HMS-bautaen

Tekst og foto: Mette Møllerop.

HMS er synonymt med Roy Erling Furre. Det gjelder ikke bare i SAFE-sammenheng, men i alle utvalg, komiteer og tre-partsarenaer som er tilknyttet oljenæringen. Etter nesten 25 år i OFS og SAFE som heltidstillitsvalgt, er det knapt nok en HMS-sak Roy Erling ikke kjenner til.

Han har hatt et av husets minst ryddige rom. Ikke fordi han er en rotekopp, snarere tvert imot, men fordi antall saker med tilhørende underlagsmateriell, er utallige. Som en motvekt til rommet har Roy Erling sannsynligvis husets mest ryddige hode. Alle disse sakene sammen med alt underlagsmaterialet, har han arkivert her. Han er en kunnskapsbank av de sjeldne, og han deler kunnskapen med alle som ønsker det. For en journalist som trenger faktakunnskap er han gull verd. Man får det man trenger, og man får det raskt.

Et eventyr

Det har vært et eventyr å være med helt fra starten på alle dagens tre-partsarenaer, sier Roy Erling.

– Arenaene har lagt grunnlaget for HMS-arbeidet og den HMS-standarden vi har utviklet fram til i dag. For å få resultater, er en felles forståelse når det gjelder utfordringer og behov avgjørende. Samarbeidet mellom fagbevegelse, arbeidsgiver og myndigheter har vært godt og helt nødvendig for resultatene vi har oppnådd, selv om vi selvfølgelig ikke er enige om alt, og ikke alltid får gjennomslag for våre synspunkter.

Roy Erling er den personen som har den lengste og mest omfattende partsoversikten både innenfor fagforbundene og sannsynligvis også blant myndigheter og arbeidsgivere.

Det stemmer nok, sier Roy Erling.

– Jeg er vel den eneste som har vært med uten avbrudd siden starten og fram til i dag. Nå er det flere som jobber med dette, og det er bra. Det er et arbeidsområde som må prioriteres, det ser vi av de siste års utvikling på sikkerhetsfronten. Antall alvorlige hendelser øker, og det betyr kort og godt at den grunnleggende HMS-prioriteringen ikke er god nok.

Glad for å bidra

Det har vært veldig tilfredsstillende å bidra og påvirke utviklingen i riktig retning. Roy Erling tror han og SAFE har gjort en forskjell for bransjens HMS-arbeid.

– Jeg har følt meg privilegert som har fått mulighet til å ha det overordnede HMS-ansvaret i SAFE og dermed fått utrolig mye nyttig kunnskap som kommer både SAFE og trepartssamarbeidet til gode.

SAFEs HMS-arbeid har vist godt igjen i mediene?

– Ja, SAFE er kjent som HMS-forbundet blant mange aktører, også i pressen, og årsaken til det er nok både kunnskapen, prinsippfasthet og det aktive HMS-arbeidet i forbundet vårt. Jeg tror vi kan slå fast at SAFE er det ledende forbundet innen HMS.

Mye på grunn av deg.

– Tusen takk for det, men selv om jeg som enkeltperson har betydd mye, har vi en rekke dyktige tillitsvalgte og verneombud i organisasjonen som bidrar med kunnskap og problemløsninger. Resultatene på dette området er kommet på grunn av en bred, felles innsats.

Et godt eksempel på slike personer er Hans Skeide, tidligere tillitsvalgt i Statoil/Equinor, som har gjort et formidabelt arbeid i «Livbåtprosjektet» gjennom mange år. En annen profilert HMS-person er Per Ove Økland, også Equinor, som har brukt mye tid på «Kran & Løft», med gode bidrag fra Peter Alexander Hansen, K-HVO i samme selskap. SAFE sentralt er med andre ord ikke alene om å bidra med kunnskap og gode resultater i HMS-arbeidet.

Høringer etter ulykker og katastrofer

Roy Erling har deltatt i en rekke høringer etter alvorlige ulykker. Deepwater Horizon er en av de største ulykkene innen oljebransjen, og den internasjonale høringen i etterkant fikk mye oppmerksomhet. (Deepwater Horizon-ulykken var en gasseksplosjon som førte til en storbrann om bord på plattformen som var stasjonert på Macondofeltet i Mexicogolfen. Gasseksplosjonen skjedde 20. april 2010. Det omkom 11 personer i ulykken, og den førte til et stort utslipp av olje, og forårsaket omfattende miljøødeleggelser. Det er antatt at ulykken resulterte i et utslipp på 650 000 tonn råolje. Kilde: Store norske leksikon)

– Det var en ære å få bli representert i det internasjonale høringsarbeidet. Det var utrolig lærerikt, og en rekke nyttige kontakter ble etablert. Slike oppdrag hører til den positive delen av arbeidet. Det samme gjør kontakten med bransjen og støtte og gode innspill fra medlemmene våre.

Ikke bare gull og grønne skoger

Er noe positivt, finnes det som regel også noe negativt. Roy Erling stikker ikke under en stol at deler av forbundet har en ukultur som ikke alltid er av det gode.

– Vi har, og har hatt, interne kamper hvor man bruker hverandre for å oppnå innflytelse og makt, for å oppnå posisjoner. Denne arbeidsformen eller kulturen, sitter nok litt i veggene, dessverre.

