SAFE-kongressen 2017 i jubileumsåret

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Velkommen til Stavanger og energihovedstaden i Norge og Europa! Et lite forbehold, vi konkurrerer med Aberdeen om tittelen «Europas energihovedstad», sa Stavangerordfører Christine Sagen Helgø da hun åpnet SAFE-kongressen 7. november. Deltakerne lo da hun la til: men Aberdeens ordfører er jo ikke her.

– Gratulerer med 40-årsjubileet, og gratulerer med å ha vært en del av den fantastiske reisen oljebransjen har deltatt på gjennom disse årene.

Denne regionen har hele energikjeden i oljenæringen. Det har ført til at nedgangen industrien opplever har rammet Rogaland og Stavanger hardt. 47.000 har mistet jobbene sine, her i distriktet står 15.000 oljearbeidere uten jobb.

Sagen Helgø trakk fram nærheten Stavangerfolk har til denne situasjonen.

– Alle er berørte. Alle kjenner noen som har mistet jobben, noen har sagt opp noen, noen har sett at naboer, kolleger, venner har mistet jobben.

Det er viktig å ta vare på alle de som har mistet jobbene sine, påpekte hun, og viste til Mulighetssentralen, en møteplass for arbeidsledige og jobbsøkere.

– 28.000 har vært innom Mulighetssentralen. Det sier noe om viktigheten av et slikt tiltak. Sentralen har blant annet hatt kurs i å skrive jobbsøknader og sette opp CV.

Situasjonen for jobbsøkere har endret seg radikalt. Før fikk folk jobbtilbud før de var ferdige med skolen, nå hjelper knapt nok mange års skolegang.

– Vi har jobbet mye med å tilrettelegge for nye arbeidsplasser og beholde de vi har. Nå ser vi at det går rett vei, vi ser en forsiktig optimisme blant arbeidsgiverne. 49 prosent av bedriftene sier at de vil ansette folk igjen i 2017.

At oljenæringen er viktig for regionen, er det ingen tvil om. Oljeinntektene er ikke minst viktige for hele samfunnet.  Bare oljeinntektene fra Statfjord dekker utgiftene til tre millioner sykepleiere.

Samarbeid og påvirkning

Også trepartssamarbeidet ble nevnt av ordføreren.

Dette er en grunnleggende samarbeidsform i Norge og det er helt naturlig for oss å jobbe slik.

Her har SAFE hatt en viktig rolle, sa Sagen Helgø, og påpekte blant annet innsatsen for arbeidstakernes rettigheter, og innsatsen for sikkerhetsarbeidet i industrien.

– Det er viktig for oss å utvikle energisektoren på best mulig måte, og da må også hensynet til bransjens omdømme prioriteres. En del av grunnlaget for et godt dømme er å ta hensyn til hvordan arbeidstakerne har det, og sørge for at produksjon og drift foregår med sikkerhet i bunn. Her har SAFE gjort et godt arbeid.
SAFE gjør et godt arbeid med å trekke med ungdommene, ser jeg av hjemmesiden deres.  Unge SAFERE er tydeligvis klare for å fortsette det gode arbeidet i forbundet. Det er bra!

Ordføreren avsluttet med å gratulere SAFE med 40-årsjubileet.

– Jeg ønsker kongressen lykke til med behandling av strategi- og handlingsplan, og jeg ser fram til å lese bøkene om Alexander Kielland-ulykken som jeg fikk i gave fra dere i SAFE.

Hilde-Marit Rysst med beretningsforedrag på talerstolen på SAFE-kongressen

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Vi startet som husforening på Ekofisk for 40 år siden. I dag er vi en av de viktigste fagforbundene i Norge, sa forbundsleder Hilde-Marit Rysst.

Som fagforbund har SAFE en helt annen status i Norge enn i Storbritannia. Det er mange grunner til disse forskjellene, sa Rysst.

– Viktig for oss i SAFE er at vi har valgt side, vi har kjempet for arbeidsrettigheter og for sikkerhet. Alt er ikke på plass. Flerbruksfartøys situasjon er et godt eksempel på dette. Her gjenstår mye arbeid og mange kamper.

Organisasjon og arbeidsliv

Vi skal utvikle organisasjonen videre. Vår bransje har opplevd mange omveltninger, fortsatte Hilde-Marit Rysst om situasjonen i oljebransjen.

– Vi ser  nedbemanninger og virksomhetsoverdragelser, vi ser et arbeidsliv i endring.  Rapportene fra De Facto, Medbestemmelsesbarometeret og tilbakemeldinger fra tillitsvalgte og klubber, viser at situasjonen er blitt verre.

Bråstoppen i næringen påvirker også SAFE sitt medlemstall.

– Det må vi ta på alvor, og det har vi gjort. SAFE har prioritert reisevirksomhet, besøk på arbeidsplassene våre og vi får skryt for å være synlige. Våre tillitsvalgte og klubbene gjør en flott jobb. SAFE er ingenting uten dere!

Situasjonen påvirker også tariffavtalene. Både SAFE og andre fagforbund i oljebransjen   opplever at arbeidsgiverne kommer med stadig nye forsøk på å svekke avtalene. SAFEs svar er at tariffavtalene må opprettholdes. I nedgangstider er dette ekstra viktig.

– Regjeringen gjennomfører endringer i arbeidsmiljøloven. Retten til heltidsansettelser svekkes, man ønsker mer midlertidighet. Korte kontrakter gjør det problematisk med faste ansettelser. Det er utfordring for medlemmene våre, for forbundet og for andre forbund.

Kritikk til Petroleumstilsynet (Ptil)

SAFE har ikke vært fornøyd med måten Ptil har håndtert hendelser på.  Organisasjonen, både klubber, tillitsvalgte og medlemmer savner reaksjoner fra myndighetenes side i flere sammenhenger.

Det betyr ikke at SAFE ønsker noen nedleggelse av Ptil, men vi støtter den granskingen som Riksrevisjonen skal gjøre av Ptil, sa Hilde-Marit Rysst.

– Klubber og tillitsvalgte bruker Ptil, det skal vi huske på. Vi trenger de vennene vi har.

Vi skal ha en god kongress!

Vedtektsendringene som ble gjort på den ekstraordinære kongressen har gitt oss et godt grunnlag. Sammen med det arbeidet organisasjonskomiteen har gjort, har vi et grundig gjennomarbeidet utgangspunkt for både valg og behandling av saker.

Jeg vil også takke SAFE-huset, de ansatte, for å ha stått på gjennom hele denne perioden.

Med det ønsker jeg oss alle en flott kongress!

Hilsen fra YS

Det er en glede å gratulerer en 40-årig jubilant fra en annen 40-åring! Som dere vet, er også YS 40 år i år, sa Jorunn Berland til kongressdelegatene.

– Dere har vært et viktig og krevende forbund i YS. Vi er klar over de problemene og utfordringene dere har. Forholdene rundt ISO-problematikken og avtalene har flere ganger vært på dagsorden hos oss.

Det er krevende å være i en hovedorganisasjon, og det er krevende å være en hovedorganisasjon, sa Berland.

– Vi har en god dialog med SAFE, og det blir enda mer viktig å stå sammen for å løse utfordringene framover.

Berland trakk fram andre sider ved arbeidet og målsettingene i SAFE, og pekte på at SAFE skiller seg fra andre forbund på flere områder.

– Jeg tenker på utfordringer i forhold til situasjonen i arbeidslivet og på klima og miljø som står på dagsorden både hos LO, UNIO og oss.

Vi får stadig flere eldre, det gjør dere og, og derfor er vi også opptatt av pensjonsordningene. I tillegg er det færre arbeidstakere som velger å organisere seg.

Dette krever samarbeid, sa hun.

– Jeg ønsker SAFE sin stemme her. SAFE nyter respekt. Måten dere takler krisen på, har vært imponerende og forbilledlig.

Til tross for problemer skal vi ha fortsatt ha oljeaktiviteter, fortsatte Berland, og avsluttet med å fortelle litt fra besøkende på Mongstad og Melkøya.

Det har vært gledelig og inspirerende for meg. Nå håper jeg på et Nordsjøbesøk.

Hilde-Marit Rysst er gjenvalgt som forbundsleder

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Som nestleder ble Roy Aleksandersen valgt. SAFE har fått tre nye forbundssekretærer: Roy Erling Furre på HMS, Reidun Ravndal på tariff og Stig Rune Refvik blir forbundssekretær organisasjon.

Det var knyttet spenning til valget, ettersom det var flere kandidater til mange tillitsverv. Diskusjonen viste stort engasjement og var ikke helt enkel å håndtere for dirigentbordet. Da valget var gjennomført, ble det fra talerstolen bekreftet at valget var gjennomført demokratisk og at man ville forholde seg til resultatene, selv om en ikke hadde fått flertall for sine kandidater. Det er positivt for en organisasjon å ha flere kandidater å velge mellom, men en må samtidig være oppmerksom på den andre siden av valgresultatet som rammer den som ikke blir valgt og dens støttespillere. Det er viktig at en organisasjon er i stand til å ta innover seg også den siden.

Den nye organisasjonsmodellen som ble vedtatt på den ekstraordinære kongressen sommeren 2017, var modellen som skulle legge grunnlaget for valget. I denne modellen ligger det innbakt en styrking av klubbene og deres mulighet til å håndtere flere saker selv. Her ligger det selvsagt utfordringer for både «små og store», selv om det uten tvil er enklere for klubber med heltidstillitsvalgte å få gjort nødvendig klubbarbeid.

Den nye modellen vil ikke innebære kutt i hjelp til klubber som har behov for hjelp og støtte, men organisasjonen vil legge forholdene til rette for klubbene og jobbe hardt for at klubbenes ressurser og kompetanse styrkes. Den nye SAFE-skolen er en del av denne løsningen.

Som forbundsleder Hilde-Marit Rysst sa under innledningen til den ekstraordinære kongressen:

«I dag skal vi gjøre viktige vedtak, som vil sko oss riktig for fremtiden! – jeg snakker ikke om nye, spisse, høye stiletthæler, men om fornuftige, tilpassa vernesko.

Vernesko som er gode for organisasjonen, tilpasset våre behov og som vil ta vare på organisasjonens helse fremover.»

Den nye ledelsen

Roy Erling Furre var tidligere 2. nestleder og HMS-ansvarlig i SAFE. Han er nå forbundssekretær HMS.

Reidun Ravndal har vært organisasjonssekretær i SAFE i forrige periode. Hun kommer fra brønnserviceområdet og er nå valgt som forbundssekretær tariff.

Stig Rune Refvik er valgt til forbundssekretær organisasjon. Stig Rune Refvik kommer fra SAFE i Stena hvor han var klubbleder.

Resolusjoner fra SAFE-kongressen 2017

Kongressen 2017 vedtok flere resolusjoner hvor HMS ble høyt prioritert. I tillegg vedtok kongressen en resolusjon om presset på leverandørindustrien. Alle resolusjoner ble vedtatt med akklamasjon.

SAFE-kongressen er svært bekymret for presset på leverandørindustrien. Vi ser at rammebetingelser og bemanning nå er på et uforsvarlig nivå.

SAFE krever at arbeidstakere i større grad må få medbestemmelse når det gjelder bemanning på de enkelte anbud.

NORSOK-standardene skal være fritt tilgjengelige og gratis

Kongressen vedtok en lengre uttalelse om de alvorlige utfordringene innføring av betaling vil få for tilgang og bruk av «Norsk standard», ikke minst sett i lys av straff for brudd på opphavsretten. Også kravet om bruk av norsk språk er en del av problemstillingen.

Vi tar opp denne saken på side 32 i SAFE magasinet.

Ny kunnskap om ultrafine partikler

Ny kunnskap viser at eksponering for ultrafine partikler i eksos og kjemiske utslipp er svært helseskadelig både for blod og nervesystem. Ultrafine partikler (UFB) kan passere blod/hjernebarrieren.

SAFE-kongress krever at all eksos- og kjemikalieutslipp kartlegges også med hensyn på UFP, og at helsefaren blir tatt hensyn til.

