Dyktige og kunnskapsrike medlemmer

Tekst og foto: Mette Møllerop.

SAFE har en rekke solide klubber som kjennetegnes av høy kvalitet i drift av styre og medlemsaktiviteter. Sodexoklubben er en av dem.

SAFE i Sodexo med Kai Morten Anda i spissen, er klubben som markedsfører seg med slagordet «Be SAFE – Be HAPPY».

Slagordet lever klubben opp til. På årsmøtet med innlagt todagers kurs, dokumenterte klubben at det ikke bare er klubblederen som kan sine saker. Deltakerne, hovedsakelig tillitsvalgte, viste at de både har den nødvendige grunnleggende kunnskap, og kan stille gode spørsmål når oppgaver og saker kommer på bordet. Medlemmene kan definitivt føle seg «HAPPY» med denne gjengen tillitsvalgte rundt seg.

Positive, tross alt

Til tross for vanskelige tider, er det også et lag med pågangsmot og godt humør.

Vi må se framover, og tro på at nedgangen snur etter hvert, mener kursdeltakerne.

SAFE har tre klubber innen forpleiningsområdet, i tillegg til enkeltmedlemmer i et par andre forpleiningsselskap. De to andre klubbene er SAFE i ESS og SAFE i Coor. Alle de tre klubbene er merket av situasjonen i oljeindustrien. Medlemsantallet har sunket, og det har først og fremst rammet de yngste, ettersom de naturlig nok har kortest ansiennitet. Ansiennitet er et viktig og riktig kriterium ved oppsigelser. Samtidig betyr det at aldersfordelingen i selskapene kan forvitre, og muligheten for overførsel av kunnskap og kompetanse til den yngste generasjonen arbeidstakere vil svekkes.

De er likevel ved godt mot.

– Vi må fortsette det gode arbeidet vårt for medlemmer og klubb, og ikke la negative tanker få overtak. Det tjener ingen på.

Utfordringer for klubben og for fagbevegelsen

Unggruppen er forsvunnet, stort sett, forteller de tillitsvalgte i Sodexo. Nå er det to, tre medlemmer igjen i gruppen.

Unggruppen i Sodexo var en foregangsgruppe, sier nestleder i klubben, Tom Ove Dyrnes. Selv har han passert aldersgrensen med drøye to år, men han har en fortid som en av de svært aktive i Sodexos Ung-gruppe.

– Det er trist at gruppen er såpass redusert, men vi har fortsatt mange unge medlemmer, og håper de blir med og gjør en innsats for å få en sterk gruppe igjen.

Gruppen var kjent for nettopp styrken. Den ble også en forgangsgruppe for andre klubber i SAFE med sine gode målsettinger for arbeidet:

Det som er viktig for unggruppen:

• Ung gruppen skal arbeide for et godt samarbeid med klubbstyret.
• Ung gruppen skal arbeide for et godt samarbeid men de andre Ung grupper og SAFE Ung Dette for å få rekruttert flere engasjerte unge.
• Ung gruppen skal arbeide for å få frem de unges saker.
• Ung gruppen skal arbeide for å få flere tillitsvalgte engasjert i de kursene som arrangeres av SAFE sentralt.
• Ung gruppen skal arbeide for å være mest mulig inkluderende og ha mest mulig tillit hos medlemmene.
• Ung gruppen skal arbeide for at det skal være trygt og godt arbeidsmiljø, og at de nyansatte blir inkludert.
• Ung gruppen skal arbeide for å verve nye medlemmer.
• Ung gruppen skal jobbe for å skape nye ung grupper i de andre klubbene og hjelpe ung sentralt med deres arbeid.
• Ung gruppen skal arbeide for at de unge skal lære seg mer om lover og arbeidsrett.
• Ung gruppen skal arbeide for at fadderordningen offshore skal bli tatt seriøst.

Hva skjer om og når bransjen kommer opp på beina igjen? Får de unge som nå er oppsagt arbeidsplassene sine igjen?

– Til en viss grad får de jo det. De har fortrinnsrett i to år, men det er ikke sikkert situasjonen snur i tide for alle de oppsagte, sier klubbleder Kai Morten Anda.

Situasjonen gir også flere spørsmål enn svar. Det kan føre til at folk velger andre bransjer og det betyr redusert rekruttering av unge folk.

Om det skjer, får vi kanskje en «gammel» bransje?

– Vi får ikke håpe det, men faren er der jo. Det er en viktig problemstilling i hvert fall. Det gjelder både kompetansen på arbeidsplassene og tillitsvalgtarbeidet. Fagbevegelsen trenger erfaringen og ressursene for å fortsatt drive godt fagforeningsarbeid.

Klubb fra 1995

SAFE-klubben ble dannet da bedriften fikk kontrakt på norsk sokkel i 1995. Den gang het selskapet Universal Ogden. I 1999 slo Kelvin Norge seg sammen med Universal Ogden, og ble forløperen til dagens Sodexo. De respektive klubbene gikk sammen i en, felles klubb.

Selskapet har en høy organisasjonsprosent. Over 90 prosent av dem som arbeider offshore er fagorganisert, forteller Kai Morten Anda.

– Organisasjonsprosenten gjenspeiles også i de avtalene vi har oppnådd for de forpleiningsansatte gjennom tidene. Vi har i dag de beste tariffavtalene for vår arbeidsgruppe i hele verden.

Tariffavtalene er kjernen

Sodexoklubben forholder seg til to tariffavtaler. Den ene er sokkeloverenskomsten, avtalen mellom NHO/Norsk olje og gass og YS/SAFE, som gjelder for de faste installasjonene. Den andre er den såkalte rederiavtalen mellom Norges Rederiforbund og SAFE, som dekker ansatte som jobber på flyttbare innretninger.

I 1987 gikk vi inn på den samme avtalen som de operatøransatte har på de faste installasjonene, forteller Kai Morten Anda.

– I denne avtalen er det åpnet for bedriftstilpassede lønnssystem. Det gjør at de aller fleste operatøransatte har eget lønnssystem.

Konsekvensene av dette er økte lønnsforskjeller?

– Ja, det har ført til lønnsforskjeller, og bedriftene har dessuten forskjellige ordninger når det gjelder betaling for kurs, førtidspensjon og sluttvederlag.

Hva med rederiavtalen?

– Denne avtalen er bedre enn sokkeloverenskomsten. Her er alle på samme avtale, og vi står derfor sterkere når vi skal forhandle om krav.

Medlemmene skal ha innflytelse

Sodexoklubben er opptatt av demokrati og styrke.

– Det har alltid vært en grunntanke i SAFE at medlemmene skal styre forbundet gjennom aktivt fagforeningsarbeid på den enkelte arbeidsplassen.

Det lever Sodexoklubben opp til. Klubben jobber systematisk for å heve de tillitsvalgtes kunnskap om hovedavtalen, tariffavtalene og arbeidsmiljøloven, slik at de kan hjelpe medlemmene sine på den best mulige måten.

– Vi, styre og tillitsvalgte, blir også bedre av å ha engasjerte medlemmer. Derfor bruker vi både tid og ressurser på å få medlemmene våre med på møter og kurs.

Aktiv deltakelse blir altså et nøkkelord?

– Ja, det gjør det.

Look to Sodexo

Når det gjelder arbeidet for å skolere de tillitsvalgte, er det ingen dum ide å ta en titt på arbeidet som gjøres i klubben.  Klubben har blant annet laget en velfylt tillitsvalgtmappe med det meste av det en tillitsvalgt får bruk for. Her finner du tariffavtaler, hovedavtale, velkomstbrosjyre, SAFE Ung-brosjyre, diverse protokoller og lokale avtaler, orientering om forsikringer, for å nevne noe.

De oppsagte medlemmene følges opp. Det er et viktig prinsipp for klubben at du fortsatt er medlem i klubben selv om du er oppsagt.

De oppsagte får informasjon, de blir invitert med på sammenkomster og middager. Nå, i forbindelse med kurset, er alle oppsagte invitert til middag på Flor og Fjære utenfor Stavanger. Klubben betaler hotelloppholdet, mens den enkelte må kun betale reisen.

Å opprettholde kontakten med de oppsagte er prioritert.

Fra kurset

Deltakerne var innom en rekke emner og kartla både styrker og svakheter.  Hva er godt, hva kan vi bli enda bedre på?

I den situasjonen som oljebransjen nå er inne i, trengs både hode og hender. Det opplever ikke minst de tillitsvalgte som daglig treffer medlemmer som enten er oppsagt, står i fare for å bli oppsagt, eller er usikre og redde for hva som skjer videre på arbeidsplassene deres.

Diskusjonene gikk mellom de tillitsvalgte, og spørsmål som; hva kan folk bidra med, hvilke roller har du hatt som kan være nyttige å se på nå, hva slags organisasjonserfaring har du fra fritidsaktiviteter som vi kan bruke?  Summen av slike erfaringer er viktig kunnskap å ta med seg, når en jobber for medlemmenes beste.

Engasjement og løsningsorientert

Stikkord fra gruppediskusjonene om klubbarbeidet viser at de opplever klubben som engasjert og aktiv på alle nivå, med en innstilling om at saker skal løses på en god måte.

Kommunikasjonen med medlemmene er god, og det er også en god kommunikasjon med bedriften. I dagens situasjon ble det trukket fram som svært viktig.

Takhøyden er det ingen ting å si på, og alle mente at klubbkulturen er åpen og inkluderende.

Utfordringene er at medlemmene er fordelt på en rekke arbeidsplasser, og det kan gjøre det vanskelig å holde like god kontakt med alle.

Dette er selvfølgelig en problemstilling som gjelder alle klubbene på sokkelen, og vil stadig være en del av diskusjonen om hvordan ta best mulig vare på det enkelte medlem.

Som nevnt innledningsvis, var det et stort ønske fra deltakerne om å få Ung-gruppen opp på beina igjen. Dette lages det en plan for, og forhåpentligvis tar det ikke lang tid før klubben ser positive resultater fra dette arbeidet.

Årsmøte, kurs og 20-årsjubileum

Fra referatet som er skrevet av Sodexoklubben etter årsmøtet, har vi klippet og redigert  dette utdraget til bruk i SAFE magasinet:

«Klubben avholdt årsmøte og tillitsvalgtkonferanse i forrige uke, hvor det hele ble avsluttet med en kjekk samling på Flor og Fjære i forbindelse med klubbens 20-års jubileum.

De to første dagene gikk til kursing, hvor vi var innom mange aktuelle problemstillinger hos oss. Det var veldig kjekt å få skreddersydd et tillitsvalgtkurs på denne måten, hvor alt i hovedsak kunne relateres til det lokale klubbarbeidet.

Årsmøtet behandlet de vanlige tingene som blant annet årsberetning, regnskap, budsjett, innkomne saker, kontingent, vedtekter, handlingsprogram og valg. I tillegg hadde vi besøk av Jan Øyvind Jørgensen fra ledelsen som informerte om situasjonen i Sodexo og forbundsleder Hilde-Marit Rysst som informerte fra SAFE sentralt. Nestleder og hovedverneombud i klubben, Tom Ove Dyrnes, informerte fra vernetjenesten.

Ettersom klubben er 20 år i år hadde vi også invitert alle medlemmer, både aktive og passive, til jubileumstreff på Flor og Fjære. Alle ble også invitert til årsmøtet for informasjon og spørsmål.

Olav Lindland fortalte om hvordan det var å starte opp klubben for 20 år siden og videre om hva som har skjedd i løpet av disse årene.

Det ble foretatt suppleringsvalg av vararepresentanter til klubbstyret, da flere av våre tillitsvalgte dessverre har mistet jobben det siste året som følge av nedbemanningene.

Marit Aune går inn som 2. vararepresentant og Ramon Silva går inn som 3. vararepresentant.

Kontingent ble fastsatt til 490 kroner per måned i full stilling fra 1.6. 2016. Advokatforsikringen er 50 kroner per måned. Det vil også komme flere medlemsfordeler fremover og hytte/ferieklubben fortsetter.

Oppsummert var det noen veldig kjekke og inspirerende dager som igjen viste hvor god og sammensveiset gjeng vi er i SAFE i Sodexo.»

Klubbstyret i SAFE i Sodexo

Leder
Kai Morten Anda

1.Nestleder
Tom Ove Dyrnes

2.Nestleder/Sekretær
Tore G. Jacobsen

1.Styremedlem/Økonomi
Einar Valheim

2.Styremedlem
Kenneth Toftegård

3.Styremedlem
Anne Mortensen

4.Styremedlem
Benedicte Kjosaas

Varavalgte:
1.vara: Randi Junker
2.vara: Marit Aune
3.vara: Ramon Silva

Tøffe tider, men klubbene står på

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Det er tøffe tider, vi har fått mer å gjøre, vi har ikke fått flere ressurser, men det går rundt, vi gjør jobben vår, både i klubbene og sentralt på huset.

Dette var, kort oppsummert, en del av budskapet forbundsleder Hilde-Marit Rysst ga  deltakerne på klubbledermøtet i midten av juni, da hun ønsket alle velkommen.

Også den økonomiske situasjonen i bransjen ble trukket fram. Hilde-Marit Rysst viste til Swedbanks sjeføkonom Harald Magnus Andreassens innledning på Sikkerhetsforums årskonferanse hvor han påpekte at oljeprisen har snudd i riktig retning. Selv om vi fortsatt må forholde oss til sykluser, er prisen stabilisert på et noe høyere nivå.

HMS i olja er preget av omstilling

Presset på HMS øker og «setter seg», sa Roy Erling Furre, 2.nestleder og HMS-ansvarlig i SAFE.

– Det kuttes og kuttes, kompetansen forsvinner, og samtidig forventes det at ting skal gå bedre. Utfordringene står i kø. Rammevilkår og kontrakter for helikopterselskapene er ett eksempel. Får et ungarsk selskap kontrakten, er det ungarske luftfartsmyndigheter som er gjeldende.

Det skaper selvfølgelig en stor usikkerhet for dem som bruker helikopter som fast transportmiddel til arbeidsplassene sine.

