Sterk og rørende boklansering på Sola

Tekst og foto: Mette Møllerop

Lanseringen av «Alexander L. Kielland»-ulykken, den første boka i serien Råolje, ble en spesiell opplevelse for overlevende, pårørende og andre gjester. Sterke og tankevekkende møter etter 36 år, satte spor som ikke lar seg viske ut.

I invitasjonen som gikk ut, ble det lagt opp til et todelt program. Første del var en lukket samling for overlevende, pårørende og spesielt inviterte gjester. Andre del var åpen for alle, med utstillingen av bilder av Tord F. Paulsen som ramme, sammen med taler og innslag.

Forfatterne bak boka, Marie Smith-Solbakken, Ellen Kongsnes, Else M. Tungland, Hans Jørgen Wallin Weihe og Christer D. Daatland, hadde valgt Sola Strandhotell som «vertskap» for boklanseringen, et godt valg med Nordsjøen som nærmeste nabo.

I forkant var det lunsj for alle. Det ga også mange av dem som ikke hadde hatt kontakt med hverandre i alle disse årene, mulighet til en god start på dagens program.

Lukket del

Den lukkede delen var stengt for pressen, og de av oss som tilhører denne gruppen men likevel var tilstede, har derfor unnlatt å publisere bilder og referere til innslag som ikke er klarert med de pårørende og overlevende.

Else M. Tungland, instituttleder ved Universitetet i Stavanger, åpnet denne delen. Resten av programmet var en fin blanding av kulturelle innslag og taler, med blant annet sang fra datter til en av de forulykkede, Merete Haslund, opplesning fra boka av skuespiller Torfinn Nag, og innlegg fra professor ved NTH, Torgeir Moan, som satt i Kielland-kommisjonen.

SAFE har bidratt

Både som fagforbund og med bidrag fra enkeltmedlemmer, har SAFE deltatt i arbeidet med boka. Det har vært viktig for forbundet å bli en del av denne historien som vi fortsatt ikke kjenner slutten på. Kravet om ny gransking står så absolutt ved lag, og støtten for dette kravet vokser fra dag til dag.

Både Hilde-Marit Rysst og Roy Erling Furre fra forbundsledelsen i SAFE var tilstede og hilste fra SAFE. Forbundsleder Hilde-Marit Rysst sa i den lukkede delen at hele historien bak Alexander Kielland-ulykken må blir kjent. Ektefeller, barn, barnebarn, søsken, venner og kolleger som sitter igjen med ubesvarte spørsmål, har krav på å vite hva som var den faktiske årsaken til ulykken. For mange er dette helt nødvendig kunnskap for å kunne forsone seg med den tragiske hendelsen 36 år tilbake. For oljearbeiderne som jobber i industrien i dag, må den fulle og hele sannheten opp fra arkivene og fram i lyset. Dette er lærdommen som må ligge i bunn for sikkerhetsarbeidet som gir oljearbeiderne nødvendig trygghet og tillit til at sikker drift er på plass, og faren for storulykker er minimalisert.

Gransking er nødvendig

Roy Erling Furre, 2. nestleder og HMS-ansvarlig i SAFE, holdt sitt innlegg under den åpne delen. Han tok opp bakgrunnen for kravet om ny gransking, og viste blant annet til Sleipner-ulykken hvor han var blant de siste som ble reddet opp fra sjøen og overlevde, mens en rekke andre passasjerer druknet i det iskalde havet. Furre ble leder for støttegruppen, og erfarte raskt hvor viktig det var å få kunnskap og informasjon om årsaken til ulykken.

Etter en slik ulykke har du utallige spørsmål, og du kan aldri for mye informasjon.

Hvordan opplevde du dagen på Sola Strandhotell selv?

Det var en sterk samling, og veldig mye av det som er kommet fram i forbindelse med intervjuene og samtalene som er med i boka, gjør at vi ønsker en ny gransking. Både den lukkede og den åpne samlingen ga tydelige signaler om at dette var et felles ønske.

Noen av de overlevende deltok på en samling på SAFE-huset i forkant av samlingen. Ga det en styrke til granskingskravet?

Ja, det ble en vekker. Det var første gang jeg tenkte og virkelig forsto at en ny gransking var helt nødvendig.  De overlevende snakket helt fritt, og både de og vi andre som var tilstede, var overrasket over at de ikke var avhørt og at deres opplysninger ikke var kommet med i noen rapporter. De fortalte mange dramatiske episoder både i forkant av ulykken og under selve havariet. Det var da jeg skjønte at det var behov for gransking.

Høringer om varsling

Under samlingen på Sola fikk vi og oppsummert en del av de ubesvarte spørsmålene. For dem som på en eller annen måte er en del av ulykken, er svarene en ny gransking vil kunne gi, viktige. For industriens framtid er det uten tvil ett krav som gjelder: alt må opp i dagen.

Stortinget har nå satt ned et utvalg som skal se på varlingsproblematikken. I pressemeldingen fra arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie skrives følgende:

«I statsråd 11. november ble det oppnevnt et ekspertutvalg som skal gjennomgå og vurdere varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven og praktiseringen av disse. Direktør Anne Cathrine Frøstrup leder utvalget.

Utvalget er satt sammen av fagpersoner innen juss, organisasjonspsykologi, presse og media og som har praktisk erfaring med å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet. Arbeidslivets parter vil også være representert i utvalget.

– Jeg er glad for at vi nå har fått på plass et bredt sammensatt utvalg som skal vurdere om det er behov for å foreslå lovendringer og/eller andre tiltak som kan styrke varslervernet i norsk arbeidsliv, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

– Utvalget skal blant annet vurdere om arbeidsmiljølovens regler har hensiktsmessige begreper og avgrensninger. Utvalget skal også drøfte hvilken rolle myndighetene, domstoler, fagforeninger, tillitsvalgte og verneombud har i varslingssaker, sier statsråden.

Utvalgets utredning skal legges fram innen 1. mars 2018.»

Det er et stykke fram i tid før man kan si noe om varslingsbegrepet får den helt nødvendige plassen i norsk arbeidsliv. Foreløpig er varslerrollen på mange måter en «Urias-post».

Trygghet som varsler?

I Alexander Kielland-saken ser vi det tydelig, sier Roy Erling Furre.

Mange av de overlevende sier at de ikke kan stå fram og fortelle om det de opplevde, før de er blitt pensjonister. Først da er de trygge, først da er det mulig å få sannheten fram. Det er uholdbart. Med slike forhold i arbeidslivet har vi et stort problem, ikke minst i forhold til sikkerhet.

Om vi ved hjelp av varsling kunne forhindret en Deepwater Horizon-ulykke, er dette alvorlig.  Det viser at varsling er avgjørende for å kunne redde både liv og plattform.

Furre nevner også plattformen Yme som et eksempel.

Det er helt sikkert personer som jobbet i prosjektet som kunne ha sagt fra og stoppet galskapen, om de hadde hatt beskyttelse som varsler.

Bok til stortingsrepresentantene

Da boka om ulykken var trykket og fagforeningsfolk så hva som befant seg på boksidene i form av sterke beretninger fra dem som overlevde, fra pårørende som i forkant av ulykken hadde fått informasjon fra ektefeller som ikke overlevde, ble det raskt klart at denne boka måtte ut til politikerne på stortinget som kan behandle saken om gransking på nytt.

Klubber og fagforeninger i SAFE, med blant annet Oddleiv Tønnessen, klubbleder i SAFE i ESS i spissen, startet innsamlingsaksjon blant klubber og medlemmer, og fikk kjøpt inn det nødvendige antall bøker. Julekort ble trykket, og alle stortingsrepresentanter skal nå ha fått boka.

Boka er en grunnstein i arbeidet videre, sier Roy Erling Furre.

Her ligger all informasjon som vi trenger for videre gransking, og her ligger dokumentasjonen på at en rekke opplevelser, konkrete opplysninger, aldri er blitt kjent fordi disse personene ikke ble avhørt.

Boka er en milepæl

Selv om boka foreløpig er den første i serien «Råolje», står den trygt på egne bein. Den er bygd opp ved hjelp av intervjuer med mer enn 250 mennesker:

«alt fra sønnen i Førresfjorden som mistet sin far, jenta som ikke var født da ulykken inntraff, politikeren som fortolket hendelsen og satte nye standarder, enken som har lagt det bak seg, kollegene som sluttet, helikoptermannen som løftet overlevende om bord, journalisten som be beordret til å oppsøke pårørende, dykkerne som lette etter omkomne, til statsministeren som til slutt senket plattformen.»

Dette er materialet som førte til videre søk i kilder og arkiver og som ga forfatterne og forskerne tilgang til ny kunnskap.

SAFE kommer tilbake med videre omtale av boka. Som en start, oppfordrer vi folk til å lese boka. Den er ikke bare full av kunnskap og viktig informasjon, den er også svært gripende.

Det svinger på Lima

Tekst og foto: Mette Møllerop. Foto fra Lima: Lars P. Wergeland

Boligplattformen Lima har eget husband. Musikerne har en forkjærlighet for jazz og blues, men spiller det meste av god musikk, og gir den sin egen innpakning.

Ekofisk-bandet som de heter, har selvfølgelig fått navnet sitt etter feltet de opererer på, og konsertene de holder er uhyre populære innslag på Lima. En rekke kommentarer på Facebook viser at oljearbeiderne setter stor pris på bandets musikk.

Den siste konserten vi hadde var i forbindelse med oppsigelser i industrien. Vi spilte for dem som er blitt oppsagt den siste tida og som nå er i sine oppsigelsesperioder, forteller Vibeke Skramstad, sanger i bandet og nestleder og AU-medlem i SAFE i ESS.

– Tidligere i år hadde vi konsert til inntekt for innsamlingsaksjonen til Røde Kors, og fikk inn en god del penger til aksjonen. Conoco Phillips som er operatør på Ekofisk, doblet beløpet og da ble det en fin sum utav det, rundt 17.000 kroner.

Vi fikk for øvrig stående applaus, legger Vibeke litt beskjedent til.

Det var flott!

– Ja, det var flott! Det var kjempegøy.

Det ligger mye øving bak konsertene.

– Vi øver mye, annen hver dag, og det er full innsats.

Vibeke trekker fram kulturen i bandet.

– Jeg er jo fersk her. De andre har spilt sammen ganske lenge. Det var ikke vanskelig å takke ja til å bli en del av bandet, selv om jeg var nervøs både for øvingen og konsertene. Bandmedlemmene er utrolig inkluderende og støttende. De tar vare på hverandre, og alle får prøve og feile på øvingene.

Band-besetningen er imponerende

Vibeke har fått kallenavnet Bubbles. For dem som kjenner Vibeke, er det ikke vanskelig å se årsaken til navnet. En mer boblende jente skal man lete lenge etter.  Foruten henne har bandet trommis, to pianister som overlapper hverandre, to gitarister og to bassister som også deler på skiftene. Når bandet skal spille for alle på Lima, må det kjøres med musikkskift.

– En uke hadde vi faktisk tre gitarister på plass!

For bassisten Anne Ramm Salbus del, er det særlig viktig at de er to på å dele bassistjobben, ettersom hun er omreisende medic og derfor fordeler arbeidsdagene sine på flere plattformer.

Musikkvalg

Musikkstilen ligger mest på blues og jazz, men de spiller alt de liker, og lager sin egen, musikalske innpakning.

– Folk liker det kjempegodt. De liker både musikken og at det skjer noe.

Blir det litt som fest og konsert på byen?

– Ja, men det er uten alkohol, selvfølgelig. Kun alkoholfritt øl. På sommeren spiller bandet opp når det er grillfest. Det blir det stemning av.

Hva med jula? Skal dere spille da?

– Ingen av oss er ute da, men vi er ute 17. mai, og da blir det musikk! Dessuten sier vår spillende plattformsjef Odd Refsland, at vi må satse på en konsert neste tur ute.

En liten utregning skulle da tilsi konsert i januar.

Lima-folket har altså noe å glede seg til utover våren! Det er bare å trene opp bluesfoten slik at du er godt forberedt til neste konsert.

Bandmedlemmene:

På bildet hvor vi er samlet fra den siste konserten, ser du fra venstre: Paul David Larsen, Åge Ørsland, Anne Ramm Salbu, meg, hodet bak tilhører Ulf Selvåg, Odd Refsland og Arild Stene.

Odd Refsland er for øvrig plattformsjefen vår.

Ikke alle er praktiserende bandmusikere på land, men de spiller mye hjemme. Paul David Larsen spiller mye på land, og han er produsent med eget studio hjemme. Det samme har Odd Refsland. Anne spiller egentlig cello. Alle spiller mye hjemme, det er vel bare jeg som ikke er tilknyttet noe med musikk annet enn ute på jobb.

