Siste utgave
40 år etter Kielland,
Er det på tide å glemme?
Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren
40 år etter Kielland,
Er det på tide å glemme?
Tekst: Mette Møllerop, redaktør i SAFE
Hvorfor minnes, spør Else Tungland i den første artikkelen i særtrykket. Nå er det gått 40 år siden Alexander Kielland-katastrofen etterlot seg 123 familier uten far, ektemann, bestefar, onkel, nevø eller venn. Er det ikke på tide å glemme, gå videre i livet?
Svaret er todelt. Glemme skal vi aldri. Kunnskapen om årsaker til ulykker som har skjedd, er den kunnskapen vi må ha for å unngå dem i framtida. Å gå videre i livet er nødvendig. For å kunne klare det, må vi stole på at sannheten ligger på bordet foran oss. Svaret er altså både kollektivt og individuelt.
Det avhenger av hva man ønsker svar på. Hvor mye informasjon ligger fortsatt skult i arkiver? Hvor mange myndighetspersoner og offisielt oppnevnte granskere unnlot å ta granskingen på alvor, basert på ulike personlige motiver? Hvor mange involverte tenkte at det var best å være taus slik at man ikke fikk problemer eller kanskje mistet jobben? Hvor mange tenker det er flaut å ha en offentlig mening om dette først nå, uten å forstå at det er en slik åpenhet det står respekt av? Å ta feil valg hører til det å være menneske. Å rette dem opp i etterkant, er viktigere enn å ha valgt feil.
Strengt tatt har vi faktisk to. De som ble født på sytti- og åttitallet og i beste fall kun har et nyhetsminne fra 27. mars 1980. De som er født på 2000-tallet og knapt nok har hørt om en plattform med samme navn som en forfatter.
Hva bør de vite? Hva slags kunnskap trenger de og hvorfor?
Frode Fanebust har en tankevekkende artikkel i særtrykket, «Far, Kielland og jeg» hvor han sier at han forstår behovet for konkrete svar på spørsmålet «hvorfor skjedde det, hva var årsaken»?
«Jeg har respekt for spørsmålet», sier han, men peker samtidig på et annet svar, nemlig systemet som skulle forhindre at en liten feil utløste en stor katastrofe. Det er her man skal lete etter årsaksforklaringene. At det i liten grad ble gjort, ligger hos aktørene, altså rederi, verft, myndigheter, inspeksjonsapparat og operatør, som fant det svært beleilig å snu fokus mot en eventuell fransk sveisefeil.
Liten tue kan velte stort lass, er et godt uttrykk. Veltet betinger imidlertid at lasten er dårlig sikret. Dette skal vi vite noe om når arbeid skal utføres, og teknisk utforming og mannskapsbehov skal organiseres trygt.
Ti? Tjue?
Mange av ulykkene er ukjente fordi de ikke er offentlig registrert. Marie Smith-Solbakken og Hans-Jørgen Wallin Weihe har sett på tilgjengelig materiell og funnet noen tall: fra 1970 til 1982 fant de 55 ulykker. I tillegg viser en foreløpig oversikt 66 oljeulykker hvor flere omfatter store tap av menneskeliv, og store utslipp av olje og gass. Artikkelen om omfanget av oljeulykker er ikke med her, men den kommer, og vil bli publisert i magasin og på nett. For SAFE er dette viktig kunnskap. Det bør den og være for fagbevegelse og samfunn.
Er enkelte ulykker viktigere enn andre? Ja, det kan godt være, men viktigst av alt er at summen av alle ulykker gir oss de triste og ubehagelige svarene: «billigst mulig» produksjon, mest mulig fortjeneste til eierne, avstand til menneskene som jobber i industrien, mangel på ansvar, og systemsvikt.
SAFE har gått inn i Alexander Kielland-prosjektet med økonomisk og politisk støtte og praktisk hjelp. Det gjør vi for å minnes de som omkom, støtte deres etterlatte og de som overlevde. Vi gjør det på vegne av våre medlemmers sikkerhet nå og i framtida, og på vegne av alle som er i arbeid i oljevirksomheten og i annen industri hvor sikkerhet og trygghet i arbeidet er avgjørende for å kunne komme hjem fra jobben uten skader.
Det handler ikke om plikt til støtte. Det handler om hva solidaritet er.
Støtte, stå sammen, vise omsorg for hverandre.
Forsidefoto: Overlevende intervjues av New York Times. Bildet ble kjøpt på auksjon av Tomas Jackobsen og gitt til Kielland-nettverket. Utgitt av SAFE magasinet, april 2020.
Ansvarlig redaktør: Hilde-Marit Rysst
Redaktør: Mette Møllerop
Layout: Eirin Aske ved Kai Hansen Trykkeri
Repro og trykk: Kai Hansen Trykkeri
Gud gi meg sinnsro til å akseptere de ting jeg ikke kan forandre,
mot til å forandre de ting jeg kan,
og forstand til å se forskjellen.
(Reinhold Niebuhr, 1934)
Da jeg våknet, lå jeg flytende i vannet, alene, så ingenting. En knust båt kom drivende. Om bord satt en mann i bare truse.
Om Kielland, minner og ubesvarte spørsmål.
Gjennom førti år er det skrevet ganske mye og ganske variert sakprosa om Kielland-ulykken.
I slutten av mars 2010 las eg for første gang om Alexander L. Kielland, hotellplattforma som mista det eine beinet og tippa heilt rundt. Eg må innrømme at eg var ein smule sjokkert. Korleis kunne det ha seg at eg 24 år gammal aldri hadde høyrt om den største arbeidsulykka i Noreg etter krigen?
Torsdagskvelden, dagen før påskehelgen den 27. mars 1980, kantret Alexander L. Kielland i Nordsjøen i et forrykende vær med høye bølger, sterk vind og dårlig sikt. Det var registrert 212 oljearbeidere om bord, 123 av dem døde og 89 overlevde. De fleste kom fra kyst-Norge, men det var også menn fra andre steder i landet og fra utlandet.
De mange forsikringsoppgjørene etter Alexander L. Kielland havariet.
Lisa Moore (2009). February, Anansi Press (Kanada)
Atle Berge (2019). Puslingar, Samlaget
Lisa Moore er en av de mest anerkjente kanadiske forfatterne. Hennes bok February om familien til en av dem som omkom i Ocean Ranger ulykken i februar 1982 på Valentine dagen – kjærlighetsdagen- er regnet som en mesterlig skildring av en familie som er rammet.
I Norge er Kielland-katastrofen den viktigste storulykken. På britisk sokkel er Piper Alpha ulykken som viste behovet for endring.
Morgenandakten som på forhånd er innspilt i NRK må forandres. Dette blir klart for presten Victor Andersson etter hvert som omfanget av Kielland-ulykken siger inn. Det er ikke tid å skrive noen ny andakt, han må ta det på direkten. Midt på natten sykler han ned til NRK huset på Marienlyst.
Hva skjedde i 1980 da «Kielland»-plattformen kantret og 123 mann mistet livet? Endelig, etter 40 års kamp, har overlevende, etterlatte, forskere og fagforeninger vunnet fram – i det minste ett steg fram. Nå skal Riksrevisjonen gå gjennom katastrofen på nytt, etter et enstemmig vedtak i Stortinget i juni 2019.
Jeg håper du har lest deg gjennom dette heftet med like store følelser som meg.
Jeg har vært gjennom hele registeret, fra sorg og sinne til håp og kjærlighet.
PC: Hold down CTRL and press + to enlarge or - to shrink
Mac: Hold down CMD and press + to enlarge or - to shrink.
Click inside this box to close it!