Gisler for ny driftsmodell?

Tekst og foto: Mette Møllerop

Verken ansatte, tillitsvalgte eller verneombud ønsker å bli gisler i Driftsbemanning 2016 – 2019. Hva som er nødvendig sikkerhet, er det fortsatt ikke enighet om i Statoil.

SAFE Sokkel kan ikke se at det er rom for bemanningsreduksjon uansett hvordan bedriften tenker og ønsker å dimensjonere og organisere drift og vedlikehold i fremtiden. 2016 – 2019 prosessen som nå ønskes testet ut på ni innretninger før implementering, er det største endringsforslaget vi har sett på norsk sokkel til nå.

Omfattende besøksrunde

En rekke av Statoils innretninger fikk besøk av koordinerende hovedverneombud Peter Alexander Hansen i sommer og høst.

Hensikten med besøkene var en tilstandsrapport på innretningene basert på tre stolper, tre omforente punkter. «Medvirkning og samhandling» var det ene, «A-standard som handlingsmønster» og «Bedre risikoforståelse og håndtering for å senke risikoen for storulykker» de to andre.

Resultatene skulle være etterrettelige og målbare. I tillegg til beskrivelse av situasjon og forhold for hver innretning, ble det også foretatt en generell, felles oppsummering. De enkelte punktene fikk også terningkast.

Innretningene som er besøkt, er Heimdal, Oseberg Øst, Visund, Åsgard, Åsgard A, Åsgard B, Statfjord B, Norne og Grane. Innretningene representerer forskjellig alder og størrelse, og er slik sett interessante i forhold til oppsummering av svarene.

God mottakelse

Gjennomgående for alle innretningene var et godt tilrettelagt besøk og god mottakelse, forteller Peter A. Hansen.

– Alle bidro til å sikre et trivelig og nyttig opphold på Statoils arbeidsplasser, og folk ute i havet forstår at situasjonen er krevende. Jeg opplevde stor vilje fra de ansatte til å bidra for å gjøre de rette tingene til rett tid, og prioritere riktig.

Ser du likheter mellom innretningene i det de påpeker i sine respektive rapporter, og i HMS-standarden i forhold til alder?

– Likhetene er store, men med lokale nyanser. De lokale nyansene går jeg ikke inn på her. Både likhetene og de ulikhetene man finner lokalt på den enkelte innretning, er oppsummert generelt. Jeg mener det er riktig å ikke beskrive resultatene i detalj her, av respekt for dem som ønsker å være anonyme. Den enkelte innretning får sin spesifikke tilbakemelding som de kan kjenne seg igjen i. Den kan de bearbeide og følge opp videre.

Generell oppsummering

Terningkast tre ble tildelt det første punktet, «Medvirkning til samhandling». Det er ikke spesielt oppløftende sett fra arbeidstakernes ståsted, og bør heller ikke være det for Statoilledelsens del. Det samsvarer med den kritikken blant annet Bjørn Asle Teige, konserntillitsvalgt i SAFE i Statoil har lagt på bordet sammen med styret i SAFE i Statoil. De tillitsvalgte opplever stadig vekk at arbeidstakermedvirkning ikke lenger fungerer.  Beslutningene er tatt, arbeidstakere og tillitsvalgte blir innkalt til møter med ledelsen for å bli informert om fattede vedtak. Alle fem fagforeningene i Statoil brøt tidligere i år samarbeidet med Statoils ledelse på dette nivået. Etter hvert har 3 av fagforeningene, bortsett fra SAFE og Lederne gått tilbake til samarbeidsarenaene.

Veien fra bunn til topp

Veien opp til beslutninger kan være tungrodd.

– Når en sak skal gjennom en rekke ledd på veien, er den knapt nok gjenkjennbar når den presenteres oss. Behandlingen starter i et utvalg og passerer flere mellomledere på veien. Når saken til slutt løftes opp til toppen hvor beslutningene tas, er våre innspill kokt bort.

Prinsippet med at den som har skoene på, best kjenner hvor de trykker, eksisterer ikke lenger?

