TTIP og TiSA – betyr dette noe for meg?

Tekst: Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU. Foto: Mette Møllerop.

Handelspolitikk er ikke lenger for spesielt interesserte. TiSA og TTIP er forkortelser for det som kan bli verdens største handelsavtaler. Stadig flere innser at de internasjonale avtalene om handel og investeringer betyr noe for enkeltmennesker, lokalsamfunn og kan svekke demokrati og nasjonale rettssystemer.

Hva er TiSA?

Bokstavene TiSA står for Trade In Services Agreement og er en frihandelsavtaler for salg av tjenester. Her er Norge med. Da Verdens handelsorganisasjon (WTO) ble for demokratisk, og GATS, WTOs tjenesteavtale ikke gikk langt nok – ønsket 50 av de rikeste landene blant dem 28 i EU, en egen avtale. 70 prosent av all økonomi i verden er handel med tjenester, og de 50 TiSA-landene står igjen for over 70 prosent av verdens tjenestehandel.

TiSA vil regulere alt fra jordmortjenester til telefoni og energitjenester. Norge er en av pådriverne for avtalen og regjeringen kjemper for Statoil og Telenor sine internasjonale interesser. I bytte gir vi fra oss retten til å regulere velferdstjenestene våre slik vi vil.

Det er sagt at offentlige tjenester ikke skal inngå i TiSA, men alle typer velferdstjenester som har private tilbydere vil inngå. Altså inngår skole, barnehage, sykehjem, postombæring med mer. Helse og utdanning skal ifølge Utenriksdepartementet være unntatt, men hva med friskoler og privatiserte sykehjem?

Nei til EU har laget rapporten «TiSA-avtalens konsekvenser for helse- og omsorgstjenester i Norge». Vi mener regjeringen må svare for hvorfor de mener at jordmortjenester, tannhelse, fastlege og en rekke andre helsetjenester bør underlegges en internasjonal handelsavtale.

Avfall er privatisert, brannvesen kan antagelig privatiseres. Og om vann i prinsippet ikke privatiseres, hva med dem som legger i rør, selger abonnement og så videre? Til slutt vil det bare være forsvar, politi og domstolen som ikke blir berørt.

TISA vil konkurranseutsette nesten alle offentlige tjenester. Målet er å sikre like konkurransevilkår mellom utenlandske og nasjonale aktører. For eksempel skal amerikanske byggefirma kunne konkurrere om å få bygge veier i Norge.
De tjenestene som betyr mest for vanlige folk; de offentlige velferdstjenestene, står i stor fare for å bli åpnet enda mer for kommersielle storselskaper innen for eksempel sosialtjenester og infrastruktur som energi, vann og renovasjon. Når det først er skjedd vil ikke lenger staten kunne hente tilbake tjenestene til seg selv.

Det handler om fremtidig politisk handlingsrom. Handelsavtalene dreier seg ikke lenger om reduserte tollsatser. De gjennomsnittlige tollsatsene i verden er lave i dag, mindre enn fire prosent. TiSA skal fjerne såkalte “handelshindringer” i nasjonale lover og reguleringer.

Handelshindringene varierer mellom forbud, kvoter, restriktive lisensieringskrav med mer. Dessverre går mange av disse rettighetene på bekostning av politikernes handlingsrom og demokratiet. Målet med TiSA synes å være liberalisering og forenkling for å gi internasjonale selskaper enklere tilgang til tjenester i hele frihandelsområdet. Trenger vi mer liberalisering? Mitt svar er nei!

Dokumenter viser at målet er liberalisering av verdenshandelen. USA er svært ivrig når det gjelder TiSA. Et eksempel er Wallmart som ønsker at TiSA skal sette stopper for restriksjoner på alkohol og tobakk. De ønsker en avtale som regulerer det offentliges rett til å regulere. Kan Norge virkelig være med på det?

TiSA-forhandlingene blir forhandlet i hemmelighet, med den norske regjeringen som aktiv pådriver. Selv ikke folkevalgte får informasjon, og Liv Signe Navarsete, fra Senterpartiet har ved flere anledninger påpekt at hun vet mer fra Wikileaks, enn fra regjeringen.

SV og Senterpartiet fremmet krav i Stortinget i fjor, om at regelverket i TiSA skulle offentliggjøres. Dette ble nedstemt. Utenfor var det støttedemonstrasjon der jeg var blant dem som holdt jeg appell, og blant annet sa:

  • Hvem vil tjene på stadig mer liberalisering? Er det forbrukerne?
  • Hvorfor forhandles alt i største hemmelighet?
  • Hvorfor måtte det lekkasjer fra Wikileaks til for at vi skulle få vite om dette?
  • Hvorfor er ikke Norges forhandlingsmandat skrevet under og datert?

Nei til EU er bekymret. Dette ligner alle løftene i forkant av EØS-avtalen om alt som ikke skulle inngå. Hvor lenge holdt det? Råderetten over naturressursene, alkoholpolitikken, likestilling, distrikts- og regionalpolitikken og arbeidslivet røyk.

Hvordan vil det gå med for eksempel arbeidslivspolitikk og velferdstjenester med en TiSA-avtale? TiSA vil true velferdstjenestene for folk flest, og gi økt profitt på færre hender!