Merking og risikovurdering av utslippskilder

SAFE-kongress krever at alle utslippspunkt for prosessutstyr, roterende utstyr og smøresystemer må risikovurderes og merkes.

Krav om reell helsekartlegging

Skiftarbeid er en stor belastning og gir nedsatt helse. Men i tillegg til den spesielle skiftordningen er arbeidstakerne i olje- og gassindustrien utsatt for en svært sammensatt kjemisk eksponering, ekstreme støynivå og hard, langvarig fysisk belastning. Hva dette betyr for helse, sykdomsutvikling, uførhet og levealder er ikke kartlagt.

Eksempelvis omhandler den «store» kreftundersøkelsen offshore bare de som fylte ut spørreskjema i 1998 og hadde vært minimum offshore i 20 døgn mellom 1965 og 1998.

De som ikke følges opp:

• De som ikke fylte ut skjema
• De som ikke var startet offshore i 1998
• De som tilhører landanleggene

SAFE-kongress krever at det gjennomføres full kartlegging av alle helseutfall som kan være forårsaket av arbeidsmiljøeksponering.

Benzen enda mer kreftfremkallende enn tidligere antatt

Benzen er en svært kreftfremkallende forbindelse som finnes naturlig i oljen og gassen. Benzen kan forårsake blod- og lymfekreft etter kort tids eksponering.

På tross av de alvorlige helsefarene blir benzeneksponering fortsatt dårlig kartlagt, og mange er utsatt for høyere nivåer uten å være klar over det.

SAFE-kongress krever at all benzeneksponering blir kartlagt og ny kunnskap om helsefaren blir lagt til grunn ved risikovurderingene.

Strålende jubileumsfest

Tekst: Mette Møllerop. Foto: Halvor Erikstein.

Filmen som var laget til 40-årsjubileet til SAFE, ble en flott opplevelse både for veteraner, tillitsvalgte som selv har opplevd historiene som ble fortalt, og den yngre delen av gjestene som har måttet nøye seg med å høre på de «eldre».

På slutten av ferdigstillelsen av filmen, det siste finpusset, fikk filmselskapets serverleverandør et durabelig krasj. Filmen forsvant ut i det «sorte hull», og gode råd var dyre. En nødløsning ble laget, og en sporty Arnt Even Bøe som hadde hovedansvaret for manus og kommentarer, snudde seg rundt og fikk lest inn nye kommentarer. Resten ble tatt live fra scenen.

Det ble en flott del av festen. De som ikke visste at vi kunne risikere å sitte der uten film, merket neppe noe til dette.  Til glede for alle: vi har klart å gjenskape hele filmen, og den egentlige versjonen blir presentert ved første anledning.

Liten paneldebatt om HMS

En rekke gjester var invitert sammen med veteraner fra alle forbundets områder, og selvfølgelig delegater og tillitsvalgte fra klubbene våre.

Med en høytidelig og varm velkommenhilsen fra forbundsleder Hilde-Marit Rysst, var scenen satt, bokstavelig talt.

Etter filmen fulgte en spennende samtale om HMS i SAFE og i oljenæringen, mellom ordstyrer Arnt Even Bøe, Knut Thorvaldsen, viseadministrerende direktør i Norsk olje og gass (Nog), og leder av Sikkerhetsforum, forbundssekretær HMS i SAFE, Roy Erling Furre, og Hilde-Marit Rysst.  Sistnevnte fikk overrakt en flott blomsterbukett fra Nog og Knut Thorvaldsen med takk for godt samarbeid og ønske om en like god fortsettelse i de kommende årene.

Flere taler og hilsener

Selv om arrangementskomiteen hadde minimalisert talerlista, er det selvsagt viktig ved slike anledninger å sikre at SAFEs gode samarbeidspartnere får anledning til å hilse fra sine organisasjoner.

Anne Myhrvold, direktør i Petroleumstilsynet var på plass, og trakk blant annet fram Roy Erling Furre og Halvor Erikstein som markante pådrivere for et godt HMS i oljenæringen. Det var hilsener fra forbundene Lederne ved Audun Ingvartsen og Norsk Maskinistforbund ved Hege-Merethe Bengtsson, og ikke minst hadde oljeminister Terje Søviknes en grundig framstilling av tilstand og muligheter på norsk sokkel.

De tre veteranene, med Ekofiskkomiteens første leder, Øyvind Krovik, og OFS-lederne Kjell Sellevold og Leiv Roger Tislevoll som gjester under 40-årsfeiringen, var hyggelig for SAFE. Hva ildsjelene har betydd for OFS og SAFE, sammen med alle de solide tillitsvalgte og medlemmene, er vanskelig å få satt ord på. De ble behørig takket for innsatsen gjennom tøffe år for å få både avtaleverket og arbeidsmiljøloven på plass også i Nordsjøen.  Sammen med Sellevolds muntre historier fra pionertida, ble det også plass til latter i salen.

Klubbene med gjester

Områdeutvalgene i SAFE hadde fått anledning til å plukke ut sine spesielt inviterte gjester, og også disse ble feiret på scenen. Her var Transoceans Jan Bakker, Statoils Stein Bredal og Tor Stian Holte, ISO-områdets Johan Petter Andresen, mangeårig advokat i OFS og SAFE, Bent Endresen, nåværende konserntillitsvalgt i Statoil, Bjørn Asle Teige, og en rekke andre av SAFEs viktige støttespillere.

SAFE fikk særdeles god hjelp av Høydepunkt med primus motor Svein Egil Meling, som også var kveldens toastmaster. Høydepunkt la grunnlaget for at arrangementet ble slik vi ønsket det. Sammen med en flott og profesjonelt utført underholdning, en velsmakende festmiddag, takker festkomiteen og filmkomiteen gjester og delegater for at de var med å bidra til en minneverdig kveld!

Kan vi bygge plattformer i Norge?

Tekst: Idar Martin Herland, elektriker i Statoil, lokal tillitsvalgt for SAFE og skattebetaler.

Diskusjonen har gått i mange år. Hva er det mulig å bygge i Norge?  Vi mangler vel både det ene og det andre? Vi må jo sette det meste bort til Asia? Eller? Debatten blusset skikkelig opp igjen da Rystad Energi kunne vise til at prosjekter bygget i Asia de siste årene har blitt 70 milliarder dyrere å bygge enn om de ble bygget her hjemme. For øvrig nettopp slik kritikerne mot utflagging har hevdet hele tiden.

Et konkret prosjekt som har fått mye fokus, er Goliatplattformen til ENI. Antageligvis representerer den en ekstra regning for skattebetalerne på bortimot 20 milliarder, noe som trolig kunne vært unngått ved å bygge her hjemme.

Men er det mulig å bygge så store plattformer her hjemme? Har vi tilstrekkelig kompetanse, tørrdokkapasitet, og ikke minst politisk vilje til å gjøre det? La oss starte med å se litt på fakta.

Goliatplattformen er den største og mest komplekse sirkulære FPSO (flytende produksjonsenhet) som noen gang er bygget. Den er 75 meter høy, og skroget måler 44 meter i høyden. Selve skroget måler 90 meter i diameter, og prosessdekket er 107 meter i diameter. Hele flyteren veier 59.400 tonn.

På tidlig 70- tall, FØR vi var blitt en oljenasjon, bygget vi ut Ekofiskfeltet. Blant annet Ekofisktanken. Her er litt fakta hentet fra Store Norske Leksikons nettsider:

«Ekofisk T er en kombinert plattform og lagertank i betong. Den består av ni sylindriske betongtanker som hviler på et fundament og er omgitt av en gjennomhullet bølgebrytervegg. Ovenpå tankene er det montert et ståldekk som bærer prosessutstyr. Den er 92 m i diameter, 82 m høy og veier 235 000 tonn. Tankene rommer 135 000 tonn (1 mill. fat) råolje. Byggingen begynte i en tørrdokk i Jåttåvågen mellom Sandnes og Stavanger, og ble fullført i Hillevågen ved Stavanger. Tanken ble senere slept ut til Ekofisk og senket ned på bunnen (1973).» 

Se for øvrig: https://snl.no/Ekofisk

Altså er den gamle Ekofisk tanken vesentlig større enn Goliat FPSO’ en. I volum er den altså cirka dobbelt så stor, og veier nesten fire ganger så mye. Den bygget vi her hjemme allerede før vi ante hva vi holdt på med. Ikke fordi vi visste at vi kunne. Men fordi vi ville! Den gang hadde vi politisk vilje til å pålegge utbyggerne å følge norsk lov! Punktum!

I dag gjør selskapene som de selv vil. De har ikke samfunnsansvar øverst på agendaen. Hva politikerne våre egentlig vil, er det vel ingen som vet. Aller minst dem selv.

Men hva annet har vi bygget her hjemme? Det er en ganske imponerende liste. Her kan nevnes Ekofisk, Statfjord A, B og C. Gullfaks A, B og C. Osebergfeltet, Heidrun og ikke minst Troll A.

Her er litt fakta om Troll A:

Trollfeltet ble offisielt åpnet på nasjonaldagen 17. mai 1995 med gassplattformen Troll A. Byggingen ble tildelt entreprenørselskapet Norwegian Contractors i mars 1991 for Norske Shell, som var operatør i utbyggingsfasen, og blir regnet som et av de største ingeniøroppdragene gjennom tidene. Det er også den største menneskeskapte konstruksjonen som er flyttet på jordens overflate noensinne. Kontrakten for bygging og utrusting av plattformen beløp seg til 4,15 milliarder 1991-kroner. Gassproduksjonen startet 9. februar 1996. Gassen utvinnes fra 40 gassbrønner. Det var opprinnelig planer om å installere et komplett prosessanlegg til havs, men planen ble forkastet siden understellet ikke ville tåle vekten. Derfor ilandføres den gjennom ulike rørledninger til Kollsnes prosessanlegg i Øygarden, hvor den blir prosessert.

Den ble bygget ved verftet Aker Stord og designet av Aker Engineering. Det er en bunnfast brønnhode- og kompresjonsinstallasjon med et understell bestående av armert betong, og drives av elektrisk kraft fra fastlandet, nærmere bestemt med en HVDC-teknologi utviklet av ABB. Denne strømforsyningen går gjennom tre eksisterende strømkabler. Innretningen har en samlet tørrvekt på 656 000 tonn, og en høyde på 472 meter fra betongskjørtet til toppen av flammebommen, hvorav 369 meter er under vann. Understellet og dekket ble bygget hver for seg; dekket ble påsatt mens understellet var delvis nedsenket. Plattformen ble tauet i omtrent 200 km fra Vats i Rogaland og ut til feltet. Tauingen tok syv dager.

Teknisk Ukeblad kåret Troll A til «århundrets ingeniørbragd 1900–2000». Beregnet levetid for plattformen er over 70 år. Det er den siste betongplattformen som ble bygget under betongepoken i norsk oljehistorie (1973–1996).

Se for øvrig: https://no.wikipedia.org/wiki/Trollfeltet

Hvordan ser det ut i dag?

Jo, de siste årene har vi stort sett bygget alt utenlands. Ikke fordi vi ikke kan bygge her hjemme. Vi kan til og med bygge det billigere og bedre. Det vet vi jo at vi kan! Men fordi «noen» heller ønsker å sysselsette verftsarbeidere i Asia og øst Europa, og bygge opp næringslivet i andre land. Altså handler vi bevisst stikk i strid med intensjonene i Loven om Petroleumsvirksomheten §1.2.

Hvorfor?

Dette er jo et direkte tap både for vårt land og vårt folk. Men antageligvis god butikk for beslutningstakerne.

En årsak er at oljeselskapene er flokkdyr. Enten skal alle bygge alt, eller så vil ikke noen bygge noe. Da får vi problemer med kapasiteten. Vi skaper voldsomme bølgedaler i næringen, som vi har sett de siste årene. Derfor må vi i fremtiden sette prosjektene i kø. Deretter må vi gi verftsindustrien forutsigbarhet og trygghet, slik at de tør å investere i infrastruktur, kompetanse og produksjonsutstyr.