– Eksisterer ikke, er kanskje å ta litt for hardt i, men det kan ofte oppleves slik. Det er også en av grunnene til at samarbeidet mellom SAFE-klubbene i Statoil og ledelsen fortsatt er lagt på is.

Medvirkning og samhandling kort oppsummert

På plussiden sier de ansatte at det er kort vei for å ta opp ting, og stor takhøyde. De mener det er god samhandling på innretningene. Rotasjonsstillinger har forbedret samhandling med land de siste årene.

På minussiden påpekes det for mange parallelle initiativ, prosjekter og aktiviteter fra land, og det er ofte for sen involvering og for liten medvirkning, særlig i prosjekter og modifikasjoner. Et annet minus er redusert fristillingsgrad av HVO. Det kan fungere i rolige perioder hvor HVO da arbeider dagskift, men oppleves ikke som ideelt.

A-standard handlingsmønster

Her er terningkast fem tildelt på generell bakgrunn.

De positive faktorene som ligger til grunn, er større trygghet for sikker jobbutførelse etter bruk av A-standard. Standarden brukes mest muntlig, men også skriftlig ved større og kompliserte oppgaver. Det er også gode rutiner for å introdusere A-standard for nyankomne. Til tross for terningkast fem, er ikke alt på stell. Evaluere resultatet og ta ut læring hopper man ofte bukk over. Helidekk er et hederlig unntak her. Der gjennomføres dette alltid. Prinsippet «styre-stoppe-sjekke» når man utfører oppgavene er ikke godt nok innarbeidet.  Det oppstår en del frustrasjon over landmiljøets bruk av «Evaluering og Læring».

Storulykkerisiko, et viktig punkt

Fire ble resultatet av terningkastet her. Tre minuspunkter er trukket fram. Såkalt «vasking» av notifikasjoner uten at det gis tilbakemelding, er nevnt. Styring av dispensasjoner er ikke god nok, og man har for optimistiske planer som gir økt fare for å «kjøre på videre» til tross for at signaler (som riktignok kan være svake) viser at man bør revurdere planen.

Det er positivt at storulykkerisiko er et fast tema på flere møter i løpet av dagen. Integriteten på innretningens hovedsystemer er generelt gode.

I forbindelse med styring av risiko, blir det pekt på at dette er best kjent i lederlaget. Man ønsker at viktig informasjon om dette, sammen med beredskapsplan, gjøres kjent for alle om bord, inkludert leverandørene.

Vi må være sikre på at alle forstår hvordan vi håndterer og styrer risiko med barrieretenkning og kontroll av teknisk integritet i Statoil, sier Peter Alexander Hansen.

I rapporten står det også at samhandlingen som skal gi en bedre forståelse av helheten er mangelfull.

– Ja, det stemmer. Det kan også nevnes at man opplever at det blir for knapp tid i HMS-møtene til å gå i dybden og sikre at vi får læring på tvers av avdelinger og fag/jobb.

Lavere bemanning gir større press og flere roller på den enkelte. Resultatet er at flere jobber alene, og prinsippet med kameratsjekk svekkes.

Kompetansen svekkes

Kompetanseaspektet har flere innfallsvinkler. Et poeng er at utviklingsstillinger og rotasjon mellom stillinger og oppgaver fører til synkende kompetansenivå. Det siste er forså vidt ikke nytt. Problemstillingen har vært trukket fram i flere år, blant annet av SAFE-klubben i Statoil.

Kurs og opplæring er betydelig redusert, heter det i rapporten. I klartekst sies det at man opplever at dette har stoppet opp. Når redusert beredskapsopplæring på land skal kompenseres med opplæring om bord, er det vanskelig å få gjennomført når driftsbemanningen er lav. Man har ikke tid, eller føler at man ikke kan ta seg tid.

Anbefalte tiltak

Innretningene ber ledelsen gi klare signaler om systematisk jobbing for å bedre de tre omforente punktene. Spesielt trekkes det fram at innretningene må få bedre rammevilkår for å sikre reell medvirkning i risikostyring både på området arbeidsmiljø, og i forhold til storulykke.

