering av 2016 så langt. Når feriemodus etterhvert får tak, skuldrene senkes og den etterlengtede boka endelig er påbegynt, kan det være verdt å legge den ned, lukke øynene og resonnere litt.

Bransjen står i sin verste nedtur
noensinne. Det har vært tøft før og, men tallene og skjebnene bak tallene ikke minst, er større. Vi har hatt en vekst i bransjen, til tider en usunn vekst, med et aktivitetsnivå som presset på fra alle kanter. Etter en stigning lik Kilimanjaro, blir nedturen tøff, og det er den nedturen som pågår nå. Det sies i enkelte medier og miljøer at bunnen er nådd, det er forsiktig optimisme i deler av bransjen. For oss som sitter med helhetsbildet, innspill fra alle kanter av bransjen via dere medlemmer, så ser det ikke veldig lyst ut. Riggbransjen vil ha enda færre rigger i aktivitet i løpet av høsten og 2017, og de er den delen av bransjen som «finner det vi skal leve av etterpå». Har ikke riggene leteoppdrag, har ikke bransjen noe å utvikle, bygge opp, og etter hvert produsere. Politikerne snakker mye om Johan Sverdrup og Edvard Grieg, og det er veldig positive felt, men vi kan ikke si oss fornøyde med det. Produksjonsraten på norsk sokkel går fort nedover, og det må gjøres nye funn hvis en ønsker å opprettholde produksjonsnivået. Og, for å gjenta enda en gang: verden trenger mer energi, ikke mindre!