Juridisk hjørne

Tekst: Levard Olsen-Hagen. Foto: Rebecca Bjerga.

Etablering, reforhandling og oppsigelse av særavtaler

Som en del av årets tariffrevisjon har det vært mye snakk om særavtaler og om reforhandling og oppsigelser av disse, men hva er egentlig en særavtale? I privat sektor, som NHO-området eller NR-området, så er en særavtale en lokal tariffavtale mellom den enkelte bedrift og bedriftens tillitsvalgte. Det er altså de lokale parter som etablerer og forvalter disse avtalene, og som eier særavtalene. Dette i motsetning til selve overenskomstene som inngås og forvaltes av forbund som SAFE og Landsforeninger som Norsk olje og gass eller Norges Rederiforbund (NR).

Den tredje delen av tariffsystemet i privat sektor er Hovedavtalene. Disse inngås og forvaltes av Hovedorganisasjonene YS og NHO på NHO-området eller SAFE og NR på NR-området.

Som det er nevnt innledningsvis, så er det de lokale partene på den enkelte bedrift som etablerer og forvalter sine særavtaler. Dette betyr også at særavtalen bare gjelder på bedriften, og for de ansatte som er medlemmer av det forbundet som har inngått særavtalen. At særavtalen av bedriften også praktiseres ovenfor andre ansatte som er uorganisert eller medlemmer av forbund uten særavtale, følger av ufravikelighetsprinsippet.

Ufravikelighetsprinsippet betyr at bestemmelser i en arbeidsavtale som strider mot en tariffavtale (overenskomst eller særavtale) som partene er bundet av, er ugyldige.

I den enkelte bedrift kan det inngås flere særavtaler for ulike grupper av arbeidstakere eller en felles særavtale for de ulike gruppene ved bedriften. I for eksempel Equinor er det inngått en felles særavtale for samtlige av SAFE sine medlemmer i bedriften, men med ulike bestemmelser ut fra om man arbeider offshore eller på land eller som dagtidsansatt eller skiftansatt.

Utgangspunktet for etablering av særavtaler, er at en av de lokale parter krever en slik avtale opprettet. Som oftest vil det være de lokale tillitsvalgte som krever dette, men det kan også skje etter initiativ fra bedriften.

Hva som kan og skal avtales i en lokal særavtale, vil variere avhengig av den overenskomst som er inngått på bedriften. I norsk arbeidsrett er det et avtalehierarki mellom de ulike tariffavtaletypene. Dette betyr at en bestemmelse i en overenskomst ikke kan være i strid med hovedavtalen, og en bestemmelse i en særavtale kan verken være i strid med overenskomst eller hovedavtale.

Bestemmelser om inngåelse og oppsigelse av særavtaler er tatt inn i de fleste hovedavtaler. For SAFE finner vi disse bestemmelsene i NHO-hovedavtalen kapitel 4 og NR-hovedavtalen kapitel 7.

I NHO-hovedavtalen § 4-1 (NR § 7-1) finner vi følgende bestemmelse om særavtalers gyldighet;

«Skriftlige særavtaler om lønns- eller arbeidsvilkår inngått mellom bedriftsledelsen og arbeidstakernes representanter, binder partene inntil de ved skriftlig oppsigelse er brakt til utløp. Dette gjelder dog ikke hvis særavtalen er i strid med den tariffavtale som på organisasjonsmessig måte er opprettet for bedriften».

Det er følgelig et krav om at særavtaler skal inngås skriftlig. Hva dokumentet kalles er ikke avgjørende, og avtaler finnes i ulike typer dokumenter som «særavtaler», «protokoll», «referat» etc.

SAFE vil likevel anbefale at partene kaller disse avtalene som «særavtaler» slik at misforståelser om hva partene har ment unngås. Det er viktig å være klar over at muntlige avtaler ikke er tariffavtaler. Muntlige avtaler er bindende etter norsk rett, men de kan ikke tvistes innenfor tariffsystemet.

Når det gjelder varighet av særavtaler, så finnes det flere ulike varianter som partene kan avtale. Noen særavtaler har en bestemt løpetid. Disse kan sies opp med minst 1 måneds varsel før utløpstiden med mindre annet er avtalt.

Noen ganger kan det avtales at særavtalen gjelder inntil videre (ingen fastsatt varighet). Disse kan sies opp når som helst med minst 1 måneds varsel med mindre annet er avtalt.

Den siste varianten, er særavtaler som følger bedriftens overenskomst. Disse gjelder så lenge overenskomsten løper, og gjelder videre for neste tariffperiode, dersom man ikke ved tariffrevisjonen er enige om at særavtalen skal falle bort eller endres.

Selv om det er de lokale parter som inngår, forvalter og sier opp særavtalene, så kan det tenkes at det oppstår tvister knyttet til særavtalen. Det kan være uenighet om forståelsen av særavtalen eller om det er inngått en særavtale eller om særavtalen er oppsagt. Slike uenigheter kan bringes inn til organisasjonene for tvistebehandling i samsvar med hovedavtalens bestemmelser.

Oppsigelse av særavtale kan gi uante utfordringer

Det er viktig å merke seg at før oppsigelse av særavtale finner sted, skal de lokale parter føre forhandlinger om særavtalen.

Dersom det er forhandlet om en særavtale og partene ikke er kommet til enighet, så kan hver av partene si opp særavtalen med den virkning at særavtalen bortfaller. Det betyr de forhold som særavtalen omfattet, må ordnes på grunnlag av overenskomstens bestemmelser.

Oppsigelse av særavtaler skaper noen spesielle utfordringer i de overenskomster hvor det forutsettes opprettet særavtale i den enkelte bedrift om eventuelle utfyllende bestemmelser til overenskomsten.

Når overenskomsten forutsetter en særavtale, samtidig som særavtalen bortfaller ved oppsigelse etter endt tariffperiode, vil bortfallet da være tariffstridig fordi det ikke lenger finnes en særavtale som forutsatt i overenskomsten?