Kjære leser

Tekst: Hilde-Marit Rysst. Foto: Mette Møllerop.

Jeg håper du har lest deg gjennom dette heftet med like store følelser som meg.
Jeg har vært gjennom hele registeret, fra sorg og sinne til håp og kjærlighet.

Dette heftet er en smakebit på forskjellig nytt Kiellandstoff. Fra Kian Reme og Kiellandnettverkets ustoppelige kamp, til forsker Marie Smith-Solbakken som begynte å sette sammen historiene på en ny måte. Journalist Ellen Kongsnes som graver frem gjemte og nesten glemte dokumenter. Tord F. Paulsen som tar fantastiske bilder som gjør oss andre nysgjerrige, og alle de andre som har bidratt til at Kielland nå er en del av vår bevissthet.

For mange av oss er det en oppvåkning å lære hvor mye vi faktisk ikke vet om denne ulykken. Jeg kom inn i bransjen vår i -95, og har vokst opp med utsagn som «hadde det ikke vært for Kielland og Piper Alpha, så hadde aldri HMS vært som i dag».

Så for meg blir det nesten en motsetning mellom å si «hadde det ikke vært for Kielland» og så bli oppmerksom på hvor lite vi faktisk har visst. Det hersker liten tvil om at Kiellandulykken satte i gang endringer, men det er et paradoks at vi fortsatt – i 2020, faktisk vet lite. SAFE har hele veien støttet kravet om ny gransking, og det støtter vi sterkere enn noen gang.

SAFE er takknemlig for å få være en del av prosjektet og arbeidet som forhåpentligvis skal gi de pårørende til Kiellandulykken de svarene de har lett etter hele livet. At hverdagshistoriene, de ekte livene kommer frem i dagen, og at bransjen igjen kan lære hvor avgjørende et godt HMS-arbeid er for å unngå ulykker, er kanskje det viktigste ønsket vårt etter alle disse årene. 40 år har gått, mye lærdom er gått tapt, men en Alexander Kielland vil vi aldri tillate skal skje igjen. Derfor kan ikke arbeidet stanse.

Hilde-Marit Rysst

Forbundsleder

SAFE