I disse dager ble byggingen av Johan Casberg FPSO’en tildelt. Nok en gang gikk jobben til Asia. Det var ingen norske tilbydere. Hvorfor? Jo, fordi vi har bygget ned egen verftsindustri, og fordi det etter denne utbyggingen ikke er noen nye store prosjekter i kikkerten. En ting er bygging av skroget. Der mangler vi både stor nok tørrdokk og sveisere. Men hva med å sveise skroget ute og utruste den hjemme. Jeg kan garantere at det hadde vært god butikk. Om det var vilje til å bygge i Norge, hadde vi fått det til. Altså om det hadde vært vilje til å sysselsette egen befolkning.

For å sette tingene litt i perspektiv: teamet for byggeoppfølging av Goliat talte over 300 personer, og kostet etter sigende årlig en milliard kroner å drifte. Hva om vi hadde brukt en milliard på å utvide tørrdokken på Hanøytangen utenfor Bergen? Den er per i dag 100 meter x 200 meter. Hilmar Reksten planla i sin tid å utvide den til 100 meter x 500 meter. Altså rikelig stor nok til Johan Casberg også. Og stor nok til fire «Goliater» samtidig.

Det er snart jul

Burde vi ønske oss politikere med vilje til å ta vare på sitt eget folk, og følge norsk lov?

SAFE Ung på lærerik konferanse

Tekst: Marius Mastad. Foto: Marie Wennberg og Susanne Aas.

20 Ung-medlemmer fra forskjellige klubber som ligger inn under SAFE paraplyen, møtte opp på konferansen. Det var en fin og dynamisk gruppe mennesker som både var reflekterte og engasjerte. Alderen var mellom 18 og 33.

I innbydelsen som gikk ut til unge i SAFE-klubbene, oppfordret initiativtakerne Hilde-Marit Rysst og Owe Waltherzøe til engasjement:

«Det er SAFE sentralt som inviterer i samarbeid med SAFE i Statoil sokkel, og vårt mål med samlingen er å skape entusiasme for Ung-arbeidet blant dere og i klubbene. Vi vil trekke enda flere ungdommer med i aktivt Ung-arbeid.

SAFE- organisasjonen står ovenfor store, tunge omorganiseringsprosesser. Årets seminar vil derfor handle om hvordan Ung-arbeidet i fremtiden skal være en integrert del av klubbarbeidet og i noe mindre grad styrt og drevet fram fra SAFE sentralt.

Det er uttalt at klubber og valgkomitéer skal ta hensyn til alderssammensetning, kjønn, rekrutteringsbehov og opplæringsbehovet til organisasjonen. Derfor handler dette i stor grad om dere.

Målet med denne samlingen er også å knytte kontakter på tvers i organisasjonen. Det er viktig for dere å ha en felles plattform, og det er viktig for utviklingen av forbundet.

Vi vil gi dere litt SAFE-historie med blant annet hovedavtalen og tariffavtalenes mange sider, dere får godt innblikk i organisasjonens nye sammensetning og hvordan SAFE-huset nå skal arbeide.

Denne nye måten å drive SAFE Ung-arbeidet på vil bli evaluert før neste kongress. Dette er en prøveordning som vi håper gir oss det vi ønsker oss, å få et godt Ung-arbeid lokalt i forbundet.»

Grunnleggende om avtaleverket

Deltakerne fikk en veldig interessant gjennomgang av avtaleverket med Levard Olsen-Hagen, jurist på SAFE huset. Han kjørte gruppen gjennom grunnleggende info rundt tariffavtaler og hovedavtaler. Vi fikk nyttig kunnskap om partsforhold, virkeområder og varighet for de enkelte avtalene. Det var spennende lektyre som alle hadde godt utbytte av. Dette er emner man aldri blir utlært på.

Politisk streik

I forbindelse med Levard sitt foredrag, ble vi enige om at ettersom det var en politisk streik ved Stortinget i Oslo, valgte vi å bidra med vårt oppmøte der. Der sto SAFE Ung representantene sammen med de andre fagforeningene. Vi bidro der med vår stemme mot videre etablering av «løsarbeidersystemet» som har tatt grep i hovedstaden.  Vi ville være til stede og markere vår motstand mot at arbeidsfolk skulle måtte stå med lua i hånden for å tigge om arbeid, en jobb som i tillegg har lite og ingenting av forutsigbarhet.

Vi kan ikke stå å se på at entreprenører har innleieforhold uten tariffavtaler. De innleide vet ikke hvor lenge de har jobb, og det er små muligheter for et fast ansettelsesforhold. Her er det allmenne samfunnsforhold som står på spill, og vi vil ikke tilbake til løsarbeidersamfunnet.

Vi ser gjerne at den norske stat vil vurdere det samme virkemiddelet som Tyskland brukte, da med forankring i arbeidsmiljøloven, AML: «forby innleie av visse arbeidsgrupper eller på visse områder når viktige samfunnshensyn tilsier det».

Prioriter Ung-arbeid

Rådgiver i YS, Goran Scekic, deltok som innleder på konferansen. Det var veldig inspirerende å se hvordan han brenner for Ung-arbeid. Han poengterte viktigheten av at dette må være en prioritet for alle klubber og foreninger under YS.

Goran tok oss også igjennom YS Arbeidsliv-barometer for 2017. Denne viser en årlig analyse av tilstand og utvikling i norsk arbeidsliv. Barometeret ble gjennomført første gang i 2009.

YS Arbeidslivs-barometer for året 2017 viser at oppslutningen rundt sentrale lønnsforhandlinger står sterkt.

Barometeret måler også ansattes opplevelse av trygghet og tilknytning til arbeidslivet. Årets målinger viser en nedgang i opplevd trygghet i mange grupper.

Det er et tankekors at mange sier de støtter fagbevegelsen, men velger allikevel ikke å organisere seg. Færre organiserte gir også fagbevegelsen mindre innflytelse.

HMS i bedriftene

Koordinerende hovedverneombud, K-HVO, Kaare Edvardsdal i Transocean hadde også en liten seanse for oss. Det er spennende å høre Kaare fortelle hva de har klart å få til innad i egen bedrift når det gjelder videreutvikling HMS kulturen. Han er et godt bevis på at alder er ingen hindring for å drive godt HMS arbeid, så fremt engasjementet og interessen for å bidra er sterkt tilstede.

Vi fikk høre hvordan han har jobbet med «Målbar arbeidstakermedvirkning».  I det ligger problemstillingen: hvordan gjøre arbeidstakermedvirkning målbar ved hjelp av bedriftens styringssystem, og med forankring i norske forskrifter og lover. I Transocean setter de årlig et måltall for arbeidstakermedvirkning.

Denne medvirkningen, samt grad av medvirkning, loggføres. Måltallet visualiseres i en måltallsmatrise.

Dette er verktøy som skal bidra til å øke fokus på reell arbeidstakermedvirkning og dokumentere forbedringsområder i organisasjonen.

SAFE Ung-fremtiden

Dette var et viktig og engasjerende emne som alle hadde sterke meninger om, og alle deltakerne bidro aktivt. Der gikk vi gjennom hva den enkelte tenkte om dagens situasjon i næringen, hva de selv bidro med av fagforeningsarbeid på arbeidsplassen, og hva de kunne tenkt seg å jobbe mer målrettet mot i framtida.

Vi fikk gjort litt brainstorming rundt hva man følte manglet av verktøy og virkemidler for å fungere bedre som unge SAFE-representanter, og vi fordelte arbeidsoppgaver som ble generert av de forslagene som dukket opp.

Resultat fra kongressen

Under SAFE-kongressen 2017 ble det presisert at SAFE sentralt mener det er klubbene selv som skal drive Ung-arbeidet fremover. SAFE sentralt ville fremdeles selvsagt være behjelpelige på forespørsel fra klubbene.

Med bakgrunn i dette dannet vi en arbeidsgruppe med representanter fra de forskjellige klubbene som skulle være initiativtakere i å drive arbeidet med SAFE-Ung videre på tvers av klubbene. Vår jobb blir å prøve og ansvarliggjøre de enkelte klubbene til å bidra økonomisk til Ung-arbeid, selv om jeg tror det blir uproblematisk da de fleste ser verdien i å utvikle de unge lovende. Disse ungdommene vil vi gjerne skal få mulighet til å vokse i forbundet, samt motiveres til å påta seg verv av egen interesse. Dette vil vi prøve å trigge ved å ta disse med på klubbledermøter, landsmøter og andre arenaer. Det å se og oppleve fagforeningsarbeid på nært hold, kan være gnisten som til slutt skaper en stor flamme rundt det å drive aktivt fagforeningsarbeid. Vi trenger engasjert ungdom som skal drive fagforeningen videre og kjempe de kamper som kommer i fremtiden.

Forbundslederen fikk ordet

Til slutt hadde vi en inspirerende gjennomgang med forbundsleder Hilde-Marit Rysst. Vi fikk anledning til å snakke «løst og fast» om SAFE. Derav vi fikk høre om fremgangen med SAFE- skolen som etableres, hvor tillitsvalgte kan bli kurset i diverse fagfelt innen fagforeningsarbeid. All honnør til Owe Waltherzøe som har vært primus motor bak å få til SAFE Skolen.»

Permitterte, og lyste deretter ut stillingene

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Island Offshore permitterte 160 ansatte og ba dem søke på stillingene sine på nytt, på en dårligere tariffavtale.

Vi kan ikke gå med på å permittere ansatte for at de så skal søke på sine egne stillinger, sier klubbleder i SAFE i Island Offshore, Alf Rune Kalland.

– Det er nesten bigami det. Først permittere, så ansette dem i samme stilling i samme selskap.

Rederiet sier at dette ikke er samme stilling?

– De har endret noen betegnelser på stillingene, som Offshore Installation Manager (OIM) som er blitt til kaptein. Uansett hva de endrer den til, er det jo samme stilling. Lurer for øvrig på hva de skal kalle kokken for? Matingeniør? Dette er et forsøk fra rederiet på å forsvare at folk skal tilbys en dårligere tariffavtale som såkalt «ny»ansatt.

Gikk av kontrakt

To av Island Offshore innretninger, Island Wellserver og Island Frontier, gikk av kontrakt med Statoil i oktober. Alle de cirka 160 ansatte ble permittert. Deretter kom stillingsutlysningen hvor de søkte etter 24 sjøfolk som skulle bemanne de to båtene fram til de igjen skal på kontrakt med Statoil fra 1. april 2018.

I disse månedene skal Wellserver gjennomgå en tiårsklassing, mens Frontier skal ha vedlikehold.

Tariffavtalen de permitterte nå ble ansatt på, er offshore service-avtalen. Den skiller seg fra flyteriggavtalen på flere viktige punkter, som blant annet lønn og skiftordning. Månedslønnen til de ansatte er betydelig lavere enn på flyteriggavtalen. Skiftordningen på flyteriggavtalen er to uker på, fire uker av, mens Island Offshore nå vil bruke en 1:1 ordning, og i opplagsperioden går de ansatte nå tre uker på og tre uker av. At turnusen endres er det ingen innvendinger mot, men at de skal endre lønnsbetingelsene er etter vår mening tariffstridig.

– Bedriften kan ikke permittere ansatte samtidig som de har slått fast at de har behov for 24 ansatte i opplagsperioden. Vi har en tariffavtale som er signert, da kan ikke Island Offshore bare komme med en ny tariffavtale, selv om de ønsker det.

Industri Energi-klubben støttet først avtalen

Det var den lokale Industri Energi-klubben her som kom med forslaget om å gå på en skiftordning med to uker på, to uker av, sier Kalland.

– Det tilsvarer en offshore serviceavtale (OSV) for supplybåter. Industri Energi-tillitsvalgte var klare til å signere protokollen.

Ved verkstedsopphold har vi i tariffavtalen pkt. 3.6 denne bestemmelsen: «Ved lange verkstedsopphold og under opplag kan det etter avtale med de tillitsvalgte benyttes en annen arbeidstidsordning enn fastsatt i denne avtale. Avtalen skal bl.a. inneholde bestemmelser om arbeidstid, hjemreiseordninger etc. Oppnås ikke enighet kan spørsmålet bringes inn for organisasjonene.»