Opplevd risiko eller reell risiko

Evakueringsmulighetene i helikopteret er ikke optimale på grunn av trang sitteplass mellom seteradene. Transporten kan være ubehagelig og krevende når passasjerene må sitte skeivt på stolene under transporten fordi sidemannen tar for stor plass på små, trange seter.  Tanken på at det kan bli problematisk å komme seg ut om det verste skulle skje, ligger der. Dette er en del av reiseopplevelsen til nordsjøarbeiderne.

Den reelle risikoen trenger ikke være stor, men når man føler seg utrygg på grunn av de trange forholdene, er det en opplevelse vi må ta på alvor.

Samarbeid og medvirkning under press

Tilbakemeldinger fra tillitsvalgte og klubber viser at medbestemmelse, informasjon og drøfting av saker som angår arbeidstakerne, stadig oftere neglisjeres.

Hovedavtalens paragraf 9.2 viser at virkeligheten ikke stemmer overens med bestemmelsene.

§ 9-2 Organisering og gjennomføring

«Samarbeid og medvirkning må tilpasses bedriftens art, størrelse, faktiske styringsstruktur mv. Det forutsettes en utstrakt desentralisering og delegering av beslutningsmyndighet samt involvering av tillitsvalgte til den enkelte avdeling eller arbeidsgruppe.

Samarbeid og medvirkning i konsern foregår slik det er beskrevet i § 9-12.

Partene kan inngå lokal avtale om måten samarbeidet organiseres på. Drøftelser om slike spørsmål skal gjennomføres når en av partene ber om det. Samarbeidet kan f. eks. foregå i de organer som er nevnt i Del B. Slik avtale kan ikke gripe inn i de tillitsvalgtes rettigheter etter Del A.

Har bedriften avdelinger med egen ledelse og myndighet til å treffe avgjørelser vedrørende avdelingen, får § 9-3 til 9-8 tilsvarende anvendelse på avdelingsnivå.

Det forutsettes at de som deltar i beslutningsprosessen på de forskjellige nivåer i bedriften har ansvar, ikke bare overfor eiere eller arbeidskamerater, men også overfor bedriften som helhet.

Ved etablering av arbeids-, prosjekt- og styringsgrupper som ikke er en fast del av bedriftsorganisasjonen, skal de berørte ansatte sikres reell innflytelse. De tillitsvalgte skal sikres reell innflytelse på gruppens sammensetning og mandat. De tillitsvalgte utpeker selv de ansattes representanter blant de berørte ansatte.

Representanter for de forskjellige deler av organisasjonen tas med i arbeidet med å utvikle jobbinnhold, organisasjons- og ledelsesformer.

Partene på bedriften kan be om bistand fra organisasjonene ved utforming av lokale avtaler.»

Vi prøver å tilrettelegge, presse på, men vi får lite gjennomslag, sier Roy Erling Furre.

– Det butter imot, vi opplever at det blir stadig hardere klima. Det er ikke vanskelig å se at HMS er under press i nedgangstider. Arbeidsgiverne velger vekk HMS-kompetanse når de presses med kostnadskutt. Det stopper ikke før det smeller.

Innspill fra salen

Fra deltakerne kom det flere innspill om HMS-situasjonen. Noe er bra, mye er dessverre ikke det.

Jan-Eirik Feste, klubbleder på Mongstad, viste til et samarbeid med ledelsen i bedriften hvor formålet er å avdekke tilfeller av sosial dumping. De tillitsvalgte har fått utdelt skjemaer som fylles ut etter at de har tatt stikkprøver for å kartlegge lønns- og arbeidsforhold hos de innleide.

Et godt tiltak, mener klubben.

Geir Frode Nysæter, leder i Odfjellklubben, kommenterte midlertidighet kontra deltid.

– Det spres falsk reklame om dette i mediene. Den nye, unge generasjonen vil fort nok oppdage at dette ikke er til å leve av.

Arbeidsgiverne går løs på faste arbeidstidsordninger og innfører fleksibilitet, sa Oddleiv Tønnessen, klubbleder i SAFE i ESS.

– Det er fare for at regelverket kryper oppover plattformbeina. Som Øyvind Krovik, grunnleggeren av Ekofiskkomiteen sa, hadde LO fått bestemme i starten av den norske oljehistorien, hadde vi hatt dobbel så lang arbeidstid for halvparten av lønna.

Rapportene fra de forskjellige områdene viser at kampen for arbeidstidsordningene må holdes på et fortsatt høyt nivå. Blant annet gjelder det flerbruksfartøyer hvor man er på full fart inn mot løsarbeidersamfunnet.

ISO-området har slitt lenge med angrep på sine avtaler.

Bjarte Mjåseth, organisasjonssekretær i SAFE med ansvar for ISO-området, viste til medieoppslagene om innleid personell på Mongstad som måtte betale for egen kost og losji. Arbeidstid og skiftordninger bryter med tariffavtalene. Det finnes eksempler på skiftordninger som innebærer jobbing seks uker på, to av, og arbeidsdager langt over ni timer per dag.

– Vi sender sakene inn til Arbeidstilsynet, sa Mjåseth.

Vi har også flere tilfeller av såkalte minustimer som «opparbeides» og gir lønnstrekk ved årets slutt. Ellers ser vi økende bruk av innleie, vi har en rekke medlemmer som har bruk for personlig oppfølging fra oss, og vi har en varslingssak.

Oljeoverenskomsten

Levard Olsen-Hagen, organisasjonssekretær i SAFE, har blant annet ansvaret for oljeoverenskomsten for landanleggene. Han orienterte om forhandlingene som var gjennomført i slutten av mai.

– Det er oppnådd enighet på oljeoverenskomsten mellom SAFE, Negotia og Parat og Norsk olje og gass og Norsk Industri. Nå skal lønn og lokale særavtaler forhandles videre i bedriftene. Disse skal være sluttført i god tid før 1. september.

Vi satser på store lønnstillegg, sa han med et smil, og viste til de svært gode resultatene på landanleggene.

– Esso Slagen har hatt sitt beste år, og andre følger hakk i hæl.

Arbeidstidsbestemmelsene er fortsatt et problem på landanleggene.

– Arbeidsgiverne løser det ved å sende søknad til Petroleumstilsynet, Ptil. Der innvilges dispensasjoner. Vi klager, men får ikke gehør. Ikke uventet, slo Levard Olsen-Hagen fast.

Bedriftene ønsker å lage en form for sokkelavtale på land. Med en slik ordning kan for eksempelvis sykdom i ferien føre til at arbeidsgiverne ber dem ta ny ferie når de har friperioden sin.

– Det blir som å om jeg skulle bli bedt om å ta ferien min ut på lørdagene framover, om jeg hadde vært syk i min ferie.

På sokkelområdet har vi en uenighet gående når det gjelder nedstengingsregler.

– NHO ønsker andre regler enn det vi gjør. De vil ikke signere avtalen, og dette ender forunderlig nok i arbeidsretten. Ellers opplever vi at inngåtte avtaler ikke overholdes, og bedriftene velger å tolke avtalene annerledes enn de gjorde før.

Rederiområdet med flere saker

Heller ikke rederiområdet slipper unna med flere saker.

Sakene øker i omfang og mengde, og vi har absolutt nok å gjøre, sa Geir Jonny Tvedt, organisasjonssekretær i SAFE for rederiområdet.

7.juni startet Høyesterett behandlingen av saken om nattillegget skal regnes inn i pensjonsgrunnlaget. SAFE og Industri Energi anla i 2011 et felles gruppesøksmål på vegne av 7.500 medlemmer i 18 bedrifter tilsluttet Norges Rederiforbund. Forbundene tapte i Stavanger tingrett våren 2014, men anket dommen til Gulating lagmannsrett. Der ble det seier.

– NR anket saken videre til Høyesterett. Nå venter vi spent på hvilket resultat de vil komme fram til, sa Tvedt.

Også advokatene har hendene fulle

De to advokatene, Elisabeth Bjelland og Bernt Hodne bekrefter at juridisk avdeling har nok å gjøre. Det er tvister, arbeidsrettssaker, saker til retten, og hjelp til klubbene med juridiske spørsmål og vurderinger og hjelp til enkeltmedlemmer.

Nå får de også arbeidshjelp fra jurist Kristine Knudsen, noe som så absolutt er kjærkomment.

At det blir innfløkte arbeidsforhold under de forholdene oljearbeiderne nå opplever, ble ironisk oppsummert av Ole Gunnar Rasmussen, tidligere leder av SAFE-klubben i Hammerfest, nåværende konserntillitsvalgt i Statoil:

Før hadde man en jobb hele livet. Nå har man seks jobber gjennom hele livet. I framtida har man seks jobber samtidig…

De unges framtid

Hva er vår framtid, spurte SAFE Ungs leder, Marie Wennberg.

– Det arbeidet dere har lagt ned som tillitsvalgte og som arbeidstakere, det må vi få tilgang på. I nedgangstider er det de unge som mister jobbene først. Det gjør at vi kan miste den kunnskapen dere sitter på. Dette er viktig. Hvis vi ikke får kunnskap om avtalene, er det fritt fram for uthuling av avtaleverket.

Marie fortalte også om arbeidet som gjøres i SAFE Ung nå. En stor gruppe ungdommer skal blant annet til Gdansk for å kurse seg og legge nye planer for arbeidet. De har planer om en Ung-stand under Arendalsuka.

– Dessuten er det viktig at forhandlingsutvalgene tar med seg unge deltakere under tarifforhandlingene. Det er viktig at vi er med for å lære, sa Marie Wennberg.

Klubbledermøtet ble avsluttet med et omfattende gruppearbeid hvor en rekke spørsmål ble diskutert. Det spente fra situasjonen i den enkelte bedrift, kulturen for samarbeid mellom bedrift og klubb/tillitsvalgte, til behov for hjelp sentralt. I den forbindelse: hvordan blir de møtt på SAFE-huset når de trenger hjelp?

Under oppsummeringen ble det påpekt at nytteverdien av slike samlinger er stor. Kunnskap blir delt, man får informasjon om den enkelte klubbs situasjon, og nyttige kontakter knyttes.  Selv om utgangspunktet for klubbledermøtet er godkjenning av forbundets regnskap, er muligheten til å samle en så stor del av organisasjonen til et to dagers møte viktig, ikke minst når forholdene i industrien er slik de er nå.

Arendalsuka i år også

Tekst og foto: Mette Møllerop. Foto: Liv Hilde Hansen, YS (Fra SAFEs stand under Arendalsuka i 2015.)

I fjor deltok SAFE for første gang på Arendalsuka. Det ble særdeles vellykket og oppfattet som en viktig arena å delta på.

I år vil SAFE lage sitt eget arrangement under Arendalsuka. Uka går av stabelen i august, fra 15. til 20. august.

SAFE holder sitt arrangement tirsdag 16. august, fra klokka 19.00 til 20.00. Stedet er Big Horn Steakhouse, Landbryggen 7 i Arendal sentrum.

Vi arrangerer en debatt, med overskriften «Grønt skifte – en trussel mot olje-Norge?»  Miljøvernere møter oljefolket til debatt! Det blir en spennende debatt med utgangspunkt i oljeindustriens milliardbidrag til AS Norge hver eneste uke.

– Vi snakker om åtte milliarder kroner, sier forbundsleder Hilde-Marit Rysst. Det er ikke akkurat småpenger, og vi spør hva alternativet skal bli, om oljeproduksjonen legges ned. Hva slags industri og produksjon skal sikre Norges velstand?

Debatten ledes av Oddvar Stenstrøm. I panelet sitter Frederic Hauge, leder i Bellona, Une Aina Bastholm, nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne, MDG, Karl Eirik Schjøtt, administrerende direktør i Norsk olje og gass, Terje Enes, klubbleder i SAFE i Statoil Sokkel, Hilde-Marit Rysst, forbundsleder i SAFE, Ole Gunnar Rasmussen, konserntillitsvalgt i Statoil og Tina Bru, stortingspolitiker i Høyre.

Prosjektet Medbestemmelsesbarometeret, MBB, som også SAFE er delaktig i, vil bli lagt fram mandag 15. august. Hilde-Marit Rysst vil delta i debatten om arbeidslivet og resultatene fra MBB. Vi har store forventninger til prosjektet og resultatene som kommer ut av dette.

Klubber og medlemmer som ønsker faglig påfyll bør planlegge ferien slik at Arendalsuka er innbakt.  Muligheten for å knytte nye og spennende kontakter er tilstede, og ikke minst er det en fin anledning til å profilere SAFE.

Tre meklinger – ingen streik

Tekst og foto: Mette Møllerop, Halvor Erikstein og Statoil

Vi fikk tidlige signaler om motkrav fra arbeidsgiverne i Norsk olje og gass og Norges Rederiforbund, NR. Like tydelige var signalene fra havet: dette aksepterer vi ikke!

Alle krav om svekkelse av tariffavtalen ville medført konflikt, poengterer forbundsleder i SAFE, Hilde-Marit Rysst og 1.nestleder Roy Aleksandersen.

– Samtidig kom meldingen fra medlemmene om å bevare arbeidsplassene og gå for et moderat oppgjør.

Årets hovedoppgjør var vanskelig. Tre av fire oppgjør endte med mekling, til tross for moderate krav.

Det ble altså en gjenganger i oppgjørene.

Lokale forhandlinger gjenstår

De lokale forhandlingene har ikke startet, sier de to SAFE-lederne.

– I de lokale forhandlinger på sokkeloverenskomsten er det ikke konfliktrett. Det er det derimot på oljeoverenskomsten som gjelder landanleggene. Forhandlingene skal være sluttført innen 1. september, og som vi vet, kan landanleggene vise til gode, økonomiske resultater. Det bør gi gode tillegg for de landansatte.

Rederiområdet først med viktig krav

Vårt hovedkrav til Norges Rederiforbund, NR, var to års fortrinnsrett for alle etter oppsigelser som følge av driftsinnskrenkninger. Fortrinnsretten gjøres gjeldende fra 1.6.2016 og ut avtaleperioden.

I praksis betyr det at om du får oppsigelse i april 2018, har du fortrinnsrett til 2020.

– Avtalen har ikke tilbakevirkende kraft, dessverre. Vi prøvde å få det til helt til siste slutt, men vi fikk ikke arbeidsgiverne i NR med på dette. Rent juridisk ville det være vanskelig å få det til, vi ser det.

