Lederen

Kom mai du skjønne milde?!

Den kriblende vårstemningen, forventningene om en ny start, friske farger og solen som smått begynner å varme blek vinterhud.

Det ble ikke slik.

I år er vårstemningen
fullstendig overskygget av bransjens dype, mørke og kalde hull. Det virker som vi er dypere og lenger ute enn de lengste og dypeste brønner vi har boret.
Daglige oppslag om nye kollegaer som, i hundretalls, ikke lenger har jobb i vår spennende bransje, er trist lesning. Fra å være blant landets beste skattebetalere, går de over til å bli NAV’ere! Ikke nok med at A/S Norge taper store skatteinntekter, i 2015 la oljearbeidere igjen 23 millioner over skatteseddelen, nå blir de i stedet NAVs største utgiftspost. I regnskapet mangler også alle inntektene statskassa taper fordi bransjen vår ikke lenger oversender de enorme oljeinntektene. Slik går det når bransjen verker vedlikeholder, modifiserer eller utvikler industri og materiell. At ikke regjeringen snart våkner og krever aktivitet av operatørene, at ikke regjeringen har fokus på alle de tapte inntektene og økte utgiftene, er en stor gåte. Vi som innbyggere i Norge, har ikke endret våre forventninger og krav til velferdssamfunnet. Vi er ikke klare for at skoler ikke skal pusses opp, gamlehjem ikke bygges, veier ikke utbedres. Kan regjeringen trylle, siden de ikke er avhengig av stabile og helst økte inntekter fra vår bransje? Tror de fortsatt at de skal få inntektene fra fornybar energi? Den energien som per nå står for 1,2 prosent av verdens energi? Den energien som knapt skaper en arbeidsplass, om den ikke er sterkt subsidiert? Nei, skal vi leve av fornybar energi, må denne utvikles, ja, faktisk finnes opp. Det må satses med både økonomiske muskler og kompetanse, og vi må bestemme oss for å «lande på månen». Norges styresmakter må sette mål om at vi skal utvikle den nye fornybare energien vi etter hvert skal leve av. Øremerk midler direkte fra vår bransje til forskning og utvikling. Kompetansen er allerede i «omstilling», den er tilgjengelig, ta den i bruk! Ikke la den ødsles vekk i endeløse køer i NAV- systemet, ikke la den forvitre i påvente av ledige stillinger for øvrig i landet. Ta ansvar og skap arbeidsplasser, ta ansvar og skap en spennende fremtid for Norge!

Verden i dag trenger
stadig mer energi, og norsk sokkel leverer den mest miljøvennlige fossile energien. Det er per nå kun fossil energi og atomkraft som er alternativer. Vår olje og gass er langt mindre skadelig enn kull og atomkraft, og vi kan være stolte av vår evne til å levere energi til verden, sørge for at verden utvikler seg, og evner å produsere energi som kan sikre at de mest fattige land kan øke sin levestandard. Alle ønsker at de fattige skal få utvikle seg, analfabeter skal lære å lese, og utviklingsland utvikle seg. For å få til dette trenger vi mer energi, ikke mindre. Og, mer energi på den minst skadelige måten. Her stiller energi fra norsk sokkel i særklasse, i forhold til kull og atomkraft.

SAFE har vært
i flere møter med regjering og myndigheter, og oppfatter at vårt budskap blir mottatt og forstått. Det har gått mange måneder, men vi ser lite tiltak, våre kollegaer blir derimot daglig presset over til NAV systemet. SAFE krever at forståelse og lovord, holdninger og snakk nå omsettes til handling! SAFE krever aktivitet!
Regjeringen må vise handlekraft og totalansvar. De er valgt av innbyggerne for å utvikle landet vårt, bevare velferdssamfunnet og ta nasjonalt ansvar. Oljekrisen handler ikke om «grønn omstilling», det er en vel regissert sparekampanje etter år med ansvarsfraskrivelse fra operatørbedrifter, oppgaver overført til leverandører, totalt fraværende eierskap til kostnader, og dessverre fulgt opp av en halvert oljepris. Dagens oljepris er faktisk nærmest lik gjennomsnittlig oljepris i vår 40-årige oljehistorie, men oppleves brutalt lav da den har vært eventyrlig høy de siste årene.