– Vi har altså åpning for å avtale andre arbeidstidsordninger og turnusordninger – ikke andre lønnsvilkår.

SAFE-klubben er ikke glad for måten Industri-Energi-klubben har håndtert saken på.

– Jeg syns det er ille at de ikke sjekket med Industri Energi sentralt om dette var greit før de satte i gang. Da det ble gjort, fikk de raskt beskjed om at det var ikke greit. Dermed snudde de og skrev under uenighetsprotokollen med oss i SAFE og DSO. Jeg er ellers av den oppfatning at Industri Energi sentralt ikke er klar over hva den lokale klubben har foretatt seg i denne saken, og jeg tror heller ikke de vet at styremedlemmene deltar i opplagsbemanningen. Det tror jeg ikke Industri Energi ville tillatt.

Utviser grov uforstand

Til tross for dette har altså fem av de tillitsvalgte i klubbstyret søkt på disse stillingene og fire av dem er ansatt og deltar i opplagsbemanningen på offshore service-avtalen.

– De utviser grov uforstand i sine verv som tillitsvalgte, slik jeg ser det. På den ene siden er de med på å skrive under på uenighetsprotokollen, samtidig deltar de i det som de er uenig i, og dermed er de med på å undergrave hele tariffavtalen. Etter mitt skjønn er dette så grovt at Industri Energi sentralt må gjøre noe med saken. Hele styret bør gå av.

Den lokale SAFE-klubben hadde også et medlem som gjorde det samme. Han ble suspendert øyeblikkelig på grunn av dette.

– Vårt medlem forsto raskt at dette ikke var bra, og aksepterte suspensjonen. Det bør også Industri Energi gjøre med sine, ellers risikerer vi en vanskelig arbeidsrettssak. Vi må forvente at Norges Rederiforbund sier at dette kan jo ikke være så galt, når fagforeningen tillater sine medlemmer å søke på disse stillingene.

Alf Rune Kalland er både oppgitt og sint over måten lokalklubben til Industri Energi har håndtert saken på.

– Å delta i opplagsbemanningen som tillitsvalgt er for meg det samme som å overvære et bankran, anmelde det og deretter ta utbyttet og stikke av. At arbeidsgiverne senker seg ned på et slikt nivå, er ikke overraskende, men at tillitsvalgte og fagforbund blir med på dette, er helt bort i staur og vegger.

Vi har nok folk i mange slags utvalg, som Reiten-utvalget og Ulltveit-Moe-utvalget, for eksempel, som vil fjerne oss fra det som blir betegnet som «en skitten bransje», sier Kalland.

– Vi trenger ikke hjelp fra fagforeningskolleger for å undergrave tariffavtalen.

Både klubbleder og klubben er bekymret for konsekvensene. Det er et grovt angrep på tariffområdet, og klubben er redd saken vil føre til presedens dersom NR vinner fram.

– Får de gjennomslag, vil det kunne resultere i at andre riggselskap i verkstedsopphold på norsk side av Nordsjøen raskt vil få en tilslutningsavtale som OSV-avtalen med Rederiforbundet. For å si det slik: vi er ikke akkurat stolte over å ha Island Offshore på arbeidsdressen vår nå, og vi er heller ikke stolte over innsatsen til våre arbeidskolleger i Industri Energi.

Det gamle OD hadde makt, dagens Ptil og OD har mindre innflytelse

Tekst: Rolf Wiborg, Oljedirektoratets tredje og siste ressursdirektør. Foto: Mette Møllerop.
Kronikken sto i Stavanger Aftenblad 22. november 2017.

For oppsplittingen i 2003 hadde Oljedirektoratet fagkunnskap innen alle de områdene oljeselskapene dekket. Det ga oss tyngde, respekt og gjennomslagskraft.

De første 30−35 årene kunne brev fra oljedirektør, sikkerhetsdirektør og ressursdirektør i Oljedirektoratet (OD) føre til viktige endringer i beslutningene. Alle oljeselskapene, også de norske, visste at ODs anbefalinger om eierandeler og operatørskap veide tungt, både i departementene og i Stortinget.

Oljedirektoratets ledere sto, når nødvendig, fram i mediene og forklarte bakgrunnen for at de intervenerte. OD gjorde grundige selvstendige analyser og vurderinger, som de delte med offentligheten. OD skrev og snakket på vegne av skattebetalerne, som til enhver tid dekker 70−90 prosent av alle kostnadene. Selskapene lyttet og endret ofte sine planer for å redusere risiko for liv og helse og øke mulighetene for langsiktig ressursforvaltning. Møter, der fagfolkene fant omforente løsninger som alle parter kunne akseptere, ble avholdt jevnlig. ODs ledere var på avisenes lister over personer med makt og innflytelse.

Sterke virkemiddel

Bakgrunnen var enkel. Petroleumsloven inneholder paragrafer med sterke virkemiddel:

I paragraf 3-7 står det: «Når særlige grunner tilsier det kan departementet foreta skifte av operatør».

Paragraf 10-13 dekker tilbakekallelse dersom rettighetshaver(e) ikke oppfyller sine forpliktelser.

Paragraf 10-16 beskriver tvangsmidler.

Paragraf 10-17 beskriver straffebestemmelser.

Lover og regelverk er ikke endret, men departementenes støtte for nødvendige intervensjoner ble det vanskeligere å få mot slutten av nittitallet. Olje- og Energidepartementet (OED) valgte etter hvert å høre vel så mye på selskapene som på sitt eget fagdirektorat. I mine øyne valgte OED rollen som eier i Statoil og Petoro framfor de pålagte oppgavene som sektormyndighet.

Bred fagkunnskap

Det gamle direktoratet hadde en profilert politiker og tunge fagfolk i lederstillingene. Vi var villige til å stå fram i mediene når det var nødvendig. Vi hadde også nær kontakt med nøkkelpersoner i departementene. Utspill som kunne skape konflikter, var som regel gjennomdrøftet på forhånd. Noen av de utstyrskravene OD kjempet igjennom kostet mange penger, − men menneskeliv ble spart, og teknologien ga norskbaserte leverandører konkurransefortrinn på verdensmarkedene.

Delingen av OD

I 2003 ble OD delt. Petroleumstilsynet er stort sett den gamle sikkerhetsdivisjonen. Oljedirektorat er hovedsakelig den gamle ressursdivisjonen. Daværende arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman og statssekretær Christine Meyer, som ledet «reformarbeidet», kom aldri til de planlagte møtene med oss for å forklare/forsvare oppsplittingen. (Grunnen ble vel avslørt i en senere forskningsartikkel på engelsk av Meyer. Der beskrives hvordan enkelte endringer «krever» at ikke alle parter blir hørt.)

Ptil og OD unngikk i alle fall, etter litt kamp, å bli splittet geografisk. Det ble akseptert at fortsatt tett samarbeid var viktig for sikkerhet og verdiskaping. Dagens samlokalisering på Ullandhaug i Stavanger ble resultatet.

Kostbart for landet

Dessverre klarte vi ikke å utnytte fagkunnskapen i de to institusjonene like godt når vi ikke lenger hadde felles toppleder. Yme og Goliat er eksempler på prosjekt der samarbeid etter tidligere mønster kunne ha gitt bedre løsninger. Dyre og risikable helikopterturer hadde vært unngått dersom OD hadde krevd ferdigstillelse ved verft, − før plattformene ble tauet ut. På Yme endte det så galt at plattformen ble stengt, fjernet og skrotet. Det medførte ny risiko og store kostnader, som i hovedsak er belastet skattebetalerne.

Det gamle oljedirektoratet kunne ha intervenert med sikkerhetsregelverk, ressursregelverk og petroleumsloven i hånden. Det burde Ptil og dagens OD klare også, men da må det samarbeides!

Jeg håper at Goliat-plattformen etter hvert kan settes i sikker drift. Det betinger at alle de grove feilene kan rettes opp til akseptable kostnader og risiko. Så blir det de framtidige olje- og gassprisene, driftskostnadene gjennom resten av levetiden, samt de totale utbyggingskostnader og driftskostnader så langt, som blir avgjørende for spørsmålet om dette var en fornuftig og lønnsom beslutning for samfunnet. Ingen kan svare på det spørsmålet i dag.

(Det kan være nyttig å huske oppstarten på Statfjord i slutten av 1979. Mange «eksperter» skrev at utbyggingen aldri ville bli lønnsom. Oljeprisøkningene gjorde at det var blitt veldig lønnsomt bare noen få år senere. Statfjord har fortsatt god lønnsomhet.)

Når ryker strikken?

Tekst og foto: Mette Møllerop. Illustrasjonsfoto: Sodexo.

Dette spørsmålet stiller Sodexo-klubben i en info datert 13. november til sine medlemmer. Det handler om bemanningssituasjonen i forpleiningen.

En kartlegging av situasjonen i forpleiningsbedriften Sodexo i sommer, ga som svar at situasjonen var bra. Etter at ESS og Coor kom med sine tilbakemeldinger, var svaret fra klubbleder Kai Morten Anda i SAFE i Sodexo overraskende.

– Vi har et forholdsvis lavt sykefravær, og vi ligger langt under de to nevnte forpleiningsselskapene.

Har dere ikke omstillinger og reduksjoner på forpleiningsskiftene?

– Joda, men reduseres bemanningen, reduseres arbeidet. Det har vi stått klart på. Vi godtar ikke at færre ansatte skal få mer arbeid. Det har bedriften hatt forståelse for.

Anda trekker fram arbeidstakermedvirkning som et viktig moment.

– Vi har god medvirkning og har hatt et godt samarbeid hos oss.

Nå er situasjonen i ferd med å snu

Vi er nå i en situasjon der vi opplever at bedriften har snudd sin håndtering av endringer. Vi opplever at det gjennomføres endringer uten at bedriftens egne prosedyrer, eller for den saks skyld lov- og regelverk, følges. Det er urovekkende!

Dette sier Kai Morten Anda i klubbens info til medlemmene, og trekker fram kontrakten med rederiet Transocean som eksempel.

– Det er innført endringer på kontrakten uten at klubben er informert. Riktignok ble vi informert om at det måtte gjøres endringer, men deretter kom det en kontrabeskjed om at endringene var lagt på is inntil videre.

Klubben opplevde at det likevel ble innført endringer uten at man fulgte interne prosedyrer, og uten AMU-involvering.

Vi er ført bak lyset, slår Anda fast.

– Det er alvorlig og setter dessverre samarbeidsforholdene kraftig på prøve. Vi kan ikke akseptere at de ansattes arbeidsmiljø og velferd settes i spill på denne måten. Nå er det vår plikt å si ifra om at vi er ute av kurs. Skal vi ha et godt arbeidsmiljø, et lavt sykefravær og en god arbeidsplass, så må dette på plass igjen.

Det er derfor du stiller spørsmål om strikken kommer til å ryke?

– Ja, når det inngås kontrakter hvor bemanningen settes så stramt, kan det fort bli resultatet. Vi har ikke noe å gå på.

Prisene presses hele tida

Hva betyr det i praksis?

De siste to årene har samtlige kontrakter blitt effektivisert med 15-20 prosent.

Dette utgjør fra en til to personer i redusert bemanning på samtlige av Sodexos kontrakter.

Personalkostnader utgjør rundt 75 prosent av samlet kontraktsverdi. De resterende 25 prosentene skal dekke kostøre, fagforeninger, administrasjon og fortjeneste.

Når kundene kommer med krav om besparelser på 15-30 prosent, betyr det lavere bemanning. Da er det ingen andre områder man kan spare på. Det er ingen andre løsninger.

Hva tenker brukerne?

Når man tar bort arbeid, senkes standarden. Hvor mye arbeid kan flyttes over på brukerne, og er det en grense for hvor mye man kan presse kvalitet?

De har en jobb, et skift som varer i 12 timer. I hver ende av friperioden forsvinner tid til personlig renhold, klesskift og spising. Det lille som er igjen av døgnet går til avislesing, tv-titting, prat med kolleger og lignende før sengen venter. 12 timers arbeidsdag krever tilstrekkelig med søvn.

