Arbeidslivets kasko for mennesker?

Tekst: Mette Møllerop. Foto: Halvor Erikstein

Arbeidsgiveren frikjøpes for ansvar for arbeidstakeren ved å tegne forsikring. Det betyr at selskapet du jobber i, og som er pålagt å tegne yrkesskadeforsikring for deg og dine kolleger, ikke hefter overfor deg for krav etter loven. I klartekst betyr dette at det er forsikringsselskapet som har overtatt ansvaret for arbeidstakeren, altså deg.

Hva betyr dette i praksis?

Riktignok sier Lov om yrkesskadeforsikring § 8 om personlig ansvar og regress, at forsikringsgiveren kan kreve regress hos en arbeidsgiver som forsettlig har voldt skaden eller sykdommen. Finnes det eksempler på forsikringsselskap som har krevd regress hos kunden sin?

Ole Irgens, kommunikasjonsrådgiver i Tryg Forsikring, sier dette om regress hos arbeidsgiver:

– Kravet til at arbeidsgiver skal «forsettlig ha voldt skaden» innebærer at det må føres bevis for at arbeidsgiver har voldt skade på egne arbeidstakere med vilje.

Dette er nok svært lite praktisk, og jeg kjenner ikke til at Tryg har krevet regress mot noen kunde på dette grunnlag. Dersom det har skjedd kan det ikke dreie seg om annet enn ytterst få tilfeller.

Arbeidsgiveren frikjøpes for ansvar for arbeidstakeren ved å tegne forsikring. Arbeidsgiver er pålagt å tegne yrkesskadeforsikring for sine arbeidstakere, og hefter ikke overfor disse for krav etter loven. I praksis betyr dette at det er forsikringsselskapet som har overtatt ansvaret for arbeidstakeren. Stiller dere som forsikringsselskap krav til arbeidsgiver (selskap som er forsikret hos dere) om å endre et eventuelt helsefarlig arbeidsmiljø for å unngå skader med påfølgende erstatningsansvar?

– I mange bransjer er det ulike forskrifter som regulerer krav til HMS. Tryg vil i all hovedsak forutsette at disse forskriftene følges når man inngår avtaler om yrkesskadeforsikring. Dersom sikkerheten ikke er ivaretatt, har Tryg ingen plikt til å tegne yrkesskadeforsikring for en kunde. Et kjent eksempel her er billakkeringsverksteder, der det etter hvert kom krav om bruk av friskluftsmasker og avtrekksvifter i lakkeringsrom for å unngå løsemiddelskader blant lakkerere.

Dersom et lakkeringsverksted ikke kunne dokumentere at disse kravene var overholdt, ville Tryg ikke tegne forsikring. I Tryg blir også kundene vurdert i forhold til om vi ønsker å forsikre kunden (og i så fall til hvilken pris). Her ser man alltid på risiko for yrkesskade. Ved større virksomheter er det aktuelt med befaring av arbeidsplassen for å vurdere risiko.

Tapte saker i retten taler et tydelig språk

Yrkeshygieniker og organisasjonssekretær HMS, Halvor Erikstein, mener sannsynligheten for at et forsikringsselskap pålegger kunden (arbeidsgiver) å endre et skadelig arbeidsmiljø fordi de ansatte blir syke av å jobbe der, er omtrent lik null.

– Svaret er nei dersom det er snakk om kjemikalier, gasser, eksos og oljer, for å nevne noe.

På bakgrunn av yrkesskaderettssaker hvor arbeidstaker har tapt, vil svaret man får kunne tolkes slik: Jo, du er sikkert syk, men det er ikke vitenskapelig bevist at du er blitt syk av disse stoffene. Det er heller ingen grunn for å bruke tid og midler for å kartlegge vitenskapelig om de aktuelle stoffene er årsaken til sykdommen.

Argumenter du skal tilbakevise kan være at det er minimale eller ingen utslipp som er helsefarlige på din arbeidsplass, oppholdstiden du bruker i det aktuelle arbeidsområdet er så kort at det neppe er skadelig, andre som jobber her er ikke blitt syke.

Mennesker har forskjellig tålegrense for forskjellige stoffer. Det du tåler lite av, merker ikke jeg i noen særlig grad. Det jeg blir syk av, kjenner du lite eller ingen ting til. Hvem som tåler hva, og hvor lenge, vet vi lite om.  At noen har høyere toleransegrense for enkelte stoffer enn kollegaen, kan ikke være utslagsgivende for utslippsgrenser i arbeidsmiljøet. Som arbeidstaker tar du all risiko for din arbeidsgivers og forsikringsselskapets manglende kunnskap om helserisiko. De som setter kravene til ditt arbeidsmiljø og neglisjerer kunnskap og forebyggende tiltak, tar selv ingen risiko der de sitter i sine trygge kontorer, sier Erikstein.

Krav til arbeidsgiver?

Har Tryg forsikring vilkår i forsikringsavtalen som stiller krav til kundens arbeidsmiljø?  Slike krav til arbeidsgiver/kunde om å sikre et godt arbeidsmiljø, vil kunne bidra til færre skader og derved potensielle skadeerstatninger?

Dette vil bero på hvilken type kunder det er snakk om. For mindre kunder i yrker med liten risiko for yrkesskade er dette mindre aktuelt, sier Ole Irgens.

– For større kunder kan det være flere forhold som vurderes i forhold til om man skal tilby forsikring. Kundens HMS-systemer vil ha betydning her. Vi ønsker også å gi råd til kunden for at man skal unngå skader. Her kan man regulere viktige forhold i forsikringsavtalen.

«Lureriforsikring»?

Halvor Erikstein mener arbeidsgiver slipper for lett unna kravene til et godt arbeidsmiljø.

– Forsikringsselskapet og arbeidsgiver får deg til å tro at yrkesskadeforsikringen er en slags kasko på helsen din. Du blir grundig lurt. Når en leser hva denne forsikringen dekker, er det lett å tro at den gir en rettferdig dekning ved skade og sykdom. Slik er det dessverre ikke i praksis, det forteller alle de tapte yrkesskadesakene oss om.  At arbeidsgiver er pålagt å tegne yrkesskadeforsikring, er med andre ord ingen garanti for at arbeidsgiver legger seg i selen for å sikre at hver eneste arbeidstaker går hjem fra jobben, frisk og sunn.

Vel verd å ta med er også Arbeidsmiljølovens formål § 1 -1 a) og d) når det gjelder helse

Lovens formål er:
a) å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet,
d) å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet.

At du jobber i et helsefremmende arbeidsmiljø, betyr i praksis at du kan gå hjem fra jobb i bedre forfatning enn da du kom, for å sette det litt på spissen.

Kunnskap kan være en nøkkel, eller en av nøklene

Selv om det kan være utfordrende for utenforstående å skaffe seg tilstrekkelig kunnskap om selskapenes HMS, finnes det hjelp å få fra myndigheter, diverse tilsyn, Statens Arbeidsmiljøinstitutt, jurister og advokater med yrkesskaderett som fag, verneombudtjeneste og hovedverneombud, fagforening/klubber, for å nevne noen.

Dersom arbeidsgiver og forsikringsselskapets mål var å sikre arbeidstakeren et best mulig arbeidsmiljø med færrest mulig skader, færre forsikringsskader og potensielle skadeerstatninger, ville et godt kunnskapsnivå være en billig «forsikring». Det handler først og fremst om vilje til å ta imot tilbud om kunnskap. Når det er snakk om helse og i verste fall død, burde vel dette være et tilbud man ikke kunne si nei til? Kanskje vil obligatoriske kurs- og kompetanseutvikling i regi av arbeidsgiver, fagforbund, vernetjeneste og tilsyn/myndigheter for forsikringsselskapene som har yrkesskadeforsikring som sitt fagfelt, være en god begynnelse. Det er kanskje på tide å sette sammen en gruppe som prosjektutvikler en slik skole for forsikringsselskapene?

Krav til forsikringsselskapenes privatkunder

De fleste av oss forbinder forsikring med hus- og bilforsikring. Disse forsikringene pålegger oss ansvar som forsikringskunder. Vi må blant annet sørge for at huset oppfyller krav til brannsikring, at elektrisk anlegg er godkjent, at det ikke er vannlekkasjer som forårsaker råte, at vannrør er i god stand. Skjer det skader i huset som er forårsaket av at jeg som huseier ikke har holdt min del av forsikringsavtalen: å holde huset i forskriftsmessig stand, forkortes forsikringssummen. I verste fall dekker ikke forsikringsselskapet noen av skadene.  Jeg kan i tillegg risikere politianmeldelse. Har jeg en bil som ikke er i forskriftsmessig/sikkerhetsmessig forsvarlig stand og jeg blir involvert i eller forårsaker en bilulykke, blir jeg strafferettslig ansvarlig for skader på fører og passasjerer i den andre bilen. Jeg får heller ingen erstatning for skader på egen bil.

For privatkunder er det altså ingen «kjære mor» når det gjelder plikt til å holde vår del av forsikringsavtalen. Å håpe at ingen ulykker skjer, at forsikringsselskapet ikke oppdager noe, får alvorlige følger for deg som kunde.

Hva da med bedrifter? Stilles det samme krav til disse kundene, eller er det slik at verdien av en bedriftskunde er så stor i forhold til privatmarkedet at man ikke tør eller vil stille de vanskelige spørsmålene til slike store kunder?

– I utgangspunktet stilles det krav til bedriftskundene våre på samme måten som til privatkundene, sier Ole Irgens. Samtidig er det viktig å huske at privatkundene er en mye mer homogen gruppe enn bedriftskundene. Dette kan medføre at man må foreta individuelle vurderinger for enkelte næringslivskunder. For eksempel kan det være rimelig at en større kunde med en stor og ulik bygningsmasse innrømmes noe tid til å oppfylle nye krav som for eksempel innføres gjennom et skjerpet regelverk. I slike tilfeller vil man samarbeide med kundene om en fornuftig plan for å få tiltak på plass.

Hvor stor andel av kundene tilhører privatmarkedet kontra selskapsmarkedet?  Hva stor er den økonomiske forskjellen i Tryg mellom de to kundegruppene? Altså, hvilken gruppe er mest lønnsom?

– Her er tallene fra Q2 i år for hele konsernet i danske kroner:

Premieinntekter næringsliv: DKK 2.013m       Teknisk resultat: DKK 407m

Premieinntekter privat:         DKK 3.196m       Teknisk resultat: DKK 607m

Har Tryg god nok kunnskap om selskapenes HMS og eventuelle konsekvenser ved skader forårsaket av et ikke forsvarlig arbeidsmiljø?

Kjenner du til «kunnskapstilstanden» i andre forsikringsselskap?

– Tryg ønsker å ha god kunnskap om dette, og slik kunnskap prioriteres. Likevel er det vanskelig å kjenne alle ulike risiki i enhver bedrift som forsikres. Om kunnskapen er «god nok» vil reflekteres av forsikringsresultatene for de aktuelle produkter.