Fra verneombudets ståsted

Tekst: Peter Alexander Hansen og Sigbjørn Lundal. Innledning, redigering og foto: Mette Møllerop

Verneombudene ser på seg selv som en ressurs, men opplever at arbeidsgiverne behandler dem som hindringer i veien.

Den bedriften som best evner å utnytte sine interne ressurser i form av arbeidstakermedvirkning, er fremtidens vinner i oljeindustrien.

De to koordinerende hovedverneombudene Peter Alexander Hansen i Statoil, og Sigmund Lundal i Schlumberger, var invitert til å holde innledninger under Petroleumstilsynets (Ptil) topplederkonferanse i slutten av november. Konferansen hadde som mål å samle «de viktigste lederne og premissleverandørene i næringen» til en diskusjon om «Varig endring – valg ved et veiskille».

En rekke alvorlige hendelser i løpet av kort tid har fått varsellampene til å blinke, og Petroleumstilsynet er med god grunn bekymret for situasjonen i industrien.

«Trenden skal snus» vil bli et viktig tema for det kommende året, og Ptil sier at dette arbeidet skal prioriteres høyt.

Arbeidstakermedvirkning – en undervurdert ressurs?

I den felles innledningen fra Hansen og Lundal, trakk de fram viljen til å bidra, og de mer eller mindre ubrukte ressursene som arbeidstakere, tillitsvalgte og verneombud sitter på.  Her følger noen redigerte klipp.

Peter A. Hansen: Vi ser en gryende motløshet hos våre kolleger og operative ledere på grunn av at de ikke blir lyttet til.

Dere skal vite at alle er klare til å bidra, men opplever at toppledelsen ikke lenger tar hensyn til gode forslag som blir fremmet. Det bekymrer oss. Veldig!

Sigbjørn Lundal:

Vi må ikke glemme at oljearbeiderens fagkompetanse som er opparbeidet gjennom flere år, er en viktig ressurs å ta med seg i utviklingen for å få sikrere og mer effektive operasjoner i petroleumsnæringen.

Verneombudstjenesten er tilstede, vi er klare til å bidra!

Peter A. Hansen:

Verneombudstjenesten er bekymret for den økende graden av fleksibilitet i dagens HMS-regimer. Det er svært krevende å forstå, og kompleksiteten gjør det vanskelig å «se skogen for bare trær». Det fører gradvis til svekket respekt for reglene.  Vi blir mer opptatt av regelfølging enn å forstå intensjonene med reglene. Falsk trygghet kan lett bli et stikkord.

Vi er bekymret for at myndighetene i for stor grad har latt selskapene tolke regelverkets handlingsrom.

Vi ønsker oss et tilsyn som ikke er redd for å bruke virkemidlene det har fått i rollen som «vaktbikkje», og som ikke er redd for å trekke i bremsene en gang for mye enn en gang for lite.

Sigbjørn Lundal:

Vi er blitt fortalt at ledelsen har tatt viktige grep for å videreutvikle samarbeidet mellom operatører og leverandører. Vi er imidlertid bekymret for at operatørledelsen strammer inn livremmen for hardt, at de ikke ser hvilke konsekvenser det får når vi har en leverandørindustri i økonomisk uføre, en industri som ikke er i nærheten av å kunne tilby de samme vilkårene som operatørnæringen.

Vi må ha en leverandørindustri som har tilstrekkelig robuste rammevilkår til å kunne videreutvikle nødvendige teknologiske løsninger.

Peter A. Hansen:

Vi står på skuldrene til dem som for over 40 år siden utformet rammeverket som gjorde det mulig å utvikle en helt ny industri – på vår egen måte. Til tross for kritikernes advarsler om høye skatter og avgifter, altfor gode lønns- og arbeidsvilkår og for strenge sikkerhetskrav, har vi en næring med høy konkurranseevne, et høyt teknologisk nivå, gode HMS resultater og arbeidstakere som er blant de mest produktive i verden, målt i produsert verdi per time arbeid.

Vi er bekymret for ledelsens ensidige fokus på å unngå feil, og som legger igjen sine evner til kritisk refleksjon ved inngangsdøren til jobben. Det stenger for innsikt, kreativitet og kontinuerlig forbedring.

Vi ønsker ikke bare å kunne si «i dag hadde jeg en god dag for jeg gjorde ingen feil».

Vi er ikke på vårt beste når vi bare gjør tingene rett, men når vi gjør de rette tingene.

Vi ønsker å bidra til at norsk sokkel ikke bare blir, men forblir industriledende.

Vi kan fortsatt bli bedre, men vi får det ikke til uten utvidet samarbeid.

Vi trenger ledere som er genuint opptatt av å gjøre oss bedre, som er proaktive, som ikke tenker kortsiktig, men både ønsker og handler langsiktig.

Sigmund Lundal:

Da jeg begynte å jobbe i petroleumsnæringen var dette en næring med stor status. Vi var stolte av å jobbe her, og det er vi fortsatt.

Industrien har vært under angrep fra flere hold. Den norske oljearbeideren må tåle store mengder skittkasting. Hun og han blir fremstilt som late og grådige, mens det ties om den enorme verdiskapningen de to, og alle de andre oljearbeiderne, har vært en del av. Vi har måttet tåle sterk kritikk fra miljøvernere om vårt arbeid i en skitten industri, og alt for mange har latt seg påvirke av kritikken.

Det er flere ting som har gjort den norske petroleumsnæringen til verdens beste: vi har hatt tilgang på den beste kompetansen dette landet har å tilby, vi er stolte over det vi gjør, og vi har hatt trepartssamarbeidet. Skal vi fortsatt lykkes, må industrien holde fast ved disse grunnsteinene.

Peter A. Hansen:

Vi er bekymret for utviklingen av stadig mer komplekse systemer og strukturer. Det gjør det vanskelig å utføre de grunnleggende tingene, og det gjør at vi ser detaljer, ikke helhet.

Vi ønsker en ledelse som kan få slutt på motløsheten som preger hele industrien. Vi trenger en ledelse som gir oss tilbake tro og optimisme på at vi fortsatt kan utvikle morgendagens arbeidsplasser.

Vi ønsker en ledelse som i løfter blikket fra rapporteringsskjemaene, kommer ut av møterommene og bruker tid på å snakke med oss, ikke til oss.

Gisler for ny driftsmodell?

Tekst og foto: Mette Møllerop

Verken ansatte, tillitsvalgte eller verneombud ønsker å bli gisler i Driftsbemanning 2016 – 2019. Hva som er nødvendig sikkerhet, er det fortsatt ikke enighet om i Statoil.

SAFE Sokkel kan ikke se at det er rom for bemanningsreduksjon uansett hvordan bedriften tenker og ønsker å dimensjonere og organisere drift og vedlikehold i fremtiden. 2016 – 2019 prosessen som nå ønskes testet ut på ni innretninger før implementering, er det største endringsforslaget vi har sett på norsk sokkel til nå.

Omfattende besøksrunde

En rekke av Statoils innretninger fikk besøk av koordinerende hovedverneombud Peter Alexander Hansen i sommer og høst.

Hensikten med besøkene var en tilstandsrapport på innretningene basert på tre stolper, tre omforente punkter. «Medvirkning og samhandling» var det ene, «A-standard som handlingsmønster» og «Bedre risikoforståelse og håndtering for å senke risikoen for storulykker» de to andre.

Resultatene skulle være etterrettelige og målbare. I tillegg til beskrivelse av situasjon og forhold for hver innretning, ble det også foretatt en generell, felles oppsummering. De enkelte punktene fikk også terningkast.

Innretningene som er besøkt, er Heimdal, Oseberg Øst, Visund, Åsgard, Åsgard A, Åsgard B, Statfjord B, Norne og Grane. Innretningene representerer forskjellig alder og størrelse, og er slik sett interessante i forhold til oppsummering av svarene.

God mottakelse

Gjennomgående for alle innretningene var et godt tilrettelagt besøk og god mottakelse, forteller Peter A. Hansen.

– Alle bidro til å sikre et trivelig og nyttig opphold på Statoils arbeidsplasser, og folk ute i havet forstår at situasjonen er krevende. Jeg opplevde stor vilje fra de ansatte til å bidra for å gjøre de rette tingene til rett tid, og prioritere riktig.

Ser du likheter mellom innretningene i det de påpeker i sine respektive rapporter, og i HMS-standarden i forhold til alder?

– Likhetene er store, men med lokale nyanser. De lokale nyansene går jeg ikke inn på her. Både likhetene og de ulikhetene man finner lokalt på den enkelte innretning, er oppsummert generelt. Jeg mener det er riktig å ikke beskrive resultatene i detalj her, av respekt for dem som ønsker å være anonyme. Den enkelte innretning får sin spesifikke tilbakemelding som de kan kjenne seg igjen i. Den kan de bearbeide og følge opp videre.

Generell oppsummering

Terningkast tre ble tildelt det første punktet, «Medvirkning til samhandling». Det er ikke spesielt oppløftende sett fra arbeidstakernes ståsted, og bør heller ikke være det for Statoilledelsens del. Det samsvarer med den kritikken blant annet Bjørn Asle Teige, konserntillitsvalgt i SAFE i Statoil har lagt på bordet sammen med styret i SAFE i Statoil. De tillitsvalgte opplever stadig vekk at arbeidstakermedvirkning ikke lenger fungerer.  Beslutningene er tatt, arbeidstakere og tillitsvalgte blir innkalt til møter med ledelsen for å bli informert om fattede vedtak. Alle fem fagforeningene i Statoil brøt tidligere i år samarbeidet med Statoils ledelse på dette nivået. Etter hvert har 3 av fagforeningene, bortsett fra SAFE og Lederne gått tilbake til samarbeidsarenaene.

Veien fra bunn til topp

Veien opp til beslutninger kan være tungrodd.

– Når en sak skal gjennom en rekke ledd på veien, er den knapt nok gjenkjennbar når den presenteres oss. Behandlingen starter i et utvalg og passerer flere mellomledere på veien. Når saken til slutt løftes opp til toppen hvor beslutningene tas, er våre innspill kokt bort.

Prinsippet med at den som har skoene på, best kjenner hvor de trykker, eksisterer ikke lenger?

– Eksisterer ikke, er kanskje å ta litt for hardt i, men det kan ofte oppleves slik. Det er også en av grunnene til at samarbeidet mellom SAFE-klubbene i Statoil og ledelsen fortsatt er lagt på is.

Medvirkning og samhandling kort oppsummert

På plussiden sier de ansatte at det er kort vei for å ta opp ting, og stor takhøyde. De mener det er god samhandling på innretningene. Rotasjonsstillinger har forbedret samhandling med land de siste årene.

På minussiden påpekes det for mange parallelle initiativ, prosjekter og aktiviteter fra land, og det er ofte for sen involvering og for liten medvirkning, særlig i prosjekter og modifikasjoner. Et annet minus er redusert fristillingsgrad av HVO. Det kan fungere i rolige perioder hvor HVO da arbeider dagskift, men oppleves ikke som ideelt.

A-standard handlingsmønster

Her er terningkast fem tildelt på generell bakgrunn.

De positive faktorene som ligger til grunn, er større trygghet for sikker jobbutførelse etter bruk av A-standard. Standarden brukes mest muntlig, men også skriftlig ved større og kompliserte oppgaver. Det er også gode rutiner for å introdusere A-standard for nyankomne. Til tross for terningkast fem, er ikke alt på stell. Evaluere resultatet og ta ut læring hopper man ofte bukk over. Helidekk er et hederlig unntak her. Der gjennomføres dette alltid. Prinsippet «styre-stoppe-sjekke» når man utfører oppgavene er ikke godt nok innarbeidet.  Det oppstår en del frustrasjon over landmiljøets bruk av «Evaluering og Læring».

Storulykkerisiko, et viktig punkt

Fire ble resultatet av terningkastet her. Tre minuspunkter er trukket fram. Såkalt «vasking» av notifikasjoner uten at det gis tilbakemelding, er nevnt. Styring av dispensasjoner er ikke god nok, og man har for optimistiske planer som gir økt fare for å «kjøre på videre» til tross for at signaler (som riktignok kan være svake) viser at man bør revurdere planen.

Det er positivt at storulykkerisiko er et fast tema på flere møter i løpet av dagen. Integriteten på innretningens hovedsystemer er generelt gode.

I forbindelse med styring av risiko, blir det pekt på at dette er best kjent i lederlaget. Man ønsker at viktig informasjon om dette, sammen med beredskapsplan, gjøres kjent for alle om bord, inkludert leverandørene.

Vi må være sikre på at alle forstår hvordan vi håndterer og styrer risiko med barrieretenkning og kontroll av teknisk integritet i Statoil, sier Peter Alexander Hansen.

I rapporten står det også at samhandlingen som skal gi en bedre forståelse av helheten er mangelfull.