Under SAFE sitt landsmøte i 2016, samarbeidet Kai Morten Anda med ESS sin klubbleder Oddleiv Tønnessen om en felles innledning om kontraktssituasjonen i forpleiningen. Her ble problemstillinger riktignok satt på spissen, men tendensene er likevel ikke vanskelige å se.

Mulighetene finnes for et nesten forpleiningsfritt arbeidsmiljø, selv om det unektelig høres noe utopisk ut:

Innfør eget renhold. Hver enkelt tar ansvar for sin lugar. Hver avdeling tar ansvar for hvert sitt område i boligkvarteret.

Sett opp kjølemaskin med middagsretter, kald mat og drikke som kun trenger å fylles på. Maten varmes selv i en mikrobølgeovn. Husk å legge til rette for betaling på maskinene etter at man har forsynt seg. Kanskje vi kan få konkurranse blant flere leverandører? Fylle opp messen med ulike leverandører av mat, som Fjordland, Toro og lignende?

Kan det bli en virkelighet?

Det er flere parter i dette spillet. Spørsmålet er om brukerne vil bli med på å ta deler av forpleiningsarbeidet selv, som å ta ansvar for renhold av egne lugarer når de er ferdige med 12-timers skiftet sitt. Hva vil ekstra arbeid og ekstra belastninger bety for sikkerheten til den enkelte og på arbeidsplassen som helhet? Vil operatøren godta slike løsninger? Hva med Petrioleumstilsynet og hva sier Arbeidsmiljøloven?

Bruk Arbeidsmiljøloven, sier Kai Morten Anda.

– Loven er klar på kravet til velferd på arbeidsplassen, og den er ikke minst klar på tilrettelegging av arbeid og arbeidsmiljø slik at ikke sikkerheten svekkes.

Klubben ser at endringer som innføres fra bedriftens side vil medføre tøffere belastninger for de forpleiningsansatte. Det kan igjen føre til at sykefraværet stiger.

– Det er vanskelig å måle effekten av stillingsreduksjoner på kort sikt, men endringene vil merkes over en lengre periode.

Forutsigbarhet er et nøkkelord, mener Anda.

– Vi er opptatt av forutsigbarhet. Det gjelder både produktet som skal leveres, og det gjelder bemanningen og den enkelte arbeidstaker. Vi har to faktorer her. Først har vi kontrakten, så effektiviseringsprosessen. Hvis prosessen hopper bukk over arbeidstakermedvirkning, og det skrives en ny kontrakt med lavere bemanning, vil det bli uklarheter om den faktiske leveransen. Når grensen er nådd, er det ikke mer å hente hos arbeidstakerne. Det er da strikken ryker.

Da har vi de globale selskapene

Også disse tankene var en del av innledningen på SAFEs landsmøte i 2016. De er verd å plukke fram igjen.

Globale kontrakter gir minimal innflytelse lokalt. De fører til konflikt mellom lokale lover, avtaler og forhold, og gir intern konkurranse innen samme konsern.

Det blir stor konkurranse med mange nye aktører, og større risiko legges over på kontraktørene.

Er det reell konkurranse?

– Sodexo har redusert offshoreansatte fra 750 til rundt 350 på grunn av nedgangstidene i bransjen. De fleste av disse oppsagte har en fortrinnsrett. Sodexo har satset på fagkompetanse og har høy prosentgrad av ansatte med fagbrev.

Bedriften har hatt et langsiktig perspektiv og vært opptatt av å skape en god og trygg arbeidsplass for de ansatte. Det betyr igjen at det er så godt som ingen «turnover» og ansatte opparbeider seg lang ansiennitet i selskapet. Og koster dermed også mer ettersom man har valgt å omfordele lønnsmidler slik at ansiennitet koster.

I dårlige tider popper alltid nye aktører opp. De konkurrerer på arbeidsforhold og lønn, selv om samme tariffavtale, lov og regelverk gjelder også for dem.

– Et nytt selskap kan gi et kontraktanbud basert på 0 ansiennitet, lav grad av formell fagkompetanse og små utgifter til fagforeninger. Kortsiktig betyr det mange meter foran konkurrentene som står på startsstreken. Det er ikke utenkelig at forspranget er så stort som 25 prosent. Når personalkostnadene utgjør 75 prosent av kontrakten, kan vi slå fast at konkurransen verken er reell eller rettferdig.

Etablerte selskaper med ansatte som har fagkompetanse, personell med fortrinnsrett, lang ansiennitet og et etablert fagforeningsapparat har små sjanser under slike ulike vilkår.

Kartlegging av sykefravær i Statoils forpleining

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Sykefraværet i forpleiningsgruppen er høyt også i Statoil. – Vi har vært oppe i 16 prosent, men og ligget på rundt tolv prosent. I dag er sykefraværet på 14 prosent, forteller Porfirio Esquivel, nestleder i SAFE i Statoil sokkel.

I SAFE magasinet 2-2017 hadde vi flere artikler om sykefraværet blant forpleiningsansatte. I både ESS og Coor går fraværet i feil retning, og parallelt med denne utviklingen, opplever forpleiningsselskapene at kontraktene blir skåret til beinet. Når «kapitalen» er mennesker, ikke produkter, er det arbeidsomfang og størrelsen på skiftet som må bære byrdene for de dårlige kontraktene.

Hva da med operatører som har egen forpleining? Er de spart for den negative utviklingen, eller opplever de det samme?

– Jo, vi opplever nok det samme, sier Porfirio Esquivel. I 2014 gikk forpleiningen hos oss igjennom en omorganisering. Antall personer ute på skiftene ble redusert. Det resulterte i en økning i sykefraværet.

Statoil bruker en trappetrinnsmodell som innebærer at man har forhåndsdefinert antall forpleiningsansatte i forhold til antall mennesker om bord (POB).

Sykefravær og alder?

I 2014 satte Statoil ned en gruppe som skulle se på om sykefraværet kunne koples opp mot  omorganiseringen som ble foretatt i 2013.

– Vi så i perioden at sykefraværet steg hos forpleining. Undersøkelsen fant ingen sammenheng her, men det kunne heller ikke utelukkes at det var en sammenheng.

I 2016 ble vedtatt en ny plan for driftsbemanning som skal gå fra 2016 til 2019. Bemanningen ble igjen redusert og trappetrinnsmodellen tilpasset. En ny gruppe er nedsatt for å se på årsaker og konsekvenser av disse tilpasningene.

Rapport fra Ptil

I en revisjonsrapport fra Petroleumstilsynet fra mai 2017 som omhandler Oseberg Feltsenter, skriver Ptil blant annet dette om historikken bak sykefraværet i forpleiningen:

«I 2016 ble det gjennomført en møteserie med tre operatører, en boreentreprenør og fire

forpleiningsselskap. Bakgrunnen for møteserien var blant annet flere bekymringsmeldinger knyttet til kapasitet og kompetanse og økt risiko for helseskade i forpleiningen.»

«Næringen gjennomfører flere omstillingsprosesser for å tilpasse seg et lavere kostnadsnivå. Aktørenes ansvar for å sikre at krav til forsvarlig virksomhet, kontinuerlig forbedring og risikoreduksjon, gjelder også i tider med endringer. Gjennom tilsynsaktiviteten hadde vi derfor særlig oppmerksomhet på at risikofaktorene vurderes enkeltvis og samlet i forkant av beslutninger, og at besluttede tiltak ivaretar beredskap og arbeidsmiljø både på kort og lang sikt. Under tilsynet pågikk det sentrale endringsprosesser i Statoil. For forpleiningen ble det utredet om bemanningen kunne reduseres ytterligere gjennom å lage trappetrinnsmodellen mer ensartet. Det ble også vurdert endringer mht trening i beredskapsfunksjoner.

Det er kjente sammenhenger mellom omstilling- og nedbemanningsprosesser og psykososialt arbeidsmiljø. Vi vet også at psykososialt arbeidsmiljø i stor grad henger sammen med risiko for å utvikle muskel- og skjelettplager. Forpleiningsansatte har høy risiko for å utvikle muskel- og skjelettplager. Nedbemanninger er rapportert å kunne utløse stressreaksjoner hos de ansatte på grunn av økt arbeidsmengde, økt jobbusikkerhet og redusert selvbestemmelse (kontroll) blant de som blir igjen på arbeidsplassen. Forskningen på helsemessige konsekvenser knyttet til raske nedbemanninger relatert til ytre hendelser og kortsiktige behov, rapporterer at nedbemanning gir økt risiko for å utvikle psykiske plager blant de ansatte. Det foreligger mye forskning som har dokumentert at medvirkning og opplevelse av kontroll er viktige betingelser for å kunne mestre potensielt stressende hendelser på en god måte. Flere studier viser også at nedbemanning fører til økt langtidssykefravær blant gjenværende ansatte, mens effekten på korttidssykefraværet synes å ha motsatt fortegn (RNNP, 2016). Resultater fra spørreskjemaundersøkelsen i RNNP (2015) viser videre at forpleiningspersonell rapporterer høyere forekomst av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager sammenlignet med andre grupper.»

SAFE-klubben er bekymret

Vår bekymring ligger hos forpleiningen som har det høyeste sykefraværet som gruppe. Det bekymrer også bedriften, sier Porfirio Esquivel.

– Den nye gruppen som ble satt ned i forbindelse med «Driftsbemanning 2016 -2019», skal kartlegge hva som skal til for å få ned sykefraværet.

Statoil har forsøkt forskjellige tiltak uten at det har virket.

– Tiltakene vi ser på nå, dreier seg først og fremst om hva bedriften kan gjøre for å tilrettelegge på en bedre måte, slik at den ansatte kommer fortere tilbake i jobb. Det vil også være årlige evalueringer på justeringer av trappetrinnsmodellen på lokalt nivå. Med et sykefravær på 14 prosent, er det ingen grunn til å være fornøyd.

Statoil har intervjuet en del mennesker som er syke, det omfatter både kort- og langtidssyke.  Her får tilretteleggingen for at sykemeldte skal komme tilbake i jobb, mer fokus.

Ser dere noen resultater eller indikasjoner?

– Nei, så langt er vi ikke kommet. Vi holder på med intervjuene nå, men noe av det som er viktig, er folks egen oppfatning av hva som kan tilrettelegges for at de skal komme tilbake på jobb igjen.

«På toppen»

Statoil har innført det de kaller «På topp». Det betyr rett og slett at du som er på vei tilbake til jobben etter å ha vært syk, kan få en jobbplassering på toppen av bemanningen ute på plattformen. Da har du god mulighet til å bli helt restituert før du er i full jobb på skiftet ditt.

Statoilklubben deltar aktivt i dette.

– Vi i prosjektet har brukt SAP for å ta ut statistikk på blant annet alder og andre kriterier for å se om det er noen sammenheng. Hvis sykefraværet hadde vært markant høyere på eldre, ville det vært der vi skulle sette inn støtet.

På nyåret blir det ny spørreundersøkelse som omfatter alle i forpleining. Undersøkelsen vil dreie seg om sykefravær.

– Dette er en personlig undersøkelse og det må vi ta vare på. Her er balansegangen viktig!

Vi håper dette skal gi oss gode tiltak som kan redusere sykefraværet i forpleining. Her ligger det og en mulighet for å kunne ha en årlig oppgradering som kan hjelpe oss videre. Det er viktig for oss at dette er en lokal evaluering, påpeker Esquivel.

Når vil denne siste intervjurunden være ferdig?

– Den sendes ut i mars, og vil ha rundt seks ukers svarfrist. Det betyr at resultater kan være klare en gang før sommeren, slik at vi kan sette inn tiltak og anbefalinger da.

Klubben SAFE i Statoil, avdeling sokkel og klubbstyret er spent på svarene og hvor dette ender.

Det er lenge siden bedriften har brukt så mye ressurser og fått problemstillingen opp høyt på agendaen. Tanken er at om vi finner tiltak som er gode for forpleiningsgruppen, er det kanskje gode og overførbare for andre grupper i selskapet og. Det håper vi i hvert fall.

Arbeidsmiljøet for de forpleiningsansatte på oljeinstallasjonene

Tekst: Øyvind Hvalen. Foto: Mette Møllerop.