I lys av situasjonen framover må vi håpe at det snur i tide for de oppsagte, ellers mister vi mange årskull og flinke lærlinger.

Jeg har spesielt lyst til å trekke fram forhandlingsutvalget i denne sammenhengen, sier Hilde-Marit Rysst.

– Det var en glede å oppleve et så samstemt forhandlingsutvalg bak et så viktig krav. Det viste at alle setter tryggheten for enkeltpersoner høyt. Det er viktig, og veldig godt å vite.

Hva er dere mest fornøyd med etter årets forhandlinger?

– Vi er nok mest fornøyd med de tre sakene vi har vært inne på her allerede. Det ene er at vi har gjennomført tre meklinger med akseptable resultater, og vi har unngått konflikt. Det andre er den tryggheten det gir å vite at vi har samstemte forhandlingsutvalg på alle tariffområdene våre. Utvalgsmedlemmene har også med seg sterke signaler fra medlemmene på arbeidsplassene, og vissheten om at vi hadde disse i ryggen, ga oss et godt utgangspunkt da vi forhandlet. Det siste punktet jeg vil trekke fram, er som nevnt ovenfor, fortrinnsretten på to år. Dette betyr mye for medlemmene våre som risikerer oppsigelse på grunn driftsinnskrenkninger.

Vi kan altså si «vel blåst»?

– Ja, det kan vi si, svarer de to SAFE-lederne, Hilde-Marit Rysst og Roy Aleksandersen.

Rom for lønnskrav

Som kjent mente deltakerne på tariffkonferansen som SAFE avholdt i mars at sikring av reallønna måtte prioriteres om ikke kjøpekraften skulle reduseres. Har den vanlige norske lønnsmottaker mindre å rutte med, svekkes norsk økonomi. Dette var en av problemstillingene som ble diskutert av i overkant av 70 SAFE-tillitsvalgte under årets tariffkonferanse

Stein Stugu, rådgiver i De Facto innledet om konsekvensene norsk økonomi står overfor om vi ikke klarer å forhandle oss fram til en reallønnsøkning.

– Kjøpekraft er et nøkkelord. Reduseres den, vil folk, logisk nok, bruke færre kroner på daglige utgifter. Det vil også, logisk nok, gi lavere inntjening til den delen av norsk industri som først fremst er beregnet for hjemmemarkedet. Dette forsterker krisa, sa Stugu på konferansen.

Statistikk med feil

Statistikk over årslønnsvekst gir ikke alltid et riktig bilde av situasjonen. Eksempler på det finnes i områder som rammes hardt av nedbemanning og oppsigelser. Når ansatte med lavest ansiennitet og lønn blir oppsagt først, heves den statistiske gjennomsnittslønnen til de gjenværende.  Oljearbeidere som stadig blir «beskyldt» for å ha millionlønn og fete lønnstillegg, har ikke fått mer penger i lønningsposen, men en «statistisk» lønn. Når arbeidet dessuten skal gjøres med færre ansatte, medfører det overtid. Det gir ikke høyere grunnlønn, men høyere lønn på grunn av ekstraarbeid.

Stugu advarte også mot å gå under det golvet som ligger i tariffavtalen.

Det er vanskelig å komme opp igjen på det opprinnelige lønnsnivået om situasjonen skulle snu. Selv om intensjonen er at alle ansatte skal bære byrdene når bedriften opplever produksjonsnedgang og mister kontrakter, er det ingen god løsning på lengre sikt.

 Reallønnsøkning

Stein Stugu var klar på at et generelt tillegg på 2,8 prosent måtte på plass for at ansatte i industrien skulle opprettholde kjøpekraften. I tillegg må en «ta igjen» reallønnsnedgangen fra fjorårets lønnsoppgjør.

I årets oppgjør ble frontfagenes generelle ramme 2,4 prosent, altså 0,4 prosent under den rammen som ble satt som et minimum for å opprettholde lønnsvekst.

Det gir klubbene en utfordring foran de lokale lønnsforhandlingene om en går for reallønnsvekst.

Tariff 2016: ISO-området

Tekst: Mette Møllerop. Foto: Mette Møllerop. Harald Pettersen/Statoil.

ISO-området har ikke forhandlingsrett på Industrioverenskomsten, men representeres av YS-forbundet Parat.

Tidlig i april ble det enighet i frontfagsforhandlingene etter mekling på overtid.

Det var vanskelig forhandlinger, sa 1.nestleder Roy Aleksandersen, og SAFE hadde ønsket et bedre resultat for en gruppe som virkelig trenger å få bedre lønns- og arbeidsvilkår.

Vi er skuffet over at våre kollegaer i Fellesforbundet som representerer ISO-fagene ikke har prioritert de samme kravene som vi i SAFE, sa Roy Aleksandersen etter resultatet var mottatt.

Aleksandersen viste til den håpløse forhandlingssituasjonen SAFE er i når vi representerer et stort flertall lSO-arbeidere i YS, men likevel må rette oss etter mindretallet i Parat som har eierrettighetene til Industrioverenskomsten.

Det setter oss i en svært vanskelig situasjon, selv om det i dette oppgjøret spilte mindre rolle, når det dominerende Fellesforbundet/LO ikke valgte å kjøre ISO-gruppen opp og fram.

Tilleggene

Det ble ikke gitt generelle tillegg i årets oppgjør. Alle minstelønnssatser og variable tillegg ble økt med 2,9 prosent. I tillegg får arbeidstakere omfattet av Industrioverenskomstens TEKO-del et lavlønnstillegg på kr 2,- per time. Alle tillegg gis med virkning fra 1. april 2016.

Rammen for oppgjøret er beregnet til 2,4 prosent inklusive overheng og glidning. De ulike elementene i rammen er som følger:

Overheng fra 2015-2016: 1,1 prosent
Forventet glidning: 1,0 prosent
Generelle tillegg: 0,0 prosent
Tekniske endringer: 0,28 prosent regulering av minstelønn, offshoretillegg med videre.

Andre endringer

Vi har fått nye bestemmelser som klargjør bedriftsbegrepet i VO-delens kapittel 8 om «Arbeid utenfor bedrift». Dette er et resultat av Arbeidsrettens dom fra 9. mars 2015 i Brødrene Langset-saken og var et viktig prinsipp å få gjennomslag for.

Bestemmelsene slår nå fast at bedriftsetableringer og overføring av ansatte mellom oppdragssteder, ikke kan finne sted i den hensikt å omgå eller komme fri fra tarifforpliktelser. Videre slås det fast at man ved etablering av underavdelinger/bedrifter må sikre at disse er reelt organisert og med egen ledelse. Arbeidsgiver kan etter dette ikke organisere seg bort fra tariffavtalevilkår gjennom situasjonsbestemt og kortvarig etablering av virksomhet.

Tjenestepensjon

Regjeringen har i brev til Riksmekleren har gjort det klart at den stiller seg positiv til å utrede behovet for å gjøre tilpasninger i lov- og regelverket for tjenestepensjoner i privat sektor. Utredningsarbeidet vil også omfatte spørsmålet om arbeidstaker bør få adgang til å opprette en personlig pensjonskonto, slik Parat har gått inn for. Videre skal utredningen omhandle opptjening av pensjon fra første tjente krone, ved jobb-bytte og stillingsbrøk.

Utvalgsarbeid i perioden

Partene har blitt enige om å jobbe mer med følgende områder i tariffperioden:

Kompetanseutvikling
Garantilønn
Redigering av overenskomsten inkludert vurdering av omfangsbestemmelse
Praktisering av unntaksbestemmelsene i VO-delens kap. VIII

Tariff 2016: NR-området

Tekst og foto: Mette Møllerop. Foto: Kjell Terje Skrunes

I midten/slutten av mai sto forhandlingene med Norges Rederiforbund, NR, for tur.

Forbundsleder Hilde-Marit Rysst slo fast at SAFE ønsket konstruktive forhandlinger.

– Våre krav viser at SAFE tar hensyn til at riggbransjen akkurat nå er inne i en tøff periode. Samtidig må vi ivareta det rammeverket som tariffavtalen er, og som danner grunnlaget for at bransjen beholder og tiltrekker seg høykompetente arbeidstakere.

NR «svarte» med sin oppfatning av situasjonen på riggfronten og viste til behovet for mer fleksibilitet og kostnadsfokus.

Mekling

Forhandlingene førte ikke fram, og bruddet var et faktum etter to dagers forsøk på å komme fram til en løsning.

Til safe.no sa Hilde-Marit Rysst:

«Vi gikk inn i disse forhandlingene med vilje til å finne en løsning, men arbeidsgiverne viste ingen reell vilje til å komme oss i møte. Vi krevde at våre medlemmer skulle opprettholde kjøpekraften, mens NRs tilbud ville betydd en betydelig reallønnsnedgang.

Kravene våre var moderate og ansvarlig, og tok i høyeste grad hensyn til den vanskelige situasjonen for bransjen akkurat nå. Men en tariffavtale løper i to år, og kan derfor ikke bare basere seg på nåsituasjonen. Og når arbeidsgiverne i forhandlingene også går til angrep på våre allerede opparbeidede rettigheter, sier det seg selv at det var umulig for oss å godta dette, sier Rysst.

Vi har et ansvar for de arbeidstakerne som i dag står på i en krevende arbeidshverdag etter de kraftige nedbemanningene som er gjennomført. De gjør en kjempeinnsats, og har allerede bidratt til betydelige innsparinger for bedriftene. Når arbeidsgiverne så krever at de skal gå ned i reallønn, er det en direkte provokasjon.»

Utgangspunktet ved meklingsstart var følgende: opprettholde kjøpekraften, etterslep, indeksregulering av tekniske tillegg, fortrinnsrett til ny ansettelse i to år, og utvidet dekning for tap av helsesertifikat til 10G til oppnådd pensjonsalder.

Ellers krever SAFE at gjeldende tariffavtale videreføres uten endringer.

SAFE og NR ble enige. Resultatet ble innfrielse av hovedkravet om to års fortrinnsrett for alle etter oppsigelser som følge av driftsinnskrenkninger.  Arbeidsgivers angrep på tariffavtalen ble slått tilbake.

Det gis et generelt tillegg på 0,5 prosent som legges på lønnsmatrisens linje 2 «årslønn med ferie» i gjeldende lønnstabell lønnsgruppene A1-E, som er innenfor rammen av frontfagsoppgjøret.

For gruppen individuelt avlønnede i den enkelte bedrift gis et lønnstillegg innenfor en ramme på 0,5 prosent.

Satsene i bilag 1 Opplysnings- og utviklingsfond §3 økes med kr. 1,- til henholdsvis 19,- per måned for de ansatte og 95,- per måned for arbeidsgiveren.

Det ble enighet om diverse utvalgsarbeid, blant annet utredning av konsekvensene ved en eventuell tilslutning for helsetapsforsikringen til OSO-ordningen. Arbeidet skal være sluttført innen 1. mai 2017.

Også pensjonsutvalget videreføres.

Tariff 2016: sokkeloverenskomsten

Tekst og foto: Mette Møllerop. Foto: Kjell Terje Skrunes

30. mai startet forhandlingene på sokkeloverenskomsten mellom SAFE og Norsk Olje og Gass. Det tok ikke veldig lang tid før bruddet var et faktum.

Det var ikke snakk om lønnsøkning fra Norsk olje og gass sin side. I tillegg krevde NOG å fjerne en rekke bestemmelser i gjeldende tariffavtale, noe som ville gitt SAFEs medlemmer et kraftig inntektstap. Som ved de andre oppgjørene, var kravene fra SAFE moderate og tilpasset situasjonen i næringen. Etter fjorårets dårlige mellomoppgjør som var et samordnet oppgjør og som medførte en faktisk reallønnsnedgang, var det ikke aktuelt for SAFE å forhandle videre med Norsk olje og gass.

Norsk olje og gass krevde blant annet å stryke fremforhandlede bestemmelser i forbindelse med svingskift, fjerne kompensasjon for tapte fridager ved stillingsendringer, kurs på fritiden skulle kun gi normal timelønn for medgått, normert kurstid. I tillegg krevde Norsk olje og gass at 1 ½ dags-regelen for vikarpoolen skulle bort. Innbetaling til fondet for tap av helsesertifikat skulle mer enn halveres til fem prosent, og offshoreansatte med årstimeverk på 1460 timer skulle måtte jobbe 1582 timer før overtidskompensasjon ble utløst.

Da bransjen hadde gode tider, var frontfagsmodellen en rettesnor for arbeidsgiverne. Nå passet ikke modellen lenger, og forhandlingsviljen var som blåst bort.

Oppgjøret til mekling

Neste stopp ble Riksmekleren.

SAFE og Norsk olje og gass ble kalt inn til mekling 30. juni. Meklingsfristen utløp ved midnatt 1. juli.

Lagrettdommer Carl Petter Martinsen var oppnevnt som mekler. Partene hadde frist til midnatt 1.juli for å komme til enighet.

Før meklingen startet hadde SAFE varslet Riksmekleren om at forbundet tar ut 156 medlemmer i Esso Norge og forpleiningsselskapet ESS dersom meklingen ikke fører til enighet. De 156 arbeider på Balder, Jotun A, Jotun B og på Ringhorne.

Meklingen fikk en løsning begge parter kunne godta, og det ble dermed ingen streik.

Lønnsøkning og ingen uthuling av tariffavtalen

Oljearbeiderne på sokkeloverenskomsten fikk en lønnsøkning for alle på 9.100 kroner og etterslep innen boring og forpleining på 3.118 kroner.

Resultatet var et moderat oppgjør som SAFE kunne leve med.

Forbundsleder Hilde-Marit Rysst sa at hun var tilfreds med at vi i meklingen har slått tilbake samtlige av arbeidsgivernes angrep på sentrale punkter i den gjeldende tariffavtalen som de kom med under forhandlingene.  Det var et ufravikelig krav fra oss i denne meklingen, og vi nådde fram.

Selv om SAFE hadde ønsket et bedre økonomisk oppgjør enn resultatet som det nå er enighet om, tar forbundet med i betraktningen at bransjens totale situasjon ikke åpner for veldig store lønnstillegg.

