Råolje

Tekst: Mette Møllerop. Foto: Tord F. Paulsen og Mette Møllerop.

Råolje er en ny bok skrevet av Marie Smith-Solbakken og Tord F. Paulsen. Boka tar utgangspunkt i Alexander Kiellandulykken, ulykken som har preget og fortsatt preger enkeltmenneskers liv.

Alexander Kiellandulykken er den mest sentrale hendelsen i norsk oljehistorie.
27. mars 1980 kantret boligplattformen «Alexander L. Kielland». 123 mennesker døde, mens 89 overlevde.

– Katastrofen var traumatisk for hele nasjonen Norge, både på individuelt og nasjonalt nivå. Den ble kanskje vår sterkeste endringskapital, og den har bidratt til et sikrere arbeidsliv og en mer robust oljenæring. Den har preget, og preger fortsatt enkeltmenneskers liv. Vi bærer med oss et kollektivt «Kielland-minne» som en stadig bearbeidende og omformende kraft i vårt samfunn. Ringene i vannet er flere enn de åpenbare, sier Marie Smith-Solbakken.

Menneskene etterpå

Bokprosjektet tar for seg ulykken og hva den har ført med seg. Boka vil fortelle historien ved å fokusere på enkeltmenneskene som på en eller annen måte var involvert i ulykken.

– Vi har snakket med en rekke mennesker som var på plattformen, på naboplattformen, i redningshelikopteret, på land, i de involverte bedriftene, etterlatte, både barn og voksne.

De har alle tatt hendelsen med seg videre i livet på forskjellige måter.

Det er mange tunge historier, men innimellom også gode historier.

Eksempler på sistnevnte er Boliviaprosjektet til Baste Fanebust.

– Han trengte dette prosjektet for å komme seg videre. Odd Kristians (Kian) Remes bror Rolf, var bestevennen til Baste. Rolf ble bedt om å ta en ukes ekstratur den uka plattformen kantret. Rolf ble aldri funnet.

Kian Reme ledet støttegruppen etter ulykken. Bastes prosjekt omfatter etter hvert tusen barn, og nå i dag driver hans to sønner prosjektet videre.

– Det gjelder å riste noe meningsfullt ut av det meningsløse.

Hvordan har denne hendelsen preget historien og oppfatningen av oljen i vårt samfunn? Hva sitter igjen?

I mennesker, litteratur, næring, arbeidsliv, mentalitet?

Hvordan, og hvor har de utallige ulike erfaringene fra ulykken satt spor?

Før og etter Kielland

Ikke bare menneskene gjennomgikk forandringer. Også på det politiske plan ble det endringer etter Kiellandulykken. Boka tar noen av disse endringene med i det store bildet.  Trepartssamarbeidet tar form. Hvordan jobber pressen, hvordan tar man tak i trådene, historiene. Krisepsykiatri ble aktualisert etter ulykken. Hvordan tar man seg av de pårørende? Det var lite av denne typen pårørendeomsorg under Kiellandulykken.

Korte intervjuer skal bindes sammen. De som blir intervjuet har fritt spillerom. De skal få fortelle hva Kielland gjorde med dem.

Som sikkerhetssjefen på naboplattformen som alltid sjekker nødutganger der han er, ikke minst på hoteller. Det reddet livet hans under tsunamien i Thailand i 2004.

Mange har samme erfaring.

Har det vært enkelt å få tak i folk, og ønsker de å snakke om ulykken igjen?

– Ja det har vært enkelt. Folk ønsker å bidra, de forteller gjerne om sine erfaringer. Boka skal ikke fortelle hva som skjedde, men hvordan dette har påvirket dem. Vi ser det som en slags «flerstemmighet», hvor alle stemmene synger sammen til slutt.

Sikkerhet på retur?

Vi preges av vår fortid. Noen ganger blir den fundamentet for nåtid og framtid.

På sikkerhetsområdet ble ulykken et fundament for nytenkning og innsats for å bedre sikkerhetsstandarden. I flere år ble HMS prioritert, inntil det sakte men sikkert stoppet opp, og endret innhold.

Storulykker er neglisjert, sier Tord Paulsen.

– Vernearbeid bygges ned og risikoen øker. Det er viktigere å holde i rekkverket og ha lokk på kaffekoppen. Selskapene har fokus på å sikre seg selv og organisasjonen ved å ikke gjøre feil. Det blir et paradoks når en ser på Kiellandkatastrofen og de 123 menneskene som omkom.

På Eddaplattformen ryddet de kantinen og redde opp senger. De trodde de skulle klare å redde flere. Det ble kun sju.

Det ble vanskelig å rydde vekk senger og lage kantine igjen.

38 båter var i området i to døgn. De fikk opp lik, det var få levende.

– Vi forstår at tilskuerne på Edda hadde det fryktelig. Vi forstår at folk er fortvilet. Neste tur klippet de opp skapene for å sende eiendeler hjem til folk.

Nå er igjen sikkerheten under press.

Boken gis ut på Hertervig forlag høsten 2016

I en føromtale om boka skriver forfatterne dette:

«En visuell dokumentarbok som forteller historien om «Kielland-ulykken» på en ny måte, gjennom å gi stemme til et stort utvalg mennesker som sier noe om hvordan ulykken har påvirket dem på ulike måter. Ved utstrakt bildebruk og førstehåndsberetninger vil leseren bli tatt inn i en fortelling som strekker seg fra første mayday-signal, og frem til i dag.

Ved å fortelle en historie gjennom jenta som ikke var født da ulykken inntraff, politikeren som fortolket hendelsen og satte nye standarder, forsikringsrepresentanten som forklarte hendelsen, enken som har lagt det bak seg, kollegene som sluttet, helikoptermannen som løftet overlevende om bord, forfatteren som skrev, presten som startet forening for pårørende, oljearbeideren som bygget barnehjem i Bolivia, bygda som mistet flere av sine unge menn, journalisten som ble beordret til å oppsøke pårørende, og dykkerne som lette etter omkomne, ønsker vi å vise et nyansert og sammensatt bilde av «etter katastrofen» – et helhetlig bilde av ulykken og konsekvensen av den – både på personlig og profesjonelt plan – for individ og samfunn.

Råolje skal bli et praktverk med en moderne multimedial framstilling. Vi vil utnytte en rekke strukturelle grep når boksens fysiske form skal utvikles, slik at leseren skal kunne velge å lese boken som en kronologisk fortelling fra første til siste side, eller bevege seg frem og tilbake mellom utvalgte deler og likevel oppleve helheten. Den digitale versjonen vil også ha et eget innhold.»

Redaktører

Marie Smith-Solbakken (1959), historiker har blant annet sammen med Helge Ryggvik skrevet Norsk Oljehistorie bind 3, Blod svette olje. Instituttleder på Kultur og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Har de siste årene arbeidet med minner, sorg og traumer og publisert bøker og artikler innenfor dette tema.

Tord F Paulsen (1976) har en MA i fotografi fra Swansea Institute og art. han har siden 2003 jobbet med fotografi og film. Stilt ut arbeid i Norge, England og Italia- blant annet på Brighton Photo Biennale ved to anledninger. Senest har han vært med i billedredaksjonen og tatt samtidsbildene til Hå Kulturhistorie bind 1-4.

Bidragsytere

Ellen Kongsnes, Else Tungland, Christer Daatland