Arbeidsmiljøloven sier at arbeidsmiljøet SKAL være fullt ut forsvarlig, og at arbeidet SKAL tilrettelegges i forhold til den enkeltes alder, kapasitet, kompetanse og helse. Stemmer dette med dagens virkelighet, spør Øyvind Hvalen, pensjonert forpleiningsarbeider i ESS.

Jeg har lest godt gjennom SAFE magasinets beskrivelse av arbeidsforholdene til de forpleiningsansatte ute i havet. Dyster lesing, kan man vel si.

Det er nå 17 år siden jeg måtte slutte i Nordsjøen med tap av helsesertifikat etter et illebefinnende på Statfjord B. Da var det ubønnhørlig slutt, og det ble en kamp for å få full erstatning av Loss of Licence. Med god hjelp fra SAFE gikk dette til slutt i orden. Takk for det!  På grunn av en diagnose som sa at jeg hadde Bechterews (revmatisme) fikk jeg innvilget 100 prosent uføretrygd etter kort tid. Dette gav 66 prosent av bruttoinntekt i pensjon, inkludert kollektiv pensjonsordning i Eurest (nåværende ESS). Økonomisk sett ble det derfor ikke det store tapet.

Når jeg leser om forholdene ute i havet i dag, ser jeg at lite har forandret seg til det bedre, snarere tvert imot. Økonomisk skvising fra operatørselskapene forsetter som før. Etter som jeg leser i SAFE magasinet har det også blitt innført stoppeklokke for at personellet skal få kontrollert at de overholder pausene. Skremmende! Arbeidsmiljøloven sier at arbeidsmiljøet SKAL være fullt ut forsvarlig, og at arbeidet SKAL tilrettelegges i forhold til den enkeltes alder, kapasitet, kompetanse og helse. Stemmer dette med dagens virkelighet? Nei, overhodet ikke. Med et sykefravær på 12-15 prosent, må en vel uten å overdrive, bokstavelig talt kalle dette arbeidsmiljøet for sykt. Hva kan så gjøres for å få til forbedringer? En meget viktig sak er at vernetjenesten ute i havet må engasjere seg enda mer i arbeidsmiljøproblemene. Rapportere inn til HVO om konkrete problemer som oppstår på plattformene. Oppfølging er her meget viktig. Setter man seg ned og depper, kommer man snart på defensiven. Til verneombudene, prøv å engasjere dere enda mer og sett dere godt inn i Arbeidsmiljøloven. Mye interessant lesing der. Når det kommer til forhandlinger om nye kontrakter, må de ansattes forhandlere kjøre en enda tøffere politikk. Det er rett og slett uverdig at forpleiningsansatte som etter mange år i havet, skal sendes i land med en ødelagt helse.

Petroleumstilsynet (Ptil) var på tilsyn på Statfjord B i juni 2017 for å se på styringen av beredskap og arbeidsmiljø.

Målet var blant annet å føre tilsyn med hvordan Statoil gjennom utformingen av rammebetingelser legger til rette for at forpleiningspersonellet ikke utsettes for helserisiko. Resultat: Ptil er opptatt av at trappetrinnssatsene i POB er veldig lave, og synes belastningen på forpleiningen er for stor. Det er heller ikke gjennomført HMS-analyser ved fastsetting og endringer i bemanningen. Sykefraværet på Statfjord B er på cirka 18 prosent, og Ptil mener dette kan være indikasjoner på at bemanningen ikke er vurdert tilstrekkelig. En meget forsiktig vurdering fra Ptil!

Det har også kommet fram at med for lav bemanning er det ikke mulig å tilrettelegge for personell med nedsatt funksjonsevne. Et klart brudd på arbeidsmiljøloven $ 4-6, første ledd.

Til slutt kom det fram i rapporten at COOR ikke har en beskrivelse på hvordan gjennomføring av risikovurdering innen ergonomi skulle foregå. Det blir det altså opp til den enkelte forpleiningsansatte å finne ut av.

Konklusjonen må derfor bli at den enkelte må prøve å ta vare på sin egen helse. Bruk sunn fornuft og gi grei beskjed når du kjenner at nok er nok. Lytt til kroppens signaler, den har som regel rett.

Til slutt vil jeg bare si at jeg har vært heldig og kom meg i land i tide før kroppen var helt ødelagt. Etter 17 år på land, med god helse og hode som fungerer rimelig bra enda, er det lite å klage over. Men til dere som må kjempe hele tiden. Stå på, dere får ingenting opp i hendene. Stå på krava, og lykke til videre!

Oppsigelse av husleieforhold

SAFE – medlemmer er både utleiere og leietakere. Enten man er utleier eller leietaker kan det oppstå omstendigheter som tilsier at man ønsker å si opp leieforholdet. Som utleier kan det være at du skal selge boligen, barna skal flytte inn i utleiedelen eller at leietakeren rett og slett ikke betaler. Som leietaker har du kanskje fått jobb i en annen del av landet eller ønsker å kjøpe egen bolig.

I Norge er det husleieloven som regulerer retten til å si opp en leieavtale. Det er sentralt å merke seg at husleieloven er ufravikelig. Det innebærer at det ikke kan avtales vilkår som er mindre gunstige for leietaker enn loven åpner for.

Husleieloven skiller mellom to ulike typer av husleiekontrakter, og det er ulike regler som gjelder ut i fra hvilken type kontrakt som er inngått. Dersom du enten skal leie en bolig eller leie ut en del av din egen bolig er det derfor viktig å ha et bevisst forhold til hvilke av de to type kontraktene du velger å inngå.

1. Tidsbestemte leiekontrakter

En tidsbestemt leieavtale kan ikke sies opp av noen av partene i leietiden hvis det er inntatt i kontrakten at dette ikke er lov. Hvis opplysninger om dette ikke er inntatt i kontrakten kan avtalen også sies opp i leietiden.

Leieforholdet opphører i utgangspunktet uten oppsigelse ved utløpet av den avtalte leieperioden. Leietaker får såldes en plikt til å flytte ut. Hvis leietaker ikke flytter ut må utleier sende han en flytteoppfordring før tre måneder er gått. Hvis utleier ikke gjør dette går leieforholdet over til å bli et tidsubestemt leieforhold, med de rettsvirkninger dette innebærer.

2. Tidsubestemte leiekontrakter

En tidsubestemt leieavtale er en kontrakt hvor det ikke er fastsatt noen tidsbegrensing for leieforholdet. Man kan fritt avtale hvor lang oppsigelsesfristen skal være og hvordan den skal beregnes. Hvis ikke annet er avtalt er oppsigelsesfristen tre måneder i de fleste husleieforhold. Fristen beregnes fra den første dagen i måneden etter oppsigelsen er kommet frem. Hvis man sier opp 3. februar vil fristen såldes ikke utløpe før 31. mai.

2.1 Leietakers oppsigelsesrett

Leietakeren står fritt til å si opp en tidsubestemt leiekontrakt hvis ikke annet er avtalt. Oppsigelsen kan således i utgangspunktet være helt vilkårlig og trenger heller ikke grunngis. Det kan avtales begrensinger i oppsigelsesadgangen selv om dette er uvanlig. Det kan for eksempel bestemmes at leiekontrakten ikke kan sies opp før det har gått en bestemt tid, kun ved spesifikke grunner, eller det kan avtales at avtalen ikke kan sies opp i det hele tatt.

Det stilles ingen formkrav til leietakers oppsigelse. Det kan gjøres per post, e-post eller muntlig. Av bevishensyn bør det imidlertid skje skriftlig.

2.2 Utleiers oppsigelseadgang

Oppsigelsesadgangen

For utleier er oppsigelsesadgangen derimot mer begrenset. En leieavtale kan kun sies opp av utleier hvis a) husrommet skal brukes som bolig av utleieren selv eller noen som hører til husstanden, b) riving eller ombygging av eiendommen gjør at husrommet må fravikes, c) leietaker har misligholdt leieavtalen eller d) det foreligger en annen saklig grunn til å si opp leieavtalen.

Det er verdt å merke seg at disse kravene ikke stilles for leieavtaler om enkelt beboelsesrom hvor leietaker har adgang til en annens bolig.

Alternativ a tar sikte på de tilfeller hvor husrommet skal brukes som fast bolig for utleier eller noen fra hans husstand. Det er ikke tilstrekkelig at husrommet skal brukes sporadisk som reserve- eller fritidsbolig. Hensikten må være at boligen skal tas i bruk straks etter oppsigelsesfristen er utløpt. Det er ikke tilstrekkelig at boligen skal tas i bruk en gang i fremtiden.

For at utleier kan påberope seg alternativ b må de foreligge reelle ombyggings- eller rivningsplaner. Det sies at det må foreligge en konkret plan som kan gjennomføres innen rimelig tid. Det er et vilkår at arbeidet innebærer at husrommet faktisk må fravikes. Hvis det er mulig for leietakeren og fortsatt benytte store deler av husrommet er ikke vilkåret innfridd.

Alternativ c gjelder de tilfeller hvor leietaker på en eller annen måte har misligholdt avtalen. Man skiller i husleieloven mellom heving av kontrakten og oppsigelse. Mens heving forutsetter et vesentlig mislighold kreves ikke det samme ved en oppsigelse. Et mislighold kan f.eks. være forsømt vedlikeholdsplikt eller manglende innbetalt husleie. Det er ofte vanskelig å dokumentere mislighold som f.eks. mangelfullt vedlikehold elle brudd på husordensregler, og det kan derfor være lurt å sende leietakeren et skriftlig varsel når slike forhold bli brutt, slik at man senere kan bruke dette som dokumentasjon på at leieforholdet kan sies opp.

Alternativ d er en sekkebestemmelse som skal fange opp andre oppsigelsesgrunner enn det som fremgår av a – c. For det første kreves at oppsigelsen må ha en grunn. En ubegrunnet oppsigelse kan såldes ikke godtas. Kravet om en saklig grunn innebærer at utleieren må ha en bestemt og akseptabel grunn som knytter seg til forhold på enten leietakers eller utleiers side. Det stilles ikke store krav til hva som regnes som saklig grunn. Leietakerens vern ligger hovedsakelig i den interesseavveiingen som skal foretas hvis det skjer en rettslig prøving, som jeg vil komme tilbake til under.

Gangen i en oppsigelsessak

En oppsigelse fra utleier må være skriftlig og skal begrunnes. Oppsigelsen skal opplyse om at leietakeren kan protestere skriftlig innen en måned etter oppsigelsen er mottatt. Videre må det fremgå at hvis leietakeren ikke protesterer innen fristen taper leietakeren sin rett til å påberope seg at oppsigelsen er i strid med loven.

Hvis leietakeren protesterer mot oppsigelsen faller oppsigelsen bort hvis utleieren ikke reiser søksmål mot leietakeren innen tre måneder etter at leietakers frist løp ut. Til hvilken instans saken skal rettes, forliksrådet, tingretten eller Husleietvistutvalget må vurderes for hver enkelt sak. Retten må først prøve om oppsigelsen er lovlig. Det innebærer at den skal prøve den påberopte oppsigelsesgrunn er i samsvar med loven og avtalen. Hvis det ikke påberopes noen grunn, eller en grunn som er i strid med lov eller avtale, er oppsigelsen ugyldig.

Retten skal også vurdere om oppsigelsen skal settes til side selv om den isolert sett er lovlig. Den skal settes til side dersom retten ut fra en vurdering av begge parters forhold finner at oppsigelsen vil virke urimelig. Oppsigelsen kan likevel ikke settes til side hvis den skyldes vesentlig mislighold fra leietakers side. Det skal foretas en bred avveining av partenes motstridende interesser. Leietakers behov for fortsatt å beholde leieretten til husrommet skal veies opp mot utleierens behov for en annen bruk av boligen. Denne avveiningen må foretas på grunnlag av forholdene slik de er på avgjørelsestidspunktet.