I tillegg til nevnte økning av satsene på lønnsmatrisen, øker nattillegget og skifttillegget med 1,5 kroner.

Satsen for forbundsvise midler heves til 600 kroner.

For oljeboringsbedrifter flyttes stillingen Tårnarbeider fra lønnsgruppe B til lønnsgruppe B1.

 Protokolltilførsler:

«Det er enighet om at tillitsvalgte skal få nødvendig tid til å utføre sine oppgaver. Tillitsvalgte skal ikke tape inntekt ved å påta seg tillitsverv og utføre sine oppgaver som tillitsvalgt. Partene er enige om å drøfte en minimumsstandard innen operatør, boring og forpleining både når det gjelder tid til slikt arbeid og sikring mot tap i inntekt. Arbeidet skal starte høsten 2016. Partene skal også bli enige om hvordan denne standarden skal forankres.

I protokollen er partene enige om at det settes ned ett eller flere utvalg som i tariffperioden skal vurdere problemstillinger knyttet til avtalens bestemmelser vedrørende oppholdsperiode, endring av arbeidsplan, arbeidssted og arbeidsperiode. Utvalgsarbeidet skal være ferdig innen utgangen av 2017.

Partene er videre enige om at lærlinger som stryker til første gangs fag/svenneprøve, og dette ikke kan tilbakeføres til eget forhold, anmodes bedriften om å tilrettelegge for videreføring av nødvendig praksistid for gjennomføring av ny prøve. Ved forlengelse skjer avlønning etter siste halvårssats.

Det er også enighet om at partene i første år av tariffperioden skal gjennomføre en utredning om hvordan innbetalingene til ordningen med erstatning for tap av helsesertifikat kan tilpasses økonomien i ordningen.»

Tariff 2016: brønnserviceoppgjøret

Tekst: Mette Møllerop. Foto: Kjell Terje Skrunes.

Det var satt opp to dager til forhandlingene mellom SAFE og Norsk olje og gass på Brønnserviceavtalen. Forhandlingene startet mandag 6.juni og for sikkerhets skyld var det satt av en tredje dag, om det skulle bli behov for det.

Roy Aleksandersen, 1. nestleder i SAFE, var forhandlingsleder for SAFE.

På grunn av oljenæringens situasjon, var kravene fra SAFE moderate, men det ble forventet at medlemmenes kjøpekraft skulle opprettholdes.

SAFE-leder Hilde- Marit Rysst sa til safe.no at arbeidsgiverne i «gode» tider hadde argumentert med at man må holde igjen på lønnsutviklingen med tanke på at man også skal ha noe å gi når tidene var dårligere. Da forventer vi faktisk at arbeidsgiverne lever opp til dette og at det blir konstruktive, reelle forhandlinger.

SAFE ønsket at partene sammen skulle finne en løsning som var til å leve med, men at motparten i så fall måtte bidra med friske penger.

Brudd

Etter to dagers forhandlinger valgte et enstemmig forhandlingsutvalg i SAFE å bryte forhandlingene med Norsk olje og gass på Brønnserviceavtalen.

Norsk olje og gass krevde omfattende endringer i Brønnserviceavtalen, og det var umulig å akseptere. Det økonomiske «tilbudet» var null.

De viktigste endringsforslagene fra Norsk olje og gass, gjaldt endringer i tariffavtalen knyttet til arbeidstidsordninger, at satsene for skift og helligdagsgodtgjørelse skulle reduseres, og at skifttillegg ved overtid skulle bort.

Både Roy Aleksandersen og Hilde-Marit Rysst uttalte underveis at det virket som arbeidsgiverne fraskrev seg ansvaret og «ønsket» at Riksmekleren gjennomførte årets lønnsforhandlinger.

Vi erkjenner at det er tøffe tider i bransjen. Kravene våre er moderate i dette oppgjøret, men vi krever en lønnsutvikling som reflekterer årets frontfagoppgjør og som ivaretar våre medlemmers kjøpekraft, sa de to.

De var også skuffet over at arbeidsgiverne ikke verdsetter den store innsatsen medlemmene legger ned i en svært krevende og tøff tid.

Mekling

Meklingen mellom SAFE og Norsk Olje og gass startet onsdag 6.juli med Anne Cathrine Frøstrup som mekler. Det var satt av en dag, og SAFE hadde varslet Riksmekleren om at forbundet tar ut 663 medlemmer i streik ved meklingsfristens utløp ved midnatt, dersom meklingen ikke førte fram.

– Vårt utgangspunkt er at arbeidsgivernes angrep på gjeldende tariffavtale skal bort, og våre medlemmer skal opprettholde kjøpekraften, sa 1. nestleder og tariffansvarlig i SAFE, Roy Aleksandersen.

Enighet

SAFE og Norsk olje og gass kom sent onsdag kveld til enighet i meklingen på Brønnserviceavtalen.

Resultatet gir alle på lønnsmatrisen et tillegg på 3.100 kroner inklusive sokkeltillegg og feriepenger. Samtidig økes skift- og nattillegget med en krone per time.

Alle forsøk på uthuling av tariffavtalen som arbeidsgiverne krevde i forhandlingene ble slått tilbake i meklingen.

Selv om SAFE hadde ønsket et bedre økonomisk oppgjør, er resultatet til å leve med, var oppsummeringen fra forhandlingsutvalget med Roy Aleksandersen i spissen.

Det var tøffe, men konstruktive forhandlinger, partene var løsningsorienterte, og det ble ikke bruk for streikevåpenet i dette oppgjøret heller.

Meklingsresultat

Minstelønnssatser:
Fagarbeidere: 193,60 kroner, øvrige arbeidere: 174,0 kroner, øvrige arbeidere med minst 1 år bransjeerfaring: 181,5 kroner, unge arbeidere (under 18 år):116,7 kroner

Satsen for matpenger ved overtid heves til 82,5 kroner

Satsene for forbundsvise midler heves til 600 kroner.

Partene er videre enige om at lærlinger som stryker til første gangs fag/svenneprøve, og dette ikke kan tilbakeføres til eget forhold, anmodes bedriften om å tilrettelegge for videreføring av nødvendig praksistid for gjennomføring av ny prøve. Ved forlengelse skjer avlønning etter siste halvårssats.

Partene er enige om å sette ned et utvalg som i perioden fram til 31.mars 2017 skal drøfte kostnadsdrivende elementer i tariffavtalen med sikte på å øke bedriftenes fleksibilitet, herunder skift og arbeidstidsordninger.

Tariff 2016: UNG brønnserviceavtale

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Historikken om vår tilknytning til Brønnserviveavtalen er bare to år gammel, sier organisasjonssekretær for brønnserviceområdet, Reidun Ravndal.

I 2014 ble SAFE tvunget inn på Oljeserviceavtalen som en følge av at Baker Hughes kjøpte opp BJ Services.

I utgangspunktet var dette en avtale vi ikke ville har, sier Reidun Ravndal.

– Vi hadde til og med en streik i 2012 for å slippe å måtte tiltre avtalen. Resultatet av streiken ble en foreløpig avtale. I protokollen som ble skrevet, ble vi enige om at SAFE skulle inn på en oljeserviceavtale. Oppkjøp og virksomhetsoverdragelse medførte altså at vi mer eller mindre ble «påtvunget» en slik avtale.

Streiken i 2012

I SAFE magasinet 2-12 sier blant annet Rolf Onarheim, klubbleder i BJ Services dette:

«Lørdagen etter var det hele over, etter et resultat som det er delte meninger om. Både klubben og brønnserviceområdet er skeptiske, men er enige i at det kan bli en god avtale på litt lengre sikt.

Vi ser på resultatet som det mest realistiske på dette tidspunktet, sier Onarheim.

Fram til 1. oktober 2012 skal det utvikles en ny særavtale og en ny bransjeavtale. Det er ikke lenge til.»

Arbeidet fram mot avtale

I to år, fra 2012 til 2014, fulgte SAFE forhandlingene mellom Industri Energi og Norsk olje og gass, som observatører.  Like lenge jobbet forbundet med å komme fram til en avtale med en ordlyd som vi kunne stå inne for. Formelt ble avtalen signert høsten 2014, etter forhandlinger som endte med brudd og påfølgende mekling.

Er det ingen fordeler ved å være på denne avtalen?

– Jo, for så vidt er det noe som er bra. Vi har en mulighet til å vokse på området ved hjelp av Brønnserviceavtalen. Selv om situasjonen er vanskelig i flere av oljeserviceselskapene, og flere har sagt opp ansatte, er det likevel et visst tilsig av nye medlemmer i den andre enden.

Mulighetene

Industri Energi har vært på denne avtalen siden 1992. I 24 år har de hatt mulighet til å gjøre noe med lønnsforholdene i bransjen, og minke gapet mellom oljeservice og operatør. Det har de ikke gjort, eller ikke klart. Vi har vært på avtalen i to år, og dette er vårt første oppgjør med streikerett. I fjor var det som kjent et mellomoppgjør.

Det pågår en debatt på sosiale medier om resultatet SAFE valgte å takke ja til.

– Ja, og i den forbindelse er det å si at SAFE alene kan ikke snu dårlige tider i bransjen i den situasjonen vi er i nå, med en avtalehistorikk på to år bak oss. Oppgjøret ble moderat og i tråd med de andre oppgjørene i bransjen.

Vi har planer, og jobber videre med å få gjort forbedringer i avtalen etter hvert. Vi må se framover, se hva og hvor vi kan få til forbedringer. Dette tariffområdet representerer faktisk flest ansatte i oljebransjen.

Reidun Ravndal trekker fram situasjonen bransjen var i, i 2014.

– Det var andre forhold, og vi så gode muligheter. I dag er det slik at flere saker må bero inntil videre.

Men målet er klart, vi skal jobbe for å få de samme lønns- og arbeidsvilkår som arbeidskollegaer på de andre tariffavtalene har (Sokkelavtalen og NR-avtalen), det er Reidun Ravndal klar på.

Tariff 2016: Oljeoverenskomsten for landanlegg

Tekst og foto: Mette Møllerop.

I midten/slutten av mai startet også forhandlingene på Oljeoverenskomsten, gjeldende for  for landanleggene Esso Slagen, Shell Ormen Lange, og alle Statoils landanlegg som teller Hammerfest, Mongstad, Kårstø, Sture & Kollsnes og Tjeldbergodden.
Kravene som ble overlevert Norsk olje og gass, dreide seg først og fremst om endringer og forbedringer av rammepunkter som ligger i eksisterende avtale. Lønn forhandles lokalt.

Ingen mekling her

De ble oppnådd enighet på oljeoverenskomsten mellom SAFE, Negotia og Parat og Norsk olje og gass og Norsk Industri. Nå skal lønn og lokale særavtaler forhandles videre i bedriftene.

Det var satt av tre dager til forhandlingene som startet mandag 23. mai. Partene klarte seg med to forhandlingsdager før protokollen ble signert.

Nå skal en gjennomføre reelle lokale lønnsforhandlinger, og disse skal være sluttført i god tid før 1. september, sa forhandlingsleder i SAFE, Levard Olsen-Hagen.

SAFE vil da ta endelig stilling til totalresultatet på tariffområdet som gjelder for rundt 1200 landansatte medlemmer.

Norge med stor N

Tekst: Idar Martin Herland.

Den store N står for fall. I innlegget i dette nummeret av SAFE magasinet skriver Idar Martin Herland om «Norske» selskap som bruker «Norsk» som merkevare. Det er det eneste «Norske» ved selskapene.

Heia Nårje!

Vi er et lite land, langt mot nord, med et folketall som en medium stor europeisk by. Men vi er stolte av landet vårt! Vi har for eksempel et eget flyselskap som heter Norwegian. Eller Norsk. På engelsk. Helter fra gamle dager pryder haleroret på flyene. Først var det Norske helter, men så fikk de så mange fly at de gikk tom for helter. Da måtte de spe på med helter fra utlandet. Slik er det med dem som sitter bak roret på flyet også.

Det er så dyrt

å ha Norske folk på Norske kontrakter, til å operere flyene til Norwegian. De ønsker å bruke billigere utenlandske mannskaper. Kanskje de burde endre navn på selskapet også? Hva med Nårje? Men hvorfor vil de ikke sørge for sysselsetting av Nordmenn? Vel. Det Norske folk vil ikke betale for mye, når de skal reise ut av landet sitt (som de er så stolte av) for å bruke opp alle sparepengene sine. Det blir litt som når de skal pusse opp badet hjemme. Hvem vil vel bruke en dyr Norsk håndverker med ordnede arbeidsvilkår, når vi kan leie inn en billig svart en?

Men hvor får Norwegian

alle disse utenlandske pilotene fra? Jo, det er litt fascinerende. Det er det bror til landets kommende dronning som sørger for. Espen Høiby, som selv er pilot, synes ikke det er så viktig at Norge i fremtiden har Norske piloter. Eller rettere sagt, det er greit at de er Norske, bare de er billige. Men hvordan blir det når landets piloter må ta seg en ekstrajobb for å ha råd til å bo i landet de er så stolte av? Blir alle de prisbevisste passasjerene tryggere når de er ute og flyr?

Vi har mer enn flyselskaper

i landet vårt. Vi har flere Norske oljeselskap også! Det er stort sett det landet lever av, og alle Nordmenn er stolte av oljeeventyret. Et heter til og med Det Norske Oljeselskap. De har hovedkontor i Norge, men har ikke råd til å bruke Norske arbeidere til å bygge plattformer for seg. Norske kvinner og menn som vi er så stolte av, er så dyre! Det er mye billigere å bruke arbeidere fra Singapore. Det må da alle forstå. I alle fall alle de som har pusset opp hjemme.

Men hvordan er det med dem

som arbeider på plattformene til Det Norske Oljeselskap? Har også de byttet ut sine Norske helter? Vel de er på god vei. Så langt har 36.000 mennesker mistet jobben sin på Norsk sokkel. Det er lenge siden de som vedlikeholder plattformene hadde råd til å bo i Norge. Landet de er så stolte av. I så fall må de ha en bi-jobb på land. Hvor lenge er det til dronningbroren starter med utleie av billige plattformsjefer? Når Norwegianflyet kan flys av Igor fra Ukraina, kan vel plattformen styres av Bruce fra Skottland? Bare de er billige nok, mener jeg.