– Ja, det stemmer. Det kan også nevnes at man opplever at det blir for knapp tid i HMS-møtene til å gå i dybden og sikre at vi får læring på tvers av avdelinger og fag/jobb.

Lavere bemanning gir større press og flere roller på den enkelte. Resultatet er at flere jobber alene, og prinsippet med kameratsjekk svekkes.

Kompetansen svekkes

Kompetanseaspektet har flere innfallsvinkler. Et poeng er at utviklingsstillinger og rotasjon mellom stillinger og oppgaver fører til synkende kompetansenivå. Det siste er forså vidt ikke nytt. Problemstillingen har vært trukket fram i flere år, blant annet av SAFE-klubben i Statoil.

Kurs og opplæring er betydelig redusert, heter det i rapporten. I klartekst sies det at man opplever at dette har stoppet opp. Når redusert beredskapsopplæring på land skal kompenseres med opplæring om bord, er det vanskelig å få gjennomført når driftsbemanningen er lav. Man har ikke tid, eller føler at man ikke kan ta seg tid.

Anbefalte tiltak

Innretningene ber ledelsen gi klare signaler om systematisk jobbing for å bedre de tre omforente punktene. Spesielt trekkes det fram at innretningene må få bedre rammevilkår for å sikre reell medvirkning i risikostyring både på området arbeidsmiljø, og i forhold til storulykke.

Det må gis anledning til å utsette eller stoppe nye prosjekter inntil pågående prosjekter er avsluttet, og innretningene må gis myndighet til å tilpasse driften etter alder og teknologi.

Dette er et viktig poeng som egentlig burde være en selvfølge, men som blir glemt i effektiviseringsiveren.

Til slutt trekkes det fram et par viktige avsnitt i A-standarden: evaluere resultat og ta ut læring, og styre- stoppe – sjekke når man utfører oppgaven. For øvrig skal man sørge for at alle trinnene i denne standarden blir et reelt handlingsmønster.

Nye besøk i 2017

Det er planlagt en ny besøksrunde på nyåret. Innretningene Kristin, Sleipner og Troll er blant dem som står for tur.

Som nevnt tidligere har flere av innretningene en standard som er preget av alder. De nyeste kommer selvfølgelig best ut her.

Planbasert vedlikehold er et stikkord både i forhold til kritikk og utfordringer.

Det koordinerende hovedverneombudet vil ha et særlig fokus på plattformene som skal være piloter for planbasert vedlikehold.

– Det er ni stykker, Troll A + B + C, Kristin, Heidrun, Sleipner A, Draupner, Gudrun og Gina Krogh. Her det også aldersvariasjoner. Heidrun kom i drift rundt 1994-1995, Sleipner A ble åpnet i 1991, Draupner er fra 1984, men her er det ingen produksjon. Draupner styrer kun gassen som knutepunkt for gassrørledningssystemet i Nordsjøen.

Velvillighet fra de ansatte, tillitsvalgte og verneombud

– Vi ønsker å bidra, men vi ønsker ikke å bli gisler. Vi ville opprettholde den typen vedlikehold som vi har i dag, med samme bemanning. Med det som utgangspunkt, kan vi gjerne vurdere «pakken».

Spisskompetansen må tilhøre grunnholdningen på den plattformen de tilhører. Det er et viktig prinsipp.

– Vedlikeholdsarbeidet krever at du er kjent, og kan tyde «svake signaler» for å kunne oppdage unøyaktigheter og feil ved anlegget.

De aller fleste ønsker også å ha en fast arbeidsplass på grunn av trygghet og et godt arbeidsmiljø. Det betyr at hyppig rotasjon i stillinger, avdelinger og innretninger er en ulempe i så måte.

Produksjonseffektivitet er viktig for arbeidstakerne, sier Peter Alexander Hansen.

– Vi ønsker å være nummer en på sikkerhet, arbeidsmiljø og effektivitet. Samtidig ser vi at selvtilfredshet er farlig. Den ser vi mye av hos oss, dessverre, både i ledelsen i selskapet og på plattformene.

Tillitsverv er ikke attraktivt

Det er blitt vanskelig å få folk til å ta tillitsverv, og kanskje er vervet som verneombud det som er vanskeligst å takke ja til. Spørsmålet er om dette er et generelt problem, eller er noen innretninger mer utsatt enn andre?

– Det gjelder for så vidt generelt. Verneombudstjenester opplever å ikke fungere som en helhet. Selv om det fungerer bra noen steder, er det ikke godt nok når det ikke fungerer overalt. I en tid med stadige omstillinger, nedbemanninger, nye krav til effektivitet, nye planer for vedlikeholdsrutiner også videre, er det en utfordring både mentalt og fysisk å takke ja til tillitsverv enten det er som ordinær tillitsvalgt eller verneombud. Din plikt til å tilrettelegge og bidra til at alle har et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø og at sikkerheten er på topp, er et stort ansvar, og akkurat det kan nok oppleves som en belastning i den tida vi er inne i.

Samtidig er vi i en tid hvor vi trenger dyktige og faglig sterke tillitsvalgte og verneombud?

– Ja, det er det ingen tvil om, og alle tillitsvalgte uansett fagforening, stiller seg nok bak dette. Jeg er glad jeg er i SAFE og har denne fagforeningen i ryggen.

Medbestemmelse prioritert på kurs for tillitsvalgte

Tekst og foto: Mette Møllerop

18 engasjerte og dyktige deltakere på kurs for tillitsvalgte blir god ballast for framtida.

Det viste seg raskt at det var mye kunnskap samlet i kurslokalene til SAFE da de 18 kursdeltakerne presenterte seg. Flere var tillitsvalgte og klubbstyremedlemmer, og til tross for erfaring i tillitsvalgtarbeid, var ønsket om kunnskapspåfyll og nettverksbygging både stort og nødvendig for å kunne møte den virkeligheten klubbene nå står midt oppi.

Statoil sokkel og Shell Ormen Lange var representert med en deltaker hver, forpleiningsbedriften Coors SAFE-klubb hadde fire deltakere, men resten fordelte seg på rederiområdet med Deep Ocean, Island Offshore, Floatel Superior og Archer.

Forventninger

Når deltakerne setter av en liten uke til å styrke kompetansen, forventes det at forbund og kursinnledere innfrir. Kurset har en plan for innhold og tema, men «håndsyr» innholdet i tråd med hva deltakerne ønsker og har behov for. Sammen med presentasjonen ved kursstart, legger også deltakerne fram sine ønsker og forventninger til kurset og kursinnholdet. Denne gangen var deltakerne relativt samstemte i hva de ønsket å lære mer om.

Ønskelista

Lover, regler og avtaleverk sto høyt på ønskelista. Også ord, uttrykk og begreper, og hva som ligger i disse, var ønsket lærdom.

Jeg ønsker meg mer kunnskap slik at jeg tør engasjere meg mer, sa en.

Jeg vil bli en enda bedre tillitsvalgt.

Jeg vil finne det rette verktøyet som jeg kan bruke når medlemmene trenger hjelp.

Flere vil vite mer om fagbevegelsen generelt, og få en større forståelse for fagbevegelsens betydning.

Mange registrerer et «klimaskifte» i bedriftsledelsens holdninger til medbestemmelse og ansattes muligheter til innflytelse på egen arbeidssituasjon, på arbeidsorganiseringen og involvering i bedriftens styring og organisering. At disse rettighetene er nedfelt i arbeidsmiljøloven, ser ut til å gå arbeidsgiverne hus forbi.

Eksempel

Bedriftsledelsen ønsker å informere de ansatte, og tillitsvalgte kalles inn til møte med en møteinnkallelse som inneholder noen få stikkord. Når de setter seg ned, viser det seg at bedriftsledelsen er svært godt forberedt. De får overlevert en ferdig skrevet sak som det ønskes at de skal ta stilling til der og da. Beslutningen er allerede tatt, uten at de ansatte og tillitsvalgte har fått mulighet til å komme med innspill og synspunkter.

Diskusjonen som fulgte viste hvor viktig det er for klubb og tillitsvalgte å ikke godta at det tas beslutninger på det første møtet.

Dere blir overkjørt ellers, sa kursleder Tellef Hansen.

– Det må sjekkes ut om det er riktig informasjon, er dette godt nok og har man fått all nødvendig informasjon, før dere tar en beslutning.

Be gjerne ledelsen om en uttalelse i saken som kan diskuteres på et klubbmøte.  Det viser at klubben ønsker å behandle saken seriøst og grundig, og det forteller ledelsen at viktige saker skal behandles på demokratisk vis, i tråd med lover og regelverk.

Anita Rugland, klubbleder i Coor, viste til samme utfordring når det gjelder protokoller.

– Be om å få sjekke det som står skrevet og hvilken tolkning ledelsen har valgt, før du signerer.

Prosjektene

Det handlet om medbestemmelse også i prosjektarbeidet. Kurset hadde organisert seg i fire prosjektgrupper, hvor alle behandlet og løste oppgaven på forskjellig vis.

En gruppe tok for seg avtalene som har betydning for medbestemmelse og ga deltakerne en svært god oversikt over regelverket.

Gruppen så og på hvordan dette praktiseres på arbeidsplassen, og konkluderte med at bedriften hadde liten oversikt over hva regelverket krever av dem som arbeidsgivere.  Et eksempel som ble nevnt er neglisjering av kravet til informasjon.

Flytting og omrokkering av arbeidsstokken uten involvering av ansatte og tillitsvalgte er også et ankepunkt. Det skaper usikkerhet og fortvilelse, og når det heller ikke gis noen begrunnelse, blir slike avgjørelser også uforståelige.

Sikkerhetsmessig er denne typen rokkering heller ikke fornuftig. Viktige funksjoner som førstehjelp, livbåtfører og verneombudstjeneste får ikke den status som trengs, og muligheten til å skaffe seg nødvendig erfaring for dem som har dette ansvaret, forringes.

Vi sitter igjen med et bilde av en bedriftsledelse uten tilstrekkelig kompetanse.

Like erfaringer

Mangel på arbeidstakerinvolvering gikk igjen i beskrivelsene. Avgjørelser er tatt i forkant av møtene, og kun informasjon gjenstår når de tillitsvalgte har satt seg rundt bordet.  Ofte er det også slik at den delen av ledelsen man møter, ikke har mandat til å beslutte. Møtet blir dermed en slags «fake», et «liksom-symbol» på demokrati og involvering, uten at det får noen konsekvenser for beslutningene.

Det er også et problem at denne praksisen påvirker tillitten mellom medlemmer og klubbledelse. Medlemmene har tillit til at klubbstyret får gjennomslag for klubbens syn og krav, men opplever at møtene mellom klubb og bedrift ikke fører til konkrete resultater. Det skaper usikkerhet blant klubbmedlemmene.

Ta vare på tillitsvalgte

Klubbene må ta flere forhåndsregler for å skjerme og sikre sine tillitsvalgte. Klubbstyret har ikke mandat til å ta egne avgjørelser slik situasjonen er nå. Saker behandles først i klubben, før man underskriver protokoller eller godkjenner beslutninger.

Det blir et tungvidt system, men ser ut til å være nødvendig. Tillitsvalgte møter heller ikke bedriften uten en agenda på forhånd. Det er nødvendig for å sikre gode forberedelser.

Gode tilbakemeldinger

Det faglige innholdet og kursopplegget fikk svært gode tilbakemeldinger. I tillegg ble det sosiale fellesskapet trukket fram. At vi tilbringer kvelden sammen på hyggelige middager på forskjellige steder, gjør at diskusjoner fortsetter og problemstillinger kommer på bordet, men nå i en atskillig mer uformell tone. Gode kommentarer, historier, galgenhumor og mye latter gjør sitt til at kveldene blir trivelige. Deltakerne setter også pris på at SAFE sentralt deltar. At blant annet forbundsleder Hilde-Marit Rysst ønsker å bli med kursdeltakerne på middag, er flott, og det gir deltakerne anledning til å ta opp saker og diskutere forbundets politikk direkte med lederen. Det er bra! Det skal være kort vei mellom grunnplan og ledelse i SAFE.

Den norske modellen er i faresonen

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Arbeidsforskningsinstituttet, AFI, presenterte sin siste rapport fra Medbestemmelsesbarometeret på en konferanse på Høgskolen i Oslo og Akershus, mandag 7. november. Den påfølgende paneldebatten med seks forskjellige forbund viste en stor grad av enighet om en utvikling som viser svakere medarbeiderinnflytelse på arbeidsplassene.

Forskerne Eivind Falkum, Mari Holm Ingelsrud og Bitten Nordrik fra AFI la fram deler av hovedfunnene i rapporten på pressekonferansen mandag ettermiddag. Medbestemmelsesbarometeret har gjort det mulig å overvåke og analysere utviklingen av ansattes opplevelse av innflytelse i arbeidet og oppfatninger av styring, organisering og ledelse av arbeidet, sier forskerne i forordet til rapporten.