Hvis utleier trenger boligen selv vil dette være et sterkt moment i utleiers favør. Hvis det er noen i utleiers hustand som skal benytte boligen vil ikke dette ha like stor vekt. Sentralt ved vurderingen vil være om leietaker har misligholdt leieavtalen. Man må da se på hvor grovt misligholdet er, om det er gitt advarsler og hvilke konsekvenser dette har for boligen, naboer etc. Videre må man legge vekt på om en oppsigelse vil føre til at leietakeren blir uten et sted å bo, slik at situasjonen på leiemarkedet vil kunne ha betydning.

Dersom det både foreligger en lovlig grunn til å si opp leieforholdet, og det ikke finnes grunner til å sette oppsigelsen til side, vil oppsigelsen være gyldig og oppsigelsestiden har begynt å løpe fra det tidspunktet oppsigelsen ble fremsatt.

**

I husleiesaker er det sentralt å foreta de riktige grepene og påse at husleielovens regler overholdes. Vi vil såldes anbefale dere å ta kontakt ved oss i slike saker.

Vi i Legal24 kan bistå dere som har advokatforsikring gjennom SAFE både med rådgivning og i en eventuell senere tvist. Hvis du har et juridisk spørsmål eller en konflikt som har gått i lås, er det bare å ta kontakt så vi kan hjelpe deg med en vurdering av saken og dine muligheter i det videre.

Med vennlig hilsen

Legal24 advokatfirma AS
Vegard Haugen
advokat

Ikke gratis og fritt tilgjengelige NORSOK-standarder

Tekst og foto: Mette Møllerop/Halvor Erikstein og Harald Pettersen, Statoil.

Det blir et hemmelig regelverk når standardene må kjøpes av arbeidstakerne. Konsekvensene ved denne praksisen ble tatt opp av Roy Erling Furre, SAFEs forbundssekretær HMS, i Regelverksforum 7. desember, uten at noen av de tilstedeværende så noen bristende logikk i å skulle betale for standardene som de er pålagt å bruke i arbeidet sitt.

For tillitsvalgte og verneombud er standarden gratis, men det kreves søknader i hvert enkelt tilfelle. Det er fagforbundene som pålegges å administrere dette. Mottaker av en standard må signere på en seks punkts avtale om tilgjengeliggjøring, og mottaker er underlagt opphavsrett.

I tillegg til de nevnte problemstillingene, ble det også stilt spørsmål ved hvordan håndtere saker hvor opphavsretten ikke er fulgt. Hva vil skje med tillitsvalgte og verneombud som kopierer og deler en nødvendig standard? Hvordan kan kravene innen HMS håndteres når naturlig utveksling av krav og kunnskap regnes som brudd på lov og er underlagt straffebestemmelser?

I Sikkerhetsforum 28. september 2017 holdt Halvor Erikstein, yrkeshygieniker og organisasjonssekretær i SAFE, innlegg om praksis og virkelighet rundt abonnements- og betalingsløsning av standardene. Heller ikke i dette forumet var det noen forståelse for problemene betaling ville føre til.

– Dette blir et hemmelig regelverk, i strid med norsk regelverk, og vi kommer ikke til å gi oss i denne saken. Den vil rulle videre til vi har fått innfridd kravet, sier Roy Erling Furre og Halvor Erikstein.

Kongressvedtak

På årets SAFE-kongress ble det vedtatt en resolusjon hvor man tar sterk avstand fra at det er innført betaling for NORSOK-standardene og at brudd på opphavsretten kan medføre streng straff. Videre kreves det at alle NORSOK-standarder som blir referert til i Petroleumsregelverket og har betydning for helse, miljø og sikkerhet, skal være gratis for fagforeninger og verneombudstjeneste, samt tilgjengelig på norsk språk.

Fortsatt verken gratis eller fritt tilgjengelig

På hjemmesiden til standard.no reklameres det med at NORSOK-standardene er gratis og fritt tilgjengelig for fagforeninger og verneombudstjeneste.

Selv om Standard Petroleum skriver at standardene er gratis og fritt tilgjengelig, er virkeligheten for dem som trenger en standard ikke slik.  Vårt krav er slett ikke er innfridd, sier Roy Erling Furre og Halvor Erikstein.

– Det må søkes om å få tilgang til standardene, og lov om opphavsrett gjelder. Det innebærer at man ikke kan kopiere eller dele en standard med en kollega eller andre som har behov for den i jobbsammenheng.

Det må altså søkes på nytt for å få et nytt eksemplar til «dedikerte» (tillitsvalgte/verneombud), eller kjøpes for den nette sum av 1057,50 kroner inkludert moms.

– For oss vil dette merarbeidet kreve minst en hel stilling å administrere. Det er helt uaktuelt, sier Furre og Erikstein.

Deling av kunnskap blir straffbart

Tidligere var standardene fritt tilgjengelig og kunne lastes ned og distribueres fritt. Det opplever arbeidstakerne som en selvfølge, ettersom det dreier seg om korrekt utførelse av arbeidsoppgaver i et arbeidsforhold.

Nå er altså standardene underlagt opphavsrett, og retten innebærer at Standard Norge fastsetter Norsk Standard, og Standard Online forvalter rettighetene på opphavsmann- og utgiversiden. Overtredelse er straffbart:

«§ 54. Med bøter eller fengsel inntil tre måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt bryter denne lov…»

Arbeidsmiljøloven er den loven som skal følges når det gjelder krav og regler til arbeidsmiljø. Loven kan selvsagt ikke vike eller underkjennes i forhold til NORSOK-stander.

Hva sier Arbeidsmiljøloven?

§ 4-2. Krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling
1. Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal holdes løpende informert om systemer som nyttes ved planlegging og gjennomføring av arbeidet. De skal gis nødvendig opplæring for å sette seg inn i systemene, og de skal medvirke ved utformingen av dem.

– Å innføre betaling for å bruke de standardene som er lovpålagt i regelverket, er dermed i strid med Arbeidsmiljølovens paragraf 4 -2, sier Roy Erling Furre.

Hva er argumentene for å innføre betaling?

– Først og fremst er det finansieringen. Det kan ligge store verdier i salg av standarder. I tillegg skal ikke utenlandske aktører kunne bruke disse gratis, selv om de altså jobber i Norge og må rette seg etter norsk regelverk.

Ikke akkurat billig

Prisen for et sett er satt til 55.000 kroner. Er det flere i samme bedrift som har behov for dette, må de kjøpe sitt eget sett, ettersom det er straffbart å låne det ut til andre.

– For å sette det i perspektiv: Halvor og jeg må kjøpe hvert vårt eksemplar om vi har behov for det. Det betyr utgifter på 110.000 kroner. Dersom du som journalist trenger det som bakgrunnsinformasjon, blir det et tredje sett, og vi er oppe i 165.000

Her får også staten gode inntekter på momsen.

– Avtalen er treårig, men må fornyes hvert år. I en treårsperiode kan du altså gange beløpet opp med tre. Da ligger vi rett rundt en halv million kroner for denne perioden på oss tre.

I Standards avtale punkt 3 og 4 står følgende:

Kjøper vil gjennom signatur på Appendix A til denne avtale være ansvarlig for at opphavsretten til NORSOK standardene er ivaretatt av abonnementets brukere.

Kjøper skal innhente og lagre skriftlig bekreftelse fra de arbeidsgivere som har verneombud el. som trenger tilgang til NORSOK abonnementet. I slik bekreftelse skal det fremgå av opphavsrettsnotis at arbeidsgiver og bruker er innforstått med at Standard Norge (gjennom Standard Online AS) forvalter opphavsretten til NORSOK standardene, og at enhver kopiering og/eller tilgjengeliggjøring av standardene samt innhold i disse kun kan skje med skriftlig tillatelse fra Standard Online AS.

Mot SAFEs stemme

Beslutningen om å innføre abonnements- og betalingsløsning ble vedtatt i Sektorstyret Petroleum mot SAFEs stemme. LO står bak forslaget som skal «bidra til økonomi til finansiering av oppdatering av standardene.»

I protokollen fra møtet står det videre at fagforeningene også skal forvalte opplæringen av bruken av standardene.

– Vi har verken tid eller kapasitet til å kartlegge hvem som er verneombud, tillitsvalgte eller har behov for de respektive standardene. Det blir et enormt byråkrati som raskt krever en ekstra stilling i organisasjonen. Opplæringen kommer på toppen av dette. Det er helt uaktuelt å bruke tid og ressurser på dette, sier Furre og Erikstein.

Hva gjør dere videre med saken?

Som vi sa innledningsvis, saken ruller videre til vi får innfridd kravet.

To år med utfordrende utvikling på sikkerhetsfronten i petroleumsnæringen

Tekst: Mette Møllerop. Foto: Roy Erling Furre og Mette Møllerop.

Den regjeringsnedsatte arbeidsgruppen som har vurdert utviklingen av HMS-tilstanden i norsk petroleumsnæring, peker på at en utvikling som preges av omstillinger og nedbemanninger, kan være en utfordring for det etablerte partsamarbeidet.

Rapporten ble overlevert statsråd Anniken Hauglie på en pressekonferanse i Arbeids- og sosialdepartementet fredag 29. september.

Det ble lagt fram en beskrivelse av rapporten som vil bli et viktig grunnlag for det videre arbeidet med HMS-meldingen som skal legges fram til neste år, forteller Roy Erling Furre, 2.nestleder og HMS-ansvarlig i SAFE, og medlem av arbeidsgruppen som har laget rapporten.

– Vi har hatt gode prosesser i arbeidsgruppen underveis. Selv om det, naturlig nok, er uenigheter om enkelte punkter og framstillinger, har partene hatt et godt samarbeid om innholdet.

De punktene man er uenige om, vil man finne igjen i rapporten. De er godt merket.

Furre trekker også fram gode relasjoner mellom arbeidstakerorganisasjonene.

– Vi vil jobbe videre sammen med flere av problemstillingene vi er enige om. Det er snakk om både å påvirke eller snu en utvikling, og løfte problemstillinger opp på et høyere nivå.

Noen vil nok mene at rapporten er forsiktig i formuleringene. Likevel er det nok av knagger å henge det videre arbeidet på.

– Med så forskjellige ståsted for partene i arbeidsgruppen, er dette likevel et godt grunnlag for det videre arbeidet, både i forhold til trepartssamarbeidet og for den framtidige HMS-meldingen.

En god rapport, med andre ord?

– Ja det syns jeg. Rapporten har en bedre forankring i arbeidstakerorganisasjonene enn tidligere og tilsvarende rapporter, og som jeg sa tidligere, den gir oss at godt grunnlag for videre jobbing med både kontrete saker og langsiktig arbeid for å høyne det generelle HMS-nivået i petroleumsnæringen.

Partene ble invitert med

Arbeids- og sosialdepartementet inviterte i november 2016 berørte parter og myndigheter til en arbeidsgruppe for en felles vurdering og drøfting av HMS-tilstanden og utviklingen i norsk petroleumsvirksomhet.

Etter en lang periode med positiv utvikling i industrien, har de siste par årene vist at industrien har hatt sikkerhetsmessige utfordringer og alvorlige situasjoner. En rekke endringsprosesser i virksomhetene i næringen er med på å skjerpe denne utviklingen.