Men hva skal alle vi stolte Nordmenn leve av i fremtiden? Om ingen har råd til å benytte seg av Norsk arbeidskraft som betaler skatt til den Norske stat og har arbeidere som bruker lønnen sin i Norge; hvor skal den Norske stat tjene pengene sine? Må statsministeren tilslutt låne penger av dronningbroren og svogeren hans, for å få budsjettet til å gå opp?

Jeg sier som Otto Jespersen; Heia Nårje!

Vant epostsaken i tingretten

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Seieren i den såkalte epostsaken fra Jæren tingrett er prinsipielt viktig. Det er ikke adgang til å si opp ansettelsesforholdene ved hjelp av epost.

Jeg vurderer det som utrolig viktig at vi vant, sier advokat Elisabeth Bjelland i SAFE.

– Problemstillingen er ikke prøvd for retten før, og det er nok årsaken til at interessen for saken har vært stor over hele landet, på begge sider «av bordet».

Grunnen til at dette er viktig, ligger i prinsippet om at en oppsigelse er for alvorlig til å kunne meddeles ved bruk av epost.

– Vårt argument har vært alvorlighetsgraden av denne typen saker, og at det er viktig at ikke arbeidsgiver vinner fram ved å jobbe for raskt og i strid med lovens ordlyd. Slike saker skal ikke bære preg av å være hastverksarbeid, sier Bjelland.

Har SAFE forståelse for situasjonen COSL har havnet i på grunn av kontrakts-termineringen med Statoil?

– Ja, det har vi full forståelse for. Vi godtar også oppsigelsene av over 220 ansatte, men samtidig må frister, regelverk og lover holdes.

En måned uten lønn

COSL tolket regelverket slik at oppsagte som hadde mottatt eposten i sin innboks 30. juni var oppsagt, og oppsigelsesfristen kunne begynne å løpe fra 1. juli.

Slik så ikke NAV på saken.

– NAV tolker arbeidsmiljøloven slik som oss. Da de COSL-oppsagte sto på NAV-kontoret fikk de beskjed om at det ble utbetalt dagpenger fra 1. august. Altså en måned uten verken lønn eller dagpenger.

Hastverksoppsigelser

En oppsigelse skal ikke bære preg av hastverk. Fra tingrettens dom, under avsnittet «Saksøkernes påstandsgrunnlag», skrives det: «Selve oppsigelsesprosessen skjedde med stort hastverk og det er grunn til å bebreide arbeidsgiver for hastverket. Selv om det var kjent på forhånd at oppsigelser kunne komme, var det ikke kjent hvem som ville bli rammet, og det ble lagt opp til § 15-møter med en kort frist på bare to dager.

Epostene ble sendt om kvelden den 30.06.2015. Av dokumentene går det fram eksempler på sendetidspunkter til henholdsvis klokken 16.24 og 16.27, og retten kan bygge på at også de øvrige eposter ble sendt etter arbeidstidens slutt.

Noen av arbeidstakerne leste eposten samme dag som den ble sendt, men andre ikke gjorde det. Og av de som leste eposten sendte noen bekreftelse til arbeidsgiver, mens andre ikke gjorde det. En bekreftelse på at eposten var mottatt er ingen aksept av at fristen for oppsigelsen skulle løpe på annen måte enn det som følger av loven, og det har ingen betydning for utfallet av saken om det blir sendt bekreftelse. SAFE reagerte raskt på at COSL beregnet oppsigelsesfristen fra 1.juli, og uenighetsprotokoll er datert allerede den 08.07.2015.

AML § 15-4 fastsetter hvorledes en oppsigelse skal gis, og oppsigelse ved epost faller utenfor. Det betyr at oppsigelsesfristen skal beregnes fra 1. august, jf. AML § 15-3. Retten må ta utgangspunkt i ordlyden, og i AML § 15-4 heter det at oppsigelser «skal» gis til arbeidstaker personlig eller sendes rekommandert. Når det i AML § 15-4 annet ledds annet punktum heter at oppsigelsen skal anses for å ha funnet sted når den er kommet fram til arbeidstaker, peker dette tilbake på oppsigelsene nevnt i tredje ledd – altså oppsigelse som er overlevert eller sendt rekommandert.»

Medlemmer fra andre forbund med i saken

Saken omfattet ikke bare SAFE-medlemmer.

– Vi representerte også medlemmer fra andre forbund i denne saken. Det var fem personer fra Industri Energi og en person fra DSO.

Saken startet med et gruppesøksmål som SAFE tok ut på vegne av medlemmene.  I tillegg til at COSL gikk imot SAFE på problemstillingen, hevdet de også at det ikke var grunnlag for gruppesøksmål.

– Det første retten derfor behandlet var om vi kunne gå til gruppesøksmål, eller om vi måtte ha enkeltsaker for hvert medlem. 9.mars kom kjennelsen fra Jæren tingrett om at ja, dere kan gå til gruppesøksmål, men da skal alle som ble oppsagt kunne gå sammen om dette.

Vi rettet oss etter det, og sendte melding til alle med frist for å melde seg på, sier Elisabeth Bjelland.

Da fristen var ute, var det også medlemmer fra Industri Energi og DSO med på søksmålet.

– Totalt var det dessverre bare rundt 40 som meldte seg på søksmålet. Derfor gjelder dommen kun for disse.

Fra dommen

Når det gjelder bruk av epost ved oppsigelse av arbeidsforhold, sier retten dette: «De rettskilder som er gjennomgått, gir ikke noe entydig svar på om det er adgang til å si opp et arbeidsforhold ved epost. Spørsmålet er om såkalte reelle hensyn tilsier at dette bør være mulig, og at slike hensyn skal tillegges avgjørende vekt ved fortolkningen av bestemmelsen i AML § 15-4. langt på vei gis svaret gjennom den drøftelse som går fram av Ot.prp.nr. 108 (2000-2001).»

«De hensyn som taler for å godta elektronisk kommunikasjon ved oppsigelse av arbeidsforhold, ble den gang ikke vurdert å være tilstrekkelig tungtveiende. Selv om bruken av elektronisk kommunikasjon er mer utbredt i dag, og selv om det er en målsetning med fortsatt økt bruk av denne måte å kommunisere på, mener retten at utviklingen ikke er kommet til et punkt der det uten klar hjemmel bør aksepteres at oppsigelser av arbeidsforhold skjer elektronisk.»

Retten skriver videre at de under atskillig tvil, er kommet til at COSL ikke kunne bruke epost til å si opp sine ansatte. Retten ser epostene mer som en orientering om at oppsigelsene nå er sendt rekommandert.

Når det gjelder tidspunktet for når oppsigelsen er mottatt av arbeidstaker, sier retten den naturlige forståelsen av det er når den er overlevert arbeidstaker personlig eller ved rekommandert brev. «Retten peker for øvrig på at det framstår som lite naturlig å anse en oppsigelse i rekommandert brev for å ha kommet fram til adressaten endog før brevet er innlevert til posten». En forståelse av lovens ordlyd er å anse en oppsigelse som er gitt i et rekommandert brev er kommet fram når melding om sendingen er mottatt og adressaten har hatt rimelig tid til å hente den på postkontoret, uansett om innholdet i oppsigelsen er blitt kjent på et tidligere tidspunkt.

«Konsekvensen av rettens syn er at oppsigelsene som COSL sendte den 30.06.2015 ikke kom fram før de rekommanderte brevene kom fram slik det er redegjort for, og dette må nødvendigvis ha skjedd etter månedsskiftet.»

Normalt vil parten som har vunnet saken ha krav på full erstatning for sine saksomkostninger. Hvis derimot «tungtveiende grunner gjør det rimelig» kan det gjøres unntak for dette.

– Retten valgte å gjøre dette unntaket fordi saken ga grunnlag for rettsavklaring. Siden saken reiste prinsipielle, tidligere uprøvde rettslige spørsmål, har retten kommet til at begge parter derfor dekker sine egne saksomkostninger, sier Elisabeth Bjelland.

Dommen var for øvrig enstemmig.

– Ja, og det var gledelig. Oppsigelser per e-post har vi aldri sett før. Nå ser vi at det begynner å komme i flere saker, og derfor er denne dommen svært viktig for arbeidstakerne og for fagforbundene.

På grunn av sommer og rettsferie er ankefristen i midten av september.

Fra seier til tap om nattillegget

Tekst: Mette Møllerop.

Det ble tap da Høyesterett behandlet anken om nattillegget skulle regnes med i pensjonsgrunnlaget.

Dommen falt 30. juni, og det ble Norges Rederiforbund, NR, som trakk det lengste strået.

De rundt 7.500 tidligere og nåværende tarifferte riggarbeiderne i 18 bedrifter tilsluttet NR, får dermed ikke medregnet nattillegget i sine pensjonsgrunnlag.

Saken om nattillegget har versert i rettssystemet i flere år nå. I fjor slo en enstemmig dom fra Gulating lagmannsrett fast at nattillegget for tarifferte riggarbeidere var å betrakte som et fast tillegg, og dermed skulle det binngå i pensjonsgrunnlaget.

Både forbundsledelsene i SAFE og Industri Energi og advokatene i de respektive forbundene, Elisabeth Bjelland og Alexander Lindboe, var glad for at retten enstemmig slo fast det prinsipielle: Nattillegget er et fast tillegg som skal med i pensjonsgrunnlaget for riggarbeidere. Gulating la avgjørende vekt på at den døgnkontinuerlige skiftordningen over tid framstår som svært fast.

Start i 2011

Industri Energi og SAFE anla i 2011 et felles gruppesøksmål på vegne av sine medlemmer på tariffområdet, men vant ikke fram da saken ble behandlet i Stavanger tingrett våren 2014. Forbundene mente tingrettsdommen var feil, og anket dommen til Gulating lagmannsrett.

Industri Energi/SAFE viste blant annet til at nattarbeid framgår som en fast del av den ansattes arbeidsplan, og at nattillegget derfor ikke kan regnes som et varierende eller midlertidig tillegg, slik motparten, Norges Rederiforbund, hevdet.

I lagmannsrettens dom heter det blant annet:

«I nærværende tilfelle tilfredsstiller nattilleggene de krav som med rimelighet kan stilles til faste tillegg. De fremkommer således som en nødvendig følge av en arbeidstidsordning som er basert på at den enkelte skal arbeide nattskift halvparten av tiden og bare helt unntaksvis kan be seg fritatt for dette. Det er derfor tale om et tillegg som ikke kan unntas fra beregningsgrunnlaget i medhold av det avtaleverket de er forankret i, tolket i lys av de lovregler som det nevnte avtaleverk etter sine forutsetninger er ment å være i samsvar med.»

Industri Energi og SAFE la ned påstand om at virkningstidspunktet skulle settes fra 2008, men lagmannsretten satte dette til datoen for prosessvarselet, 15. juni 2011. Retten fant at sakens karakter tilsa at partene bærer egne saksomkostninger.

– Virkningstidspunktet har begrenset betydning for den enkelte, uttalte 1. nestleder i SAFE, Roy Aleksandersen den gang.

Gro Losvik, forbundssekretær i Industri Energi sa at riggarbeiderne på bakgrunn av dommen ville få høyere pensjon når de går av.

– Dommen betyr at medlemmene som jobber annen hver uke natt/dag, vil få et pensjonsgrunnlag som per år er 50.000 kroner høyere enn i dag, sa Losvik.

NR anket

Advokat Pål Tangen i Norges Rederiforbund, som representerte de 18 selskapene, fastslo til nettavisa Vest24 at saken vil bli anket til Høyesterett.

– Jeg har ikke fått lest dommen i detalj, men merker meg at Gulating lagmannsrett overser det faktum at de sentrale tariffparter i en landsdekkende overenskomst siden 1994 har avtalt at pensjonsgrunnlaget er regulativlønn som ikke inkluderer nattillegget, sa han til Vest24.

Skuffende resultat i Høyesterett

Høyesterett kom til at tariffavtalen er det sentrale avtalegrunnlaget, og at bedriftsvise pensjonsavtaler må tolkes på bakgrunn av den. Men forbundene vant fram med at nattillegget er et fast tillegg ut i fra en lovtolking av foretakspensjonsloven.

Til safe.no sa forbundsleder i SAFE, Hilde-Marit Rysst, at Høyesterettsdommen var både overraskende og skuffende.

– Spesielt undrer det meg at det ser ut som Høyesterett setter tariffavtalen over norsk lov. Vi mente vi hadde en sterk sak. Det var også grunnen til at vi anket da vi tapte saken i tingretten. Lagmannsrettens dom var gledelig, men desto mer skuffende er det at Høyesterett har kommet til motsatt konklusjon. Nå er saken prøvd helt til topps i rettssystemet, og da kan vi ikke gjøre annet enn å ta dommen til etterretning. Vi vil nå ha full gjennomgang av dommen med våre advokater for å se om det er muligheter for å vinne fram med vårt syn via andre veier.

Elisabeth Bjelland deler forbundslederens skuffelse og overraskelse.

– Dommen er fra Norges høyeste domstol og jeg må ta den til etterretning. Det er imidlertid overraskende at Høyesterett legger avgjørende vekt på ordlyden partene brukte da de ble enige om tariffavtalen i 1992. Denne delen av avtalen har stått uendret i alle disse årene. Med tanke på Lov om foretakspensjon og Lov om obligatorisk tjenestepensjon som kom mange år senere, ville dette etter vår vurdering innebære en betydelig utvidelse av hva som skulle inngå i pensjonsgrunnlaget.

Hva gjør dere videre med saken?

– Vi må ta en diskusjon på om vi kan bringe saken inn for Finanstilsynet og høre om tilsynet eventuelt kan gjøre noe her.

Landanleggene til Arbeidsretten

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Har ansatte på landanleggene rett på ny ferie om de har vært syke i sine planlagte ferier?

De aller fleste vi nok svare ja, selvfølgelig, på det spørsmålet. Det gjør imidlertid ikke arbeidsgiver Statoil.

Saken gjelder en tvist om forståelse av Oljeoverenskomsten, og saken skal gå i Arbeidsretten i Oslo 15. og 16. november.

