En mengde alvorlige ulykker i petroleumsbransjen

Tekst: Marie Smith-Solbakken. Foto: Mette Møllerop.

Ulykkene i petroleumsbransjen kan deles inn på flere måter, men alle kategoriseringer av ulykkene risikerer å ta standpunkt til årsaksforklaringer som ofte er diskutable. Det er som regel mange faktorer som spiller inn når det skjer en større ulykke. Forsøk på å kategorisere ulykkene kan derfor lett føre til forenklinger som fokuserer på en tilsynelatende utløsende faktor, mens ulykkesforløpet har blitt påvirket av en rekke ulike forhold.

Grovt sett kan man dele inn i ulykker som har ført til tap av menneskeliv og ulykker som har ført til større utslipp av olje og gass. Utslippene har ofte ført til store skader på miljøet, og i mange tilfeller har ulykkene ført til både store utslipp og tap av mange menneskeliv. De miljømessige skadene varierer alt etter utslippssted, type utslipp og omfanget på utslippene. Noen av «nesten» ulykkene er også tatt med. Antagelig har vi en kraftig underregistrering av slike ulykker.

I mange land er det en underregistrering av ulykker. Et eksempel er landene rundt Den persiske gulf. Her foreligger det mangelfull rapportering og det kan virke som om hverken landene som har territorielle krav, oljeselskaper og flaggstater for rigger og skip har sett noen hensikt i å utarbeide ulykkesrapporter og oversikter.

De største ulykkene har vært havarierbranner og eksplosjoner på plattformer til havs og på land. Det har også være en rekke helikopterulykker der mange oljearbeidere har omkommet på vei til eller fra sin arbeidsplass, og ulykker om bord på skip som betjener plattformene, oljeinstallasjoner til havs og i noen tilfeller ulykker der skip har kollidert med en plattform. Det er også ulykker med helikopter på andre transportoppdrag. Et eksempel er havariet av et ambulansehelikopter i britisk sektor den 14. september 1982.

I oversikten har helikopterulykker fått navn alt etter som de er omtalt og hvordan den lettest finnes i søk på nettet. Noen av havariene har fått navn etter havaristed, slik som Turøy-ulykken i 2016 og Morecombe Bay-ulykken i 2006, og andre etter selskap eller helikoptertype.

Erfaringene fra ulykkene har ført til en rekke forbedringer av sikkerhetsprosedyrer, sikkerhetsutstyr og standarder for industrien. De offentlige ulykkesrapportene har kommet med forslag til forbedringer, nye standarder og rutiner. Ikke alle forslag blir innført, men mange blir det. Industrien er internasjonal og mye av regelverket er innført av IMO (International Maritime Organization) og i form av endrede regler hos de store internasjonale klasseselskapene.

En omfattende oversikt

Reds. kommentar: Oversikten er for omfattende til å tas med her, men vi anbefaler at du bruker Store norske leksikon og leser om alle ulykkene der. Søkeord er: ulykker i petroleumsbransjen.

https://snl.no/ulykker_i_petroleumsbransjen

Marie Smith-Solbakken. Foto Mette Møllerop
Marie Smith-Solbakken. Foto Mette Møllerop
Tord F. Paulsen og Marie Smith-Solbakken er to av dem som står bak bøkene i Råolje-prosjektet. Bøkene handler om Alexander Kielland-ulykken, en av de største oljeulykkene som er med i oversikten over ulykker i petroleumsbransjen. Foto: Mette Møllerop
Tord F. Paulsen og Marie Smith-Solbakken er to av dem som står bak bøkene i Råolje-prosjektet. Bøkene handler om Alexander Kielland-ulykken, en av de største oljeulykkene som er med i oversikten over ulykker i petroleumsbransjen. Foto: Mette Møllerop