Arbeidsgruppens medlemmer

Bakgrunnen for at arbeidsgruppen ble nedsatt, var et behov for å sette HMS-situasjonen i petroleumsvirksomheten på dagsorden. Gruppen har vært ledet av professor i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger, Ole Andreas Engen. I tillegg sitter følgende representanter i gruppen:

Aud Nistov, fagsjef, Norsk olje og gass

Øystein Arvid Håland, direktør for sikkerhet og bærekraft, Statoil (Norsk olje og gass)

Øystein Joranger; advokat og spesialrådgiver, Norsk olje og gass

Martin Borthne, direktør for drift og prosjekter, Total E&P Norge (Norsk olje og gass)

Håkon Aasen Bjerkeli, forbundssekretær, Industri Energi

Cecilie Sjåland, yrkeshygieniker, LO

Roy Erling Furre, 2. nestleder, SAFE

Morten Kveim, avdelingsleder, Norsk Sjøoffiserforbund (DSO)

Terje Herland, tillitsvalgt, Statoil (Lederne)

Øyvind Jonassen, fagsjef offshore sikkerhet, Norges Rederiforbund

Ellen Grete Andersen, Senior Vice President HSSE, Kværner (Norsk Industri)

Ingar Lindheim, SHE & Q manager ExxonMobil (Norsk Industri)

Trude Skogesal, visepresident, NITO

Peter Sabel, tillitsvalgt, Statoil (Tekna)

Sigve Knudsen, direktør for juss og rammevilkår, Petroleumstilsynet

Arne Holhjem, underdirektør, Oljedirektoratet

Målsetting

Et viktig mål med gruppens arbeid har vært å komme frem til et representativt og omforent bilde av status for helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Gruppen har vurdert hva som skal til for å opprettholde og forbedre sikkerhetsnivået, samtidig med effektiv og økonomisk drift. Med helse, miljø og sikkerhet menes i denne rapporten problemstillinger knyttet til storulykke og arbeidsmiljø offshore og på landanleggene, og arbeidsgruppens diskusjoner er derfor avgrenset mot tilstøtende områder som ytre miljø, luftfart og sikring/security, sier arbeidsgruppen i rapporten.

Synspunkt og konklusjoner i rapporten skal sammen med partenes og myndighetenes oppfatning av status, utfordringer og eventuelle mulige veier til videre utvikling og forbedring, bli en del av grunnlaget for en ny stortingsmelding om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten.

Arbeidsgruppen sier videre at den slutter seg til regjeringens ambisjon om at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet.

Status og tillit til myndighetene

Arbeidsgruppen peker på at en utvikling som preges av omstillinger og nedbemanninger, kan være en utfordring for det etablerte partsamarbeidet. Det ser ut til at partssamarbeidet nå utfordres i større grad enn tidligere, selv om man i arbeidsgruppen har ulikt syn på denne problemstillingen.

Det er også ulikt syn mellom partene på om Petroleumstilsynets tillitsbaserte strategi fullt ut er hensiktsmessig i lys av dagens situasjon i næringen.

Hovedtrekkene i dagens HMS-regime støttes

Innretningen på regimet, med vekt på funksjonsbaserte regler, ansvarliggjøring av aktørene og en risikobasert og dialogbasert tilsynsoppfølging, gir muligheter for innovasjon og valg av gode løsninger, sier arbeidsgruppen.

Fleksibilitet er et stikkord som gir rom for utforsking av problemstillinger og legger til rette for at partene kan utfordre hverandre og myndighetene med hensyn til fortolkning og oppfølging av rammer og muligheter. Samtidig har handlingsrommet grenser, og det er viktig at aktørene har forståelse og respekt for hverandres roller og ansvar. Arbeidsgruppen understreker at effektiviseringstiltak ikke må gå på bekostning av arbeidsmiljø- og sikkerhetsnivået.

Er reisetid arbeidstid ?

«Reisetid er arbeidstid – uansett» fastslår Nettavisen i en tidlig førjulsgave til norske arbeidstakere.

Andre medier følger opp med tilsvarende oppslag og man blir nesten forledet til å tro at julen kommer riktig tidlig i år. Bakgrunnen for oppslagene er EFTA-domstolens avgjørelse av den 27. november, hvor Høyesterett i en ankesak har forelagt EFTA-domstolen følgende spørsmål; «Er den tiden som medgår til en reise pålagt av arbeidsgiver, til og/eller fra et annet arbeidssted enn arbeidstakerens faste eller sedvanlige oppmøtested, når reisen skjer utenfor alminnelig arbeidstid, å anse som arbeidstid…»

Med fare for å ødelegge litt for de som nå gleder seg til en rundhåndet etterbetaling, er det likevel på sin plass å komme med noen bemerkninger til saken. For det første så er EFTA-domstolens konklusjoner ikke bindene for norske domstoler, selv om de vanligvis legges til grunn uten videre. For det andre så er det grunn til å understreke at spørsmålene er stilt i en konkret sak som ligger til behandling i høyesterett.

Likevel er det slik, at saken gir grunnlag for å få klarere regler for hvordan arbeidsreiser utenfor alminnelig arbeidstid skal godtgjøres. Av denne grunn kan det være nyttig å ha nærmere kjennskap til avgjørelsen og vurderingene som er foretatt. Nedenfor vil jeg derfor forsøke å trekke ut noe hovedpunkter i saken.

Innledningsvis presiserer domstolen at det enten er snakk om arbeidstid eller hviletid (fritid iht. aml.) Det finnes ingen mellomkategori. I den aktuelle saken var spørsmålet om reisetiden for pålagt oppmøte til/fra et annet oppmøtested enn arbeidstakerens faste oppmøtested utenfor den alminnelige arbeidstid, var å regne som arbeidstid. Man ser her at det er tre vilkår som måtte være til stede; 1) reisen var pålagt av arbeidsgiver, 2) reisen var til et annet sted en arbeidstakerens faste arbeidssted/oppmøtested og 3) reisen fant sted utenfor alminnelig arbeidstid.

Levard Olsen-Hagen
Organisasjonssekretær/
Jurist, SAFE

Det er grunn til å tro at det i fremtiden vil dukke opp diskusjoner om en reise er frivillig eller pålagt, og videre om hva som er det faste arbeidssted/oppmøtested. Derimot synes det rimelig klart at arbeidstakere som har en ledende eller særlig uavhengig stilling (aml. § 10-12 pkt. 1 og2) faller utenfor avgjørelsen.

Det kan også være på sin plass å nevne at det i avgjørelsen brukes ordlyden «nødvendig reisetid». Velger en arbeidstaker med fast oppmøtested/arbeidsted i Stavanger å ta natt-toget til et møte arbeidsgiver har pålagt vedkommende å delta på i Oslo, så vil reisetiden ikke kunne kalles nødvendig, selv om vilkårene ovenfor er oppfylt, da reisetiden blir unødvendig lang.

Videre er det tre kriterier som må være oppfylt for at det skal kunne være arbeidstid. Disse kriteriene er; 1) arbeidstaker skal være i arbeid eller på arbeid, 2) arbeidstaker skal stå til arbeidsgivers disposisjon og 3) arbeidstaker skal utføre sine arbeidsoppgaver eller plikter.

I den konkrete saken mente EFTA-domstolen at vilkårene var oppfylt for de aktuelle reisene i saken og følgelig at reisetiden var å regne som arbeidstid. Det er videre verdt å merke seg at domstolen understreket at det ikke er noe minstekrav om hvor belastende selve arbeidet måtte være for at man skal anses å være i arbeid. Det avgjørende er at arbeidstaker under den nødvendige reisetid, ikke står fritt til å kunne beskjeftige seg med egne interesser.

Det er avslutningsvis grunn til å nevne at saken ikke er endelig avgjort, da vi må avvente Høyesteretts behandling, men SAFE vil vurdere Høyesteretts avgjørelse opp mot de reisebestemmelser som i dag finnes i tariffavtaler og lokale avtaler.

SAFE-seier i Transoceansaken

Tekst og foto: Mette Møllerop.

SAFE vant fram i 6G saken som gjaldt krav om full betaling i arbeidsgiverperioden under permittering.

29. november falt dommen i saken som har engasjert mange av våre medlemmer. SAFE tok ut søksmål mot Transocean for ulovlig begrensning av betaling i arbeidsgiverperioden under permittering. Nå har Stavanger tingrett også sagt sitt, og gitt SAFE fullt medhold.

Det var en knusende dom, sier Bernt Hodne, advokat i SAFE.

– SAFE var eneste fagforening som gikk hele veien til retten. Problemstillingen har vært kjent i flere kretser, men SAFE var den eneste som tok ut søksmål, og har nå altså vunnet fram.

Dommeren er enig i all argumentasjon som ble fremmet i retten, og landet på at SAFEs  påstand er korrekt.  Arbeidsgiver har ikke hjemmel til å begrense utbetalingen til 6G.

Hva sier loven

«Permitteringslønnsloven § 4 fastsetter at beregningsgrunnlaget for permitteringslønnen er det samme som beregningsgrunnlaget for sykepenger etter folketrygdloven §§ 8-28 til 8-30. Loven fastsatte tidligere at beregningsgrunnlaget var det samme som etter tidligere folketrygdlov §§ 3-4 bokstav a og 3-14. Loven viste ikke til folketrygdloven § 3-4 fjerde ledd, som fastsatte at det ikke ble gitt sykepenger for den del av inntekten som oversteg 6 G. Begrensningen på 6 G gjaldt derfor ikke. Ved endringen i 1997 pga. ny folketrygdlov var det ikke meningen å endre dette, jf. merknaden til bestemmelsen i Ot.prp. nr. 29 (1995-1996) og note 22 til permitteringslønnsloven i Norsk lovkommentar.

Arbeids- og sosialdepartementet har samme forståelse av regelverket, jf. departementets brev til NITO av 21.4.2017. Det vises også til Arbeidstilsynets nettsider om permittering, hvor det ikke står noe om en begrensning til 6 G for arbeidsgivers lønnsplikt.»

Ingen begrensning

Som dommen sier, viser ikke henvisningen i permitteringslønnsloven til folketrygdlovens regler om begrensning, slik arbeidsgiver hevder. Verken lovverket, forarbeider eller juridisk teori støtter dette, sier Hodne.

– Intensjonen fra lovgiver har aldri vært at ansatte som blir permittert ikke skal få full lønn i arbeidsgiverperioden. I saksframstillingen skriver retten blant annet: «Permittering setter arbeidstaker i en vanskelig situasjon. Etter bare ti dager begrenses inntekten til dagpenger, og det er ikke enkelt for arbeidstakeren å få annet arbeid i en permitteringsperiode. De mange lovendringene som har vært i permitteringslønnsloven gjelder antall dager arbeidsgiver har hatt lønnsplikt, aldri en begrensning av lønnen.»

Pilotprosjekt

Dommen vil kunne få betydning for andre ansatte i samme situasjon, selv om saken ikke er behandlet etter reglene om småkravsprosess:

«Saksøker er medlem av Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren (SAFE). Transocean er tilsluttet Norges Rederiforbund. Transoceans forståelse av hvordan permitteringslønnen skal beregnes er i samsvar med Rederiforbundets forståelse. Lønnsberegningen angår langt flere enn saksøker. SAFE og Transocean er enige om å kjøre saken som en såkalt pilotsak. Samme problemstilling er også aktuell i flere andre selskaper.»

Dommen kan i sin helhet leses på safe.no under nyheter.

Kan du dette?

1. Hvilke initialer ble tidligere brukt om Øst – Tyskland?
2. Hvem var formann i Norges Kommunistiske Parti før Reidar T. Larsen?
3. Hvilke to land omfatter den iberiske halvøy?
4. Gjennom hvilke fire hovedsteder renner Donau?
5. I hvilket band var Steve Marriot vokalist før Humble Pie?
6. Hva slags kjøretøy er tandem?
7. Hva slags kvinne er en squaw?
8. Hva betyr raptus?
9. Hva er en blues – shouter?
10. Hva het det europeiske landet som ble delt i to i 1993?
11. Hva står forkortelsen p.a. for?
12. Hva slags vekst er en lavendel?
13. Hvilken fotballklubb spilte Bjørn Wirkola, som ellers var skihopper, for?
14. Hva betyr Mac som inngår i skotske og irske familienavn?
15. Hvilket år døde Arnulf Øverland?
16. Hvem har komponert melodien «Mood Indigo»?
17. Hva betyr forstavelsene anglo – ?
18. Hvilket land kommer kimonoen fra?
19. Hva er et preludium?
20. Hvor mange kanter har en pentagon?

Svar på quiz

Kryssord

Send løsningen på kryssordet inn til SAFE, PB. 145 – Sentrum, 4001 Stavanger, innen 01. mars og merk konvolutten «Kryssord».

Riktig løsning på kryssordet i nr. 3 kommer i SAFE magasinet 1-2018.

Vi trekker tre kryssordløsninger som hver får et gavekort på kr. 400,-

Last ned kryssordet her

Last ned SAFE Magasinet kryssord 3-17 (.pdf)

Løsning til kryssord 1-16