– Resultatene håper vi kan bidra til en fruktbar debatt om bedriftsdemokratiets status og framtid.

Alle de seks eierne av Medbestemmelsesbarometeret var representert i panelet. Fra SAFE stilte forbundsleder Hilde-Marit Rysst, videre deltok forbundsleder i Forbundet for Ledelse og Teknikk, Jonny Simmenes, Tor Hæhre, fagpolitisk rådgiver i Lederne, styremedlem i Den norske legeforening, Christian Grimsgaard, , Unn Alma Skatvold, forbundsleder i Politiets Fellesforbund og Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet. Ordstyrer var Stein Aabø, Dagbladet.

Hvordan står det til med den norske modellen?

Underforstått, hvordan er samarbeidet mellom partene, og hvordan samarbeides det på arbeidsplassene, spurte ordstyrer Stein Aabø?

I teorien ser bedriftsdemokratiet forholdsvis greit ut, svarte Hilde-Marit Rysst.

– Går vi derimot demokratiet «inn på klingen», opplever vi et stort press på både tillitsvalgte og verneombud. Vi får lagt fram vårt syn i møter med ledelsen, men vi er ikke synlige i referatene.

De samme tendensene viser også svarene i rapporten. De ansattes innflytelse er betydelig svekket i perioden. Den norske samarbeidsmodellen er under press på arbeidsplassene. Det er tankevekkende at i en periode hvor kompetansekrav, kompleksitet og kommunikasjonskrav øker, opplever arbeidstakerne svekket innflytelse.

Det er mer informasjon enn kommunikasjon, påpekte flere av paneldeltakerne.

Svakere utvikling

Hovedfunnet viser en utvikling hvor ansatte oppgir å ha en svakere innflytelse på arbeidsplassen. I 2009 svarte 89 prosent av ansatte at de hadde stor grad av innflytelse på egen arbeidssituasjon. I år svarer kun 77 prosent det samme, altså et fall på 12 prosentpoeng.

Språkproblemer

Hilde-Marit Rysst trakk fram språkproblemer som en alvorlig hindring for bedre innflytelse.

– Vi opplever at våre medlemmer og tillitsvalgte får 500 sider på engelsk dagen før de skal ta stilling til innholdet i teksten. Det utfordrer selvsagt muligheten for innflytelse, men verst er utfordringen for sikkerheten i arbeidet.

Deepwater Horizon er et stikkord med tanke på oljeproduksjon i nord.

– Uten innflytelse og arbeidstakermedvirkning når viktige avgjørelse skal tas og arbeidet skal utføres, er det stor grunn til bekymring.

Avstanden mellom ledelse og ansatte ble også trukket fram av flere. Flere ledelsesnivå tilslører fakta og muligheten for å påvirke beslutninger.

– Generelt er vi nordmenn positive, vi er endringsvillige og vi vil det beste for bedriften og arbeidsplassen vår. Men hva skjer, spurte Hilde-Marit Rysst. Endringene har kommet langsomt, og det blir en tøff jobb å få snudd utviklingen nå.

Regjeringens ansvar?

Har utviklingen akselerert med en blå-blå regjering, spurte ordstyrer?

Noe har skjedd, men det var delte meninger om omfang og betydning.

Det legges opp til et utrygt arbeidsmiljø, og midlertidige ansettelser er en del av dette bildet.

– Vi får i hvert fall ikke tillitsvalgte og verneombud fra gruppen midlertidig ansatte. Folk i denne gruppen er redde for jobbene sine, redde for å ikke få nye oppdrag om de takker ja til tillitsverv, sa Rysst. I tillegg rammes produktiviteten av den økte midlertidigheten.

Denne typen styringsmekanismer fører til lydighet framfor lojalitet, sa Tor Hæhre fra Lederne.

Petter Aaslestad fra Forskerforbundet la til at det ikke er noe poeng i å «hamre på» at vi har fått rett.

– Jeg skulle gjerne sett at vi hadde greid å bruke rapporten til å snu utviklingen.

Samling i fagbevegelsen?

Noen vil ikke inn i LO, noen slåss om hverandres medlemmer. Hva med å samles, ble det spurt.

En kort diskusjon slo fast at samarbeid om saker er viktig for å nå fram. De eneste som tjener på splittelse er arbeidsgiverne.

Flere trakk fram viktigheten av å stå i det forbundet som passer den enkelte, samtidig som respekt for hverandre må være den røde tråden.

Ikke snakk negativt om hverandre, sa Hilde-Marit Rysst.

– Det ødelegger de viktige sakene vi jobber for, og det ødelegger renommeet til fagbevegelsen. Det skaper splittelse og det gjør det vanskeligere å rekruttere uorganiserte arbeidstakere.

Gå inn på Arbeidsforskningsinstituttet, www.afi.no
Der kan du laste ned Medbestemmelsesbarometeret 2016

Klubben i Teekay inviterte, og SAFE-folket takket ja!

Tekst: Mette Møllerop. Foto: Owe Waltherzøe, Kristine Knudsen og Mette Møllerop.

Har dere lyst å besøke oss på Petrojarl Varg, spurte Teekays klubbleder Kjetil Brandvik?
En utrolig hyggelig invitasjon og en flott mulighet for folkene på SAFE-huset som fikk anledning til å se arbeidsplassen til noen av Teekay-medlemmene.

Teekays produksjonsskip Petrojarl Varg skal ligge til kai på Rosenberg verft i Stavanger i ett til to år, om den ikke får oppdrag før. Slik situasjonen er i oljebransjen for tida, er oppdragskontraktene ikke på rederiene og de ansattes side. Sannsynligheten for at Varg blir liggende ved kai i den bestilte perioden er dessverre stor.

Varg kom inn i august i år, forteller Kjetil Brandvik.

– Vi vet lite om hva som skjer framover, men det jobbes hele tida med å få nye kontrakter.

Til tross for situasjonen, er stemningen faktisk slett ikke så verst.

– Vi går på med friskt mot, vi må jo være optimistiske, sier styremedlem Bjarne Dragsnes.

Det har vært en del oljeselskap på omvisning på Varg, men foreløpig har det ikke resultert i noen kontrakt.

Likevel lever håpet?

– Ja, så lenge selskapene ønsker omvisning, viser de jo interesse for Varg, konstaterer Kjartan Olsen, sekretær i klubben.

De SAFE-ansatte som besøkte Varg trakk også fram dette aspektet. Det gjorde inntrykk å se et nedstengt produksjonsskip med en skinnende ren bysse, som ikke er i bruk.

Overalt var det renvasket og god orden, sier Elisabeth Bjelland og Kristine Knudsen fra juridisk avdeling, og Anita Fløisvik fra administrasjonen.

– Mannskapet på Varg holder alltid skipet i topp stand, men det blir tomt og litt «spøkelsesaktig» å se et gullende rent skip som bare ligger der uten å være operativt.

Det må være fryktelig trist å bruke så mye tid på å vise interessenter rundt, og ikke få brukt Varg til det den egentlig skal brukes til, konstaterer de.  Samtidig takker de sjefen ombord, OIM, Graham Griffiths for en flott omvisning.

– Ingen av oss har besøkt en oljearbeidsplass tidligere, og derfor var det utrolig kjekt å få se arbeidsplassen til noen medlemmene våre.

Det samme sa organisasjonssekretær Owe Waltherzøe som også var med på omvisningen og som har sett svært mange arbeidsplasser i forbindelse med reisevirksomheten for SAFE.

– Det ble en veldig hyggelig ettermiddag og etter hvert også kveld, ettersom besøket ble avsluttet med en felles middag i Stavanger.

Fra Varg til Knarr

Da Varg gikk i opplag, ble mange av de ansatte overført til Petrojarl Knarr. Det gjaldt blant annet for flere i klubbstyret.

Selskapet vårt har mistet rundt 60 ansatte som riktignok har ett års gjeninntakelsesrett, men det spørs om det holder for nye kontrakter, sier Kjetil Brandvik som er klubbleder på heltid.

– Oppsigelsene gikk ut i mai, og avtalen som vi i SAFE fikk forhandlet fram med Norges Rederiforbund i år, gjelder fra 1. juni 2016. Den gir oppsagte to års gjeninntakelsesrett, men den har ikke tilbakevirkende kraft.  Det blir derfor noen dager for sent for de oppsagte i Teekay Petrojarl, og for andre som er oppsagt før 1. juni 2016.

Styremøte på SAFE-huset

Klubben er glad for å bruke husets møtelokaler til styremøter.

– Trenger vi hjelp og råd til noe, har vi tilgang på alle ressurser her, sier Kjetil Brandvik. Både Geir-Jonny Tvedt, kongress-valgt områdesekretær for rederiområdet, og 1. nestleder Roy Aleksandersen som også er fra rederiområdet, har mye kunnskap om vårt område. I tillegg er jo SAFEs administrasjon tilgjengelig når det gjelder diverse medlemssaker.

Nå jobbes det med tilrettelegging av valg på tillitsvalgte på Petrojarl Knarr. I tillegg planlegges valg og gjennomføring av klubbens årsmøte som skal holdes i april.

Muligheter for engasjement og arbeidsoppdrag for de oppsagte er også under kontinuerlig arbeid.

– Vi har nettopp sikret 19 personer jobb som midlertidig ansatte fram til juni 1917. Det blir jo ikke mer enn et halvår, men alt hjelper. Disse 19 er fordelt på Knarr og Varg, sistnevnte altså for å sikre arbeidsoppgaver innen vedlikehold og preserving.

Klubben har 137 medlemmer på norsk sektor og 24 medlemmer på utenlandsk sektor.

Nå ser det ut til at medlemstallet heldigvis vil holde seg stabilt fram til sommeren, sier klubben, som håper at situasjonen i bransjen snur raskere enn analytikere og økonomer spår.

Tettpakket landsmøte

Tekst og foto: Mette Møllerop.

To dager var nok i snaueste laget for et innholdsrikt program. Mellom gode innlegg og  spennende debatter, ble det likevel tid til å trekke pusten, så vidt…

Forbundsleder Hilde-Marit Rysst som for tida er delvis sykemeldt, åpnet landsmøtet med å gratulere bransjen med 50 gjennomførte år med spennende oljeindustri.

Til tross for harde tider, er vi klare for nye 50 år. Vi har ingen planer om å slukke lyset i Nordsjøen, selv om investeringene har stoppet opp. Vi ser fram til mange nye år med olje og gass.

Hun viste videre til gode innledere som vil dekke viktige temaer under disse to dagene, og ønsket delegater og gjester et godt landsmøte.

Og det var mange gode innledere

Hilde-Marit Rysst holdt ord. Programmet hadde mange gode innledere som trakk fram ulike deler av oljeindustrien, viktigheten av sikkerhet og et forutsigbart arbeidsmiljø, faren for storulykke og en mistanke om utilstrekkelig kontroll, prognoser for framtidig oljeproduksjon i forhold til gjenværende oljereserver, og Norge og norsk industri med bakgrunn i TTIP og TiSA. Landsmøtet fikk og besøk av Marie Smith-Solbakken og Tord F. Paulsen som fortalte om den forestående lanseringen av boka om Alexander Kielland-ulykken. Både denne, og deler av innledningen til Kathrine Kleveland som holdt innledningen om TTIP og TiSA, har fått egne artikler i magasinet.  Eivind Falkum fra Arbeidsforskningsinstituttet var også invitert som innleder om temaet Medbestemmelsesbarometeret. Også dette har fått plass i en egen artikkel.

Noen av innlederne

Landsmøtet fikk ta del i Statoils Johan Sverdrup-prosjekt. En oversiktlig og god framstilling ble holdt av Kjetil Rokseth Digre og Tor Egil Løvli som begge er en del av prosjektet.

De orienterte om starten på Johan Sverdup og hvilke fordeler det vil ha for bransjen. Johan Sverdrup skal levere 440.000 fat pr dag, og det skal økes til 660.000 fat. Tallene ble presentert, for å vise fram størrelsen på prosjektet. Statoil har 30 prosjekter på gang, hvor 80 prosent faller på norske bedrifter. Cirka 120 brønner som skal bores. Statoil mener selv at boretakten er god.

Framtida for oljeindustrien

Oljedirektoratets direktør, Bente Nylund, viste til Ekofisk som er blant de felt som vil være med inn i fremtiden sammen med Johan Sverdrup, Castberg og Snorre.

Mye kompetanse er gått tapt i denne vanskelige tiden, og vi ser at ungdom velger bort en mulig petroleumsutdannelse på grunn av situasjonen i bransjen.

– Uten økt oljepris blir det liten vekst. Når det gjelder ressurser på norsk sokkel har vi ikke nådd halvparten. Det er stengt ned 19 felt, 81 er i produksjon. Fremtiden vil handle om pris og kostnader og vilje til endring. Levetiden på dagens felt blir stadig utvidet og det viser at petroleumsvirksomheten vil være interessant for bransjen i en årrekke fremover.