Når det gjelder andre forsikringsselskaper er mitt inntrykk at man på samme måte som i Tryg er opptatt av dette, mener Irgens.

Hva skal yrkesskadeforsikringen dekke?

§ 12 Forsikringen skal dekke lidt tap, tap i framtidig erverv og utgifter som skaden antas å påføre skadelidte i framtiden. Hvis skadelidte har fått varig og betydelig skade av medisinsk art, skal det gis særskilt ménerstatning. Loven gjelder ikke oppreisning for skade av ikke-økonomisk art etter skadeerstatningsloven av 13. juni 1969 nr. 26 § 3-5.

Yrkesskadeforsikringen skal ved dødsfall gi erstatning til dem som arbeidstakeren helt eller delvis forsørget. Skadeerstatningsloven av 13. juni 1969 nr. 26 § 3-4 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende.

I § 11 sier loven at forsikringen skal dekke a) skade og sykdom forårsaket av arbeidsulykke, b) skade og sykdom som i medhold av folketrygdloven § 13 – 4 er likestilt med yrkesskade og c) annen skade og sykdom, dersom denne skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser.

NB! Skade eller sykdom som nevnt i første ledd bokstav b) skal anses forårsaket i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden, hvis ikke forsikringsgiveren kan bevise at dette åpenbart ikke er tilfellet.

Ved vurderingen av om en skade eller sykdom gir rett til dekning, skaldet ses bort fra arbeidstakerens særlige mottakelighet for skaden eller sykdommen, hvis ikke den særlige mottakeligheten må anses som den helt overveiende årsak.

§ 13-4. Yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade

Visse yrkessykdommer som skyldes påvirkning i arbeid, klimasykdommer og epidemiske sykdommer skal likestilles med yrkesskade. Departementet gir forskrifter om hvilke sykdommer som skal likestilles med yrkesskade.

Sykdom som angitt i forskriftene skal godkjennes som yrkesskade dersom

a)	sykdomsbildet er karakteristisk og i samsvar med det som den aktuelle påvirkningen kan framkalle,

b)	vedkommende i tid og konsentrasjon har vært utsatt for den aktuelle påvirkningen i en slik grad at det er en rimelig sammenheng mellom påvirkningen og det aktuelle sykdomsbildet,

c)	symptomene har oppstått i rimelig tid etter påvirkningen, og

d)	det ikke er mer sannsynlig at en annen sykdom eller påvirkning er årsak til symptomene.

Det er et vilkår at påvirkningen som nevnt i bokstav b har skjedd mens vedkommende var yrkesskadedekket, se §§ 13-6 til 13-13.

De fleste vil vel tenke at disse paragrafene er jevngode med erstatning. Vel, det er de ikke. Ettersom svært få sykdommer aksepteres av forsikringsselskapene som «godkjent yrkessykdom, er man like langt. Forsikringsselskapene benytter Folketrygdloven § 13 – 4 som bevis for at sykdommen ikke er forårsaket av yrket.

Dagens situasjon

I petroleumsindustrien benyttes svært mange kjemiske forbindelser som ikke er toksikologisk risikovurdert. Når arbeidstakere blir skadde av nye kjemikalier vil forsikringsindustrien og utrederne av yrkessykdom påstå at helseskadene ikke er dokumentert eller er «vitenskapelig bevist» og nekte at symptomene er forenlig med den snevre godkjenningslisten.

De færreste som er involvert i en yrkessykdomsutredning har vært offshore, sier Halvor Erikstein.

– På tross av dette opererer de skråsikkert med at eksponeringen har vært for lav til at arbeidet har forårsaket helseskaden. Utredning av yrkessykdom utføres av personell på de yrkesmedisinske avdelingene som har liten eller ingen kjennskap til den kjemiske cocktail den skadde er blitt utsatt for og hvordan eksponeringer er offshore under 12 timers arbeidsdager i 14 dager.

De involverte i rettsprosessene har ofte liten kompetanse på vurdering av arbeidsmiljøeksponering og helseskade.

– Arbeidsmiljøkartlegginger er ofte gjennomført under svært urealistiske forhold og viser gjerne minimal eksponering. Disse blir tillagt stor vekt uten kompetent faglig vurdering og fører til avslag.

Det er svært få leger som melder mistanke om yrkessykdom, sier Halvor Erikstein.

– Det fører til at helseutfall ikke blir sett i sammenheng med arbeidsmiljøeksponering. I tillegg kan ønsket om en «god» skadestatistikk og gi underrapportering på arbeidsmiljøskader.

Selv om en arbeidstaker har fått godkjent sin yrkessykdom vil forsikringsselskapet kjempe mot å kreve nye vurderinger for å underkjenne godkjennelsen.

– Forsikringsselskapene har uendelige ressurser til å kjøre sakene i rettsapparatet og anker i praksis alle saker de taper. For en arbeidstaker som er skadd og uten lønnet arbeid er det særdeles stor risiko å kreve sin rett gjennom rettsapparatet.

Forsikringsselskapene kan velge sine sakkyndige uten tanke på omkostningene og vil søke at sakene løses med et hemmelig forlik, påpeker Erikstein.

– Slike forlik gjør at det blir svært få rettskraftige dommer som kan benyttes yrkesskadesaker.

Må man godta risiko i yrket når man tar en jobb?

Tekst: Ebba Wergeland, redigert og foto: Mette Møllerop

De fleste som skader seg på jobb, er ikke klar over at de straks må skaffe seg bevis for det som skjedde, helst ved å oppsøke lege som kan beskrive skaden og hendelsen i journalen.

Hvis skaden ikke virker alvorlig, vil mange heller vente og se før de går til lege. Men dermed mister de sjansen til å få erstatning hvis skaden gir seinfølger. For både NAV og forsikringsselskap forlanger nå såkalt «hendelsesnær dokumentasjon» som bevis for at du ikke lyver. Hvis skaden ikke går over, og du krever yrkesskadeerstatning, får du ingenting uten et slikt bevis. Derfor må du gå til lege straks for stort og smått, selv om det er misbruk av både din og legens tid.

I gamle dager var det bare arbeidsgiver som kunne melde yrkesskader til trygdemyndighetene. Mange meldte aldri, eller de ga feil opplysninger, uten at det fikk noen konsekvenser for dem. Omsider ble loven endret slik at den skadde selv fikk rett til å melde. Men NAV og forsikringsselskap tror ikke på meldingen din, så sørg for «hendelsesnært» bevis.

Når NAV vurderer om en skade skal gi rett til yrkesskadeerstatning, tenker de fortsatt slik det var vanlig å tenke for hundre år siden: den som har tatt en jobb har også godtatt risikoen i jobben.  En yrkesskade er en skade som skyldes en arbeidsulykke. Men hva er en arbeidsulykke? Et rundskriv til NAVs saksbehandlere sier at en ytre tidsbegrenset påkjenning kan regnes som en arbeidsulykke, men bare hvis den «ligger utenfor rammen av hva vedkommende kan eller bør kunne regne med i en normal arbeidsprestasjon i sitt yrke.» Ankesakene som er gjengitt i det samme rundskrivet viser at domstolene mener du «kan eller bør kunne regne med» ganske alvorlige belastningsskader uten at skaden gir rett til erstatning. Det er for eksempel ikke nok at arbeidsforholdene bryter med kravene i arbeidsmiljøloven.

http://www.ebbawergeland.no/artikler/hva_en_hjelpepleier.html.

Interesserte kan lese rundskrivet her: https://lovdata.no/nav/rundskriv/r13-00

Mye av jusen i yrkesskadesaker bygger på NAVs interne fortolkninger, ofte formulert i rundskriv. Det går utover rettssikkerheten, for dette regelverket er vanskelig tilgjengelig for folk flest.

Lov om yrkesskadeforsikring

Loven var en god ide, den skulle gjøre det mulig å få erstatning for flere slags helseskader enn det yrkesskadetrygden ga, og den åpnet for langt større erstatninger (som for tapt arbeidsfortjeneste). Men noen forsikringsselskap avviser automatisk saker som NAV har avvist, selv om loven sier at de skal vurdere annerledes enn NAV.
Selskapene har bedriftene som kunder, det er dem det gjelder å kapre. De har ingen interesse av å informere dem som har rett til erstatning. Derfor er yrkesskadeforsikringen ukjent for de fleste som er dekket av den, selv om de er forsikret av arbeidsgiver. Den er også lite kjent blant legene.

I boka «Verneombudet» står det mer om dette. Blant annet blir det anbefalt å bruke advokat. Selv om selskapet har godkjent skaden, kan advokathjelp gjøre at du får en mye bedre erstatning enn selskapet tilbød i første runde. Men det må være en advokat som kan dette området. Forsikringsselskapets advokat er oftest en dårlig hjelper. Noen oppfører seg slik at folk blir skremt til å godta selskapets tilbud eller avslag uten å mukke.

Sykdommer som regnes som yrkesskader

Når det gjelder sykdommer, er kravene til årsakssammenheng mellom arbeidsforhold og helseproblemer slik at nåløyet blir svært trangt. NAV avgjør saker ved å bruke legers synsing om årsakssammenheng som om det var vitenskap. Det kan bli viktig for utfallet i en yrkesskadesak, hvilke leger som synser, og hvem de jobber for. Det er umulig å føre bevis for at det er årsakssammenheng mellom et sykdomstilfelle og bestemte arbeidsforhold. Det kan verken pasient, lege eller arbeidsgiver, eller jurist. Men de har alle en mer eller mindre velbegrunnet mening om hvor sannsynlig sammenhengen er. Jurister opererer med «sannsynlighetsovervekt» for årsakssammenheng, og NAV ber derfor legene tallfeste sannsynligheten, men det har ingenting med vitenskap å gjøre. Det er bare synsing fra legenes side. Det står mye om dette under temaet «yrkesskadetrygd og erstatning» på hjemmesida, for eksempel

http://www.ebbawergeland.no/artikler/yrkessykdom.html

http://www.ebbawergeland.no/artikler/rosenborgsaken.html

http://www.ebbawergeland.no/artikler/medisinsk_sakkyndighet.html

Fagforeningsoppfølging

Aktiv oppfølging fra fagforening burde helst vært rutine i alle saker, men da må jo folk organisere seg. Den skadde har lite å stille opp på egenhånd mot motpartens advokater og legespesialister, enten motparten er NAV eller forsikringsselskapene.

I Danmark var det en tid slik at fagforeninger ansatte godt skolerte sosionomer (sosialarbeidere) til å følge opp yrkesskadesaker. De hjalp ikke bare den skadde, men brukte hendelsene til å lære av, og til å stille konkrete krav som kunne forebygge liknende skader og sykdommer. Det hadde vært fint om norske fagforeninger kunne prøve noe liknende.

Hva kunne gjøres?