Tvisten dreier seg om ferieavvikling når man har vært syk/sykemeldt i hele eller deler av planlagt ferie.

Ferie i friperiodene

Problemstillingen har sitt utspring i anlegget på Mongstad sommeren 2013, forteller advokat i SAFE, Elisabeth Bjelland.

– Et medlem i SAFE-klubben ble sykemeldt i hele den planlagte ferien som var satt opp i henhold til skiftplanen som går over et helt år.

Landanleggenes skiftplaner kan for øvrig ikke sammenliknes med skiftplanene i Nordsjøen. Nordsjøens to uker på, fire uker av, gjør at ingen har ferie utover friperiodene. Ferie tilpasses og avvikles i disse periodene.

– På landanleggene har de ikke så lange friperioder som i Nordsjøen, og det er sjelden mer enn ti sammenhengende fridager.

Da den ansatte ba om ny ferie, fikk han beskjed om å avholde ferien på nytt – i friperiodene.

Behandlet i systemet

Saken har gått «gradene» i systemet. Den har endt helt til topps, med behandling i hovedorganisasjonene YS og NHO.  De har så langt ikke klart å bli enige.

Dersom en til sammenlikning overfører denne saken på ansatte med vanlig arbeidstid og normalarbeidsdag, vil det i realiteten si at om du blir syk i ferien, skal du ta feriedagene dine ut på like mange lørdager framover. Søndager og helligdager regnes som kjent ikke som feriedager.

Ny praksis

Dette har vi ikke blitt møtt med tidligere, sier Bjelland.

– Arbeidsgiverne må ha innført en ny praksis, i tråd med stadig strengere betingelser. Om Statoil skulle vinne fram med denne saken, betyr det at man ikke får ferie om man har vært syk i den planlagte ferien, fastslår advokat Elisabeth Bjelland.

I november vil altså Arbeidsretten avgjøre hvorvidt det er mulig å endre Oljeoverenskomsten og praksis når det gjelder ferieavvikling etter at sjukemelding i planlagt ferie.

Råolje

Tekst: Mette Møllerop. Foto: Tord F. Paulsen og Mette Møllerop.

Råolje er en ny bok skrevet av Marie Smith-Solbakken og Tord F. Paulsen. Boka tar utgangspunkt i Alexander Kiellandulykken, ulykken som har preget og fortsatt preger enkeltmenneskers liv.

Alexander Kiellandulykken er den mest sentrale hendelsen i norsk oljehistorie.
27. mars 1980 kantret boligplattformen «Alexander L. Kielland». 123 mennesker døde, mens 89 overlevde.

– Katastrofen var traumatisk for hele nasjonen Norge, både på individuelt og nasjonalt nivå. Den ble kanskje vår sterkeste endringskapital, og den har bidratt til et sikrere arbeidsliv og en mer robust oljenæring. Den har preget, og preger fortsatt enkeltmenneskers liv. Vi bærer med oss et kollektivt «Kielland-minne» som en stadig bearbeidende og omformende kraft i vårt samfunn. Ringene i vannet er flere enn de åpenbare, sier Marie Smith-Solbakken.

Menneskene etterpå

Bokprosjektet tar for seg ulykken og hva den har ført med seg. Boka vil fortelle historien ved å fokusere på enkeltmenneskene som på en eller annen måte var involvert i ulykken.

– Vi har snakket med en rekke mennesker som var på plattformen, på naboplattformen, i redningshelikopteret, på land, i de involverte bedriftene, etterlatte, både barn og voksne.

De har alle tatt hendelsen med seg videre i livet på forskjellige måter.

Det er mange tunge historier, men innimellom også gode historier.

Eksempler på sistnevnte er Boliviaprosjektet til Baste Fanebust.

– Han trengte dette prosjektet for å komme seg videre. Odd Kristians (Kian) Remes bror Rolf, var bestevennen til Baste. Rolf ble bedt om å ta en ukes ekstratur den uka plattformen kantret. Rolf ble aldri funnet.

Kian Reme ledet støttegruppen etter ulykken. Bastes prosjekt omfatter etter hvert tusen barn, og nå i dag driver hans to sønner prosjektet videre.

– Det gjelder å riste noe meningsfullt ut av det meningsløse.

Hvordan har denne hendelsen preget historien og oppfatningen av oljen i vårt samfunn? Hva sitter igjen?

I mennesker, litteratur, næring, arbeidsliv, mentalitet?

Hvordan, og hvor har de utallige ulike erfaringene fra ulykken satt spor?

Før og etter Kielland

Ikke bare menneskene gjennomgikk forandringer. Også på det politiske plan ble det endringer etter Kiellandulykken. Boka tar noen av disse endringene med i det store bildet.  Trepartssamarbeidet tar form. Hvordan jobber pressen, hvordan tar man tak i trådene, historiene. Krisepsykiatri ble aktualisert etter ulykken. Hvordan tar man seg av de pårørende? Det var lite av denne typen pårørendeomsorg under Kiellandulykken.

Korte intervjuer skal bindes sammen. De som blir intervjuet har fritt spillerom. De skal få fortelle hva Kielland gjorde med dem.

Som sikkerhetssjefen på naboplattformen som alltid sjekker nødutganger der han er, ikke minst på hoteller. Det reddet livet hans under tsunamien i Thailand i 2004.

Mange har samme erfaring.

Har det vært enkelt å få tak i folk, og ønsker de å snakke om ulykken igjen?

– Ja det har vært enkelt. Folk ønsker å bidra, de forteller gjerne om sine erfaringer. Boka skal ikke fortelle hva som skjedde, men hvordan dette har påvirket dem. Vi ser det som en slags «flerstemmighet», hvor alle stemmene synger sammen til slutt.

Sikkerhet på retur?

Vi preges av vår fortid. Noen ganger blir den fundamentet for nåtid og framtid.

På sikkerhetsområdet ble ulykken et fundament for nytenkning og innsats for å bedre sikkerhetsstandarden. I flere år ble HMS prioritert, inntil det sakte men sikkert stoppet opp, og endret innhold.

Storulykker er neglisjert, sier Tord Paulsen.

– Vernearbeid bygges ned og risikoen øker. Det er viktigere å holde i rekkverket og ha lokk på kaffekoppen. Selskapene har fokus på å sikre seg selv og organisasjonen ved å ikke gjøre feil. Det blir et paradoks når en ser på Kiellandkatastrofen og de 123 menneskene som omkom.

På Eddaplattformen ryddet de kantinen og redde opp senger. De trodde de skulle klare å redde flere. Det ble kun sju.

Det ble vanskelig å rydde vekk senger og lage kantine igjen.

38 båter var i området i to døgn. De fikk opp lik, det var få levende.

– Vi forstår at tilskuerne på Edda hadde det fryktelig. Vi forstår at folk er fortvilet. Neste tur klippet de opp skapene for å sende eiendeler hjem til folk.

Nå er igjen sikkerheten under press.

Boken gis ut på Hertervig forlag høsten 2016

I en føromtale om boka skriver forfatterne dette:

«En visuell dokumentarbok som forteller historien om «Kielland-ulykken» på en ny måte, gjennom å gi stemme til et stort utvalg mennesker som sier noe om hvordan ulykken har påvirket dem på ulike måter. Ved utstrakt bildebruk og førstehåndsberetninger vil leseren bli tatt inn i en fortelling som strekker seg fra første mayday-signal, og frem til i dag.

Ved å fortelle en historie gjennom jenta som ikke var født da ulykken inntraff, politikeren som fortolket hendelsen og satte nye standarder, forsikringsrepresentanten som forklarte hendelsen, enken som har lagt det bak seg, kollegene som sluttet, helikoptermannen som løftet overlevende om bord, forfatteren som skrev, presten som startet forening for pårørende, oljearbeideren som bygget barnehjem i Bolivia, bygda som mistet flere av sine unge menn, journalisten som ble beordret til å oppsøke pårørende, og dykkerne som lette etter omkomne, ønsker vi å vise et nyansert og sammensatt bilde av «etter katastrofen» – et helhetlig bilde av ulykken og konsekvensen av den – både på personlig og profesjonelt plan – for individ og samfunn.

Råolje skal bli et praktverk med en moderne multimedial framstilling. Vi vil utnytte en rekke strukturelle grep når boksens fysiske form skal utvikles, slik at leseren skal kunne velge å lese boken som en kronologisk fortelling fra første til siste side, eller bevege seg frem og tilbake mellom utvalgte deler og likevel oppleve helheten. Den digitale versjonen vil også ha et eget innhold.»

Redaktører

Marie Smith-Solbakken (1959), historiker har blant annet sammen med Helge Ryggvik skrevet Norsk Oljehistorie bind 3, Blod svette olje. Instituttleder på Kultur og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Har de siste årene arbeidet med minner, sorg og traumer og publisert bøker og artikler innenfor dette tema.

Tord F Paulsen (1976) har en MA i fotografi fra Swansea Institute og art. han har siden 2003 jobbet med fotografi og film. Stilt ut arbeid i Norge, England og Italia- blant annet på Brighton Photo Biennale ved to anledninger. Senest har han vært med i billedredaksjonen og tatt samtidsbildene til Hå Kulturhistorie bind 1-4.

Bidragsytere

Ellen Kongsnes, Else Tungland, Christer Daatland

Medbestemmelsesbarometer, hva er det?

Tekst: Mette Møllerop, Bitten Nordrik og Eivind Falkum, AFI. Foto: Mette Møllerop.

Kontroll av enheter og enkeltpersoners prestasjoner, holdninger og atferd har etablert seg i bedriftene. Forhandlinger er erstattet med ren informasjon. Medbestemmelsesbarometeret skal overvåke endringene i partsamarbeidet.

Gjennom flere år har Lederne tatt pulsen på nye styrings- og ledelsestrenders betydning for praktiseringen av medbestemmelse i egne medlemsgrupper. Der såkalt «hard HR» er innført viser undersøkelsene at medbestemmelsesinstituttet kommer under press, og tillitsvalgte etterlyser strategier for hvordan de kan møte utfordringene. Gjenkjennelsen har vært stor også i andre forbund, hvilket er bakgrunnen for at det nå har blitt tatt initiativ for å overvåke utviklingen på et bredere og mer representativt grunnlag. Det vil sannsynligvis gjøre det lettere å løfte debatten om utviklingen, og ikke minst samle forbund på tvers av alle skiller i diskusjoner om strategier, mener Eivind Falkum og Bitten Nordrik, forskere i AFI (Arbeidsforskningsinstituttet), og faglig ansvarlige for prosjektet. Om ikke debatten tas, står en i fare for undergraving av den norske samarbeidsmodellen, på tvers av hovedorganisasjoner.

Undersøkelser

Grunnlaget for måling skal gjøres ved hjelp av undersøkelser i representative utvalg av norske arbeidstakere for å oppnå «generaliserbare og signifikante analyser av tilstanden i den norske arbeidslivsmodellen».

I tillegg skal det gjennomføres forbundsvise medlemsundersøkelser «som beslutningsunderlag for utvikling av den faglige politikken i hvert enkelt forbund for deres tillitsvalgte og medlemmer på arbeidsplassene.

Undersøkelsene skal gjøre det mulig å sammenlikne sektorer, bransjer, eierskap og egenskaper ved arbeidsplasser.

Fokus på medbestemmelse

Forskningsstiftelsen Fafo gjennomførte en undersøkelse for Arbeidsdepartementet i 2009.

Vi sammenliknet svarene fra denne undersøkelsen med svarene fra Norsk ledelsesbarometer 2015, sier Falkum og Nordrik.

– Vi trakk ut ledere med personalansvar fra begge de to undersøkelsene for å kunne sammenlikne. Sammenlikningen viste at innflytelsen på egen arbeidssituasjon, arbeidsorganiseringen og styring og organisering av virksomheten var betydelig lavere i 2015 enn i 2009. Dette kan tyde på at medbestemmelsen er svekket de siste årene, i det minste for ledere med personalansvar.

Det trengs en bekreftelse på at tendensen i undersøkelsene dokumenterer denne svekkelsen, og det trengs en utdyping av kunnskapen om utviklingen i de ulike områdene i arbeidslivet.

– Vi må finne ut mer om hvordan nye HR orienterte former for styring og ledelse påvirker medbestemmelsen og tillitsvalgtes innflytelse. For å overvåke generelle endringer i partssamarbeidet, medbestemmelsen, medvirkningen og praktiseringen av ansatte og fagforeningers avtale- og lovfestede rettigheter ønsker vi derfor å etablere et eget medbestemmelsesbarometer.

Hvem er med?

Flere fagforbund med forskjellig erfaring og tyngde står bak prosjektet. Her finner vi Norsk legeforening, Politiets Fellesforbund, Forskerforbundet, FLT (Forbundet for ledende og teknisk personell), Lederne og SAFE.

– Vi har ikke forespurt flere. Vi har rett og slett ikke kapasitet til å håndtere flere forbund i første omgang, men interessen for å bli med, og for prosjektet, er veldig stor.

Er det en åpning for det senere?

– En utvidelse vil i så fall kreve flere ansatte, sier Eivind Falkum og Bitten Nordrik.

Forfølgelse eller sanksjonering av tillitsvalgte

Når det gjelder SAFE erfarer ledelsen at tillitsvalgte stadig oftere tar kontakt og melder fra om at medbestemmelsesordningene er under press, forteller de videre.

– Ikke sjeldent har de fått høre at «medbestemmelse er redusert til informasjon», og i flere tilfeller har tillitsvalgte/verneombud blir gjort til et problem når de gjør krav på reell deltakelse i beslutningsprosesser, for eksempel i omstillings og nedbemanningsprosesser. Disse erfaringene står i motstrid til den rådende oppfatning av at den norske samarbeidsmodellen står sterkt i alle sektorer og bransjer.

Tidligere har svekket eller mangelfull medbestemmelse og forfølgelse av tillitsvalgte og verneombud blitt beskrevet som unntakstilfeller og forklart med «useriøse arbeidsgivere». Kartlegging av omfanget og endringer er ikke blitt gjort til nå.

I den forbundsvise medbestemmelsesundersøkelsen (medlemsundersøkelsen) er det uttrykt ønske om å samle eksemplene fra SAFE, i tillegg til at vi ønsker å kartlegge omfanget.