Vi tror på en vekst, sa Nylund videre og trakk fram Barentshavet som har 20 prosent av de uoppdagede ressursene på sokkelen.

– Vi tror det er 20 til 30 prosent uoppdagede ressurser ved Lofoten og Vesterålen. Det blir cirka 30 letebrønner i 2017, og halvparten av disse er i Barentshavet

Oljedirektoratet estimerer investeringer på 200 milliarder per år fremover, og mener det må kartlegges nye områder de neste årene, spesielt i Barentshavet.

– Olje og gass vil være den viktigste næringen i mange tiår fremover. Uten olje og gass hadde Norge gått med underskudd og det må vi ikke glemme i denne prosessen, sa Bente Nylund.

Utfordringer

Anne Myhrvold, Petroleumstilsynets (Ptil) direktør tok opp dagens og morgendagens sikkerhetsutfordringer.

– Situasjonen i dag viser negative tall som bekymrer veldig. Vi har mange hendelser i dag, men foreløpig kan vi ikke se at dette har med kutt i kostnader å gjøre. Det er imidlertid litt for tidlig å konkludere.

Tilsyn onshore og offshore skal følge nøye med på situasjonen. Tilrettelegging for bedriftene er viktig.

– Hvordan vi skal følge opp rammebetingelser, granskninger og alvorlighet i hendelser, er noe vi jobber kontinuerlig med.

I oktober har Ptil hatt fire granskinger. Vi er bekymret for kontraktsforhold opp mot forpleining. Derfor har vi et ekstra trykk på rammebetingelser for disse.

– Det er selskapenes ansvar å sørge for at HMS blir fulgt, og Ptil har oppsyn med dette. Hovedfokuset er nå på storulykker og arbeidsmiljø.

Fremtiden er nå

SAFE Ungs s leder, Marie Wennberg, var på talerstolen og oppfordret klubbene: ta oss unge med og inkluder oss. Sørg for erfaringsoverføring. Vi ønsker deltakelse i lønnsforhandlingene for å lære. Vi vil gjerne være med på riggbesøk og vi vil inkluderes i de forskjellige fora. SAFE Ung er den viktigste kilden til rekruttering.

Varslerrollen i praksis

Runar Kjørsvik, tidligere HVO ved Ormen Lange, fortalte sin historie fra 2013 frem til 2016. Kort fortalt resulterte uenigheter i tillitsmannsarbeidet med at Runar ble truet av Shell til et forlik. Shell ønset ikke at saken skulle ende i rettssalen. Etter at Runar valgte å tre ut av stillingen, holder Shell fortsatt på med trakassering av den tidligere tillitsvalgte. HR-strategi på denne arbeidsplassen er å knuse tillitsvalgtapparatet. HR undergraver AML og norske lover. Konklusjon er at vernetjeneste og tillitsvalgtapparat er under stort press på denne arbeidsplassen.

Shell er ikke den eneste. Det er sterke signaler fra flere arbeidsplasser som lider under samme presset, viser Medbestemmelsesbarometeret. Dette problemet bør løftes opp på et høyere nivå. Ptil må ta tak i dette problemet, og SAFE må sette ned foten og gjøre ord til handling, sa Runar Kjørsvik blant annet.

NRK var på landsmøtet og gjorde opptak av innlegget til bruk i en kommende dokumentar.

Juridisk avdeling merker

Elisabeth Bjelland og Bernt Hodne orienterte om saksmengden på SAFE-huset. Nedbemanning og oppsigelser som generer færre medlemmer, resulterer ikke i færre saker. Snarere tvert imot.

Vi ser en brutalisering av arbeidsmarkedet, arbeidsgiver tar snarveier og tilbyr arbeidstakere dårligere stillinger og utenlandske avtaler. Dette undergraver tariffen. Vi har flere eksempler på at arbeidsgiver fraskriver seg dekning av reiseutgifter og arbeidstaker kan bli skattlagt for dette. Nedbemanning av enkeltinstallasjoner er ikke lov, og skal tas opp fortløpende. Man skal ha full lønn i arbeidsgiverperioden. Her prøver arbeidsgiver å beregne dette til 6G. Sivilt  søksmål kommer, dette ikke er lov ifølge tariff.

Kontrakts- og rammevilkår

Kai Morten Anda og Oddleiv Tønnessen innledet om kontraktspolitikk og rammevilkår i forpleiningsbransjen.
Anbud og kontrakter blir i større grad globale, det er mindre innflytelse og mindre forskjeller.

Hva betyr dette, spurte de?

– Ingen medvirkning, mindre forskjeller, endring i lover og regler. Kostnader er det som gjelder, men hva med HMS?

Alle kontrakter er beskåret med inntil 25 prosent, og det som deretter må fjernes, er personell. Hva skjer i neste besparing?

– Jo, det er å nedbemanne og flytte arbeidsoppgaver over på andre. Faren er at seriøse aktører ikke tør å by på anbud på grunn av risiko.

Ønsker SAFE å satse på forpleining?

– Alle trenger et fellesskap der alle blir sett. Alle goder som tidligere har fungert i forpleining har smuldret bort. Situasjonen skal nå følges opp sammen med Ptil.

Resolusjoner

Lofoten og Vesterålen

Bjørn Asle Teige ønsker at landsmøtet støtter en konsekvensutredning.
Landsmøtet støtter dette forslaget.

Tilsynsordning for flerbruksfartøy legges til Ptil

Landsmøtet støtter dette forslaget.

Gransking Alexander Kielland

Landsmøtet støtter teamet bak boken Råolje som omhandler Alexander Kielland-ulykken, og ønsker at denne saken blir gjenopptatt.

Arbeidstakermedvirkning Ormen Lange

Landsmøtet støtter SAFE-klubben på Ormen Lange i deres kamp om reell medvirkning.
Resolusjon er vedtatt av landsmøtet ved akklamasjon.

SAFE Ung-seminar

I vår bestemte SAFE-Ung utvalget seg for å ta årets seminar til Gdansk i Polen. Selv med redusert budsjett bestemte vi oss for å prioritere seminar da vi ønsket å øke kunnskap og engasjement blant unge SAFE’ere. Owe Ingemann Waltherzøe fra SAFE- huset og Oddleiv Tønnessen, klubbleder i ESS var også med oss på tur.

Marie Wennberg (Statoil HLNG), Susanne Aas (Statoil Kårstø), Tim-Fredrik Sæle (Total) og Thorbjørn H. Opstad (Esso) fra UNG-utvalget reiste ned torsdag 20. oktober for å klargjøre og forberede siste del i forkant av seminaret. Kristin Ihme (ESS) kom sammen med resten av de 34 påmeldte deltakerne på fredagen. Deltakerne ankom med godt engasjement og var klar for et spennende seminar med mye godt og relevant faglig innhold.

Vi startet fredagen med innlegg fra Owe om næringen i dag, før vi avsluttet med middag.
Lørdagen ble fyrt i gang med en kahoot (internett basert quiz) laget av Marie, for å sjekke kunnskapen til deltakerne om SAFE. Etter dette snakket Owe og Oddleiv om SAFE sin historie, viktigheten med det å være tillitsvalgt, trepartssamarbeidet og tariffavtaler. Etter evalueringen i fjor ønsket deltakerne å se litt mer av byen. Vi lagde derfor en fotorebus gjennom gamlebyen i Gdansk, hvor oppgaven var å finne alle stedene som vi hadde tatt bilde av, og ta gøyale bilder på samme sted. Det beste bilde ble selvfølgelig premiert! Vi hadde så en felles middag i et av de eldste bygningene i Gdansk, samt en liten omvisning i deres ølbryggeri.

Søndag startet Tim-Fredrik med godt mot å fortelle om alle de flotte fordelene vi har gjennom SAFE og YS. Det ble satt av en del tid til å gjøre gruppeoppgaver som vi hadde forberedt. De gikk blant annet ut på hva de unge ønsket at SAFE kunne gjøre for dem, hvordan opprettholde SAFE-Ung budsjettet, hva som var viktig med SAFE-Ung for dem, og hvorfor SAFE-Ung seminar er viktig.
Vi fikk tre nye deltakere med i UNG- utvalget på denne turen,  noe som er helt fantastisk!

Evalueringen etter seminaret er helt tydelig; de unge synes dette er interessant, de blir engasjert og inspirert, de har lyst å være med i «gamet», de bygger nettverk, trygghet, øker kompetansen, føler de får utbytte av kontingenten, føler seg verdsatt og inkludert.
Min oppfordring til alle klubber i SAFE; Ta med de unge i styrene deres, ta de unge med på møter, arbeidsrettssaker, konferanser, landsmøter, klubbledermøte, kongress, forhandlinger og så videre.

Vil til slutt takke alle deltakere som var med på seminaret og SAFE-Ung utvalget for en flott jobb og et godt samarbeid, SAFE- huset for god hjelp og støtte når vi trenger det, og landsmøtet 2016 for at budsjettet ikke ble kuttet like mye som foreslått, slik at vi kan fortsette med UNG arbeid.

Stor juleklem fra Marie, Leder SAFE Ung

Det grønne skiftet- ikke hold pusten mens du venter

Tekst: Owe Ingemann Waltherzøe.

«Alle» vil vi blir mer miljøvennlige, det er det ikke noe tvil om. Noen er villige til å gå lenger enn «alle».

Enkelte politiske partier vil legge ned næringen som samtidig skal finansiere en omlegging til en «Grønn hverdag» innen 2030. Samtidig har vi politiske partier som forkaster all forskning som tilsier at vi må legge om til en grønnere hverdag.

Kanskje er det et sted mot midten av disse ytterliggående partiene sannheten er å finne. Uansett hva som er årsaken til global oppvarming, om det er menneskeskapt eller en naturlig svingning i klodens milliardlange syklus, hjelper det antagelig ikke akkurat på situasjonen at vi mennesker fortsetter å slippe ut i de mengder og i samme fart vi har gjort de siste hundre år. Vi kan sikkert skjerpe oss.

Felles for samtlige «Grønn hverdag»-forkjempere er at de ikke helt klarer å redegjøre for hvordan en slik hverdag skal finansieres.

Hvilken næring skal overta antall arbeidsplasser, det økonomiske bidraget til staten og vil den godta 77 prosent skattlegging slik oljen har?

Merker meg at samtlige politiske partier som legger frem et alternativt statsbudsjett legger inn økt oljepris for å finansiere alle mulige gode formål. Ingen legger inn økt pris eller eksport av råvarer, fisk eller landbruksartikler. Dette sier sitt hvor stor betydning vår næring har for AS Norge.

Vi har mange eksempler på brutal omlegging av en rekke næringer i Norge. Musikk er antagelig det beste eksemplet på slik brutal omlegging. Er det noe vi oljearbeidere er vant til, så er det raske og omfattende omstillinger. Mange av oss kan brukes i andre og tilsvarende næringer. Vi oljearbeidere er antagelig de mest attraktive fagarbeidere, servicemedarbeidere, ingeniører, sivilingeniører på markedet. Oljenæringen har i mange tiår plukket arbeidskraft på øverste hylle fordi det har vært attraktivt å søke seg til olje/ gass og offshorerelaterte yrker. Tidligere var lønn en drivkraft, i dag er gunstige arbeidstidsordninger, spennende arbeidsoppgaver kombinert med karrieremuligheter grunnen til at næringen er attraktiv for svært mange. Er det en gruppe yrkesaktive jeg ikke er bekymret for, så er det oljearbeiderne. Men det fordrer at man ikke bare legger ned, men klarer å skape like raskt eller raskere.

Det er utopi å tro at vi i Norge alene skal gå over til en «Grønn hverdag», som innebærer å nedlegge den suverent viktigste næringen for norsk økonomi på kort sikt. Lik det eller ikke, Norge er en del av et internasjonalt fellesmarked. Et marked der vi kjøper og selger våre varer, et marked som ikke bryr seg nevneverdig med om det vi selger er svanemerket eller ei.

Vi skal være glade for at debatten er startet og at vi begynner å diskutere hvordan vi ser for oss en grønnere hverdag. Vi skal være glade for at vi nå tar debatten om hva som skal erstatte det ukentlige bidraget til statskassen på cirka åtte-ti milliarder norske kroner, litt avhengig av dollarkurs og pris på oljefatet. Debatten må handle mer detaljert om innholdet enn om tidsperspektivet. Tiden det tar å legge om AS Norge avhenger av innholdet, ikke omvendt. Og mens vi venter på den grønne utviklingen må vi ikke miste fokus på det vi foreløpig kan, kanskje bedre enn alle andre i hele verden; å finne, utvinne, produsere, eksportere teknologi, olje og gass. Kanskje vi i mellomtiden skal fokusere på å gjøre dette så miljøvennlig vi bare kan. Norge har forsøkt seg på en slags «månelanding» for ikke lenge siden. De fleste av husker hvordan det gikk på Mongstad og Co2 fangsten. Også her trodde man at man kunne utvikle teknologi mens man bygde anlegget. Har liten tro på det såkalte grønne skiftes månelanding før man blir mer konkrete. Til det har de satt av for liten tid, for få konkrete visjoner og for lite konkrete, gjennomførbare og bærekraftige ideer. For å bli mer konkret, trenger man å satse stort på forskning og utvikling.