Skader: Det kunne vært slik at alle skader som skjer på en arbeidsplass i arbeidstida ga rett til erstatning, uansett «skyld» eller «årsakssammenheng». Det ville gjøre det mye mer lønnsomt for den som betalte ut erstatningen å redusere skaderisikoen. Det ville gjelde enten det var arbeidsgiver, forsikringsselskapene eller NAV som fikk regningen. Hvis forebygging ble veldig lønnsomt, vil det stått høyere på prioriteringslista.

Sykdommer

I dag er det stort sett bare leger betalt av NAV eller forsikringsselskapene som tar på seg å å synse om årsakssammenheng, uten motsynsere. Det betyr at sjansen for å få yrkesskadeerstatning for en sykdom er ganske dårlig.

I stedet kunne det gis erstatning til alle som fikk en sykdom og hadde vært utsatt for arbeidsforhold som kunne gitt denne sykdommen. Alle som fikk luftveisproblemer og hadde vært utsatt for tilstrekkelig mye støv og skitt, skulle få erstatning. Det samme for alle med dårlig rygg, nakke eller skuldre med en jobb som kunne gi slikt. Det ville fortsatt bli diskusjoner, men det ville gjøre det litt enklere å få yrkesskadeerstatning for sykdommer. Og de som måtte betale ut erstatningen ville bli mye mer interesserte i å få bort sykdomsrisikoen fra arbeidsmiljøene.

Spørsmålet er: hva gjør vi med erstatningsretten?

Kravene om forbedringer må komme fra fagforeningene, det kommer aldri fra NAV, forsikring eller departement før kravet fra fagforeningene blir sterkt nok.

Det har vært snakk om å slå sammen de to lovene (om yrkeskadetrygd og yrkesskadeforsikring), men det vil ikke bedre rettighetene for den skadde. Det ville først og fremst forenkle situasjonen for forsikringsselskapene.

For å foreslå forbedringer i yrkesskadeerstatningen fra trygd og forsikring, er det viktig å kjenne dagens situasjon. Men det er ikke lett. NAV offentliggjør ikke statistikk over godkjente yrkesskader og sykdommer, slik de gjør i andre nordiske land. På 1970-tallet laget trygdemyndighetene denne statistikken i Norge også. I våre dager er det ikke prioritert, sier NAV. Finans-Norge klarer i motsetning til NAV å offentliggjøre slik statistikk for forsikringsselskapene. Men der er problemet at statistikken er ufullstendig, fordi det bare er noen av selskapene som sender inn tallene sine. Statistikken som viser hvor mange som får yrkesskadeerstatninger i Norge, og hva slags skader og sykdommer det gjelder, blir altså ikke laget.

Statistikk er viktig

I Sverige har de litt andre ordninger for yrkesskadeerstatning enn i Norge, og de har mye bedre orden på statistikken. Derfor kunne de for eksempel oppdage det ingen visste, nemlig at kvinner var mer utsatt for vibrasjonsskader (hvite fingre, leddskader) enn menn, fordi alt av verktøy og maskiner var tilpasset menns håndgrep og muskelkraft.

Statistikken er altså viktig for alle som risikerer en eller annen form for yrkesskade i jobben, det vil si for de aller fleste arbeidstakere. Dessverre har det vært liten politisk interesse for temaet, slik NAVs nedprioritering viser. Kan vi tenke oss at fagbevegelsen tar dette ansvaret når ingen offentlige instanser gjør det? Kan det være en oppgave for hovedsammenslutningene (LO, YS, Unio og AF) å gå sammen om å få et kontor eller et senter som samler den statistikken som trengs?

I Sverige håndteres erstatningene for yrkesskader og yrkessykdommer av AFA Försäkring som er eid av Svenskt Näringsliv, LO og PTK (Privattjänstemannakartellen). Denne modellen er også verdt å diskutere, den ser i alle fall ut til å fungere bedre enn vår, men den bygger på kollektivavtaler, og det kan gjøre den sårbar i dårlige tider.

Tariffoppgjør i koronatid

Tekst og foto: Mette Møllerop.

SAFE forventer et godt og ansvarlig tariffoppgjør, sier nestleder Roy Aleksandersen.

– Vi krever at medlemmene våre får et lønnsoppgjør som gir dem deres rettmessige del av det de har krav på, både i forhold til lønn og arbeidsvilkår.

SAFE vil selvfølgelig opptre ansvarlig slik at arbeidstakerne fortsatt har en arbeidsplass å gå til, understreker Roy Aleksandersen i forbindelse med planlegging av tariffkonferanser for de respektive områdene i SAFE. I motsetning til tidligere år og vanlig praksis, holder ikke SAFE en samlet tariffkonferanse for alle områdene dette året. Som så mye annet, preger koronapandemien også felles aktiviteter som har vært «obligatoriske» tidligere.

I år så skal derfor hvert enkelt tariffområde avholde konferanser der tariffkravene utarbeides. Dermed blir årets hovedoppgjør spesielt også på dette området.

Endelig starter forberedelsene

Etter flere måneders lang utsettelse er SAFE klar for å gjenoppta og starte årets hovedoppgjør.

– Forhandlingsdatoer er avtalt med arbeidsgiverne og vi har en skisse for hvordan årets hovedoppgjør skal gjennomføres.

SAFE / Parat og Norsk Industri starter frontfagsforhandlingene 3. august. Etter at disse forhandlingene er i havn begynner forhandlingene på SAFE og YS sine ulike tariffavtaler.

Forventer vanskelige og tøffe tarifforhandlinger

En annen stor utfordring er at planen forutsetter at frontfagsforhandlingene går som planlagt, ellers vil alt forrykkes. Reidun Ravndal og Roy Aleksandersen understreker at forbundet tar sikte på å gjennomføre de sentrale forhandlingene omtrent som normalt, og at man er fysisk tilstede under forhandlingene.

– På grunn av koronasituasjonen blir det kanskje nødvendig å gjøre justeringer i forhold hvor mange som er tilstede samtidig i samme rom. Det vil i så fall gjøres ut fra

plass- og smittevernhensyn.

Hva med kravene? Er dere i gang med å utarbeide disse?

– Ja, nå jobber tariffområdene med disse. De kan foreslå endringer og eventuelt komme med nye krav, med forslagsfrist 24. august.

2016 var siste hovedoppgjør med reelle forhandlinger

Tariffavdelingen understreker at årets hovedoppgjør har de første reelle forhandlingene siden 2016 hvor det er mulig å gjøre noe med avtaletekstene. I hovedoppgjøret for to år siden ble det et såkalt samordnet oppgjør der YS forhandlet på vegne av forbundene.

– Da hadde ikke SAFE mulighet til å forhandle om de enkelte tariffavtalene. Men i år er det et forbundsvist oppgjør der vi selv forhandler på våre egne tariffavtaler. Det åpner for at vi kan forhandle om langt mer enn bare lønn, sier Reidun og Roy.

Hva tror dere NHO tenker om det kommende lønnsoppgjøret?

– NHO ber om lønnsnedgang. «Dream on», sier SAFEs «tariffsjefer».

Alexander Kielland-utstilling på Hå gamle Prestegård 

Tekst: Hilde-Marit Rysst. Foto: Hilde-Marit Rysst og Stig-Rune Refvik

Hilde-Marit Rysst, Roy Aleksandersen, Stig-Rune Refvik og Kai Morten Anda, henholdsvis leder, nestleder og forbundssekretærer i SAFE, har besøkt Kielland-utstillingen på Hå gamle Prestegård.

Utstillingen og filmen kan anbefales på det varmeste, sier de fire fra SAFE-ledelsen.

– Det ble et sterkt inntrykk av Kielland ulykken, hvor både tekst og bilder og film utgjorde en gripende helhet.

I tillegg til selve utstillingen inne i galleriet, inngår også en 50 minutter lang film og hvor skuespiller Helge Jordal har dramatisert tekster fra overlevende og etterlatte. Den vises oppe på låven.

Hå gamle Prestegård er en flott opplevelse i seg selv, sier Hilde-Marit Rysst.

Med en god kopp kaffe og ei svele fra kafeen, kan en nyte den nydelig utsikten over Jæren og Nordsjøen, mens inntrykkene kan bearbeides i kropp og sjel.

Utstillingen er åpen fram til 6. september.

Åpningstider finner du her:

http://www.hagamleprestegard.no/

Fra presentasjonen av utstillingen

Alexander L. Kielland-ulykken, 40 år.
foto / dokumentar
Tord F Paulsen og Marie Smith-Solbakken

27. mars 1980 velta boligplattforma Alexander L. Kielland i Nordsjøen. 123 mann omkom og 89 blei redda.Film: Ulukka

RÅOLJE / CRUDE er ei dokumentarutstilling utvikla i samarbeid med professor Marie Smith-Solbakken, UiS, og fotograf Tord F Paulsen. Utstillinga set fokus på Kielland-ulukka i lys av ein debatt om ytringsfrihet, medverknad, demokrati og kapital. Forteljingar, sitat og dokumentarisk fotografi av berørte frå ulukka skapar ein samansett polyfoni.

Utstillinga gjer innblikk i nære opplevingar og personlege historier frå ulukka. Den er basert på bøkene Råolje, «Alexander L. Kielland»-ulykken. Ringene i vannet av Tord F Paulsen og Marie Smith-Solbakken (Red.) på Hertervig Forlag fra 2017 og «Alexander L. Kielland»-ulykken. Hendelsen, etterspillet, hemmelighetene av Marie Smith-Solbakken (Red.) på Hertervig Forlag fra 2016.

Film: Fotograf Tord F Paulsen i samtale med Eva Watne

Film: De som overlevde og de som reddet
Kåre Magne Kvåle og Wigulf Schjøll i samtale med professor Marie Smith-Solbakken

SAFE vant i Arbeidsretten! Oppsigelsen av Alf Rune Kalland er tariffstridig og ugyldig

Tekst og foto: Mette Møllerop.

En enstemmig Arbeidsrett slår fast at oppsigelsen av klubbleder og hovedtillitsvalgt i Island Offshore Crewing, IOC, Alf Rune Kalland, er tariffstridig og ugyldig.

Jeg er utrolig glad for dette, sier Alf Rune Kalland.

– Selvfølgelig er dommen viktig for meg personlig, men jeg er minst like glad for dommens prinsipielle betydning for hele fagbevegelsen, uansett hvilket forbund du hører hjemme i.

Arbeidsrettssaken mellom SAFE og Island Offshore Crewing, IOC/ Norges Rederiforbund, NR ble behandlet i arbeidsretten fra 18. til 20. mai, og dommen kom fredag 12. juni.

Saken gjaldt oppsigelse av klubbleder og hovedtillitsvalgt Alf Rune Kalland som en del av en nedbemanningsprosess i bedriften.

– Det er en tøff situasjon å fronte de oppsagte medlemmene våre og ivareta deres rettigheter i møter med bedriften, når du selv er oppsagt, sa Alf Rune Kalland da oppsigelsen ble kjent. Det blir en surrealistisk situasjon.