Det må gis anledning til å utsette eller stoppe nye prosjekter inntil pågående prosjekter er avsluttet, og innretningene må gis myndighet til å tilpasse driften etter alder og teknologi.

Dette er et viktig poeng som egentlig burde være en selvfølge, men som blir glemt i effektiviseringsiveren.

Til slutt trekkes det fram et par viktige avsnitt i A-standarden: evaluere resultat og ta ut læring, og styre- stoppe – sjekke når man utfører oppgaven. For øvrig skal man sørge for at alle trinnene i denne standarden blir et reelt handlingsmønster.

Nye besøk i 2017

Det er planlagt en ny besøksrunde på nyåret. Innretningene Kristin, Sleipner og Troll er blant dem som står for tur.

Som nevnt tidligere har flere av innretningene en standard som er preget av alder. De nyeste kommer selvfølgelig best ut her.

Planbasert vedlikehold er et stikkord både i forhold til kritikk og utfordringer.

Det koordinerende hovedverneombudet vil ha et særlig fokus på plattformene som skal være piloter for planbasert vedlikehold.

– Det er ni stykker, Troll A + B + C, Kristin, Heidrun, Sleipner A, Draupner, Gudrun og Gina Krogh. Her det også aldersvariasjoner. Heidrun kom i drift rundt 1994-1995, Sleipner A ble åpnet i 1991, Draupner er fra 1984, men her er det ingen produksjon. Draupner styrer kun gassen som knutepunkt for gassrørledningssystemet i Nordsjøen.

Velvillighet fra de ansatte, tillitsvalgte og verneombud

– Vi ønsker å bidra, men vi ønsker ikke å bli gisler. Vi ville opprettholde den typen vedlikehold som vi har i dag, med samme bemanning. Med det som utgangspunkt, kan vi gjerne vurdere «pakken».

Spisskompetansen må tilhøre grunnholdningen på den plattformen de tilhører. Det er et viktig prinsipp.

– Vedlikeholdsarbeidet krever at du er kjent, og kan tyde «svake signaler» for å kunne oppdage unøyaktigheter og feil ved anlegget.

De aller fleste ønsker også å ha en fast arbeidsplass på grunn av trygghet og et godt arbeidsmiljø. Det betyr at hyppig rotasjon i stillinger, avdelinger og innretninger er en ulempe i så måte.

Produksjonseffektivitet er viktig for arbeidstakerne, sier Peter Alexander Hansen.

– Vi ønsker å være nummer en på sikkerhet, arbeidsmiljø og effektivitet. Samtidig ser vi at selvtilfredshet er farlig. Den ser vi mye av hos oss, dessverre, både i ledelsen i selskapet og på plattformene.

Tillitsverv er ikke attraktivt

Det er blitt vanskelig å få folk til å ta tillitsverv, og kanskje er vervet som verneombud det som er vanskeligst å takke ja til. Spørsmålet er om dette er et generelt problem, eller er noen innretninger mer utsatt enn andre?

– Det gjelder for så vidt generelt. Verneombudstjenester opplever å ikke fungere som en helhet. Selv om det fungerer bra noen steder, er det ikke godt nok når det ikke fungerer overalt. I en tid med stadige omstillinger, nedbemanninger, nye krav til effektivitet, nye planer for vedlikeholdsrutiner også videre, er det en utfordring både mentalt og fysisk å takke ja til tillitsverv enten det er som ordinær tillitsvalgt eller verneombud. Din plikt til å tilrettelegge og bidra til at alle har et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø og at sikkerheten er på topp, er et stort ansvar, og akkurat det kan nok oppleves som en belastning i den tida vi er inne i.

Samtidig er vi i en tid hvor vi trenger dyktige og faglig sterke tillitsvalgte og verneombud?

– Ja, det er det ingen tvil om, og alle tillitsvalgte uansett fagforening, stiller seg nok bak dette. Jeg er glad jeg er i SAFE og har denne fagforeningen i ryggen.

Peter Alexander Hansen
Peter Alexander Hansen