«Noen» må finansiere forskningen og utviklingen. Enn så lenge ser jeg ingen andre «noen» næringer enn olje og gass som er i stand til å finansiere en slik forskning og utvikling.

Kanskje kan fiskerinæringen bli med på et realt spleiselag, kanskje får vi med de viktigste næringene som varehandel, bygg og anlegg og ikke minst finansnæringen.

Olje- og gassnæringen har i 50 år stått for finansiering og utvikling av teknologi, mesteparten av innovasjon også gjennom å være desidert største bidragsyter til AS Norge. Nå er det kanskje på tide at disse næringene blir med på spleiselaget og kanskje kunne tenke seg et noe høyere skattetrykk. Eller er det oljenæringen som nok en gang skal ta på seg spanderbuksene? Tipper det blir stille i fjøset om du stiller disse spørsmålene til rett organisasjon eller politisk parti.

Får i så fall håpe at grunnen til det er at de ikke har noe godt svar og ikke at de har holdt pusten for lenge mens de ventet på det Grønne Skiftet.

 

TTIP og TiSA – betyr dette noe for meg?

Tekst: Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU. Foto: Mette Møllerop.

Handelspolitikk er ikke lenger for spesielt interesserte. TiSA og TTIP er forkortelser for det som kan bli verdens største handelsavtaler. Stadig flere innser at de internasjonale avtalene om handel og investeringer betyr noe for enkeltmennesker, lokalsamfunn og kan svekke demokrati og nasjonale rettssystemer.

Hva er TiSA?

Bokstavene TiSA står for Trade In Services Agreement og er en frihandelsavtaler for salg av tjenester. Her er Norge med. Da Verdens handelsorganisasjon (WTO) ble for demokratisk, og GATS, WTOs tjenesteavtale ikke gikk langt nok – ønsket 50 av de rikeste landene blant dem 28 i EU, en egen avtale. 70 prosent av all økonomi i verden er handel med tjenester, og de 50 TiSA-landene står igjen for over 70 prosent av verdens tjenestehandel.

TiSA vil regulere alt fra jordmortjenester til telefoni og energitjenester. Norge er en av pådriverne for avtalen og regjeringen kjemper for Statoil og Telenor sine internasjonale interesser. I bytte gir vi fra oss retten til å regulere velferdstjenestene våre slik vi vil.

Det er sagt at offentlige tjenester ikke skal inngå i TiSA, men alle typer velferdstjenester som har private tilbydere vil inngå. Altså inngår skole, barnehage, sykehjem, postombæring med mer. Helse og utdanning skal ifølge Utenriksdepartementet være unntatt, men hva med friskoler og privatiserte sykehjem?

Nei til EU har laget rapporten «TiSA-avtalens konsekvenser for helse- og omsorgstjenester i Norge». Vi mener regjeringen må svare for hvorfor de mener at jordmortjenester, tannhelse, fastlege og en rekke andre helsetjenester bør underlegges en internasjonal handelsavtale.

Avfall er privatisert, brannvesen kan antagelig privatiseres. Og om vann i prinsippet ikke privatiseres, hva med dem som legger i rør, selger abonnement og så videre? Til slutt vil det bare være forsvar, politi og domstolen som ikke blir berørt.

TISA vil konkurranseutsette nesten alle offentlige tjenester. Målet er å sikre like konkurransevilkår mellom utenlandske og nasjonale aktører. For eksempel skal amerikanske byggefirma kunne konkurrere om å få bygge veier i Norge.
De tjenestene som betyr mest for vanlige folk; de offentlige velferdstjenestene, står i stor fare for å bli åpnet enda mer for kommersielle storselskaper innen for eksempel sosialtjenester og infrastruktur som energi, vann og renovasjon. Når det først er skjedd vil ikke lenger staten kunne hente tilbake tjenestene til seg selv.

Det handler om fremtidig politisk handlingsrom. Handelsavtalene dreier seg ikke lenger om reduserte tollsatser. De gjennomsnittlige tollsatsene i verden er lave i dag, mindre enn fire prosent. TiSA skal fjerne såkalte “handelshindringer” i nasjonale lover og reguleringer.

Handelshindringene varierer mellom forbud, kvoter, restriktive lisensieringskrav med mer. Dessverre går mange av disse rettighetene på bekostning av politikernes handlingsrom og demokratiet. Målet med TiSA synes å være liberalisering og forenkling for å gi internasjonale selskaper enklere tilgang til tjenester i hele frihandelsområdet. Trenger vi mer liberalisering? Mitt svar er nei!

Dokumenter viser at målet er liberalisering av verdenshandelen. USA er svært ivrig når det gjelder TiSA. Et eksempel er Wallmart som ønsker at TiSA skal sette stopper for restriksjoner på alkohol og tobakk. De ønsker en avtale som regulerer det offentliges rett til å regulere. Kan Norge virkelig være med på det?

TiSA-forhandlingene blir forhandlet i hemmelighet, med den norske regjeringen som aktiv pådriver. Selv ikke folkevalgte får informasjon, og Liv Signe Navarsete, fra Senterpartiet har ved flere anledninger påpekt at hun vet mer fra Wikileaks, enn fra regjeringen.

SV og Senterpartiet fremmet krav i Stortinget i fjor, om at regelverket i TiSA skulle offentliggjøres. Dette ble nedstemt. Utenfor var det støttedemonstrasjon der jeg var blant dem som holdt jeg appell, og blant annet sa:

• Hvem vil tjene på stadig mer liberalisering? Er det forbrukerne?
• Hvorfor forhandles alt i største hemmelighet?
• Hvorfor måtte det lekkasjer fra Wikileaks til for at vi skulle få vite om dette?
• Hvorfor er ikke Norges forhandlingsmandat skrevet under og datert?

Nei til EU er bekymret. Dette ligner alle løftene i forkant av EØS-avtalen om alt som ikke skulle inngå. Hvor lenge holdt det? Råderetten over naturressursene, alkoholpolitikken, likestilling, distrikts- og regionalpolitikken og arbeidslivet røyk.

Hvordan vil det gå med for eksempel arbeidslivspolitikk og velferdstjenester med en TiSA-avtale? TiSA vil true velferdstjenestene for folk flest, og gi økt profitt på færre hender!

Paraguay og Uruguay har meldt seg ut av TiSA. I Uruguay har de lang tradisjon for å forsvare de offentlige og nasjonale selskapene. Flere er også bekymret. KS har bedt om konsekvensutredning av TTIP og TiSA-avtalene knyttet til spørsmål om lokaldemokratiet, og påfølgende åpen høringsprosess, før regjeringen signerer endelig avtale.

Hva er TTIP?

TTIP, Transatlantc Trade and Investment Partnership er forhandlinger om verdens foreløpig største handelsavtale, mellom EU og USA.

TTIP bygger på at regelverket harmoniseres mellom EU og USA, med like regler for varer og tjenester samt fri flyt av kapital.

 

Det har vært sterk motstand i Europa og USA. Det er skapt usikkerhet om hele avtalen, siden Donald Trump har sagt han ikke vil ha noen TTIP-avtale.  Jeg tror likevel ikke vi blir kvitt TTIP så fort. Drømmen om verdens største handelsavtale blir ikke borte på et blunk.

Kanskje blir den lagt på is en stund, og dukker opp igjen med et nytt navn?

EU og USA står for halvparten av verdensøkonomien. TTIP innebærer en tredjedel av verdenshandelen og to tredjedeler av utenlandsinvesteringen.

Det forhandles om å harmonisere og/eller liberalisere: GMO, kjemikalier, medisiner, matvarer, drikkevarer, arbeidsmiljø, finanstjenester, forsikring, offentlige innkjøp, elektronisk handel, databeskyttelse med mer.

EU og USA har ulik inngang når det gjelder veterinære og plantesanitære forhold. Det er prinsipiell forskjell på føre-var-prinsippet som EU praktiserer og USAs holdning om å bevise at noe er skadelig før man forbyr det. USA har blant annet reist krav om at Europa åpner for matvarer med GMO, hormonbehandlet storfekjøtt, mer antibiotika og klorvasket kylling. Dessuten er spørsmål rundt dyrevelferd, eksportstøtte og bruk og anerkjennelse av merking med «geografiske indikatorer” utfordrende.

Stadig flere er skeptiske til TTIP. Angela Merkel har sagt ”ikke en klorvasket kylling på mitt kjøkken”. I Europa vokser kritikken ikke bare fra miljø- og landbruksorganisasjoner, men også fra solidaritetsbevegelse, forbrukerinteresser og kristne organisasjoner.  FN ønsker å stoppe forhandlingene på grunn av TTIP-avtalens udemokratiske tvisteløsning. Hemmeligholdet har også vært viet mye oppmerksomhet.

Alle handelsavtaler har konfliktløsningsmekanismer. Tvisteløsningene tas utenfor politiske fora og avgjøres av valgte dommere, såkalte ISDS. TTIP vil ha ISDS og tillate selskaper å saksøke suverene stater om politiske vedtak som kan true selskapenes fremtidige profitt. Jusprofessor Eivind Smith kaller ISDS påfallende og mener det er uakseptabelt at utenlandske selskap skal kunne saksøke Norge. FN har nylig advart mot dette, de krever stopp i TTIP-forhandlingene og hevder at investor-stat-tvisteløsning er et overgrep mot alminnelige borgerrettigheter og demokrati.

Dette kan få store konsekvenser, som da røykeloven ble innført, saksøkte Phillip Morris Norge. Men Phillip Morris måtte gjøre dette i norske domstoler, og tapte.

Grenseløst arbeidsliv?

Vil målsettingen om et indre marked mellom EU og USA også innebære fri flyt av arbeidskraft? Fagbevegelsen har store problemer i amerikansk arbeidsliv, det er lav organiseringsgrad i USA. Amerikanerne har kun godkjent to av de åtte grunnleggende ILO-konvensjonene.

Økt handel har en pris. Utenfor EU står Norge friere, men avtalen får etter all sannsynlighet konsekvenser også for Norge via EØS. Med TTIP vil nye EØS-regler kunne bli utviklet både i Washington og Brussel, og gjøre det enda vanskeligere å få unntaksregler.

Folkelig engasjement over hele verden tvinger politikere på banen for å diskutere de nye kontroversielle handelsavtalene som forhandles i hemmelighet. Vi vet foreløpig ikke sikkert hva verken TiSA-avtalen eller en eventuell TTIP-avtale vil bety for Norge.

Mye av Nei-bevegelsens suksess var tufta nettopp på at miljø-, arbeider- og bygdebevegelsene samarbeidet. På tvers av partigrenser samlet en seg om verdiene folkestyre, miljø og solidaritet. Derfor er det naturlig å gå sammen imot de nye internasjonale handelsavtalene TTIP og TiSA som vil liberalisere og forenkle internasjonal handel, true demokrati og områder som arbeidsliv, mattrygghet, velferdstjenester og miljøstandarder.

Et trettitalls norske kommuner har erklært seg som TiSA-frie kommuner.

Det er symbolhandlinger, men det er et interessant poeng at Geneve, byen der TISA forhandlingene foregår, har erklært seg TiSA-fri. Forøvrig er siste nytt om TiSA at TiSA-ministrene utsetter møtet i desember, det som var ment å være møtet der de skulle signere avtalen.

Bytterett, reklamasjonsrett og angrerett – hva har du krav på?

Vi blir ofte kontaktet av medlemmer som har juridiske spørsmål i forbindelse med kjøp av ting. Det kan være alt fra at de ønsker å rette et mangelskrav mot selger, at de angrer på et kjøp eller at de ønsker bytte eller returnere produktet.

Særlig rundt juletider gjøres det mange innkjøp som man av ulike grunner kan tenke seg å bytte i ettertid. De kan være at varen ikke passer, at man får flere av samme ting eller at man rett og slett ikke liker gaven man har fått. Men hva har man som forbruker av rettigheter omkring dette?

Reglene gjelder hele året, men det er grunn til å være ekstra oppmerksom på disse rundt juletider.

I juridisk forstand må det skilles mellom angrerett, bytterett og reklamasjonsrett. Dette er tre ulike ordninger som reguleres av ulike regelsett og som er underlagt ulike vilkår.

1. Bytterett/returrett – kjøp i butikk

Ved varekjøp i butikk så er bindende avtale inngått ved betaling og overlevering av varen. Etter kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven eksisterer det ingen bytterett om du skulle ombestemme deg eller angre på kjøpet i etterkant.