Oppsigelsen

Da selskapet startet en nedbemanningsprosess i fjor høst, skjedde det utrolige at klubblederen ble oppsagt samtidig som han i tråd med hovedavtalen representerte  medlemmene i oppsigelsesmøter med bedriften.

Alf Rune Kalland har nærmere 12 års ansiennitet som klubbleder og hovedtillitsvalgt. Det er nesten like lenge som bedriften selv har eksistert. Han er kjent som en dyktig og uredd tillitsvalgt som lojalt følger opp avtaler og rettigheter og står på for medlemmene sine, om nødvendig inn i rettssalen. Selv tror han at det er den egentlige grunnen til oppsigelsen.

– Bedriften så nok muligheten til å bli kvitt meg da de mistet kontrakten med Equinor på Island Frontier.

Rundt 50 ansatte er blitt sagt opp i den siste oppsigelsesrunden, det gjaldt altså ikke bare Alf Rune Kalland. Men bedriften har ikke kjørt en konsekvent linje i oppsigelsene, sier Kalland.

– Flere oppsagte opplever brudd på ansiennitetsprinsippene, mens bedriften samtidig lyser ut en rekke ledige stillinger. Her brytes både hovedavtale og tariffavtale.

Arbeidsrettens dom

Kontinuitet i tillitsvalgtapparatet er særdeles fremtredende i en nedbemanningsprosess, sier Arbeidsretten i dommen. «Tillitsvalgtes rolle og deltakelse i slike prosesser er av sentral betydning. Det er også i bedriftens interesse at den kan forholde seg til tillitsvalgte som har inngående kjennskap til grunnlaget for og nødvendigheten av at det må foretas bemanningsreduksjoner.

Arbeidsretten viser til Hovedavtalens punkt 4.4 hvor de tillitsvalgtes arbeidsutvalg har rett til å forplikte arbeidstakerne i spørsmål som angår hele arbeidsstokken. Bedriften skal så tidlig som mulig drøfte med arbeidsutvalget spørsmål vedrørende bedriftens økonomiske og driftsmessige stilling, jf. Hovedavtalen punkt 5.6. I kapittel VIII som omhandler sysselsettingsspørsmål, er involvering av de tillitsvalgte særlig fremhevet.»

Her viser retten til de tillitsvalgte som skal gi innspill og påvirke prosessen i nedbemanningsprosesser. «Kjennskap til forholdene internt i bedriften, kontakt med det sentrale organisasjonsleddet og den bransje bedriften er en del av er av stor betydning. Også i ettertid er det viktig med et velfungerende tillitsvalgtapparat og at det er kontinuitet i det arbeidet tillitsvalgte, og i særdeleshet den hovedtillitsvalgte, skal utføre. Dette hensynet vil slik Arbeidsretten ser det bli skadelidende ved at Kalland ikke lenger kan bistå medlemmene av klubben og være klubbens fremste representant.

På denne bakgrunn må SAFE få medhold i påstanden.»

En veldig god dom for tillitsvalgte

Forbundsleder i SAFE, Hilde-Marit Rysst, påpeker dommens klare og enstemmige konklusjon.

– Arbeidsretten tydeliggjør for partene at tillitsvalgtordningen med sine roller og oppgaver ikke er noe en bedrift kan velge å se bort ifra eller svekke. Retten trekker fram den betydningen tillitsvalgte har for gode bedriftsresultater, og de slår fast prinsippet om at ansatte selv bestemmer hvem som skal representere dem.

Arbeidsretten sier

«Bestemmelse om oppsigelsesvern for tillitsvalgte kom første gang inn i Hovedavtalen i 1984 mellom daværende Arbeidsgiverforeningen for skip og offshorefartøyer og Oljearbeidernes Fellessammenslutning. I en kort periode var bestemmelsen tatt ut av Hovedavtalen, men den kom inn igjen i Hovedavtalen som NR og SAFE inngikk i 2008. Bestemmelsen fikk sin nåværende ordlyd ved hovedavtalerevisjonen i 2012 da siste setning i punkt 4.21 ble tilføyd. Det er tilnærmet likelydende bestemmelser i hovedavtalene LO og SAFE har med NHO og Hovedavtalen mellom NR og LO.»

Gratulasjoner strømmer på

SAFE gratulerer Alf Rune Kalland og advokat Bjørn Inge Waage som førte saken for SAFE og Alf Rune.

For oss er det flott å endelig få takke dere begge to for innsatsen, sier Hilde-Marit Rysst!

– Bjørn Inge har gjort en strålende jobb i Arbeidsretten, og Alf Rune har personlig stått i denne tøffe situasjonen uten noen gang å tenke tanken på å gi opp kampen. Vi er imponert!

Hilde-Marit Rysst trekker også fram alle støttespillerne.

– Til dere andre som også har vært involvert! Knallbra jobbet med forarbeid, papirer og vitnemål, «tusen» telefonsamtaler, lange kvelder. Dette er blitt en felles-seier, og det er blitt en klok og rettferdig dom fra Arbeidsretten.

En god start på helgen

Det er ingen tvil om at både Alf Rune Kalland, familien hans og klubben er glade for dommen.

– Når du er blitt 57 år og plutselig sitter i en slik situasjon, er det tøft. Når du dessuten kan risikere å bli arbeidsledig selv, og samtidig skal gjøre ditt beste for at nedbemanningen som rammer medlemmene dine skal skje i henhold til lov- og avtaleverk, blir det tunge dager. Som jeg sa innledningsvis, prinsippet i Hovedavtalen om vern av tillitsvalgte er det viktigste i dommen, selv om jeg selv er veldig glad for å ha vunnet saken.

I tillegg til å takke SAFE for støtte og oppfølging, trekker Alf Rune fram innsatsen til advokat Bjørn Inge Waage.

– Han er fantastisk flink, og den ryddige og strukturerte måten han framførte saken på, var flott å høre på. Jeg må ta med at også Arbeidsrettsdommer Jakob Wahl berømmet innsatsen til Bjørn Inge.

Blir det en fortjent feiring i kveld nå?

– Jeg tror fruen har en champagneflaske på lur. Ikke utenkelig at den åpnes nå ja!

Stig-Rune Refvik, gjenforent med HMS

Tekst: Mette Møllerop. Foto: Stig-Rune Refvik

Ferietid og sykdom kan gi få og travle saksbehandlere/organisasjonssekretærer nye arbeidsoppgaver og saksområder man vanligvis ikke har ansvaret for. Det viser seg at ingen ting er umulig, man tar det på strak arm.

Stig-Rune Refvik, forbundssekretær i SAFE med hovedansvar for organisasjon, opplever nok at denne tittelen gir rom for stor bredde i arbeidsoppgavene. Det aller meste av forbundets oppgaver går inn under paraplyen organisasjon.

Utfordringen er å bli litt som poteten, en vikar som kan brukes til det meste. Det er kanskje ikke en optimal løsning, men med det tilfang av saker og oppgaver som til enhver tid venter oss, og har strømmet inn på huset de siste årene, så er det bare å holde ermene ferdig oppbrettet, sier Stig-Rune Refvik.

– Oppfølging og utvikling av organisasjonsarbeid har nok ikke blitt helt som jeg trodde det skulle bli. Uansett, jeg er både ydmyk og glad for at jeg i det hele tatt har jobb. Det er så alt for mange gode kolleger som står uten jobb og som lever med stor økonomisk usikkerhet. Da bør det ikke være et alternativ å synes synd på seg selv om en har mye å gjøre. Det er mange som har en endret livssituasjon, og det de står i, har jeg stor respekt for. De må vi hjelpe så fort og i så stor utstrekning vi klarer.

Korona endret både vår og sommer

Det siste halve året har vært enda mer spesielt av flere årsaker, spesielt etter at Covid-19 slo til for fullt. Det førte til at Stig-Rune Refvik har deltatt og bidratt med innspill på en del møter og fora innenfor HMS.

– Det ble ikke direkte planlagt, men falt seg vel litt naturlig utfra gammel erfaring, kunnskap og interesse, samt at vi alle ønsker å bidra der det trengs. Jeg har jo vært verneombud (VO), hovedverneombud (HVO), tatt en del HMS-fag på universitetet, samt jobbet i politiet og som sikkerhetsleder i Nordsjøen i en årrekke. HMS ligger jo dermed hjertet nært på flere måter.

HMS er etter min vurdering et utrolig viktig arbeid som man ikke alltid ser resultater av på kort sikt, påpeker Refvik.

– Det krever kontinuitet, og det kan samtidig være forskjellen på alt fra trivsel, trygghet og forutsigbarhet på arbeidsplassen, til liv og død, jamfør Petroleumstilsynets «Aldri mer en storulykke». Ellers kan vi jo se på dagens situasjon med sikkerhetsrisiko rundt korona, og påminnelsen om Alexander Kielland som vi har lest om senest i SAFE magasinet og på utstillingen vi besøkte på Hå Gamle Prestegård. Det er dessverre mer enn nok av eksempler.

HMS-avdelingen på huset består normalt av Halvor Erikstein og Roy Erling Furre som med stor kunnskap, tyngde og respekt i bransjen gjør en solid jobb for SAFE.

– Disse to har vært gode mentorer for meg, og jeg har fått god faglig støtte og gode drøftelser inn mot de ulike møtearenaene. Halvor har vært med på noen av de samme møtene, og Roy Erling Furre har preppet meg i pågående saker og gitt god faglig veiledning.

Det har vært aktivitet jevnt og trutt, og noen av aktivitetsområdene på HMS-fronten som Stig-Rune Refvik har deltatt i vår- og sommermånedene, har vært konsentrert rundt følgende komiteet, utvalg og forum som omhandler HMS:

 

• RVF – Regelverksforum
• RVK – Regelverksforum styringsgruppe
• SF – Sikkerhetsforum
• Sfs – Samarbeid for sikkerhet
• FSB – Forum for sikkerhet og beredskap
• HSS-4
• Beredskapskonferanse og konferanse om nattarbeid utsatt
• HMS – utvalgsmøte

Dette har vært et givende arbeid, og Stig-Rune er klar på at han er heldig som får representere SAFE i dette arbeidet, selv om det har vært litt på toppen av andre saker.

– Det ligger en klar forventning om at en som representerer SAFE skal mene noe i de ulike arenaene. Jeg forstår mer og mer at SAFE helt klart både har vært, og forventes å være en betydelig aktør og viktig brikke i HMS-arbeidet. Dette som følge av det gode arbeidet som er lagt ned av blant annet Roy Erling Furre og Halvor Erikstein gjennom en årrekke.

Regelverksforum er altså en av disse

Regelverksforum er en tre-partsarena, ble etablert i 1986 og ledes av Petroleumstilsynet.