Paraguay og Uruguay har meldt seg ut av TiSA. I Uruguay har de lang tradisjon for å forsvare de offentlige og nasjonale selskapene. Flere er også bekymret. KS har bedt om konsekvensutredning av TTIP og TiSA-avtalene knyttet til spørsmål om lokaldemokratiet, og påfølgende åpen høringsprosess, før regjeringen signerer endelig avtale.

Hva er TTIP?

TTIP, Transatlantc Trade and Investment Partnership er forhandlinger om verdens foreløpig største handelsavtale, mellom EU og USA.

TTIP bygger på at regelverket harmoniseres mellom EU og USA, med like regler for varer og tjenester samt fri flyt av kapital.

 

Det har vært sterk motstand i Europa og USA. Det er skapt usikkerhet om hele avtalen, siden Donald Trump har sagt han ikke vil ha noen TTIP-avtale.  Jeg tror likevel ikke vi blir kvitt TTIP så fort. Drømmen om verdens største handelsavtale blir ikke borte på et blunk.

Kanskje blir den lagt på is en stund, og dukker opp igjen med et nytt navn?

EU og USA står for halvparten av verdensøkonomien. TTIP innebærer en tredjedel av verdenshandelen og to tredjedeler av utenlandsinvesteringen.

Det forhandles om å harmonisere og/eller liberalisere: GMO, kjemikalier, medisiner, matvarer, drikkevarer, arbeidsmiljø, finanstjenester, forsikring, offentlige innkjøp, elektronisk handel, databeskyttelse med mer.

EU og USA har ulik inngang når det gjelder veterinære og plantesanitære forhold. Det er prinsipiell forskjell på føre-var-prinsippet som EU praktiserer og USAs holdning om å bevise at noe er skadelig før man forbyr det. USA har blant annet reist krav om at Europa åpner for matvarer med GMO, hormonbehandlet storfekjøtt, mer antibiotika og klorvasket kylling. Dessuten er spørsmål rundt dyrevelferd, eksportstøtte og bruk og anerkjennelse av merking med «geografiske indikatorer” utfordrende.

Stadig flere er skeptiske til TTIP. Angela Merkel har sagt ”ikke en klorvasket kylling på mitt kjøkken”. I Europa vokser kritikken ikke bare fra miljø- og landbruksorganisasjoner, men også fra solidaritetsbevegelse, forbrukerinteresser og kristne organisasjoner.  FN ønsker å stoppe forhandlingene på grunn av TTIP-avtalens udemokratiske tvisteløsning. Hemmeligholdet har også vært viet mye oppmerksomhet.

Alle handelsavtaler har konfliktløsningsmekanismer. Tvisteløsningene tas utenfor politiske fora og avgjøres av valgte dommere, såkalte ISDS. TTIP vil ha ISDS og tillate selskaper å saksøke suverene stater om politiske vedtak som kan true selskapenes fremtidige profitt. Jusprofessor Eivind Smith kaller ISDS påfallende og mener det er uakseptabelt at utenlandske selskap skal kunne saksøke Norge. FN har nylig advart mot dette, de krever stopp i TTIP-forhandlingene og hevder at investor-stat-tvisteløsning er et overgrep mot alminnelige borgerrettigheter og demokrati.

Dette kan få store konsekvenser, som da røykeloven ble innført, saksøkte Phillip Morris Norge. Men Phillip Morris måtte gjøre dette i norske domstoler, og tapte.

Grenseløst arbeidsliv?

Vil målsettingen om et indre marked mellom EU og USA også innebære fri flyt av arbeidskraft? Fagbevegelsen har store problemer i amerikansk arbeidsliv, det er lav organiseringsgrad i USA. Amerikanerne har kun godkjent to av de åtte grunnleggende ILO-konvensjonene.

Økt handel har en pris. Utenfor EU står Norge friere, men avtalen får etter all sannsynlighet konsekvenser også for Norge via EØS. Med TTIP vil nye EØS-regler kunne bli utviklet både i Washington og Brussel, og gjøre det enda vanskeligere å få unntaksregler.

Folkelig engasjement over hele verden tvinger politikere på banen for å diskutere de nye kontroversielle handelsavtalene som forhandles i hemmelighet. Vi vet foreløpig ikke sikkert hva verken TiSA-avtalen eller en eventuell TTIP-avtale vil bety for Norge.

Mye av Nei-bevegelsens suksess var tufta nettopp på at miljø-, arbeider- og bygdebevegelsene samarbeidet. På tvers av partigrenser samlet en seg om verdiene folkestyre, miljø og solidaritet. Derfor er det naturlig å gå sammen imot de nye internasjonale handelsavtalene TTIP og TiSA som vil liberalisere og forenkle internasjonal handel, true demokrati og områder som arbeidsliv, mattrygghet, velferdstjenester og miljøstandarder.

Et trettitalls norske kommuner har erklært seg som TiSA-frie kommuner.

Det er symbolhandlinger, men det er et interessant poeng at Geneve, byen der TISA forhandlingene foregår, har erklært seg TiSA-fri. Forøvrig er siste nytt om TiSA at TiSA-ministrene utsetter møtet i desember, det som var ment å være møtet der de skulle signere avtalen.

Leder i Attac, Petter Titland og Kathrine Kleveland, Nei til EU er i forgrunnen på bildene. Foto: Nei til EU
Leder i Attac, Petter Titland og Kathrine Kleveland, Nei til EU er i forgrunnen på bildene. Foto: Nei til EU
Kathrine Kleveland
Kathrine Kleveland
TISA