Aktiviteter må igangsettes,
ressurser blir nå liggende i bakken, kompetansen i vår arbeidsstokk forvitrer, erfaringer og utvikling stopper opp. Det er fullt opp av oppgaver som for kort tid siden ikke ble utført på grunn av for høyt aktivitetsnivå, og disse må utføres! Lisenser gis med krav til opprydding, dette må det kreves at blir gjennomført. Regjeringen må kreve det gjennomført – det er i Norges interesse å sikre kompetansen og utvikling av bransjen vår. Det er et nasjonalt krav å opprettholde velferden i landet, og den kommer ikke av seg selv!

Nye leteområder er gitt ut,
tildelingsprosessen er i gang. SAFE krever at det sammen med tildelingene også ligger krav til aktiviteter – i form av faktiske arbeidsplasser, ikke papireksersiser. Hvis bedriftene ikke holder tidsplanene sine, må lisensen kunne trekkes tilbake.

Det er med sterk bekymring
vi ser at det er minimalt med leting nå, og lite planlagt for 2016-17. Det er en kjent sak at det tar 8-10 år fra man leter-finner-bygger-produserer. Det betyr at vi vil få en kraftig nedgang i produksjonsrate i 2026-27, og ingen vet om ikke oljeprisen igjen er på topp, og hvor store summer Norge vil tape da. Regjeringen må kreve at prosjekter som operatørene har planlagt og forpliktelser som ligger i lisensene, blir utført.

Plugging av brønner
er ett tilbakevendende tema. Flere operatører er også tydelige på at de har brønner som kan plugges, men de venter på billigere løsninger.

Nå er det jo sånn
at utvikling må skapes, den kan ikke ventes på, og den kommer heller ikke av seg selv. Det er noen som satser, prøver og tester og dermed utvikler. I dag er det ingen som gjør dette arbeidet, i dag bare ventes det. Venting skaper verken verdier eller arbeidsplasser. Plugging vil bidra til å holde folk i arbeid, vedlikeholde kompetanse, sørge for skatteinntekter, minske NAV-utgifter og operatørene får tatt det oppryddingsarbeidet som de er forpliktet til. Det er ikke lenge siden de skyldte på for liten tid, ingen tilgjengelige rigger, og ikke nok mannskap. Nå er det mer enn nok av tid, og rigger og mannskap kan velges på øverste hylle.

Regnskapet denne ventingen
utgjør skal ikke belastes samfunnet og A/S Norge! Når skal myndighetene si at nok er nok?

I mange år har arbeidsledigheten i Norge vært på cirka 3,5 prosent. Nå kryper den sakte oppover. Per 4. kvartal 2015 var det totalt 118 000 arbeidsledige, noe som ga en arbeidsledighet på 4,3 prosent. Det betyr at vår bransje, med sitt tall på 35 000 oppsagte kollegaer, faktisk utgjør nesten 1/3 av all arbeidsledighet i landet. Likevel reagerer ikke regjering og storting!

Det er tøffe tider nå. Daglig er det oppslag om hundrevis av kollegaer som sies opp, mens næringsmiljøet i Oslo-traktene snakker om omstilling og at dette er et vestlandsfenomen. «Dette fortjener de», er standarduttrykket. Jeg kan ikke i min villeste fantasi forstå hvordan mine kollegaer, nyetablerte, nyinnflyttede, unge og engasjerte kan fortjene dette. Jeg kan heller ikke forstå at mine litt eldre kollegaer har gjort seg fortjent til en slik omtale.

Det er kollegaer
med 18-20 års ansiennitet som blir sagt opp i disse dager, ikke fordi de har gjort en dårlig jobb eller fortjener det, men fordi bransjen har en bråstopp og bransjen får lov å stoppe opp. Dette er verken samfunnsøkonomisk fornuftig eller norsk arbeidsliv verdig. Det er på tide å reagere!

Hilsen en utålmodig Forbundsleder,
Hilde-Marit Rysst