Ulykker og alvorlige hendelser i oljeindustrien

Tekst og foto: Mette Møllerop

Antall alvorlige hendelser i oljeindustrien øker stadig. I løpet av kort tid har Equinor hatt branner på to landanlegg og oljeutslipp fra et tredje. Det har også vært en rekke andre hendelser hos Equinor og andre selskap. Det oppleves alarmerende for dem som jobber på de aktuelle arbeidsplassene, for fagforbund og klubber, for Petroleumstilsynet og organisasjoner som Bellona.

I Brennpunktdokumentaren som ble vist i NRK 9. desember, bagatelliserer Equinors ledelse de hundrevis av hendelser, alvorlige og mindre alvorlige, som har skjedd på landanleggene i Sør-Dakota i USA. Kanskje er det lettere å bagatellisere det som er langt borte og rammer folk man ikke «kjenner», enn ulykker i Norge hvor den norske pressen fanger opp hendelsene og hvor kanskje naboen din er blant dem som er involvert.

Samtidig er nok «likegyldighetskulturen», en kultur hvor man ikke tar tak i hendelser, barrieremangler, tilstrekkelig arbeidstakermedvirkning, mangler på området bemanning, kapasitet og kompetanse, eksempler på hvorfor hendelsene øker både i antall og omfang.

Tillitsvalgte har lenge vært bekymret

Det har vært utallige advarsler fra tillitsvalgte og verneombud i Equinor om en negativ sikkerhetsutvikling og høyere risiko for ulykker og hendelser, når selskapet setter i gang med den ene omstillingen etter den andre. Her inngår nedbemanninger, kostnadskutt, effektivisering og reduksjon av egne, fast ansatte. Verneombudene får ikke tid til å utføre vernearbeid på grunn av økt arbeidspress. Tillitsvalgte og verneombud vegrer seg for å varsle fordi det kan få konsekvenser for videre karriere i selskapet.

I tilsynsrapporten skriver Ptil at «Selskapets nødvendige tilpasninger for å ivareta forretningsmessige mål kan få konsekvenser for sikkerhet og arbeidsmiljø, og påvirke muligheten til å forebygge storulykke.»

Tillitsvalgte, innbefattet forbundsleder i SAFE, Hilde-Marit Rysst, og konserntillitsvalgt i Equinor, Bjørn Asle Teige, har helt siden oljenedturen i 2015 advart om at alle kostnadskuttene samt manglende oppfølging av pålegg, kan føre til atskillig større ulykker. De har påpekt at i de mange omstillingsrundene som også omfatter stadige forflytninger av folk fra gode, stabile arbeidsgrupper, kan resultatet bli redusert erfaringsoverføring og minimal kunnskap- og kompetansedeling mellom arbeidstakerne. Dette er alvorlig. Alvorlig er også det som kan skje med HMS-kulturen på en plattform når en får en reduksjon av fast ansatte, kombinert med tilskudd av vikarer og innleide. Det handler ikke om at vikarer og innleide ikke er flinke nok, det handler om manglende kunnskap om den aktuelle plattformen, prosedyrer, rutiner og kanskje også språk. Med økt arbeidspress skjerpes den svært uheldige utviklingen.

Ulykker er en del av historien. Skal den og være en del av framtida?

Marie Smith-Solbakken har skrevet om de mange oljeulykkene i oljebransjen. Bare i en tiårsperiode var det 66 registrerte alvorlige ulykker. Antall ikke-registrerte ulykker er sannsynligvis mye høyere. Equinors historie med brønnboring og oljeproduksjon på land i USA, viser hvor raskt man kommer opp i hundrevis av hendelser i løpet av en relativt kort periode.

Om det store omfanget av ulykker i oljeindustrien overrasker eller bekrefter forestillingene våre, er ikke godt å vite. Tilgang på informasjon og kunnskap, deltakelse i aktuelle interesseorganisasjoner, har betydning sammen med arbeidstilknytning til industrien. Det som er sikkert, er at høstens branner og oljeutslipp har åpnet øynene på mange.

Overrasket over omfanget

Til og med Marie Smith-Solbakken (professor ved UiS) og Hans-Jørgen Wallin Weihe (professor ved høgskolen i Lillehammer) som begge forsker på ulike sider ved oljeindustriens mange ulykker, ble overrasket over omfanget.

Ja, vi ble faktisk overrasket, sier Marie Smith-Solbakken.

– Vi visste noe, men da vi gikk inn i materien, ble vi overrasket over hvor mye det var.

Riggulykkene kommer dessuten i tillegg, sier Wallin Weihe.

– Et forsikringsselskap i New York fant en rekke riggulykker i forbindelse med krav om forsikringsutbetalinger fra eierne. På dette området kan forsikringsbransjen være en alliert.

En del oljeselskap er selvassurandører, for eksempel i Kina. Hvilke ulykker disse har vært utsatt for, har vi derfor ikke oversikt over, sier Smith-Solbakken.

– I U-land holdes ulykker ofte skjult, bevisst eller ubevisst. I land som Angola, Nigeria og Den arabiske gulf, drives oljevirksomheten ved hjelp av underbetalt arbeidskraft og fremmedarbeidere. Eierne tar hensyn til penger, ikke mennesker. De tenker kapitalinvesteringer, og mennesker er ikke kapitalinvesteringer for dem, selv om de er de mest verdifulle på en plattform.

Vi registrerer altså det vi kan kalle gambling med sikkerhet fordi konsekvensene for eierne er små.

– Familiene til de omkomne og forsikringsselskapene som må ta kostnadene, er de som rammes.

Løsninger? Muligheter?

Det kan virke som en håpløs oppgave å få skikk på en korrupt og kynisk oljebransje. Finnes det i det hele tatt noen tiltak som kan hjelpe?

Noen åpninger har vi, sier Wallin Weihe.

– Holdninger til sikkerhet er en hard nøtt, men vi kan påvirke ved å stille krav. Felles standard er nøkkelen. Vi må kreve internasjonal standard.

Pressen er viktig. I den grad det er mulig for pressen å operere fritt i forhold til landets styresett og næring, må pressen brukes.

– Vi vet at ulykker i en del land er bevisst underrapportert. En rekke ulykker, russiske, kinesiske, indiske og fra Gulfen er underrapportert. Vi tror det derfor er vanskelig å kritisere årsak og holdninger til ulykkene for pressen, all den tid de ikke er offentlig kjente.

Det må kreves at ulykkene blir systematisert, fortsetter Smith-Solbakken.

– Dette er en global næring, det er globale arbeidsgivere og det er global kapital. Det er legitimt og nødvendig å stille krav om oversikt over risiko og standard for å hindre forurensing på miljø, som rammer globalt.

Wallin Weihe tilføyer, investorsiden, de store private fondene, ønsker at investeringene deres er sikre.

– Pensjonsfond er et godt eksempel. Store amerikanske fond ønsker at investeringene holder en sikkerhetsmessig investeringsstandard. Og som tidligere nevnt, forsikringsselskapene ønsker ikke å bruke enorme summer på forsikringsutbetalinger som kunne vært unngått. Et samarbeid her er nødvendig.

Det må være mulig å få en oversikt, om man jobber sammen om dette, sier Marie Smith-Solbakken og Hans-Jørgen Wallin Weihe.

– Vi må ha full innsikt i hvor ulykkene skjer, og hvorfor. Landene må ikke få lov å styre dette nasjonalt, det må opp på et internasjonalt nivå. For å få gjennomført en utvikling fram mot en transparent oljebransje, ligger det et ansvar på fagbevegelsen og allierte statlige myndigheter, forsikringsselskaper og investorer.