Hva nå, SAFE sokkel?

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Det nærmer seg enda et nytt år, uten at vi vet så mye mer om resultatet av utredningene SAFE Sokkel i Equinor skulle gjøre etter årsmøtet i mars 2018, og videreført i 2019. Risikovurderingene skulle avklare om det ble SAFE, eller et vedtak om å melde klubben ut av SAFE for å danne en ny klubb sammen med Lederne i Equinor. Denne nye klubben skal tilsluttes forbundet Lederne.

Det vi vet, er at slett ikke alle er like begeistret for denne ideen. Det vi og vet, er at det fortsatt vil være en SAFE-klubb i Equinor, avdeling sokkel. Vi vet og at SAFE-klubbene på landanleggene i Equinor fortsatt vil være SAFE-klubber.

Resultatet av risikovurderingene som ble besluttet gjennomført, er ikke kjent, men forberedelsene er kommet inn i fasen detaljplanlegging av ny klubb. Sannsynligvis skal SAFE-utmelding sammen med rammer og retningslinjer for ny klubb behandles på SAFE Sokkels kommende årsmøte.

Hvorfor fortsatt SAFE?

Svaret er innlysende, sier Tor Egil Løvli, tidligere styremedlem i klubben og HVO på Johan Sverdrup i prosjekt- og utbyggingsfasen.

– Saken i Arbeidsretten som vår tillitsvalgt Idar Martin Herland har stått i og vunnet, er kanskje det viktigste svaret. Uten hovedavtalen til SAFE/YS hadde han ikke vunnet saken, men vært stemplet som en illojal tillitsvalgt. § 5 10 i vår hovedavtale som slår fast at tillitsvalgte ikke skal meddeles skriftlig advarsel begrunnet i utøvelsen av tillitsvervet uten saklig grunn, finnes ikke i Ledernes hovedavtale.

Dette er en god illustrasjon på behovet for SAFE.

Antall tillitsvalgte og verneombud på plattformene er også et argument.

– Slår en sammen to eksisterende klubber som har sine respektive verv og representanter i AMU, BU, kontraktsutvalg og arbeidsgrupper, vil antall representanter reduseres. Det betyr mindre innflytelse.

Å stå sammen er viktig. Det er uproblematisk med flere fagforeninger/klubber i en bedrift, så lenge klubbene samarbeider om de viktige sakene. Det er her innsatsen må legges for å styrke arbeidstakersiden opp mot bedriften, framhever Tor Egil.

– Å splitte sokkelklubben og medlemmene reduserer slagkraften. Det tjener bedriften på, det ser vi allerede nå. Medlemmer melder overgang til andre foreninger på grunn av uro og usikkerhet om framtiden. Kreftene må brukes på andre ting enn å svekke SAFE-klubben.

Det er flere eksempler som trekkes fram. Lønnsmessig ligger nå sokkelansatte i Equinor lavere enn ansatte hos andre operatører. Antall Equinoransatte på sokkelen synker til fordel for innleid arbeidskraft. Klubben har aldri vært svakere enn nå opp mot ledelsen i eget selskap. Samarbeidet både med SAFE sentralt og støtte fra andre klubber, forbund og selskap har aldri vært mindre.

Det er dessuten viktig å ta med at arbeidet for å slå sammen Equinorklubbene i SAFE og Lederne kun er på klubbnivå, ikke forbundsnivå.

– Vi treffer stadig medlemmer ute på plattformene som ikke er klar over dette. Det er også en rekke andre medlemmer og ansatte i andre bedrifter som reagerer negativt på denne sammenslåingsprosessen. Dette er ikke et indre anliggende. Det angår hele SAFE-familien, sier Tor Egil Løvli.

Avtaler for landansatte

Lederne har ikke de avtalene som trengs for landansatte, sier Arne Kjølberg, tillitsvalgt på Heimdal.

– Det gjelder ikke bare landsansatte på landanleggene våre, men også sokkelansatte som flyttes på land for å jobbe i landbaserte kontrollrom og i andre landbaserte prosjekter som hører til sokkel. SAFE har disse avtalene på plass, slik at medlemmer som overføres fra hav til land, overføres til landavtalen.

Har ikke Lederne tariffavtaler på land?

– Nei, de har tariffavtaler for sokkel og for ledende personell.

Arne Kjølberg er skeptisk til denne prosessen.

– Jeg har alltid støttet samarbeid mellom de lokale klubbene for å få innflytelse i bedriften, men å gå fra et rent energiforbund til et forbund med en rekke andre yrkesgrupper hvor vår gruppe blir i mindretall, er en dårlig løsning.

Han trekker også fram mangel på fellesskap og gjensidig støtte.

– Hvis vi slår oss sammen med Lederne for å lage en ny klubb som kun omfatter sokkelmedlemmene våre, går vi vår egen vei, ut av et fellesskap hvor landansatte står igjen for seg selv. Det styrker ikke akkurat fellesskapet. Det svekker vår felles slagkraft. Fram til nå, har vi samarbeidet med Lederne for å få verv og posisjoner, for å stå sterkere opp mot bedriften. Med en klubb, mister vi verv og posisjoner.

Vedtaket som ble gjort på årsmøtet i 2018, om «at alle avtaler SAFE Sokkel i dag har med bedriften skal videreføres», er ikke oppfylt, mener Kjølberg.

– Det ble videreført på årsmøtet i 2019, men er fortsatt ikke oppfylt. Jeg skjønner ikke hvorfor prosessen likevel fortsetter når forutsetningene i vedtakene, etter min mening, ikke er innfridd.

Det som skjer nå er vond å se på, sier Arne Kjølberg.

– Jeg har vært 35 år på sokkelen. Jeg har vært medlem i OFS og SAFE i hele mitt yrkesliv. Jeg har vært, og er tillitsvalgt, og jeg har vært i forbundsstyret i 20 år. Dette er virkelig vondt i hjertet, sier han.

Hovedavtalen er viktig

Det slår Idar Martin Herland selv fast etter å ha vunnet i Arbeidsretten med hovedavtalen i ryggen.

– Det som skremmer meg, er at forbundet Ledernes hovedavtale kun er «en forenklet sak» som er vesentlig mindre enn avtalen til SAFE/YS.

En sammenligning av de to avtalene i samme format, viser at Ledernes avtale er på 25 sider, mens SAFE/YS er på 79 sider inkludert tilleggsavtaler.

Noe av det viktigste er at vern og rettigheter til tillitsvalgte (herunder verneombud) er mye dårligere, sier Idar Martin Herland.

– Hadde jeg vært medlem av Lederne da saken startet, hadde det vært vanskelig å vinne frem. Og når det er sagt, det var jammen krevende nok med en god hovedavtale i ryggen.

Det er ikke rart at bedriften liker tanken på en sammenslåing, slår Idar Martin Herland fast.

– I tillegg vil de jo få mange færre tillitsvalgte å forholde seg til. At folk i det hele tatt vurderer en slik sammenslåing, virker for meg ufattelig. Jeg mener vi sokkelarbeidere i SAFE i Equinor er best tjent med å fortsette med tre klubber, SAFE, IE og Lederne. Men det betinger at de tre klubbene klarer å samarbeide. Det burde jo ikke være vanskelig, for medlemmene våre har nøyaktig samme behov. Lokalt har dette samarbeidet stort sett fungert meget bra. Jeg mener tiden er kommet for å fokusere på det viktigste: hva er best for medlemmene våre? Svaret er uten tvil å bli i SAFE.