– Hvor mange tillitsvalgte har for eksempel opplevd at ledelsen har utpekt dem, eller vurdert dem som vanskelige, brysomme eller hindre for omstillings- og nedbemanningsprosesser? Jeg har selv blitt kontaktet av flere tillitsvalgte/verneombud fra SAFE som ønsker en gjennomgang og analyse av sine saker og ser her helt klart at flere av disse kan brukes som case i hovedrapporten.

Organisasjonskonkurranse

Den norske modellen tar i liten grad opp konkurransen mellom forbund, og i hvilken grad det får betydning for medbestemmelse.

– I SAFE har flere tillitsvalgte gjennom mange år fortalt at ledelsen i deres virksomheter forfordeler enkelte forbund, en slags «splitt og hersk» strategi, som faller negativt ut for SAFE og deres medlemmer.

I senere tid har det også kommet frem at ledelsen i ulike virksomheter lar være å innkalle tillitsvalgte fra SAFE ved informasjons- og drøftelsesmøter. Dermed kan organisasjonstilknytning ha betydning for opplevd medbestemmelse.

– I den forbundsvise medbestemmelsesundersøkelsen vil vi samle eksempler og kartlegge omfanget av tillitsvalgtes opplevelse av «splitt og hersk» strategier. Dette er en problemstilling som lever, men som sjeldent berøres når samarbeidet i den norske modellen drøftes.

Et eksempel på dette er Ulltveit-Moe sitt utspill i Klassekampen 07.01.16. Han henger ut oljearbeidere som en «privilegert gruppe» som må belage seg på en omstilling til dårligere lønns- og arbeidsvilkår. At SAFE stilte seg kritisk til hans utspill ble besvart med at Ulltveit-Moe har et mye bedre inntrykk av LO-foreningene; «Både fra min tid innen olje og gass og NHO, er mitt inntrykk at forbundene som står utenfor LO bråker mer og er langt mindre konstruktive».

Avtalesituasjonen

SAFE jobber også med utfordrende problemstillinger knyttet til tilgangen til tariffavtaler og grensedragningskonflikter som har hindret SAFE i å følge opp medlemmene på en god måte. Disse har vært diskutert i ulike fora i en årrekke, uten at en har funnet en akseptabel løsning.

– Med utgangspunkt i tidligere utredninger og det forbundsvise resultatet av «Medbestemmelsesbarometeret», fortsetter vi sonderingen i forhold til det som i siste utredning ble omtalt som «etablering av samarbeidsavtaler med andre forbund».

Her kommer ISO-prosjektet og det arbeidet som er gjort til nå, inn.

– Her kan vi gjennom et større prosjekt fortsette en del sonderinger og gjøre noen kartlegginger for SAFE under paraplyen av dette prosjektet, sier Eivind Falkum og Bitten Nordrik.

YS arbeidslivsbarometer

Er dette et alternativ?

Nei, sier forbundsleder i SAFE, Hilde-Marit Rysst.

– Selv om vi i dag betaler for dette barometeret, er dette ikke tilstrekkelig for oss. YS arbeidslivsbarometer måler en generell utvikling blant et uttak av «folk flest» i Norge. Det måles utvikling og trender som skal kunne si noe om en generell utvikling på en rekke områder i norsk arbeidsliv, som fagforeningslegitimitet, oppslutning om kollektiv lønnsdannelse, arbeidsvilkår, stress og mestring, likestilt deltakelse, trygghet og tilknytning til arbeidslivet og så videre. Det er bra, men vi trenger et annet verktøy.

Medbestemmelsesbarometeret skal måle «verktøyet» til fagforeningene. Det skal sette tall og historier på det forbundene hører hver dag fra sine tillitsvalgte.

– Vi vet hva som skjer og føler det på kroppen hver dag. «Folk flest» er hovedpersonene i undersøkelsene og deres svar vil da kunne brukes som representative utvalg når man jobber politisk for endringer og påvirkning av beslutninger.

Spørsmål om medbestemmelse dekkes ikke av YS arbeidslivs barometer som heller ikke har samme arbeidsplassfokus som medbestemmelsesbarometeret har.

Det er heller ingen motstrid mellom det som skal undersøkes her og det som undersøkes i YS, sier Hilde-Marit Rysst.

– At hovedorganisasjonen ikke ønsker å vite hva deres tillitsvalgtes sliter med ute på arbeidsplassen kan vi bare spekulere i. Det er jo nettopp her de burde lagt ned arbeidet sitt.

Enklere å søke passivt medlemskap

Tekst: Kjell Terje Skrunes. Foto: Kjetil Alsvik/SAFE-arkiv.

-I en utfordrende tid med mange permitteringer og oppsigelser er dessverre passivt medlemskap blitt et aktuelt tema for mange. Derfor har vi nå gjort det enklere å søke passivt medlemskap, direkte via ”Min side”, sier medlemsansvarlig i SAFE, Nils Petter Rønningen.

Under personalia på denne siden er det nå lagt inn et skjema der man fyller inn nødvendige data, som årsaken til søknaden om passivt medlemskap med fra- og til- dato, før man sender søknaden.

– Endringene blir umiddelbart registrert i medlemssystemet, og vi i administrasjonen kan raskt behandle søknaden, sier Rønningen.

På siden finner du også link til SAFEs vedtekter som omhandler retten til passivt medlemskap. Slikt medlemskap innvilges ved følgende forhold:

1. Arbeidsløshet
2. Verneplikt
3. Skole/kurs, utdanning uten lønn
4. Permittering/permisjon uten lønn

Du blir i ovennevnte tilfeller fritatt for kontingent. Advokatforsikringen bli automatisk videreført, Den koster kr. 50 per måned, men du kan reservere deg fra å delta i denne.

Du kan også be om å opprettholde ditt medlemskap ved å bli registrert som passivt medlem i henhold til SAFE-vedtektenes § 16.6, dersom du gir skriftlig melding om dette. Passivt medlemskap gjelder da ved følgende forhold:

1. Pensjonering
2. Uførhet
3. Arbeidsavklaring.

Innlogging til min side finner du under ”For medlemmer” i menyen øverst på hjemmesiden.

Datakurs for Core-klubben

Tekst og foto: Anita Rugland.

Etter mye om og men fikk vi til slutt samlet en gjeng slik at Datakurset endelig kunne bli en realitet.
Kurset ble avholdt på Kokstad fra 19. til 22. april.

Vi var åtte personer med på kurset og vi hadde alle forskjellige utgangspunkt da vi startet.

Vi kan vel si at vi lærte litt om det meste.

Vi begynte med litt grunnleggende ting, og siden kunne vi komme med ønsker om hva vi ville lære noe om.

Vi var innom diverse finesser i Excel, Word, Outlook, bildebehandling, skjerm og tastatur.

Vi reiste hjem med mer digital visdom enn da vi kom. Vi kan trygt slå fast at det var en fornøyd gjeng som dro hjem!

Vi takker SAFE som dekket utgiftene til instruktør for oss, og Tom Langeland for tålmodigheten!

Vennlig hilsen
Anita Nesse Rugland
Leder i SAFE Klubben i Coor

Delt bosted

Tekst: Vegard Haugen.

En stadig større del av tvistene som verseres for domstolene er foreldretvister.

Tvistene gjelder da normalt foreldreansvar, fast bosted og/eller samvær. En stadig økende trend er at foreldrene avtaler delt bosted. I mange av tvistesakene for domstolene ønsker gjerne også en av foreldrene at det idømmes delt bosted. Denne artikkelen vil ta for seg hva det innebærer å ha delt bosted samt i hvilke tilfeller retten idømmer delt bosted.

Hva er delt bosted?

Man snakker i foreldretvister gjerne om fast bosted (daglig omsorg). Barnet bor da fast hos den ene forelderen og skal i utgangspunktet ha samvær med den andre forelderen.

Delt bosted innebærer at barnet skal bo skiftevis hos foreldrene, for eksempel annenhver uke.

En avtale om delt bosted innebærer ikke nødvendigvis at barnet skal bo nøyaktig like lenge hos hver av foreldrene. Det er såldes ikke noe i veien for at foreldrene kan avtale delt bosted med en fordeling hvor barnet for eksempel bor 55% av tiden hos mor.

Hvilken betydning har delt bosted?

Ved en avtale eller dom på delt bosted skal begge foreldrene være med på avgjørelser som etter loven skal tas av den som har det faste bostedet.

Den som har fast bosted for barnet har også rett til å ta andre større avgjørelser i barnets hverdag, og bostedforeldrene har en relativt vid bestemmelsesrett. Hvis foreldrene velger å ha delt bosted for barnet innebærer dette derfor at foreldrene i stor grad må samarbeidene om de fleste avgjørelsene knyttet til barnet i hverdagen. Det må blant annet oppnås enighet om faste fritidsaktiviteter, om barnet skal gå på skolefritidsordning, sommerskole og andre aktiviteter knyttet til barnets hverdag. Det krever derfor stor grad av samarbeidsvillighet fra de foreldrene som velger denne løsningen.

Ved å fastsette delt bosted må foreldrene også oppnå enighet om hvor i landet barnet skal bo.

Rent praktisk må barnet likevel være bostedsregistret hos en av foreldrene i folkeregisteret. Selv om foreldrene har delt bosted, finnes det ingen mekanismer som rent faktisk kan hindre den forelderen som har barnet bostedsregistret hos seg å flytte. Dette er det viktig å være oppmerksom på.

En avtale om delt bosted har også betydning for underholdsbidraget. Det er viktig å være oppmerksom på at dersom det er forskjell i foreldrenes inntekter, kan den andre kreve underholdsbidrag selv om det er avtalt delt bosted. Ved beregningen av underholdsbidraget legges det da til grunn at partene har like store utgifter.

Barnetrygden skal også i utgangspunktet deles når foreldrene har delt bosted. 

I hvilke tilfeller er delt bosted aktuelt?

Det er i utgangspunktet avtalefrihet når det gjelder fastsettelse av fast bosted og samvær. Foreldrene står dermed fritt til å avtale delt bosted.

En slik avtale forutsetter likevel at foreldrene kan samarbeide og kommunisere godt om barna. Delt bosted vil fungere best når foreldrene bor nærme hverandre slik at barnet kan ha samme venne- og skolekrets gjennom hele året.

Hvis foreldrene ikke kommer til enighet om en avtale om fast bosted/samvær vil lovens regler med tilhørende praksis være retningsgivende.

Det følger av barnelovens regler at spørsmål om fast bosted og samvær skal avgjøres etter hva som er best for barnet. Barnets beste er altså det overordnede prinsippet. Ved vurderingen vil det blant annet ha betydning hvilken ordning som sørger for best mulig foreldrekontakt, foreldrenes personlige egenskaper, barnets eget ønske, risiko ved miljøskifte osv.  Det ble under utarbeidelsen av loven diskutert hvorvidt delt bosted burde vært lovens hovedregel. Det ble imidlertid bestemt at loven ikke skulle legge opp til en hovedregel om bosted. Dette ble hovedsakelig begrunnet med at hvert barn og hver situasjon er forskjellig, og hva som er det beste for det enkelte barnet vil variere.

Frem til 2010 har retten etter § 36 annet ledd første punktum imidlertid vært avskåret fra å fastsette delt bosted der en av foreldrene ikke ønsker det. Ved lovendringen i 2010 ble nytt § 36 annet ledd annet punktum føyd til, for å åpne for at retten i unntakstilfeller likevel kan pålegge delt bosted. Begrunnelsen er at det ikke kan utelukkes at delt bosted vil være til barnets beste i enkelte situasjoner selv om en eller begge foreldre er imot. Det må imidlertid foreligge særlige grunner for at delt bosted skal idømmes.

Bestemmelsen er tenkt som en snever unntaksregel. Vilkåret om «særlige grunner» innebærer at domstolen må være overbevist om at delt bosted vil være til barnets beste, jf. § 48. Det vil ifølge forarbeidene til loven ikke være tilstrekkelig at foreldrene anses å være like gode omsorgspersoner for barnet, eller at barnet er like knyttet til begge sine foreldre. Foreldrene må bo nær hverandre, barnet må kunne opprettholde kontakt med venner og fritidsaktiviteter fra begge hjem, foreldrene må kunne samarbeide godt om barnet og ikke ha et høyt konfliktnivå og barnet må selv trives med en slik ordning.

Likevel er det ikke tilstrekkelig at ovennevnte forutsetninger foreligger, eller at barnet vil kunne klare å leve med delt bosted. Domstolene må foreta en konkret vurdering av hvilken bostedsløsning som vil være til barnets beste, og ikke falle ned på en mindre god løsning av hensyn til rettferdighet mellom foreldrene.

I praksis idømmer heller ikke retten delt bosted. I de få tilfellene hvor retten har kommet til at delt bosted er det beste for barnet, har det foreligget helt spesielle grunner. Retten praktiser dermed bestemmelsen i samsvar med lovgivers intensjon.

Resultatet av en domstolsbehandling er dermed, nesten uten unntak, at en av foreldrene får fast bosted og en får en samværsordning. Hvilken samværsordning man får vil avhenge av hva som er det beste for barnet og kan variere fra noen timer i måneden til samvær 50% av tiden.

Prosessen i en foreldretvist

Det første steget i en foreldretvist vil være at foreldrene gjennomfører en mekling. Dette er foreldrene pålagt hvis barnet er under 16 år. Meklingen foregår på et familievernkontor i kommunen hvor barnet bor. Når mekling er gjennomført, vil man få utstedt en meklingsattest.

Hvis enighet ikke oppnås på mekling, må det tas ut stevning for retten for å få avklart spørsmålet om fast bosted og samvær. Retten vil i slike tilfeller normalt først innkalle til et saksforberedende møte. Dette er også et meklingsmøte som har til formål å oppnå en minnelig avtale mellom foreldrene. En slik avtale kan enten være midlertid eller permanent.

Det er heller ikke unormalt at det gjennomføres flere saksforberedende møter underveis. Hvis enighet ikke oppnås vil saken gå videre til en hovedforhandling (en normal rettssak). I foreldretvister blir det normalt oppnevnt en sakkyndig som avholder samtaler med foreldrene og evt. barnet. Sakkyndige vil gjerne komme med råd til dommeren og partene.

