Arbeidsmiljøet for de forpleiningsansatte på oljeinstallasjonene
Tekst: Øyvind Hvalen. Foto: Mette Møllerop.
Arbeidsmiljøloven sier at arbeidsmiljøet SKAL være fullt ut forsvarlig, og at arbeidet SKAL tilrettelegges i forhold til den enkeltes alder, kapasitet, kompetanse og helse. Stemmer dette med dagens virkelighet, spør Øyvind Hvalen, pensjonert forpleiningsarbeider i ESS.
Jeg har lest godt gjennom SAFE magasinets beskrivelse av arbeidsforholdene til de forpleiningsansatte ute i havet. Dyster lesing, kan man vel si.
Det er nå 17 år siden jeg måtte slutte i Nordsjøen med tap av helsesertifikat etter et illebefinnende på Statfjord B. Da var det ubønnhørlig slutt, og det ble en kamp for å få full erstatning av Loss of Licence. Med god hjelp fra SAFE gikk dette til slutt i orden. Takk for det! På grunn av en diagnose som sa at jeg hadde Bechterews (revmatisme) fikk jeg innvilget 100 prosent uføretrygd etter kort tid. Dette gav 66 prosent av bruttoinntekt i pensjon, inkludert kollektiv pensjonsordning i Eurest (nåværende ESS). Økonomisk sett ble det derfor ikke det store tapet.
Når jeg leser om forholdene ute i havet i dag, ser jeg at lite har forandret seg til det bedre, snarere tvert imot. Økonomisk skvising fra operatørselskapene forsetter som før. Etter som jeg leser i SAFE magasinet har det også blitt innført stoppeklokke for at personellet skal få kontrollert at de overholder pausene. Skremmende! Arbeidsmiljøloven sier at arbeidsmiljøet SKAL være fullt ut forsvarlig, og at arbeidet SKAL tilrettelegges i forhold til den enkeltes alder, kapasitet, kompetanse og helse. Stemmer dette med dagens virkelighet? Nei, overhodet ikke. Med et sykefravær på 12-15 prosent, må en vel uten å overdrive, bokstavelig talt kalle dette arbeidsmiljøet for sykt. Hva kan så gjøres for å få til forbedringer? En meget viktig sak er at vernetjenesten ute i havet må engasjere seg enda mer i arbeidsmiljøproblemene. Rapportere inn til HVO om konkrete problemer som oppstår på plattformene. Oppfølging er her meget viktig. Setter man seg ned og depper, kommer man snart på defensiven. Til verneombudene, prøv å engasjere dere enda mer og sett dere godt inn i Arbeidsmiljøloven. Mye interessant lesing der. Når det kommer til forhandlinger om nye kontrakter, må de ansattes forhandlere kjøre en enda tøffere politikk. Det er rett og slett uverdig at forpleiningsansatte som etter mange år i havet, skal sendes i land med en ødelagt helse.
Petroleumstilsynet (Ptil) var på tilsyn på Statfjord B i juni 2017 for å se på styringen av beredskap og arbeidsmiljø.
Målet var blant annet å føre tilsyn med hvordan Statoil gjennom utformingen av rammebetingelser legger til rette for at forpleiningspersonellet ikke utsettes for helserisiko. Resultat: Ptil er opptatt av at trappetrinnssatsene i POB er veldig lave, og synes belastningen på forpleiningen er for stor. Det er heller ikke gjennomført HMS-analyser ved fastsetting og endringer i bemanningen. Sykefraværet på Statfjord B er på cirka 18 prosent, og Ptil mener dette kan være indikasjoner på at bemanningen ikke er vurdert tilstrekkelig. En meget forsiktig vurdering fra Ptil!
Det har også kommet fram at med for lav bemanning er det ikke mulig å tilrettelegge for personell med nedsatt funksjonsevne. Et klart brudd på arbeidsmiljøloven $ 4-6, første ledd.
Til slutt kom det fram i rapporten at COOR ikke har en beskrivelse på hvordan gjennomføring av risikovurdering innen ergonomi skulle foregå. Det blir det altså opp til den enkelte forpleiningsansatte å finne ut av.
Konklusjonen må derfor bli at den enkelte må prøve å ta vare på sin egen helse. Bruk sunn fornuft og gi grei beskjed når du kjenner at nok er nok. Lytt til kroppens signaler, den har som regel rett.
Til slutt vil jeg bare si at jeg har vært heldig og kom meg i land i tide før kroppen var helt ødelagt. Etter 17 år på land, med god helse og hode som fungerer rimelig bra enda, er det lite å klage over. Men til dere som må kjempe hele tiden. Stå på, dere får ingenting opp i hendene. Stå på krava, og lykke til videre!