Dette innebærer at butikken ikke er forpliktet til å ta varer i retur, selv om de er ubrukte og i original emballasje.

Det har imidlertid blitt svært vanlig at butikker tilbyr kundene bytterett eller til og med åpent kjøp en periode.  Men dette tilbys fra butikkene utelukkende som en ekstraservice, og er ikke en lovfestet rettighet en forbruker har. Som forbruker bør man derfor være klar over at butikkene står fritt til å sette vilkår for å akseptere bytte av varer. Ofte kreves det at kunden har kjøpsbevis i behold, enten i form av kvittering eller en byttelapp. Det er også vanlig at butikken setter en frist for når retur senest vil aksepteres. Spør derfor tydelig om det er særlige vilkår for å levere tilbake eller bytte varer før du kjøper, og ta vare på kvitteringer og eventuelle byttelapper.

Siden butikken selv kan sette vilkår for returen, så har du som forbruker heller ikke krav på pengene tilbake med mindre dette klart er avtalt mellom deg og butikken på forhånd. Om dette er viktig for deg, så spør på forhånd om det er åpent kjøp eller deponering, og hva som er vilkårene for dette i butikken.

2. Angrerett – fjernsalg

Mange forbrukere blander begrepene angrerett og bytterett. I juridisk forstand så er angrerett regulert i angrerettloven, i motsetning til bytterett og returrett som ikke er lovfestet. Angrerettloven har et forholdsvis snevert anvendelsesområde noe man som forbruker bør være klar over.

Angrerettloven gir i utgangspunktet en forbruker 14 dager angrerett på kjøp. Man trenger da ikke oppgi noen særskilt grunn, det er tilstrekkelig å si at man angrer seg.

Loven gjelder imidlertid ikke unntaksfritt, og flere vilkår må være oppfylt før en forbruker kan ha en berettiget angrerett. For det første omfatter angreretten kun kjøpsavtaler mellom en næringsdrivende og en kjøper som er forbruker. Dette betyr at det ikke er angrerett på avtaler om kjøp som er inngått mellom to privatpersoner, typisk kjøp og salg av varer over finn.no.

Videre gjelder angreretten kun for fjernsalg eller salg utenfor selgers faste forretningslokale, og ikke ved kjøp i vanlige fysiske butikker. Et fjernsalg defineres i loven som kjøp der partene ikke er tilstede samtidig og der kjøpsavtalen inngås ved bruk av fjernkommunikasjonsmidler. Typiske eksempler er kjøp i nettbutikker, postordre, telefonsalg og liknende ordninger. Salg utenfor faste forretningslokaler defineres som avtaler der partene er tilstede samtidig, men der man ikke befinner seg i selges faste næringslokaler. Typiske eksempler er dørsalg, salg fra stander på messer og liknende.

Angreretten gjelder alle kjøpsavtaler utenom de som uttrykkelig er unntatt i loven. Det gjøres også visse unntak fra angreretten utfra varens art. Blant annet kan det nevnes at kjøper ikke har angrerett på varer som har kort holdbarhet, tjenester som er påbegynt levert og spesialtilvirkede varer.

3. Reklamasjonsrett – alle typer kjøp

Ved alle typer kjøp har man en lovfestet reklamasjonsrett. Det er dermed ikke avgjørende om du har kjøpt en brukt vare fra en annen privatperson, en ny vare fra en stor kjedebutikk eller bestilt noe via internett. Det kan imidlertid være noe ulike vilkår utfra hvilken lov som regulerer den aktuelle kjøpsavtalen.

Grunnvilkåret for å påberope seg reklamasjonsretten er at noe er galt med varen du har fått. Reklamasjonsretten kan derfor ikke påberopes kun som følge av at man angrer seg. For å påberope seg reklamasjonsretten må varen være mangelfull.

Til gjengjeld er det loven som setter vilkårene for i hvilken utstrekning du kan ha krav på kompensasjon for mangelfull vare, og ikke butikkene/forhandler. Dette innebærer at selger ikke har anledning til å sette andre vilkår for reklamasjon enn de som fremkommer i loven, med mindre noe annet uttrykkelig er avtalt.

Der selger er næringsdrivende og kjøper er forbruker, gjelder spesielle regelverk som skal beskytte forbrukere. I disse tilfellene kan man ikke avtale løsninger som gir forbrukeren dårligere rettigheter enn det som følger av loven. Ved kjøpsavtaler som inngås mellom likeverdige parter, typisk mellom to privatpersoner, står man friere til å avtale seg bort fra den beskyttelsen som ligger i lovens ordning.

Avtalepartene står uansett fritt til å avtale ordninger som gir kjøper bedre rettigheter enn de loven oppstiller. Dette ser vi mange eksempler på i dagens varehandel. Mange forhandlere tilbyr for eksempel garantier eller lignende ordninger som er videre enn kjøpers lovfestede rettigheter.

Hvis varen er mangelfull, har man som kjøper i utgangspunktet krav på en form for kompensasjon fra selger. Normalt vil en slik kompensasjon bestå i å kreve et prisavslag på varen. En kjøper bør imidlertid merke seg at selger ofte har en lovfestet rett til å enten reparere varen dersom den er ødelagt, eller levere en ny tilsvarende vare.

I helt spesielle tilfeller kan kjøper også kreve å heve kjøpet, det vil si at kjøper får pengene igjen mot å levere tilbake varen. Vilkårene for å heve er imidlertid strenge, og hver sak må vurderes konkret.

4. Oppsummering

Dersom du ønsker å bytte eller levere tilbake en vare, så er du i utgangspunktet underlagt butikkens vilkår for når de tilbyr dette. Det er da viktig å overholde fristen som settes og ha kvittering eller byttelapp i behold. En eventuell angrerett gjelder kun i spesielt avgrensede tilfeller.

Dersom det er en feil ved varen så har du alltid rett til å reklamere på den. Det må imidlertid alltid reklameres innen rimelig tid etter du har oppdaget feilen. Det er avgjørende å holde seg til reklamasjonsfristene for å ha et eventuelt krav mot selger i behold. Det er de ulike kjøpslovene som angir vilkårene for når en vare er mangelfull, og dette er derfor ikke noe selger kan bestemme ensidig.

Dersom en konflikt om kjøp av en vare ikke løses gjennom en dialog mellom partene, finnes det en rekke ulike tvisteløsnings- og klageorganer.

Vi kan bistå deg i kjøpstvister under advokatforsikringen i SAFE, uavhengig av om du er på kjøper eller selgersiden. Dersom du har spørsmål om hvilke rettigheter du har eller du allerede er i en tvist, er det bare å ta kontakt.

Med vennlig hilsen
Legal24 Advokatfirma AS
Tora K. Vinje
Advokatfullmektig

Telefon: 07240
E-post: safe@legal24.no

Permittering i arbeidsforhold

Juridisk avdeling i SAFE har i høst hatt mange saker og høyt fokus på både oppsigelsessaker og permitteringer av våre medlemmer. Vi har tidligere omtalt oppsigelsesprosesser og herunder kriterier for nedbemanning i egne artikler både her i SAFE-magasinet og på våre hjemmesider. Vi opplever nå en økende pågang i forhold til spørsmål omkring permittering, og har derfor funnet det hensiktsmessig at vårt bidrag til SAFE-magasinet denne gang tar opp nettopp dette temaet.

Artikkelen gir ingen uttømmende oppregning av de spørsmål som permitteringsadgangen kan reise, men vi håper med dette å kunne berøre noen av de utfordringer og spørsmål som gjenspeiler noe av det som har kommet inn til oss denne høsten.

Hva er permittering?

Permittering er en midlertidig ordning der arbeidstaker er fritatt sin arbeidsplikt og arbeidsgiver samtidig er fritatt sin lønnsplikt. Arbeidsforholdet består, og det forutsettes at arbeidsstansen kun er midlertidig. Hvis det er på det rene eller overveiende sannsynlig at arbeidsstansen vil bli permanent, skal oppsigelse brukes.

Når permitteringsperioden er over har arbeidstakeren både en rett og en plikt til å gjenoppta arbeidet sitt.

Hjemmelsgrunnlaget – når kan arbeidsgiver permittere?

Reglene omkring permittering er ikke regulert i noen lov. Man finner imidlertid noen bestemmelser i «Lov om lønnsplikt under permittering» når det gjelder arbeidsgivers betalingsplikter i slike situasjoner.

Utover dette har imidlertid tariffavtaler og langvarig praksis på området dannet et grunnlag for både selve adgangen til å kunne permittere samt spillereglene for hvordan dette skal og bør gjennomføres. Man kan utfra dette hevde et prinsipp om at flere av de bestemmelsene som er nedfelt i tariffavtalene når det gjelder permitteringer, i praksis blir tillagt så stor vekt at vi kan si at de er ulovfestede regler som delvis vil gjelde på linje med det som faktisk finnes i lov og/eller avtaleverk. Eksempelvis når det gjelder kriterier for utvelgelse til permittering, hvor ansiennitet er blitt tillagt stor vekt også for ikke-tariffbundne bedrifter nettopp fordi avtaleverket og lang praksis har vært så klare på at dette prinsippet skal veie tungt.

Der er likevel grunn til å presisere at det helt klart er en fordel at bestemmelsene er nedfelt i en tariffavtale, hvor partene har signert på en enighet om fremgangsmåte og spilleregler.
Og der vil også helt klart være tilfeller hvor ansiennitetsprinsippet ikke kan anvendes, eller at der er tariffbestemmelser som gir avvikende bestemmelser. Hver sak må alltid vurderes konkret fordi arbeidsgiver kan av ulike både driftsmessige og andre årsaker, ha såkalt saklig grunn for å fravike ansiennitet.

Og viktig, sjekk alltid opp om der er tariffavtaler som gjelder for din bedrift for eventuelt å finne ut hvilke bestemmelser som gjelder for akkurat deg.

Krav om saklig grunn for permittering

Både tariffavtaler og praksis (ulovfestet rett) oppstiller krav om både saklig grunn og krav om at det må være nødvendig for virksomheten å permittere.

Saklig grunn foreligger når arbeidstakerne ikke kan sysselsettes på en, for virksomheten,  forsvarlig måte. Virksomheten må mangle mulighet for å sysselsette de aktuelle arbeidstakerne, eller den mulige sysselsettingen som foreligger ikke kan sies å være økonomisk forsvarlig. Et typisk eksempel på dette i disse dager er ordremangler med påfølgende driftsstans eller driftsinnskrenkninger.

Som nevnt, dersom situasjonen ser ut til å være av mer varig karakter, er ikke vilkårene for permittering oppfylt og man må i stedet vurdere oppsigelse.

Hvem kan permitteres?

Alle ansatte kan permitteres. Det gjelder også sykemeldte arbeidstakere, og arbeidstakere som er midlertidig ute av bedriften av andre årsaker. Der er imidlertid forskjeller her blant annet når det gjelder beregningsgrunnlag for utbetaling av dagpenger under arbeidsledighet. Vi kommer tilbake til dette.

Saksbehandlingsregler for permittering

Det kreves saklig grunn for permitteringen, og dette skal være en konkret vurdering av virksomhetens situasjon. Hvilke driftsforstyrrelser er det snakk om? Hvilke muligheter finnes for å sysselsette arbeidstakerne? Hva er det grunn til å forvente av sysselsettingsmuligheter på kort og på lang sikt?

Må alle permitteres? Må man velge ut kun noen arbeidstakere til permittering, eller skal man gå til delvis permittering av alle? Grupper av arbeidstakere? Enkeltpersoner?
Dette er en vurdering som den enkelte virksomhet må gjøre før man eventuelt beslutter å måtte gå til det skritt å permittere hele eller deler av arbeidsstokken.

Noen tariffavtaler har regler om at spørsmålet om permittering, herunder omfang, skal drøftes med de tillitsvalgte før beslutningen tas. Sjekk eventuelt om din bedrift er bundet av tariffavtale og om du har lokal tillitsvalgt på plassen.

For ikke-tariffbundne bedrifter kan alternativet være at arbeidsgiver tar saken opp med verneombud eller tilsvarende, eventuelt i allmøter eller med den enkelte ansatte.

Det skal i alle tilfeller føres en protokoll fra et slikt permitteringsmøte.

Arbeidstaker har krav på varsel før permittering gis.
Permitteringsvarselet skal som hovedregel inneholde årsaken til permitteringen, angi sannsynlig permitteringslengde, og skal gis skriftlig med 14 dagers varsel til den enkelte arbeidstaker.