I forumet møtes representanter for arbeidstakerne, arbeidsgiverne og myndighetene. De får anledning til å følge regelverksarbeidet løpende og uttale seg om viktige forslag som kommer på bordet. Dette fører til en større grad av eierskap til og konsensus om endelige forslag til regelverksutvikling og endringer. I tillegg bidrar forumet til å klargjøre forskjeller og likheter i virksomheten på land og til havs. I RVF deltar Norsk olje og gass (NOG) Norges Rederiforbund (NR), FRMO, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet, Strålevernet, arbeidstakerorganisasjonene, TEKNA med flere.

– Det er med andre ord et bredt nedsatt nasjonalt forum hvor man blant annet jobber for å lage kurs, kursmatriser og vurderer både fysiske og digitale undervisningsopplegg. Her er det også delmøter med mye nyttig informasjon og gode diskusjoner.

En planlagt beredskapskonferanse er utsatt. Petroleumstilsynet vurderte et digitalt møte på grunn av Covid-19, men mener det er bør være et fysisk møte, derfor utsettelsen.

Sikkerhetsforum

Skkerhetsforum er den sentrale trepartsarenaen for samarbeid og debatt om viktige HMS-utfordringer i petroleumsvirksom­heten.

Sikkerhetsforum ble etablert høsten 2000 og er sammensatt av representanter fra myndighetene og partene i arbeidslivet.

Sikkerhetsforum ledes av Petroleumstilsynet og har som hovedoppgave å fremme arbeidet med sikkerhet og arbeidsmiljø i norsk petroleumsvirksomhet gjennom å:

• Være et forum for å diskutere og følge opp aktuelle sikkerhets- og arbeidsmiljøspørsmål
• Legge til rette for et godt samarbeid mellom partene i næringen og myndighetene
• Være en referansegruppe for prosjekter som er eller planlegges igangsatt av partene eller av myndighetene»
• Fra SAFE sitter Halvor Erikstein, organisasjonssekretær HMS, og for tida også jeg.

Samarbeid for Sikkerhet

Samarbeid for Sikkerhet er et 3-parts samarbeid som har som hovedmål å bedre sikkerheten i petroleumsindustrien.
«Vi i Samarbeid for Sikkerhet er takknemlige for alle kommentarer, ideer og forslag til nye aktiviteter som kan bidra til å øke sikkerheten på arbeidsplassene våre.

Går du og lurer på noe så bare ta kontakt med oss. Det er ikke alltid det er de store revolusjonære ideene som skaper bedre sikkerhet. Vi tror at små forbedringer kan være like viktige gitt at de blir satt i system.
Alle aktørene i petroleumsindustrien har et felles mål om å unngå skade på mennesker, miljø og materiell.»

– I dette forumet er jeg satt inn i en styringsgruppe som jobber med hvordan vi skal organisere og utvikle kontrollroms-styring fra land, sier Stig-Rune Refvik.

«Som man spør får man svar».

Spørreteknikk er viktig for å få ut riktig informasjon, og dette er et annet eksempel på hvilke ulike aktiviteter som foregår i dette forumet.

– I en gruppe hvor jeg nå sitter, jobber vi med å utvikle intervjukunnskap, kunnskap som kan brukes i forbindelse med gransking. Det er nødvendig å kunne stille de riktige spørsmålene for å få den riktige informasjonen ut av et intervju.

Ellers er utvikling av kursinnhold eksempel på arbeidsoppgaver gruppene har ansvar for.

I juni var det nye møter i RVK, først og fremst oppfølging av møtet hvor man jobbet med   utvikling av kurs og kursmateriell.

– Det var et nytt møte i Samarbeid for Sikkerhet, hvor tema helikoptersikkerhet var prioritert. Her er selvfølgelig covid-19 stikkord for passasjerantall. Diskusjonen gikk rundt 12 passasjerer ut, 19 passasjerer hjem.

En annen problemstilling er mangel på beredskapskurs.

– Skyver man denne mangelen på kurs lenger ut i tid, sitter en etter hvert igjen med mannskap uten oppdatert kompetanse. Uten kurs, sitter vi igjen med en alvorlig sikkerhetsrisiko. Repetisjonskurs må inn på planen, og her er det satt en frist (Se side 30 i dette nummeret av SAFE magasinet)

Ser de ulike partene noenlunde likt på slike problemstillinger?

– Ikke alltid. Vi har nok en ulik tilnærming til problemstillingene.

HMS-utvalg i SAFE

Korona har som kjent preget møteaktiviteter de fleste steder i samfunnet. Det gjelder også  SAFE. I slutten av juni kombinerte HMS-utvalget et fysisk møte og et nettmøte hvor blant annet Peter Alexander Hansen, K-HVO i Equinor hadde et flott innlegg om status i selskapet, i tillegg hadde vi gode innspill fra Roy Erling Furre og Hilde-Marit Rysst, og flere andre deltakere.

– Interne arenaer er viktige for å diskutere seg igjennom viktige problemstillinger som etter hvert tas opp i andre fora, og som også blir orientert om i interne møter.

I tillegg til dette møtet, har det vært en rekke møter med SAFE-klubbene og arbeidsgiverorganisasjonene om covid-19.

Det er vel ingen overdrivelse å si at dette har preget forbundets arbeid i hele vår/forsommer.

– Det har tatt viktig tid fra andre saker, ikke minst en rekke protokoller som er blitt skjøvet på, men nå har vi fått noen møter med NR og NOG, og vi tror at vi skal være nokså greit ajour til forhandlingene begynner i høst.

Det blir nesten unødvendig å spørre om det er flere saker å nevne?

– Det er det. Vi har hatt en rekke oppsigelse- og permitteringssaker, oppfølgingssaker med NAV, mangel på utbetalt støtte fra NAV, og spørsmål om betaling for ekstraarbeid, karantenebestemmelser for å nevne noe. Jeg opplever at tross en tøff hverdag så har både klubbledere, medlemmer, de ansatte på huset, ledelse og andre tatt endringer og utfordringer med korona på en nesten overraskende god måte.

Det har vært stor vilje til å ta i et tak, snu seg rundt og gjøre det beste ut av situasjonen, oppsummerer Stig-Rune.

– Jeg er imponert og stolt av hva SAFE`rne har fått til. Jeg håper de fleste har fått ladet batteriene litt i sommer. Det blir nok en tøff høst, så vi får holde sammen så skal vi nok ri av kommende stormer også. Ta vare på hverandre og ta deg litt ekstra tid til en god kollega når muligheten byr seg. Det betyr ofte mer enn en tror, sier Stig-Rune Refvik.

TIOS: bevisst ukultur eller kunnskapsløshet?

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Oppsigelser og permitteringer går parallelt med utlysing av nye stillinger. Salg av aksjer som totalt endrer selskapets eierstruktur, uten at tillitsvalgte orienteres. Hopper fra den ene tariffavtalen til den andre, uten forhandlinger med klubben. Ønsker å bruke tariffavtaler som eies av hovedorganisasjoner som de selv ikke er medlem i. Endrer lønns- og arbeidsbetingelser for ansatte over natten, uten forhandlinger med klubb og fagforeninger.

Dette er bare noe av historikken til Ålesundsselskapet som opprinnelig het Island Offshore, men nå er en «sammenstilling» av en rekke forskjellige selskaper med forskjellige tariffavtaler, men med de samme arbeidsplassene, de samme typen jobber, og fram til for relativt kort tid siden, også det samme mannskapet. Nå jobbes det iherdig fra selskapets/selskapenes side å bytte ut det opprinnelige og erfarne mannskapet med innleid personell.

Det er tøft og utfordrende å være tillitsvalgt under slike forhold. Mens du jobber med å løse en sak, følger det to nye i kjølvannet. Prøver du å bruke prinsippet om å løse saker på lavest mulige nivå, slik avtaleverket bygger på, ender du svært ofte i en rettsal. Om det bunner i ukultur, uforstand eller en tro på at utmattelse av tillitsvalgtapparatet er løsningen, er ikke lett å si. Kanskje er det en blanding av alt.

Historikk

En kort historikk om Island Offshore kan være nyttig.

Høsten 2017 kjøpte oljeserviceselskapet Technip FMC 51 prosent av aksjene i datterselskapet Island Offshore Subsea. Det nye selskapet ble etter hvert omdøpt til TIOS, og de ansatte fikk beskjed om at de skulle overføres til det nye selskapet 1. januar 2019. Salgsprosessen mellom Technip FMC og Island Offshore/Island Offshore Subsea ble holdt skjult for de ansatte over lengre tid, forteller SAFE-klubben. For å sjekke ut sine mistanker om at noe hadde skjedd, fant de ved egeninnsats etter hvert svar hos finanskilder. 51 prosent aksjer var solgt og kjøpt, og følgelig ville det få konsekvenser for de ansatte. Denne kulturen med hemmeligholdelse har forøvrig fortsatt fram til i dag.

Det viste seg raskt at TIOS ikke ønsket å videreføre NR-avtalen med de ansatte. De ville tilby Verkstedoverenskomsten (VO-avtalen) med Norsk Industri på arbeidsgiversiden.

Verkstedoverenskomsten har dårligere lønns- og arbeidsbetingelser. De har helt andre og dårligere skiftordninger, og ikke minst har de dårligere forsikrings- og pensjonsordninger.

Industrioverenskomsten er avtalen som blant annet ISO-arbeiderne går på.  ISO-området omfatter arbeidsområder som isolasjon, stillas og overflatebehandling, og har svært lite til felles med arbeidet som rederiansatte utfører innen SubSea i Island Offshore, Technip FMC og TIOS. VO-avtalen er dessuten en avtale for landansatte, men har også ansatte som har denne typen oppdrag offshore på installasjonene.

Nestleder i SAFE, Roy Aleksandersen, sa den gang at Industrioverenskomsten ikke er tilpasset SubSea området.

– Snarere tvert imot. Denne tariffavtalen dekker verken den aktuelle virksomhetstypen eller de stillingene TIOS skal overta. NR-avtalen derimot, er fleksibel. Virkeområdet er norsk sokkel. Skal bedriften jobbe andre steder enn norsk sokkel, må partene utarbeide en avtale som regulerer lønns- og arbeidsbetingelser for den/de ansatte det gjelder. VO-avtalen er heller ikke tilpasset sjømannspensjon og NR-avtalens forsikringer som for eksempel tap av helsesertifikat.

Også i 2017 og 2018 var det konflikter om tariffavtaler. Etter å ha permittert 160 ansatte i 2017, ville Island Offshore bemanne to av sine båter med noen av de permitterte, men da på en annen tariffavtale. Da gjaldt det skip og offshoreservice-avtalen som skiller seg fra rederiavtalen på flere viktige punkter, blant annet når det gjelder lønn og skiftordning.

Island Wellserver og Island Frontier gikk av kontrakt med daværende Statoil i oktober 2017. Alle de 160 ansatte ble permittert. Deretter kom stillingsutlysningen hvor de søkte etter 24 sjøfolk som skulle bemanne de to båtene fram til de igjen skulle på kontrakt med Statoil fra 1. april 2018.

I disse månedene skulle Wellserver gjennomgå en tiårsklassing, mens Frontier skulle utføre vedlikehold.

