Det grønne skiftet- ikke hold pusten mens du venter

Tekst: Owe Ingemann Waltherzøe.

«Alle» vil vi blir mer miljøvennlige, det er det ikke noe tvil om. Noen er villige til å gå lenger enn «alle».

Enkelte politiske partier vil legge ned næringen som samtidig skal finansiere en omlegging til en «Grønn hverdag» innen 2030. Samtidig har vi politiske partier som forkaster all forskning som tilsier at vi må legge om til en grønnere hverdag.

Kanskje er det et sted mot midten av disse ytterliggående partiene sannheten er å finne. Uansett hva som er årsaken til global oppvarming, om det er menneskeskapt eller en naturlig svingning i klodens milliardlange syklus, hjelper det antagelig ikke akkurat på situasjonen at vi mennesker fortsetter å slippe ut i de mengder og i samme fart vi har gjort de siste hundre år. Vi kan sikkert skjerpe oss.

Felles for samtlige «Grønn hverdag»-forkjempere er at de ikke helt klarer å redegjøre for hvordan en slik hverdag skal finansieres.

Hvilken næring skal overta antall arbeidsplasser, det økonomiske bidraget til staten og vil den godta 77 prosent skattlegging slik oljen har?

Merker meg at samtlige politiske partier som legger frem et alternativt statsbudsjett legger inn økt oljepris for å finansiere alle mulige gode formål. Ingen legger inn økt pris eller eksport av råvarer, fisk eller landbruksartikler. Dette sier sitt hvor stor betydning vår næring har for AS Norge.

Vi har mange eksempler på brutal omlegging av en rekke næringer i Norge. Musikk er antagelig det beste eksemplet på slik brutal omlegging. Er det noe vi oljearbeidere er vant til, så er det raske og omfattende omstillinger. Mange av oss kan brukes i andre og tilsvarende næringer. Vi oljearbeidere er antagelig de mest attraktive fagarbeidere, servicemedarbeidere, ingeniører, sivilingeniører på markedet. Oljenæringen har i mange tiår plukket arbeidskraft på øverste hylle fordi det har vært attraktivt å søke seg til olje/ gass og offshorerelaterte yrker. Tidligere var lønn en drivkraft, i dag er gunstige arbeidstidsordninger, spennende arbeidsoppgaver kombinert med karrieremuligheter grunnen til at næringen er attraktiv for svært mange. Er det en gruppe yrkesaktive jeg ikke er bekymret for, så er det oljearbeiderne. Men det fordrer at man ikke bare legger ned, men klarer å skape like raskt eller raskere.

Det er utopi å tro at vi i Norge alene skal gå over til en «Grønn hverdag», som innebærer å nedlegge den suverent viktigste næringen for norsk økonomi på kort sikt. Lik det eller ikke, Norge er en del av et internasjonalt fellesmarked. Et marked der vi kjøper og selger våre varer, et marked som ikke bryr seg nevneverdig med om det vi selger er svanemerket eller ei.

Vi skal være glade for at debatten er startet og at vi begynner å diskutere hvordan vi ser for oss en grønnere hverdag. Vi skal være glade for at vi nå tar debatten om hva som skal erstatte det ukentlige bidraget til statskassen på cirka åtte-ti milliarder norske kroner, litt avhengig av dollarkurs og pris på oljefatet. Debatten må handle mer detaljert om innholdet enn om tidsperspektivet. Tiden det tar å legge om AS Norge avhenger av innholdet, ikke omvendt. Og mens vi venter på den grønne utviklingen må vi ikke miste fokus på det vi foreløpig kan, kanskje bedre enn alle andre i hele verden; å finne, utvinne, produsere, eksportere teknologi, olje og gass. Kanskje vi i mellomtiden skal fokusere på å gjøre dette så miljøvennlig vi bare kan. Norge har forsøkt seg på en slags «månelanding» for ikke lenge siden. De fleste av husker hvordan det gikk på Mongstad og Co2 fangsten. Også her trodde man at man kunne utvikle teknologi mens man bygde anlegget. Har liten tro på det såkalte grønne skiftes månelanding før man blir mer konkrete. Til det har de satt av for liten tid, for få konkrete visjoner og for lite konkrete, gjennomførbare og bærekraftige ideer. For å bli mer konkret, trenger man å satse stort på forskning og utvikling.

«Noen» må finansiere forskningen og utviklingen. Enn så lenge ser jeg ingen andre «noen» næringer enn olje og gass som er i stand til å finansiere en slik forskning og utvikling.

Kanskje kan fiskerinæringen bli med på et realt spleiselag, kanskje får vi med de viktigste næringene som varehandel, bygg og anlegg og ikke minst finansnæringen.

Olje- og gassnæringen har i 50 år stått for finansiering og utvikling av teknologi, mesteparten av innovasjon også gjennom å være desidert største bidragsyter til AS Norge. Nå er det kanskje på tide at disse næringene blir med på spleiselaget og kanskje kunne tenke seg et noe høyere skattetrykk. Eller er det oljenæringen som nok en gang skal ta på seg spanderbuksene? Tipper det blir stille i fjøset om du stiller disse spørsmålene til rett organisasjon eller politisk parti.

Får i så fall håpe at grunnen til det er at de ikke har noe godt svar og ikke at de har holdt pusten for lenge mens de ventet på det Grønne Skiftet.