Både dommer(e), sakkyndig og advokatene er forpliktet etter barneloven til å forsøke å finne den beste løsningen for barnet. Dette er også årsaken til at foreldrene blir innkalt til et saksforberedende møte, slik at alle de involverte partene kan få en bedre innsikt i saken og forsøke å finne den beste løsningen for barnet. Før man går til rettssak bør man derfor tenke nøye igjennom hva som vil være til det beste for barnet og hva man tror barnet selv ønsker.

En du i konflikt med mor/far hvor dere er uenige om foreldreansvar, fast bosted eller samvær? Ta kontakt med oss for bistand! Vi kan bistå i alle deler av prosessen fra innledende rådgivning til en rettslig prosess.

Med vennlig hilsen
Legal24 Advokatfirma AS

Vegard Haugen
advokatfullmektig

Telefon: 07240
E-post: safe@legal24.no

Det juridiske hjørnet

Det juridiske hjørne denne gangen har vi hentet fra SAFE Faktabank som du finner under «min side» på www.safe.no

SAFE Faktabank er et juridisk faktabasert oppslagsverk laget av Compendia http://www.compendia.no

Siden vi er midt i ferietiden har vi hentet litt fakta om ferie og feriepenger.

Feriepengegrunnlaget

Lovbestemmelse

Feriepenger fra arbeidsgiver beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret.
Opptjeningsåret følger kalenderåret og gir grunnlag for utbetaling av feriepenger året etter.

Både arbeidsvederlag for de mer langvarige arbeidsforhold og arbeidsvederlag for helt kortvarige arbeidsforhold omfattes av bestemmelsen.

Foruten vanlig lønn vil arbeidsvederlaget omfatte pengeytelser som akkordtillegg, dyrtidstillegg, skifttillegg, helgedagstillegg, lønn under reiser, betaling for gangtid, overtidsgodtgjørelse, variable ytelser som tantieme, gratiale, andel av omsetning og andre former for provisjon.

Bare vederlag for lønn går inn i beregningsgrunnlaget. Det gjør at ytelser som gjelder dekning av utgifter til bilhold, kost, losji og lignende, ikke skal tas med.

Feriepengegrunnlaget fremgår også av den årlige sammenstillingen over innrapporterte opplysninger som arbeidsgiver har plikt til å gi arbeidstaker.

En del ytelser skal holdes utenfor feriepengegrunnlaget, selv om de etter sin art vil kunne regnes som arbeidsvederlag. Det er ytelser som:

• Feriepenger etter loven som er utbetalt i opptjeningsåret. Bare feriepenger i medhold av ferieloven omfattes av bestemmelsen. Er det gjennom tariffavtale eller annen avtale fastsatt bestemmelser om lengre ferietid og dermed dekning av feriepengene, vil den overskytende delen etter forholdene kunne inngå i beregningsgrunnlaget for feriepengene. Det vil bero på en fortolkning av den enkelte avtale.
• Andel av nettoutbytte. Arbeidstakere som lønnes med en andel av nettoutbytte til virksomheten, har ikke rett på feriepenger av dette beløpet. Det gjelder bare når hele nettoutbyttet fordeles på denne måten. Har arbeidstaker i tillegg til nettoutbyttet også annet arbeidsvederlag, skal det gå inn i beregningsgrunnlaget på vanlig måte. En arbeidstaker som bare lønnes med nettoutbytte vil ellers ha krav på ferie, men altså ikke feriepenger.
• Fast godtgjøring som opptjenes og utbetales uavhengig av uttak av ferie. Det er her snakk om fast godtgjøring som ikke umiddelbart kan knyttes til arbeidstakers personlige arbeidsinnsats. Det betyr at fravær i form av ferie ikke vil påvirke utbetalingen av godtgjøringen.
• Verdier av varer, tjenester eller andre fordeler som ikke er pengeytelser. Det skal altså ikke tas med verdien av naturalytelser i beregningsgrunnlaget. Slike naturalytelser vil være ytelser som rett til fri bolig, fri telefon, fri avis, fri disponering av bil i fritiden, eller rabatt ved kjøp av varer. Verdien av hel eller delvis kost som mottas som del av arbeidsvederlaget skal likevel tas med i feriepengegrunnlaget.

Overføring av ferie til neste år

Lovbestemmelse

Adgang til å avtale overføring
Partene kan etter loven avtale at inntil 12 virkedager, (10 dager for de som har 5-dagers uke), av neste års ferie tas ut på forskudd, eller at 12 virkedager av inneværende års ferie overføres til neste år. For de som i tillegg har avtalefestet ferie legger avtalen vanligvis opp til at de ekstra feriedagene denne gir rett på også kan overføres etter avtale.

Overføring som er avtalt kan bare skje til påfølgende år. Det vil derfor ikke være anledning for arbeidstaker til å samle opp ferie som er overført etter avtale, over flere år.

Avtale om overføring av ferie må inngås skriftlig. Muntlig avtale vil ikke være ugyldig, men arbeidsgiver kan, på grunn av bevisbyrden, risikere å ikke kunne gjøre den gjeldende mot arbeidstaker.

Automatisk overføring av ferie

Ferieloven sier at ferie som «i strid med lovens bestemmelser» ikke er avviklet skal overføres til neste år. Det medfører at det ikke er anledning til å avtale at overskytende ferie kompenseres med lønn eller at ferien på andre måter anses som bortfalt.
Det er tatt til orde for at adgangen til å avtale overføring av 12 virkedager kan virke noe illusorisk i forhold til den her nevnte overføringsregelen. Ved første øyekast kan det være nærliggende å spørre hvorfor en skal forholde seg til en maksgrense på 12 virkedagers overføring, når mer enn det kan overføres automatisk bare ved å forholde seg passiv. Her er det viktig å huske på at den automatiske overføringsregelen regulerer virkningene av et lovbrudd, mens å avtale inntil 12 dagers overføring er den lovlige måten å få overført ferie på.

Kan arbeidsgiver sies å være ansvarlig for at ferie ikke er avviklet, i strid med loven, kan han eller hun holdes erstatningsansvarlig etter ferielovens §14. Det kan med andre ord medføre en viss risiko for arbeidsgiver å sitte passivt og se på at ferie overføres automatisk, i stedet for eventuelt å pålegge arbeidstaker å ta ut ferie.
Ferie som ikke er avviklet på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon vil også bli overført til det påfølgende året.

Regelen om overføring av uavviklet ferie gjelder bare den lovfestede ferien. Ferieloven er altså ikke til hinder for at den avtalefestede ferien kan kompenseres med lønn hvis det ikke har vært mulig å avvikle den, og arbeidstaker er enig i dette.

Virkedagsbegrepet

Lovbestemmelse

Som virkedag regnes alle dager som ikke er søndag eller lovbestemt helge- eller høytidsdag.

Lørdag som ikke faller på en lovbestemt helge- eller høytidsdag regnes også som virkedag etter ferielovens bestemmelser. Når arbeidstaker tar ferie i hele uker, utgjør 6 virkedager en ukes ferie. Problemet oppstår hvis ferien deles opp, enten ved forskyvning av ferie til påfølgende år, ved at feriedager tas som forskuddsferie eller når feriedager tas til ulike tidspunkter i løpet av ferieåret. Det samme gjelder ekstrauken for arbeidstakere over 60 år.
Arbeidsgiver vil i slike tilfeller ikke ha rett til å legge feriefritiden til lørdager hvor arbeidstaker ellers har fri i større utstrekning enn det arbeidsordningen tilsier.

På den annen side vil heller ikke arbeidstaker over 60 år som selv har rett til å bestemme ferien sin ha rett til konsekvent å unngå lørdagene når han setter opp ferien. Regelen er nå fastsatt i ferieloven som sier at arbeidstaker bare kan kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i en arbeidsuke. Det vil si at en arbeidstaker med 5 arbeidsdager per uke bare har rett til 5 arbeidsdager som ekstraferie. Arbeider arbeidstakeren 3 dagers uke, vil vedkommende ha rett til 3 dagers ekstraferie. Prinsippet bør også gjelde for arbeidstakere som ikke har full arbeidsuke.

Bestemmelsen kan være vanskelig å praktisere når arbeidstaker har uregelmessig arbeidstid. Vedkommende arbeider for eksempel noen uker 2 dager, andre 3 og kanskje atter andre 1 dag.
I slike tilfeller bør det legges en gjennomsnittsberegning til grunn når det skal bestemmes hvor mange dager en arbeidsuke består av. Kommer en ved gjennomsnittsberegningen ut med tall som ikke blir hele dager, bør vanlige avrundingsregler gjelde.

Ferie for arbeidstaker uten full opptjening

Lovbestemmelse

En arbeidstaker har rett til full ferie hvis han tiltrer senest 30. september i ferieåret. Retten til feriefritid er altså ikke avhengig av noen forutgående opptjeningstid slik som for feriepengene.
Har ikke arbeidstaker tjent opp full rett til feriepenger, vil han heller ikke få full inntektsdekning i feriefritiden. For å hindre at noen må ta fri uten inntektsdekning uten at de selv vil det, er reglene slik at arbeidstaker kan motsette seg å ta ferie i den grad feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet. Bestemmelsen gjelder også tilleggsfritid.

Etter bestemmelsen er det likegyldig om arbeidstaker har hatt fullt opptjeningsår det forutgående året eller ikke. En arbeidstaker som av andre grunner ikke får kompensert for lønnsbortfallet under feriefraværet, vil også ha rett til å redusere feriefritiden. En kan for eksempel tenke seg en arbeidstaker som har skiftet arbeid i løpet av året og som har hatt en betydelig lønnsøkning. Lønnsopprykket kan innebære at de opptjente feriepengene er lavere enn nåværende lønn, slik at arbeidstakeren taper på å ta ferie. Også i slike tilfeller må det være anledning til å motsette seg å ta full ferie.

Retten til å motsette seg ferie på grunn av manglende opptjening av feriepenger kan ikke påberopes når bedriften avvikler felles ferie. Bestemmelsen gjelder også der det blir en delvis driftsstans, for eksempel i form av at de enkelte avdelingene ved bedriften stanser til ulike tider. Arbeidstaker må være berørt av driftsstansen. I praksis betyr det at han må være knyttet til den delen av bedriften som stanses, slik at han ikke kan sysselsettes på vanlig måte.
Merk ellers at bestemmelsen ikke bare gjelder driftsstans i forbindelse med sommerferie, men også ved annen ferieavvikling som jule- eller vinterferie.

Ferie ved oppsigelse fra arbeidsgiver

Lovbestemmelse

Oppsigelsestid på mindre enn 3 måneder
Når arbeidsgiver sier opp en arbeidstaker, er utgangspunktet at arbeidsgiver ikke kan legge ferien til oppsigelsesperioden. Det gjelder bare der oppsigelsestiden er på mindre enn 3 måneder.

Arbeidsgiver kan ikke legge ferie til oppsigelsesperioden uten at arbeidstaker har samtykket til det. Dersom ferien løper i oppsigelsestiden uten at arbeidstaker har samtykket, er det lagt til grunn i rettspraksis at oppsigelsesfristen først skal begynne å løpe den første dagen i måneden etter at ferien er fullført.

Er ferien allerede avtalt på oppsigelsestidspunktet, kan arbeidstaker motsette seg at ferien avvikles i oppsigelsestiden.

Avtale om at ferie skal avvikles i oppsigelsestiden må inngås etter at oppsigelse er gitt, for å være gyldig.

Oppsigelsestid på mer enn 3 måneder
Har man oppsigelsestid på 3 måneder eller mer, kan arbeidsgiver fritt legge ferien i oppsigelsestiden. Reglene knyttet til forhåndsdrøfting og underretning om ferietidspunktet må likevel overholdes. Det samme gjelder arbeidstakers rett til 3 uker sammenhengende ferie i hovedferieperioden.

De fleste tariffavtaler har også bestemmelser om ferie og feriepenger.

Sjekk din tariffavtale på www.safe.no «min side» i SAFE faktabank.

Kan du dette?

1. Hvor gammel ble den norske skøyteløperen Fred Anton Maier, som døde i fjor?
2. Hva heter hovedstaden i Venezuela?
3. Hva var Leif Justers egentlige etternavn?
4. Hvilket år omkom soulsangeren Otis Redding i flystyrt?
5. Hva er økenavnet til Bruce Springsteen?
6. Hvilket parti var FRP-politikeren Jon Alvheim tidligere medlem av?
7. I hvilket fylke ligger Roa?
8. Hva er fremmedordet for ordblindhet?
9. Hva er en mestis?
10. Hvilken tidligere NKP-formann ga i 1990 ut boka «Bittert oppgjør», der han tok avstand fra sin politiske fortid?
11. Hva kalte EU-motstanderne i Arbeiderpartiet seg foran folkeavstemningen i 1994?
12. Hva slags fugl er en ara?
13. Hvilke to friidrettsøvelser deltok Kristen Fløgstad i?
14. Hva het det norske forretningsbladet som gikk inn i 1989?
15. Hvilket år ble Henry Kissinger tildelt Nobels fredspris?
16. Hva het forfatteren av bøkene om Perry Mason?
17. Hvor gammel ble Donald Duck-tegneren Carl Barks?
18. Hva het den tidligere norske filosofiprofessoren som var en lidenskapelig fjellklatrer?
19. Han hadde en nevø med samme navn som omkom i en fjellklatringsulykke. Hvem hadde han vært gift med?
20. Hvilket sivilt yrke hadde den tidligere Nei til EU-lederen Kristen Nygaard?

Svar på quiz

Kryssord

Send løsningen på kryssordet inn til SAFE, PB. 145 – Sentrum, 4001 Stavanger, innen 1. september og merk konvolutten «Kryssord».

Husk navn og adresse, og si om du ønsker:

1. Gavekort i bokhandel
2. Gavekort i sportsbutikk

Riktig løsning på kryssordet kommer i neste utgave av SAFE magasinet.

Last ned kryssordet her

Last ned SAFE Magasinet kryssord 2-16 (.pdf)

Løsning til kryssord 1-16