– Vi har en tariffavtale som er signert, da kan ikke Island Offshore bare komme med en ny tariffavtale, selv om de ønsker det, sa klubbleder i SAFE-klubben, Alf Rune Kalland, da saken kom opp høsten 2017.

Arbeidsretten var enig med SAFE: Island Offshore var bundet av gjeldende tariffavtale og kunne dermed ikke permittere personer som skulle brukes i opplagsbemanning. Selskapet måtte erstatte det økonomiske tapet ansatte er påført.

1.juni er de ansatte i TIOS Crewing uten tariffavtale

Etter at koronakrisen inntraff ble det enighet mellom YS og NHO om at alle avtaler automatisk forlenges til september. Som kjent er alle tarifforhandlinger mellom hovedorganisasjonene utsatt til høsten.

TIOS følte seg ikke bundet av en slik avtale og ville ikke forlenge.

Etter press fra SAFE fikk vi likevel beholde NR-avtalen ut mai, men kun individuelt. I praksis betyr det at avtalens rettigheter skulle videreføres for den enkelte, individuelt.  Etter 31.mai er det slutt, sier Hilde-Marit Rysst, forbundsleder i SAFE.

– Vi syns det er kynisk å bruke koronapandemien som brekkstang for å bryte avtaler.

Som nevnt tidligere er det stor forskjell på pensjonsrettigheter, lønns- og arbeidsbetingelser og forsikringsordninger knyttet til tap av helseforsikring, i de forskjellige avtalene. Det fører til stor usikkerhet blant de ansatte som har basert liv og privatøkonomi på en kjent og forutsigbar tariffavtale. Spørsmål om hvilken lønn man får, lengden på arbeidstid, pensjon, forsikring, vet man ingenting om. Like uforståelig er en situasjon hvor man skal jobbe på samme rigg eller fartøy, med de samme kollegene, utføre de samme arbeidsoppgavene, men med en annen arbeidsgiver og en helt annen avtale, eller som det ser ut nå, ingen avtale.

Kunnskapsløst

Innledningsvis ble spørsmålet om selskapet mangler elementær kunnskap om avtaleverket i arbeidslivet stilt.

Til E24 sier direktør Terje Eiken i TIOS følgende: «Det framstilles som om TIOS vil jobbe uten tariff. Det stemmer ikke. I forbindelse med virksomhetsoverdragelsen fra Island Offshore til TIOS, har vi opprettholdt alle rettigheter på individuell basis. Etter at flyteriggavtalen utløper den 1. juni, trer vi inn i oljeserviceavtalen og brønnserviceavtalen til henholdsvis Industri Energi og Safe. Jeg kjenner meg ikke igjen i det som kommer fram i oppropet fra Safe. (Områdeutvalg rederi i SAFE og SAFE sentralt har skrevet et opprop om saken. Reds.kommentar) Jeg opplever at vi har god dialog med klubbene lokalt, sier Eiken.

Eiken er tydelig på at TIOS hele tiden har ønsket en annen rotasjonsavtale med TechnipFMC som hovedeier for å kunne ha en større fleksibilitet. Han tilbakeviser påstanden om at en ansatt i TIOS arbeider uten å få lønn, og Eiken understreker at alle deres ansatte kompenseres i henhold til gjeldende tariffer og regelverk.

Vi jobber over hele verden hvor det er olje- og gassvirksomhet, og drivkraften bak virksomhetsoverdragelsen, og dermed opprettelsen av TIOS, var at TechnipFMC sin globale tilstedeværelse ville bidra til økt salg av operasjonsdøgn på Island Offshore sine båter som driver med brønnintervensjon, og dermed bidra til å sikre norske arbeidsplasser. Når vi arbeider i Storbritannia eller Brasil, kan vi ikke basere oss på norske rotasjonsordninger for å være konkurransedyktige, sier Eiken.»

Hvordan får man en avtale mellom to parter?

Først og fremst må man forhandle om en avtale som signeres av partene, om man blir enige. Det finnes ingen avtale med kun en part.

Neste punkt er hvem som eier avtalen.

Her snakker vi om tariffavtaler, og det er vesentlig, her er det hovedorganisasjonene som eier tariffavtalen. Er man ikke medlem i den «rette» hovedorganisasjonen, kan man ikke «bare ta» avtalen til noen andre.

Bedriften meldte seg ut av Norges Rederiforbund, NR, og inn i Norsk Industri, NI. Dette ble gjort for å slippe å ha ansatte på NR-avtalen, men heller bruke Industrioverenskomsten som har helt andre og mye dårligere betingelser. Som nevnt tidligere har heller ikke Industrioverenskomstavtalen de arbeidsoppgaver som skal utføres i TIOS.

Alle tariffavtaler eies per i dag av hovedorganisasjonene (NHO) og er fordelt i de respektive organisasjoner som ivaretar avtalene og forhandler på disse. Industrioverenskomsten disponeres av Norsk Industri og de aktuelle fagforbund som har signert avtalen. Brønnserviceavtalen er ivaretatt av Norsk Olje og gass på arbeidsgiversiden, og SAFE som fagforbund på den andre siden. TIOS er ikke medlem i Norsk olje og gass, og har derfor ingen rettigheter i denne avtalen.

Hvordan kan Terje Eiken tro at de kan bruke brønnserviceavtalen når det ikke er noen avtale mellom TIOS og SAFE? spør Hilde-Marit Rysst, forbundsleder i SAFE.

– Som vi nå har sagt flere ganger, de ansatte i TIOS har ingen avtale etter 31. mai. I Storbritannia og Brasil er ikke brønnserviceavtalen gjeldende, så hvorfor er det et poeng? Og hvorfor aksepterer ikke TIOS forlenging av avtalen slik resten av det norske arbeidslivet har gjort?

TIOS-direktør Terje Eiken svarte dette til E24:

«De offshore ansatte går fra den 1. juni over på olje- og brønnserviceavtalen for henholdsvis Industri Energi- og Safe-medlemmer. Denne overgangen er varslet og har vært kjent for alle ansatte siden starten av 2019, og den kan ikke på noen måte kobles til koronapandemien.»

Eiken forstår rett og slett ikke at det er nytteløst å varsle overgang til en annen tariffavtale uansett hvor langt tilbake det er, når partene aldri har forhandlet seg fram til en signert avtale.

Det er fristende å invitere Terje Eiken på kurs i SAFE-skolen. Et av emnene handler om avtaler, hvem som eier de forskjellige avtalene, hva som skal til for at en avtale er en avtale, og prosedyrer og regelverk for å kunne endre avtaler. Det kunne kanskje vært nyttig kunnskap?

Velkommen til TIOS!

Terje Eiken og TIOS mener de ansatte forlot Island Offshore frivillig og gikk inn i TIOS.

SAFE-klubben er dypt uenig.

Vi hadde et valg da våre krav ikke ble hørt: bli med, eller ende opp på NAV. Det var dette bedriftens advokat truet oss alle med, på et felles møte. – Dersom dere ikke blir med over til TIOS, vil dere få 90 dagers karens før dere kan få dagpenger fra NAV.  Velkommen til TIOS!
Uansett Terje Eikens tro på at bedriften bare tar en avtale fra «markedet», så er faktum dessverre slik at det er få dager igjen før de ansatte som «såkalt frivillig» ble overført til TIOS, er uten tariffavtale.

En nylig mottatt sak fra Island Offshore som har samme eier som TIOS, viser hva de ansatte har i vente. Saken er hentet fra et opprop laget av SAFE-medlemmer: «Norske ansatte på et av Island Offshores fartøy ble beordret til å jobbe 18 timer i strekk! 18 timer, for så å stå opp igjen etter noen skarve timers søvn og jobbe videre! Hva med de ansattes sikkerhet? Et annet eksempel er ansatte i TIOS som ikke har fått lønn i tråd med tariffavtalens bestemmelser. Bedriften nekter å gjøre opp for 168 timer arbeid. Hvem jobber seks uker gratis? En tror nesten ikke at det er i Norge det skjer!»

Plassoppsigelse stoppet i Arbeidsretten

9. juni varslet SAFE plassoppsigelse for medlemmene som arbeider på britisk sokkel for TIOS Crewing. Som motsvar stevnet NHO YS med påstand om at SAFEs plassoppsigelse er tariffstridig og ulovlig.

Stevningen mottok YS 23. juni, etter at forhandlingsmøte om saken mellom YS og NHO 22. juni ikke førte til enighet. Arbeidsretten tok saken inn som en «hastesak» og allerede fredag 26. juni gjennomførte Arbeidsretten hovedforhandling i saken. Resultatet ble ikke slik man ønsket: Plassoppsigelsen for TIOS personell som jobber på britisk sektor var tariffstridig og ulovlig.

Arbeidsretten valgte å avstå fra å gi SAFE muligheten til å fremforhandle en forutsigbar og likelydende tariffavtale for TIOS personell som kollegaene har på samme innretning når de jobber på britisk sokkel, sier nestleder i SAFE, Roy Aleksandersen.

– Igjen så velger TIOS å gi sine egne ansatte dårligere vilkår enn det de ville hatt om de fremdeles var ansatt i Island Offshore og jobbet på britisk sektor.

Arbeidsretten skal ivareta norsk arbeidsliv og har mulighet til å være konkrete på dette, men valgte heller å la arbeidsgivers påstand om mulig rettstvist få avgjøre utfallet av søksmålet fra NHO, sier Aleksandersen.

– Arbeidsretten avverget en mulig arbeidskonflikt ved å henvise til rettsaker som er planlagt i september. Arbeidsretten utøver altså sitt oppdrag i å stanse en mulig arbeidskonflikt.

Når det gjelder selve søksmålet som NHO har reist, så stiller SAFE seg uforstående til dette. For SAFE er det selvsagt at det må være adgang til å fremme krav om tariffavtale for de av våre medlemmer som arbeider utenfor virkeområdet til etablerte tariffavtaler. Det kan ikke være slik at ansatte som arbeider på et annet lands sokkel ikke har noen rettigheter til å fremme krav om kollektiv avtale.

Brønnserviceavtale uegnet for TIOS

I september vil Arbeidsretten fastslå hvorvidt Brønnserviceavtalen er «riktig» tariffavtale for TIOS.

Arbeidsrettsdommen vedrørende utenlandsavtale sier ingenting om at det er Brønnserviceavtalen som for fremtiden skal etterleves, sier Aleksandersen.

– SAFE tolker dommen fra Arbeidsretten slik at det er ettervirkningene fra NR-avtalen som nå gjelder frem til saken om tariffavtaleforholdet blir avklart. Konsekvensen av Arbeidsrettens dom er at NR avtalen gjelder fullt ut også på utenlands sokkel i kraft av de individuelle arbeidsavtaler og i kraft av tariffavtalens ettervirkninger.

SAFE vil derfor avklare ovenfor bedriften hvilke krav den ansatte på utenlandsoppdrag skal legge til grunn.