Det er verdt å merke seg at noen tariffavtaler har egne varslingsregler ved blant annet force majeure (uforutsette hendelser) og arbeidskonflikter. Ved arbeidskonflikter gjelder ofte ingen varslingsfrist for permittering, og ved uforutsette hendelser som for eksempel naturkatastrofer er det satt en todagers frist. Men sjekk eventuelt din egen tariffavtale og/eller arbeidsreglement, det kan være andre bestemmelser som gjør seg gjeldende i din sak. I det videre her behandles kun permittering som følge av driftsstans/innskrenkninger under ordinære forhold.

Hva bør et permitteringsvarsel inneholde?

Det finnes heller ikke noen lovfestede regler om hva et permitteringsvarsel skal inneholde. Likevel oppstilles det enkelte minstekrav som er hentet fra tariffavtaler og praksis når det gjelder innhold:

Sted og dato

Navn på den permitterte

Den permittertes stilling ved bedriften

Når permittering skal skje (fra hvilken dato)

Årsaken til permitteringen

Permitteringsgrad, om man er helt eller delvis permittert

Hvis mulig, permitteringens lengde

Oppfordring om å ta kontakt med NAV så snart som mulig for å fremme søknad om dagpenger

Signatur

Permitteringsvarselet vil være en del av din dokumentasjon overfor NAV, et slags permitteringsbevis. Du oppfordres til å ta kontakt med lokalt NAV kontor med en gang du får varselet. Dette for å unngå at det går unødvendig tid med til NAV sin saksbehandling i forhold til søknaden om dagpenger.

Arbeidsgiver er på sin side også pålagt å orientere NAV om at permitteringsvarsel er gitt.

Utvelgelse

De få tariffavtalene som regulerer spørsmålet om hvem som skal permitteres, følger i all hovedsak ansiennitetsprinsippet. Det vil si, den med kortest tjenestetid i virksomheten er den som skal permitteres først. Ut fra tariffavtalene og den praksis som finnes på området kan man som, som tidligere nevnt, også utlede en ulovfestet regel om at ansiennitet skal være hovedregelen også for de bedriftene som ikke er tariffbundet.

Imidlertid har man slått fast at fravik kan skje på bakgrunn av bedriftens saklige behov. Dette er typisk driftsmessige forhold som tilsier at bedriften er avhengig av en gitt kompetanse for å kunne opprettholde fortsatt drift. SAFE er imidlertid av den klare oppfatning at dette skal tolkes strengt, og der skal mye til før ansiennitet kan fravikes. Dette må imidlertid vurderes konkret i den enkelte virksomhet, og det er derfor vanskelig å si noe mer spesifikt her.

Det presiseres også at ansiennitetsprinsippet som hovedregel skal gjelde tjenestetid i hele virksomheten, det vil si at man i utgangspunktet ikke bare kan permittere en avdeling. Men også her kan det tenkes saklig grunnlag for en annen vurdering i den enkelte sak.

Hvor lenge kan man være permittert? Lønnspliktdager og dagpenger

Etter at varsel er utsendt med 14 dagers frist, og permitteringen faktisk iverksettes, har arbeidsgiver lønnsplikt i 10 dager. Dette følger av «lov om lønnsplikt under permittering»,
§ 3.
Deretter inntrer en tredagers venteperiode før man deretter normalt sett har krav på dagpenger fra NAV. Dette må imidlertid den enkelte arbeidstaker selv søke om, referer ovenfor under punktet om permitteringsvarslets innhold.

Når en arbeidstaker har vært permittert i 30 uker inntrer en ny lønnspliktperiode på fem dager for arbeidsgiver. Deretter kan permitteringen fortsette i ytterligere 19 uker. Til sammen vil altså en arbeidstaker kunne være permittert i inntil 49 uker med stønad fra NAV og motta lønn fra arbeidsgiver i til sammen 15 dager. Man kan motta dagpenger under permittering i til sammen 49 uker ila en 18 måneders periode.

Dette gjelder for permitteringer iverksatt etter 01.07.2016. For permitteringer iverksatt før denne dato, vil du finne dette under Arbeidstilsynets nettsider: https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/Dagpenger+ved+arbeidsloshet+og+permittering/Nyheter/endringer-i-dagpengeregelverket-fra-1.juli
Det er et viktig krav for å ha rett til dagpenger at man må være permittert med minst 50 prosent. Med andre ord, den alminnelige arbeidstiden må være redusert med minst halvparten for å kunne kreve dagpenger. I tillegg er der en del andre vilkår som må være oppfylt, blant annet må man være medlem av Folketrygden, ha hatt en viss minsteinntekt og man må være en reell arbeidssøker. For flere detaljer her henvises det til NAV sine nettsider på nav.no.

Uansett permitteringsgrad ved delvis permittering, vil lønn fra arbeidsgiver i lønnspliktperioden gå som normalt.

Vær også oppmerksom på at dersom en varslet permittering ikke blir iverksett når lønnspliktdagene er over, begrenses muligheten for å permittere på bakgrunn av dette varselet til seks uker frem i tid. Dersom arbeidsgiver likevel ønsker å permittere etter at seks uker er gått, må prosessen gjøres på nytt. Det vil si nytt 14 dagers varsel med påfølgende 10 dagers lønnsplikt før «ny» permittering kan iverksettes.

Permittering av sykemeldt arbeidstaker

Arbeidstakere som er sykemeldt kan også permitteres. Der er imidlertid forskjell på hvor mye man får utbetalt av dagpenger alt etter tidspunktet for når tid varsel for permittering blir mottatt av arbeidstakeren. Vi forutsetter i det videre at arbeidstakeren oppfyller retten til sykepenger etter folketrygdlovens regler.

Sykemeldt før permitteringsvarsel er gitt:
Arbeidstakeren vil ha krav på sykepenger fra arbeidsgiver helt frem til den dagen permitteringen faktisk iverksettes. Deretter overtar NAV ansvaret for utbetalingen av sykepengene. Med andre ord, den dagen permitteringen iverksettes, har permittert arbeidstaker ikke krav på sykepenger fra arbeidsgiver, men vil få sykepengene utbetalt fra NAV. Merk likevel at utbetalingen av sykepenger fra NAV er begrenset oppad til 6G.

Sykemeldt etter at permitteringsvarsel er gitt:
Fortsatt krav på sykepenger fra NAV, men da med et beregningsgrunnlag for sykepenger lik dagpengesatsene, det vil si en langt lavere ytelse. Man mottar sykepenger fra arbeidsgiver så lenge lønnspliktperioden varer, deretter overtar NAV utbetalingen, med sykepenger tilsvarende dagpengegrunnlaget.

Sykemeldt etter at permitteringen er iverksatt:
Ingen lønnspliktperiode for arbeidsgiver, NAV utbetaler sykepengene, også her utmålt etter beregningsgrunnlaget for dagpenger under arbeidsledighet.

Dersom arbeidstakeren er sykemeldt hele permitteringsperioden, inntrer ingen lønnsplikt for arbeidsgiver etter permitteringslønnsloven. Dersom arbeidstaker skulle bli friskmeldt ila permitteringsperioden, inntrer arbeidsgivers lønnsplikt på 10 dager fra første friksmeldingsdag. Deretter utbetales dagpenger etter ordinære regler.

Oppsigelse under permittering

Etter at lønnspliktdagene er over, kan arbeidstaker si opp arbeidsforholdet med 14 dagers varsel. Fristen regnes fra den dato arbeidsgiver mottok oppsigelsen. Arbeidstaker vil eventuelt ha arbeidsplikt i oppsigelsesperioden.

Dersom arbeidsgiver sier opp en permittert arbeidstaker, gjelder ordinære oppsigelsesfrister i henhold til lov og avtaleverk. Også her vil arbeidstaker normalt ha arbeidsplikt, og arbeidsgiver vil ha lønnsplikt helt uavhengig av om der finnes arbeid i virksomheten eller ikke.

Kan man reise på ferie når man er permittert?

Utgangspunktet er at all ferie avvikles som normalt. Ferietiden regnes ikke med som permitteringstid, og ferieloven gjelder også for arbeidstaker som er permittert. Innenfor ferielovens bestemmelser kan arbeidstaker altså pålegges å avvikle ferie i permitteringstiden.

Når man mottar dagpenger fra NAV er det imidlertid et vilkår at man må oppholde seg i Norge for å ha rett til dagpenger. Dagpenger under arbeidsledighet gis normalt ikke ved opphold i utlandet. Man må derfor gi beskjed til sitt lokale NAV-kontor dersom man planlegger ferieopphold utenfor Norges grenser.

Og OBS: Ved permittering på ubestemt tid må man også være oppmerksom på at hvis arbeidsgiver trekker tilbake permitteringen, vil man normalt være forpliktet til å møte på jobb igjen i løpet av en til to arbeidsdager. Man bør derfor også være i dialog med arbeidsgiver før man drar på ferier i slike tilfeller.

Dette gjelder også dersom man i permitteringsperioden tar oppdrag for annen arbeidsgiver. Dette er man ikke forhindret fra å gjøre, selv om man er permittert fra sin egentlige arbeidsgiver. Men nettopp fordi man har en plikt til å stille på jobb igjen på så kort varsel, en til to dager, er det viktig at man er i dialog med permitterende arbeidsgiver dersom så skal skje. Spesielt viktig er dette for de av dere som får oppdrag offshore/utenbys/utenlands og må påregne å være borte i opptil flere uker.

Hva skjer med forsikrings- og pensjonsinnbetalingene hvis man blir permittert?

Dette må den enkelte selv ta opp med sin arbeidsgiver. Det er i all hovedsak arbeidsgiver som avgjør om arbeidstakerne skal omfattes av ordningene under en permittering, og hva som blir gjeldende skal derfor være spesifisert i bedriftens pensjonsavtale.

Konkrete råd

Konkrete råd dersom du står i fare for å bli permittert, eller får permitteringsvarsel:

Sjekk om din bedrift er bundet av tariffavtale som regulerer permitteringer.

Er du i tvil om grunnlaget eller utvelgelsen, ta kontakt med lokal tillitsvalgt.

Har du ikke tillitsvalgt på stedet, ta kontakt direkte med SAFE sentralt.

Kilder: Deler av stoffet er hentet fra Compendia, NAV og Arbeidstilsynet sine nettsider.

Kan du dette?

1. Hvor meget inneholder en pint?
2. Hvilken utdanningsbakgrunn har Einar Gerhardsen?
3. Hvilken tidligere norsk politiker har skrevet biografien «Styrt fra Moskva»?
4. Hvilken amerikansk delstat forbindes med cajunmusikken?
5. Hva her bassisten i Cream som døde i forfjor?
6. Hva betyr sekularisering?
7. Hvor gammel ble AP-veteranen Haakon Lie?
8. Hvilke to byer i Rogaland grenser til hverandre?
9. Hva kalles nå en førskolelærer?
10. Hva heter den halvøya som ligger på vestsiden av Mexico?
11. Hvilken psykiatrisk lidelse har gått under navnet «ungdomssølsinn»?
12. Hvilket år ga Stevie Wonder ut albumet «Songs in the key of life»?
13. Hvilken norsk forfatter har brukt psevdonymet Bernhard Borge?
14. Limerick brukes om en bestemt diktform. Hva er det egentlig navnet på?
15. Hva heter hovedstaden i Uruguay?
16. Hva er det poetiske navnet på Irland?
17. Hva er Indigo?
18. Hva betyr «hipp»?
19. Hva er et snapshot?
20. Hva er det engelske ordet for «utenfor kysten» eller «utaskjærs»?

Svar på quiz

Kryssord

Send løsningen på kryssordet inn til SAFE, PB. 145 – Sentrum, 4001 Stavanger, innen 15. februar og merk konvolutten «Kryssord».

Husk navn og adresse, og si om du ønsker:

1. Gavekort i bokhandel
2. Gavekort i sportsbutikk

Riktig løsning på kryssordet kommer i neste utgave av SAFE magasinet.

Last ned kryssordet her

Last ned SAFE Magasinet kryssord 4-16 (.pdf)

Løsning til kryssord 3-16

2016 har vært et tøft år for ansatte i oljeindustrien

Vår kjære leder, Hilde-Marit Rysst er fortsatt sykemeldt, så da tar jeg pennen fatt i denne runden.

Vi er fortsatt inne i en tung oljekrise med nedbemanninger og masseoppsigelser. Mange av våre flotte kolleger er blitt rammet av kostnadskutt og nedbemanning. To av tre rigger ligger i opplag langs kysten. Vi krysser fingrene i håp om at trenden snart skal snu. Kostnadskuttene rammer ikke bare sysselsetting, men også HMS-arbeidet. Petroleumstilsynet (Ptil) og fagforeningene har uttrykt bekymring lenge. Ptil lanserte nylig på sin topplederkonferanse slagordet «Trenden skal snus». Arbeidsministeren lanserte samme dag melding om ny stortingsmelding om HMS for næringen vår. Dette arbeidet skal ledes av professor Ole Andreas Engen som også tidligere har forsket på HMS i næringen.