Siste utgave

40 år etter Kielland,
Er det på tide å glemme?

Lederen

Hvilke svar søker vi etter?

Tekst: Mette Møllerop, redaktør i SAFE

Hvorfor minnes, spør Else Tungland i den første artikkelen i særtrykket. Nå er det gått 40 år siden Alexander Kielland-katastrofen etterlot seg 123 familier uten far, ektemann, bestefar, onkel, nevø eller venn.  Er det ikke på tide å glemme, gå videre i livet?

Svaret er todelt. Glemme skal vi aldri. Kunnskapen om årsaker til ulykker som har skjedd, er den kunnskapen vi må ha for å unngå dem i framtida. Å gå videre i livet er nødvendig. For å kunne klare det, må vi stole på at sannheten ligger på bordet foran oss.  Svaret er altså både kollektivt og individuelt.

Kan det være flere svar å finne?

Det avhenger av hva man ønsker svar på. Hvor mye informasjon ligger fortsatt skult i arkiver? Hvor mange myndighetspersoner og offisielt oppnevnte granskere unnlot å ta granskingen på alvor, basert på ulike personlige motiver? Hvor mange involverte tenkte at det var best å være taus slik at man ikke fikk problemer eller kanskje mistet jobben? Hvor mange tenker det er flaut å ha en offentlig mening om dette først nå, uten å forstå at det er en slik åpenhet det står respekt av? Å ta feil valg hører til det å være menneske. Å rette dem opp i etterkant, er viktigere enn å ha valgt feil.

Artikkeloversikt

Foto: Jan Egil Pettersen/Norsk Oljemuseum
Foto: Jan Egil Pettersen/Norsk Oljemuseum

40 år etter Kielland

Forsidefoto: Overlevende intervjues av New York Times. Bildet ble kjøpt på auksjon av Tomas Jackobsen og gitt til Kielland-nettverket. Utgitt av SAFE magasinet, april 2020.
Ansvarlig redaktør: Hilde-Marit Rysst
Redaktør: Mette Møllerop
Layout: Eirin Aske ved Kai Hansen Trykkeri
Repro og trykk: Kai Hansen Trykkeri

Else Tungland med bildet som Kielland-nettverket fikk i gave. Foto: Mette Møllerop
Else Tungland med bildet som Kielland-nettverket fikk i gave. Foto: Mette Møllerop

Hvorfor fortsatt minnes?

Gud gi meg sinnsro til å akseptere de ting jeg ikke kan forandre,
mot til å forandre de ting jeg kan,
og forstand til å se forskjellen.
(Reinhold Niebuhr, 1934)

Pappa hadde fire unger. Vi trengte han, men fortell han som tok den siste vesten, at vi aldri vil bebreide han for hans valg. Det var ikke nok vester. Det var galt. Trond Lia (16 år), sønn til omkomne Olav Lia Foto: Torgeir Berge/Norsk Oljemuseum
Pappa hadde fire unger. Vi trengte han, men fortell han som tok den siste vesten, at vi aldri vil bebreide han for hans valg. Det var ikke nok vester. Det var galt. Trond Lia (16 år), sønn til omkomne Olav Lia Foto: Torgeir Berge/Norsk Oljemuseum

Han de mistet

Da jeg våknet, lå jeg flytende i vannet, alene, så ingenting. En knust båt kom drivende. Om bord satt en mann i bare truse.

Alexander Kielland, her med en gangbro til Eldfisk på Ekofisk-feltet. Foto: ConocoPhillips/Norsk Oljemuseum

Kielland-bøkene

Gjennom førti år er det skrevet ganske mye og ganske variert sakprosa om Kielland-ulykken.

Atle Berge. Foto: Sara Berntsen
Atle Berge. Foto: Sara Berntsen

Ute av syne, men ikkje av sinn

I slutten av mars 2010 las eg for første gang om Alexander L. Kielland, hotellplattforma som mista det eine beinet og tippa heilt rundt. Eg må innrømme at eg var ein smule sjokkert. Korleis kunne det ha seg at eg 24 år gammal aldri hadde høyrt om den største arbeidsulykka i Noreg etter krigen?

Kontrollromsoperatør Eivind Egeli som var i kontrollrommet ulykkeskvelden prøver å forklare Torgeir Moan hva som skjedde med Kielland minuttene før den kantret, og hva han mener forårsaket katastrofen. Ellen Kongsnes lytter ved siden av Egeli. Foto: Marie Smith-Solbakken
Kontrollromsoperatør Eivind Egeli som var i kontrollrommet ulykkeskvelden prøver å forklare Torgeir Moan hva som skjedde med Kielland minuttene før den kantret, og hva han mener forårsaket katastrofen. Ellen Kongsnes lytter ved siden av Egeli. Foto: Marie Smith-Solbakken

Tilbakeblikk på Kielland

Torsdagskvelden, dagen før påskehelgen den 27. mars 1980, kantret Alexander L. Kielland i Nordsjøen i et forrykende vær med høye bølger, sterk vind og dårlig sikt. Det var registrert 212 oljearbeidere om bord, 123 av dem døde og 89 overlevde. De fleste kom fra kyst-Norge, men det var også menn fra andre steder i landet og fra utlandet.

Lisa Moore
Lisa Moore

Lisa Moore

Lisa Moore er en av de mest anerkjente kanadiske forfatterne. Hennes bok February om familien til en av dem som omkom i Ocean Ranger ulykken i februar 1982 på Valentine dagen – kjærlighetsdagen- er regnet som en mesterlig skildring av en familie som er rammet.

Herbert Hansen, Island, med Gudny og Halgrimur
Herbert Hansen, Island, med Gudny og Halgrimur

Kielland-barna

Morgenandakten som på forhånd er innspilt i NRK må forandres. Dette blir klart for presten Victor Andersson etter hvert som omfanget av Kielland-ulykken siger inn. Det er ikke tid å skrive noen ny andakt, han må ta det på direkten. Midt på natten sykler han ned til NRK huset på Marienlyst.

Foto: Jan Egil Pettersen/ Norsk Oljemuseum
Foto: Jan Egil Pettersen/ Norsk Oljemuseum

40 år siden Kielland

Hva skjedde i 1980 da «Kielland»-plattformen kantret og 123 mann mistet livet? Endelig, etter 40 års kamp, har overlevende, etterlatte, forskere og fagforeninger vunnet fram – i det minste ett steg fram. Nå skal Riksrevisjonen gå gjennom katastrofen på nytt, etter et enstemmig vedtak i Stortinget i juni 2019.

Mange har bidratt til å drive Alexander Kielland-prosjektet framover med mål om ny gransking. I startfasen var Stein Bredal og Oddleiv Tønnessen fra SAFE viktige ildsjeler og pådrivere for å se med nye øyne på denne katastrofen. På bildet over er Kian Reme, Hilde-Marit Rysst, Marie Smith-Solbakken og Oddleiv Tønnessen. På bildet under, Stein Bredal.
Mange har bidratt til å drive Alexander Kielland-prosjektet framover med mål om ny gransking. I startfasen var Stein Bredal og Oddleiv Tønnessen fra SAFE viktige ildsjeler og pådrivere for å se med nye øyne på denne katastrofen. På bildet over er Kian Reme, Hilde-Marit Rysst, Marie Smith-Solbakken og Oddleiv Tønnessen. På bildet under, Stein Bredal.

Kjære leser

Jeg håper du har lest deg gjennom dette heftet med like store følelser som meg.
Jeg har vært gjennom hele registeret, fra sorg og sinne til håp og kjærlighet.