Sjokket, uvissheten, sorgen, og etter hvert spørsmålene

Tekst og foto: Mette Møllerop

Å ta vare på de pårørende, være tilstede for dem, vise omsorg for arbeidskolleger, det er det viktigste vi kan gjøre nå. Etterpå kommer de viktige spørsmålene om sikkerhet.

Forbundsleder i SAFE, Hilde-Marit Rysst og 2. nestleder og HMS-ansvarlig Roy Erling Furre, ønsker ikke å spekulere i årsaker og ansvarsforhold nå, i disse tunge dagene etter helikopterulykken.

Familier har mistet et kjært og nært familiemedlem, vi har mistet en venn, en god arbeidskollega, og Norge har mistet 13 dyktige arbeidstakere. Det er nå vi skal være der for hverandre.

Spørsmålene om hvorfor, er mange. Det er nærliggende, og etter hvert påkrevd, å stille spørsmålene om sikkerhet, om den er god nok. For fagforbund og tillitsvalgte som jobber med å sikre gode arbeidsforhold for sine medlemmer, er ønsket om korrekte, raske svar og fakta etter den tragiske ulykken svært aktuelt.

Er dette en vanskelig balansegang? Er det «ufint» å be om svar på om helikoptersikkerheten er god nok få dager etter at helikopteret falt ned i Turøy utenfor Bergen?

– Ja det er vanskelig, sier Hilde-Marit Rysst. Midt i det uvirkelige må man forholde seg til en grusom virkelighet, og samtidig med sorgen over de som døde, skal en ta vare på dem som lever. Ved alle ulykker som får slike katastrofale følger, må man se på konsekvensene ved mangelfullt sikkerhetsarbeid og stille de nødvendige spørsmålene, samtidig som man tar vare på de etterlatte.

Selv om vi kan stille spørsmål, kan vi ikke trekke konklusjoner, supplerer Roy Erling Furre.

– Vi må avvente granskingsrapportene. Når de er kommet på bordet, kan vi se hva som eventuelt må gjøres bedre, hva vi skal stille krav om.

Det som i hvert fall er et faktum, er at helikopter er den eneste fornuftige transportmuligheten vi har ut til arbeidsplassene i Nordsjøen, sier Hilde-Marit Rysst.

– Båttransport er ikke realistisk, verken på grunn av reisetid eller værforhold.

Du velger ikke selv

Transport til jobben din er ikke valgfri når du er oljearbeider på sokkelen. Du kan ikke si at i dag tar jeg sykkelen, eller jeg tror heller det blir buss i dag. Du må bruke den transporten arbeidsgiver og myndigheter har valgt, fram og tilbake. Om det skjer en ulykke på din arbeidsplass, forteller ikke evakueringsplanen deg at du raskest mulig skal komme deg ut fra arbeidsområdet. Den forteller deg hvor du skal møte opp for å få transport bort fra plattformen, enten det er via helikopter eller livbåt. Så lenge du ikke har valgmulighet, er kravet til sikker transport udiskutabelt og absolutt.

Hyppig helikoptertransport

På en tilfeldig valgt dag, men ikke mer tilfeldig enn at det er få dager etter helikopterulykken, har Flesland 54 helikopteravganger til forskjellige offshoreinnretninger.  Sannsynligvis er ankomster til Flesland like mange. Det viser høy aktivitet og sannsynligvis mange turer for samme helikopter.

– Det er naturlig at man gjør seg noen tanker om vedlikeholdsfrekvenser og omfang, når helikoptertrafikken er høy,  sier Roy Erling Furre.

Risiko ved helikopterbruk

De samme tankene gjør oljearbeiderne seg om transport og bruk av helikopter, viser svarene på en spørreundersøkelse utarbeidet av Petroleumstilsynet, Ptil, om «Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet» (RNNP).  Ptil har gjennomført denne undersøkelsen siden 2000 for å kartlegge sikkerhets- og arbeidsmiljøtilstanden i petroleumsvirksomheten på sokkelen.

Under spørsmålet knyttet til «Helikopterulykke» skal man angi hvor stor fare man opplever at helikoptertransporten utgjør. Man kan velge mellom seks kategorier hvor 1) er svært liten fare, 6) er svært stor fare.

Også komfort under helikoptertransporten ble vurdert etter samme verdiskala.

Svarene viser at 50,1 prosent opplever svært liten fare ved transporten. 13,7 prosent fordeler seg på de tre kategoriene som opplever fare og svært stor fare.

På spørsmålet om komfort under turen sier 46,7 prosent at de er fornøyd eller svært fornøyd, mens 21,7 prosent er misfornøyd eller svært misfornøyd.

Hva forteller svarene oss?

– Usikkerheten rundt transporten var faktisk ganske stor før ulykken. Når så mange som 13-14 prosent av oljearbeiderne ikke føler seg trygge under transporten, er det høye tall.

Det samme gjelder komfort, som slett ikke må forveksles med noen flytur. Her er det svært begrenset plass for opptil 19 oljearbeidere med overlevelsesdrakt, hvor også drakten tar stor plass i trange seter. Det er varmt, høyt støynivå og risting ved dårlig vær. Det er en transport man ikke nyter, men holder ut på vei ut eller inn.

Hva om undersøkelsen hadde vært gjennomført i dag?

– Vi hadde nok fått helt andre svar, sier Hilde-Marit Rysst. Vi har fått en rekke henvendelser fra oljeansatte og medlemmer som lurer på om de kan få slippe å reise ut, eller unngå å bli transportert av et Super Puma helikopter. Vi hører også at enkelte oljearbeidere sykemelder seg på grunn av frykt for å fly ut til jobben. Dette er bekymringsfullt og det er noe vi må ta på alvor.

Støttegruppe

Lærdommen fra tidligere ulykker har vist at det er viktig å få en støttegruppe raskt på beina. Odd Kristian Reme, leder for støttegruppen etter Alexander Kielland-ulykken, var på kaien etter Scandinavian Star-brannen helt fra starten, og bisto slik at det ble etablert en støttegruppe.  Han har ved en rekke anledninger vist til at støttegrupper aldri kan etableres for tidlig.

Roy Erling Furre har selv erfaring med denne typen arbeid etter at han overlevde Sleipnerulykken i desember 1999, og etablerte både støttegruppe og retningslinjer/vedtekter for slike grupper. Disse retningslinjene er nå blitt en del av retningslinjene til Røde Kors sin” startpakke” for støttegrupper.

Støttegrupper er nok ikke det man tenker mest på i de første dagene etter en slik tragisk ulykke, sier Roy Erling Furre og Hilde-Marit Rysst.

– Da er man omfavnet av familie, kolleger, venner og arbeidsgiver som alle gjør sitt aller, aller beste for at du skal takle veien videre. Likevel er det viktig å minne om at det kommer en tid hvor forsikring, ansvarsforhold, erstatningsansvar og erstatningsbeløp skal diskuteres. Da er gode støttegrupper med erfaring og fagkunnskap viktig å ha i ryggen.

Selv om det er vanskelig å tenke på slike utfordringer nå, er det lov å be om hjelp til raskt å få etablert en støttegruppe.

– Vi bistår gjerne, sier de to, og Røde kors og det nasjonale støttegruppenettverket vil kunne være støtte og pådrivere i dette arbeidet, sammen med dere.