Sosial dumping akseptert?

At Arbeidsretten ikke vil stanse forsøk på sosial dumping setter SAFE store spørsmålstegn ved.

– Retten som skal ivareta norsk arbeidsliv og har mulighet til å være konkrete på dette, valgte her heller å la arbeidsgivers påstand om mulig rettstvist få avgjøre utfallet av søksmålet fra NHO.

For de TIOS ansatte er fremtiden fortsatt uavklart, selv om SAFE ser det positive i at Arbeidsretten nå har avklart lønn- og tariffrettslige forhold frem til september ved at de beskriver i dommen at «NR-forpliktelsene» gjelder. Arbeidsretten er klar på at det er fredsplikt i tariffperioden for det som er direkte og indirekte regulert av tariffavtalen. Dette skal gi de ansatte forutsigbarhet.

Kampen om TIOS og tariffrettigheter er fortsatt ikke avsluttet, og ovenfor de ansatte, våre medlemmer og våre tillitsvalgte er dette sterkt beklagelig, slår Roy Aleksandersen fast.

– SAFE vil igjen gi vår honnør til de som står i denne krevende situasjonen. Tvil ikke, SAFE står side om side med dere. Dette er en kamp for oss alle i bransjen, ikke bare dere i TIOS!

SAFE vant Stena Don-saken i Gulating lagmannsrett

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Dommen slår fast at det var en virksomhetsoverdragelse da Stena Don gikk fra norsk til britisk sektor og riggen ble bemannet av ansatte i Stena Drilling PTE Ltd. Også masseoppsigelsene av riggmannskapet var i strid med oppsigelsesforbudet og de 78 SAFE-medlemmene som er omfattet av saken, har rett på erstatning.

Det var advokatene Bjørn Inge Waage og Bent Endresen fra advokatfirmaet Endresen Brygfjeld Torall AS som førte saken for SAFE-medlemmene, slik de også gjorde i tingretten i januar 2019. Da ble saken tapt på ett av tre punkter. Det er det ene punktet, «identitetskriteriet», som ble anket til lagmannsretten.

Bakgrunnshistorien

Stena Drillings rigg, Stena Don, hadde gått på kontrakt kontinuerlig siden den ble bygget i 2001. Den boret i en årrekke for Statoil/Equinor, de siste årene på Trollfeltet.  Statoil terminerte kontrakten med Stena Don høsten 2016, og riggen ble lagt i varmt opplag ved Hanøytangen i hele 2017.

SAFE og fagforeningene hadde relativt gode drøftelser og avklaringer med bedriften i Norge høsten 2017 med tanke på enten å fortsatt ha riggen i varmt opplag, eller gjøre den klar for nye oppdrag, fortalte forbundssekretær i SAFE, Stig-Rune Refvik, den gang.

– Da var det ikke et spørsmål om, men når, Stena Don skulle ut å bore igjen.

I løpet av et par dager snudde det hele. Stena Drilling Magement UK hadde bestemt seg for å taue Stena Don til den skotske byen Invergordon.

Fagforeningene og den norske ledelsen i Stena Drilling fikk nærmest sjokk da beskjeden kom. De ble fortalt at riggen skulle klargjøres for kaldt opplag i Skottland vinteren 2017.

Varsling i forkant

Det var viktig å unngå at det ble gjort feil om Stena Drilling skulle velge å ta riggen ut av Norge uten å tilby eller videreføre arbeidsforhold og vilkår for det eksisterende mannskapet. Derfor valgte fagforeningene med støtte av sine advokater, tidlig og i forkant, å varsle selskapet om prinsippet med virksomhetsoverdragelse.

Ansiennitet og kvalifikasjoner uten verdi

Hastebeslutningen som førte til at riggen ble tauet over til Skottland framsto som uforklarlig, ikke minst kostnadsmessig.

Det viste seg at riggen reelt sett ikke ble lagt i kaldt opplag. Den kom i aktivitet allerede i starten av februar, samtidig som den ble oppbemannet med nytt mannskap fra Stena ltd.

– Det «gamle» mannskapet måtte gi arbeidshanskene videre til det «nye» mannskapet. Stena Drilling hevdet de måtte gi fortrinnsrett til ltd-ansatte etter britisk lovgivning, selv om Stena Drillings ansatte fortsatt jobbet i oppsigelsestiden sin. Den nye skotske rig-manageren ville velge mannskap selv. Verken ansiennitet, CV eller andre forhold hadde noen betydning.

Tre vilkår for virksomhetsoverdragelse

Grovt sett er det tre vilkår som må foreligge for at det skal være en virksomhetsoverdragelse, fortalte advokat Bjørn Inge Waage hos advokatfirmaet Endresen Brygfjeld Torall AS i forbindelse med anken.

Overføringen må gjelde en selvstendig økonomisk enhet (enhetskriteriet).

Virksomheten må være overført på grunnlag av kontrakt eller ved sammenslåing av virksomheter (overføringskriteriet).

Den videreførte virksomheten må i det vesentlige ha beholdt sin identitet etter overføringen (identitetskriteriet).

Identitetskriteriet

Når det gjelder identitetskriteriet mener advokatene at det kun var navnet som var endret. Den virksomheten som Stena PTE Ldt viderefører, skiller seg ikke fra den virksomheten som Stena Drilling AS drev.

Videre viser de til aktiviteten som ble drevet. Riggen var i opplag både før og etter overføringen, og dermed var riggens aktivitet lik. Den mistet altså ikke sin identitet på grunn av denne overføringen.

I tillegg overtok Stena PTE Ldt et betydelig antall ansatte fra Stena Drilling.  Dette styrker identitetsvilkåret. Det gjør også det faktum at virksomhetsoverdragelsen skjer innad i Stena-konsernet.

På dette punktet tapte man altså i tingretten. I anken til lagmannsretten skrev Bjørn Inge Waage blant annet:

«Rettens flertall har i denne helhetsvurderingen ikke drøftet eller vurdert at aktiviteten til enheten er den samme, at aktiviteten er knyttet til samme rigg, at erverver overtar et betydelig antall ansatte eller at det foreligger et klart interessefellesskap mellom overdrager og erverver.  Det foreligger således åpenbare feil ved flertallets rettsanvendelse, da ikke alle relevante momenter er tatt i betraktning og vurdert.»

Vi mener altså at det foreligger feil bevisførsel, og at oppsigelsene av de ansatte er i strid med oppsigelsesforbudet.

Dommen i lagmannsretten

Dommen i Gulating lagmannsrett har gitt SAFE medhold i at det forelå en virksomhetsoverdragelse da Stena Don gikk fra norsk til britisk sektor, og riggen ble bemannet av ansatte i Stena Drilling PTE ltd, sier Bjørn Inge Waage.

– Videre har vi fått medhold i at masseoppsigelsene som skjedde i denne forbindelse var i strid med oppsigelsesforbudet, og at alle medlemmene som var omfattet av søksmålet har rett på erstatning.

Det kan bli en stor erstatningssum per medlem, og det omfatter altså 78 SAFE-medlemmer.

I motsetning til tingretten som etter en kort og overflatisk behandling skrev at man etter «en skjønnsmessig totalvurdering er kommet til at identitetsvilkåret ikke er oppfylt, gir  lagmannsretten en svært grundig vurdering av dette prinsippet.

– Vi syns dette er en grundig og god dom. Det ble slått fast at dette både var virksomhetsoverdragelse, og at oppsigelsene var usaklige.

SAFE har ikke fått medhold i å få fastsettelsesdom, noe som er av mindre betydning, sier Waage, og saksomkostningene ble delt.

Stor glede i SAFE-huset

SAFE er glad for dommen, sier forbundsleder Hilde-Marit Rysst.

– Den viser at man ikke bare skal godta det bedriftene sier. Det er lover og avtaler som skal følges, og det slås fast av rettssystemet.

Igjen er det tydelig at man ved å være fagorganisert, får hjelp til å vinne fram.

– SAFE hjalp her 78 av sine medlemmer, først i tingretten, deretter i lagmannsretten.

Stena anket saken videre til Høyesterett, som avviste anken. Dommen er dermed rettskraftig. Nå gjenstår den konkrete erstatningsutmålingen for de 78 SAFE-medlemmene som ble sagt opp.

Godt samarbeid mellom Equinor og verneombudene

Tekst: Rebecca Bjerga

Verneombudstjenesten i Equinor Energy fungerer svært godt i disse Covid19 tider. Lokalt på innretningene samhandler hovedverneombudene og verneombudene svært godt med ledelsen i forhold til nødvendige avvik og ekstra innstas for gjennomføring av treninger og øvelser, samtidig som de etterlever smittevernet.

Så lenge sykdommen varer og strenge smittevernregler må ivaretas, bidrar alle med en ekstra innsats for å tilrettelegge for at alle skal ha en best mulig hverdag ute på innretningene. Arbeidstakere fra Danmark, Sverige og andre land, har en krevende hverdag med karantene før utreise og karantene ved hjemkomst. Krevende logistikkforhold og smitteverntiltak som igangsettes i disse dager, gjør det krevende for alle.

– Det som er veldig positivt opp i alt dette, er at Equinor, som selskap, arbeider knallhardt for å holde så stor del av virksomheten som overhode mulig i gang. Dette er viktig for alle våre leverandører, i denne dugnaden må alle bidra for å etterleve smittevern og tilrettelegge så godt som mulig for at alle skal ha det best mulig på jobb, sier Thor Ulrik Jacobsen, HVO i offshore fagsenter.

Verneombudstjenesten med K-HVO og fagforeningen deltar også i den sentrale Covid-19 gruppen, hvor det avholdes to møter i uken for å koordinere tiltak. I tillegg har Equinor formet en arbeidsgruppe som skal se på kriterier i forhold til å øke pax fra 12 til 19 reisende. Gruppen består av: Thor Ulrik Jacobsen, fra VO-aksen i DPN, sammen med bedriftshelsetjenesten, samt personell fra heliport, helikopter og fra operasjonssenteret til Equinor.

– Vi startet arbeidet 27.04.20 med en befaring på heliport Flesland, hvor vi så på tiltak innført og arealbruk. Vi fikk en grundig innføring i prosessen av Bristow og Nokas, og registrerte at de hadde mange gode tiltak på plass. Gruppen var også en tur ute i helikopter for å teste smittevern om bord, sier Jacobsen.

Helsedirektoratet, sammen med FHI og Luftfartstilsynet, har utgitt en veileder for luftfarten, inkludert helikopter på sokkelen. Her fremkommer det et sete mellom hver passasjer, noe som er praktisert i Equinor siden 17. mars.
Gruppen vil jobbe fremover med å se på kriterier for å normalisere helikoptertransporten igjen. I tillegg til å vurdere eksisterende tiltak, vil de se på nye tiltak og innhente erfaringer fra andre operatører og bransjer. Arbeidet vil også koordineres/presenteres mot helikopterselskaper, samt at interne risikovurderinger fra bedriftshelsetjenesten i Equinor vil bli presentert for, og drøftet med, Folkehelseinstituttet, før en gjør endringer i 12 til 19 pax.