Selvsagt er det ikke bare et problem i SAFE. Dette typen holdninger og arbeidsmetoder finnes i mange organisasjoner, men det er ingen unnskyldning for at vi skal gå i den samme fellen, sier Roy Erling.

– Det er ødeleggende for arbeidet og de gode relasjonene, og for et «HMS-forbund» er det ekstra beklagelig. Vi bør gå i spissen for å sikre et åpent og inkluderende arbeidsmiljø.

Roy Erling er bekymret for hva som kan møte de nye forbundssekretærene som nå overtar.

– De ønsker å jobbe med de gode og riktige tingene, og det er ikke like enkelt når det stadig dukker opp usaklig kritikk fra deler av organisasjonen. Problemet er at uenigheter ikke tas opp med den ansvarlige, men sendes ut på kryss og tvers i organisasjonen.

Det er viktig å få bukt med denne typen ukultur, mener Roy Erling.

– Vi skal jo jobbe videre sammen for å få best mulige resultater for medlemmene våre og for å sikre at SAFE fortsatt er et forbund hvor det både er trygt og positivt å ta på seg tillitsverv. For min egen del slutter jeg med disse «sur/søte»-erfaringene, og det er ikke helt greit. Jeg skulle svært gjerne ha blitt pensjonist i SAFE med vissheten om at forbundet hadde kommet lenger i å skape den gode kulturen vi ønsker oss.

Roy Erling peker på at det samtidig absolutt er mye godt arbeid i organisasjonen.

– Det er mye positivt å bygge videre på, men det betinger at man aktivt setter foten ned for lite fruktbare metoder og påfølgende personorienterte diskusjoner. Det er viktig å gjøre hverandre gode, og det er viktig å etablere en god kultur i ryggmargen. Vi er heldige tross alt, som har et fagforbund som ikke styres av arbeidslivets HR-prinsipper som bygger opp rundt individenes maktkamper og kamp om posisjoner. Hos oss skal det være kollektivet som fører til utvikling og gir oss gjennomslag for de viktige sakene.

Kjekke sosiale aktiviteter

Det har vært mange kjekke aktiviteter i SAFE-regi. Det er godt å ta med seg i sekken når en slutter etter nesten 25 år.

– Vi har hatt en rekke spennende og sosialt morsomme turer som har inkludert alle på huset. Det har vært en kombinasjon av litt arbeid og mye sosialt, mye «lått og løye» som Stavangerfolk sier. Vi har vært på samlinger med påfølgende morsomme middager og mange gode mennesker fra klubbene våre.

Førjulstradisjonen med pinnekjøtt må nevnes. Nå er tradisjonen 25 år gammel, og for de fleste som har jobbet på huset, er det nok den kjekkeste kvelden på jobben. Kokkeleringen blir gjort på dugnad, og når pinnekjøttlukta sprer seg opp i gangene og på kontorene, er konsentrasjonen rundt arbeidsoppgavene en utfordring.

Streikeforbundet satte seg i respekt

Da Roy Erling begynte i 1996, kom han til et litt slitent forbund. Mange trodde det var over og ut for forbundet.

– I 1997 fikk arbeidsgiverne se at det slett ikke sto så dårlig til med oss. Riggarbeiderne streiket i seks uker før vi ble møtt med tvungen lønnsnemd.

OFS og SAFE har gjennomført en rekke tøffe og viktige arbeidskamper, og selv om vi har blitt møtt med tvungen lønnsnemd nesten like mange ganger, har vi oppnådd viktige forbedringer for medlemmenes våre, fastslår Roy Erling.

– Vi har sikret gode lønns- og arbeidsvilkår med sterke, tydelige tariffavtaler. I lys av de senere års innleiepolitikk og vanskelige kår for ISO-bransjen, er det rart å tenke på at på 70-80 tallet var det faktisk ISO-arbeiderne og arbeiderne på fartøy som hadde den beste lønnen. Nå har utviklingen ettertrykkelig snudd.

Det viser og beviser at medlemskap i en skikkelig fagforening er viktig. Uten fagforeningene blir verden og framtida utrygg.

Hva tenker du om din egen framtid?

– Jeg har, som noen vet, hatt en tøff periode personlig den siste tida. I tillegg har det vært mange utfordrende år med svært alvorlig sjukdom i familien. Det rammer familielivet på flere måter, og når nye vonde ting nærmest renner inn, møter en til slutt veggen selv.

– Jeg trenger først og fremst å bygge meg opp igjen, sier Roy Erling. Jeg skal ta tak i de positive sakene og finne gode gjøremål framover.

Retretten er like om hjørnet.

– Når jeg har pakket sakene mine på kontoret og i leiligheten, drar jeg og flyttelasset mitt til bydelen Bøler i Oslo, med Østmarka som nærmeste nabo. Der ligger det gode muligheter for fysiske aktiviteter, og det vil forhåpentligvis bidra til at jeg kommer meg på beina igjen, etter hvert.

Har du et godt råd til SAFE til slutt?

– Ja, et viktig råd har jeg: husk at uenighet er i seg selv ikke farlig, tvert imot er det et viktig grunnlag for utvikling, men måten man håndterer uenigheter på, betyr alt for resultatet.