Tilbakemeldingen fra TV i referansegruppen og verneombudstjenesten er at det anbefales å vente med å gå fra 12 til 19 pax til det kommer nye retningslinjer/råd fra FHI og en faglig anbefaling fra bedriftshelsetjenesten i Equinor. Vi er også for at munnbind/maske kan innføres som en ekstra barriere, sier Jacobsen.

– Dette vil nok medfører at vi må fly mer og vi må fly i helgene, samt utover dagens ordinære ruteprogram på ukedagene, men det godtar vi i denne unntakssituasjonen.

Endringer i passasjerantall på helikopterflyvninger

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Norsk olje og gass anbefaler nå 19 passasjerer på helikopterflyvninger på norsk kontinentalsokkel.

SAFE er enig i at man kan øke til 19 passasjerer ved helikopterflyging, sier forbundsleder Hilde-Marit Rysst.

– Bruk av munnbind var ikke en del av diskusjonen. Bakgrunnen er lav smitterisiko i landet, og allerede innarbeidede rutiner før og ved utreise, renhold og annen tilrettelegging.

En forutsetning er at disse opprettholdes, og at man gjør endringer hvis smitterisikobildet endrer seg. Veileder for Luftfart ble endret 12.06.20, hvor nå alle seter på kommersiell flygning tillates brukt.

Det har ikke vært forhandlinger med Norsk olje og gass, Norges Rederiforbund og SAFE sentralt, om lønn og kompensasjon i forhold til tiltak som eventuelt er pålagt av den enkelte bedrift, sier Hilde-Marit Rysst.

Forlengelse av gyldighet på sikkerhets- og beredskapskurs opphører 1. november

Tekst: Mette Møllerop. Foto: Equinor

På grunn av den pågående situasjonen rundt koronavirussmitte (Covid 19), ble gyldigheten for sikkerhets- og beredskapskurs prolongert. Denne prolongeringen opphører fra og med 1. november 2020, skriver Norsk olje og gass, Nog, på sin nettside.

Det betyr at personell i offshorerotasjon som har fått forlenget gyldighet må ha gyldig kurs innen 1. november.

Personell som faller inn under «8-årsregelen» (ref. kap. 3.3 retningslinje 002) kan i perioden fram til 1. november gjennomføre «Grunnleggende sikkerhetskurs – repetisjonskurs».

Det oppfordres til å melde personell på kurs nå for å unngå opphoping av personell som skal gjennomføre kurs. Kursleverandører som leverer Norsk olje og gass sine sikkerhets- og beredskapskurs har god kapasitet og har iverksatt smitteverntiltak.

Sikkerhet- og beredskapsopplæring

Norsk olje og gass retningslinje 002 inneholder krav til sikkerhets- og beredskapsopplæring som gjelder for arbeid på norsk kontinentalsokkel. Plan for opplæring som beskriver sikkerhets- og beredskapskurs finner du her.

YS Karriereveiviser gir deg nye muligheter

Tekst og foto: YS/YS-leder Erik Kollerud.

Som medlem i SAFE får du en unik mulighet til å lære mer om deg selv. Med YS Karriereveiviser kartlegger du personligheten og interessene dine. Sannsynligvis oppdager du at du har kvaliteter som gir deg flere muligheter i arbeidslivet enn hva du trodde.

YS Karriereveiviser er et kartleggingsverktøy, hvor du svarer på en rekke spørsmål om deg selv. Til slutt sitter du igjen med en unik profil som forteller deg hvilke styrker du har og hvilke yrker som kan passe for deg.

– Koronakrisen har gitt store utfordringer. Mange må omstille seg raskt, se etter ny jobb og fylle på med utdanning for å stå sterkere i arbeidsmarkedet. Med YS Karriereveiviser ønsker vi å gi medlemmene våre muligheten til å skaffe seg en bedre oversikt over all den erfaringen og kunnskapen yrkeslivet faktisk gir, sier YS-leder Erik  Kollerud.

Vi i SAFE hjelper deg med arbeidsforholdet ditt. Nå ønsker vi også å bidra til at du blir enda mer attraktiv på dagens og morgendagens arbeidsmarked.

Derfor går YS-forbundene nå sammen og tilbyr alle våre medlemmer denne tjenesten. Målet vårt er at du skal stå bedre rustet til å ta gode valg for fremtiden. Det kan handle om å bytte yrke, eller søke nye oppgaver innenfor det yrket og den arbeidsplassen du er på i dag. Mye handler om å sette ord på det du er god på.

Fem grunner til at du bør benytte YS Karriereveiviser

1. Du får kartlagt dine beste egenskaper.
   2. Du får gode begreper for å beskrive deg selv og dine ferdigheter.
   3. Du får et verktøy for å komme deg videre – enten i jobben du har eller hvis du vil bytte jobb.
   4. Du får forslag til yrker som kan passe deg.
   5. Du blir trolig positivt overrasket over deg selv.

På safe.no kan du prøve YS karriereveiviseren og du kan se filmen med YS-leder Erik Kollerud: https://safe.no/ys-karriereveiviser-gir-deg-nye-muligheter/

Klage til selger etter bilkjøp

Tekst og foto: Christian Gjerde og Selma Dommerud, Legal24

Kjøp av bil er for de fleste n kostbar investering. Det kan derfor være frustrerende dersom det viser seg at bilen lider av mangler. I mange tilfeller kan selgeren stilles til ansvar for feilene. Denne artikkelen gjennomgår hvilke rettigheter du som bilkjøper har i møte med selger.

Forbrukerkjøpsloven eller kjøpsloven?

Hvilken lov som gjelder i det konkrete tilfellet, kan ha betydning for flere av sakens stadier. Kort forklart kan man si at kjøper har et sterkere vern i saker etter forbrukerkjøpsloven enn etter kjøpsloven. Hvorvidt det er forbrukerkjøpsloven eller kjøpsloven som kommer til anvendelse, avhenger av hva slags posisjon kjøper og selger står i ved bilkjøpet.

I en situasjon der du som kjøper opptrer som forbruker og selger av bilen opptrer i næringsvirksomhet, er det forbrukerkjøpsloven som gjelder. Ved kjøp mellom to privatpersoner, typisk privat kjøp av bruktbil, kommer kjøpsloven til anvendelse. Det er også kjøpsloven som gjelder der både kjøper og selger er næringsdrivende.

Når har bilen en mangel?

For at du skal kunne rette et krav mot selger, må bilen ha det vi kaller for en mangel. Både forbrukerkjøpsloven og kjøpsloven lister opp en rekke tilfeller der bilen må anses for å ha en mangel.

Bilen har for det første en mangel dersom den ikke er i samsvar med den avtalen du har inngått med selger. Hvis det for eksempel er avtalt at du skal kjøpe en svart Golf, og selger overleverer en blå Golf til deg, har bilen en mangel.

Hvis ikke annet er avtalt, krever loven at bilen skal passe til de formål tilsvarende biler brukes til. Hvis problemer med bilen gjør at den ikke er kjørbar, er det opplagt at den ikke passer til sitt formål. I tillegg har bilen en mangel hvis den ikke svarer til det du normalt kan forvente ut fra blant annet bilens pris, alder og tidligere bruk.

Av og til inntar selger et «som den er»-forbehold i kjøpekontrakten. Det betyr ikke at selger kan fraskrive seg ethvert ansvar for feil ved bilen. Bilen har likevel en mangel dersom selger har gitt uriktige opplysninger eller holdt tilbake informasjon om bilen, eller dersom bilen er i dårligere stand enn du hadde grunn til å regne med. For kjøp som reguleres av kjøpsloven er det et krav om at bilen er i vesentlig dårligere stand enn hva du kunne forvente.

I 2015 var det en sak oppe i Høyesterett som omhandlet selgers uriktige opplysninger til kjøper av en bil. En forbruker hadde kjøpt en bil vedkommende hadde fått opplyst at var «ny» og med en kilometerstand på 160 kilometer. I realiteten hadde bilen vært en demonstrasjonsbil og hadde en kilometerstand på 897 kilometer. Høyesterett kom til at bilen hadde en mangel ettersom selger hadde gitt uriktige opplysninger om bilen, og kjøper fikk medhold i sitt krav om heving av bilkjøpet.

Hvilke krav kan du rette mot selger hvis bilen har en mangel?

Heving

Legal24 Advokatfirma opplever at mange tar kontakt med oss fordi de ønsker bistand med å heve et bilkjøp. Du har imidlertid ikke alltid rett til å heve kjøpet selv om bilen har en mangel.

For å ha rett til å heve et bilkjøp når kjøpet reguleres av kjøpsloven, må mangelen ved bilen utgjøre et vesentlig kontraktsbrudd. Hva som er et vesentlig kontraktsbrudd, beror på en helhetsvurdering av den konkrete saken. Terskelen for å kunne heve bilkjøpet er ikke like høy når kjøpet reguleres av forbrukerkjøpsloven. Her er det tilstrekkelig at mangelen ikke må være uvesentlig.

Ta kontakt med Legal24 Advokatfirma hvis du er usikker på om du har rett til å heve bilkjøpet. Du kan nemlig bli erstatningsansvarlig for selgers økonomiske tap dersom du hever uten egentlig å ha hatt rett til det.

Andre misligholdsbeføyelser

Du har flere ulike alternative krav du kan rette mot selger dersom vilkårene for heving ikke er oppfylt.

Selger må for det første gis anledning til å forsøke å rette feilen ved bilen. I saker etter forbrukerkjøpsloven gis selger i utgangspunktet ikke mer enn to rettingsforsøk for samme mangel. Hvis selger er næringsdrivende, vil du som hovedregel ha krav på en lånebil dersom reparasjonen varer i over en uke.

I stedet for retting, kan du kreve det vi kaller for omlevering. Det innebærer at du kan få en ny, tilsvarende bil. Kravet til omlevering gjelder bare dersom det ikke volder selgeren urimelige kostnader. Ettersom omlevering av bil ofte medfører høye utgifter for selger, er omlevering kun unntaksvis aktuelt i denne typen saker.

Dersom selger ikke retter mangelen eller leverer en ny bil til deg, kan du kreve prisavslag. Prisavslaget skal som hovedregel fastsettes forholdsmessig. Dette innebærer at du for eksempel kan kreve et prisavslag på 20 % dersom mangelen reduserer bilens verdi med 20 %.

I noen tilfeller kan du som kjøper også kreve erstatning. Dette er aktuelt i situasjoner der du har lidt et økonomisk tap som følge av feil ved bilen, som for eksempel utgifter i forbindelse med leiebil.

Husk å overholde reklamasjonsfrister

Det er viktig at du gir selger beskjed om feil ved bilen innen rimelig tid fra du oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. Hvis reklamasjonen fremsettes for sent, taper du som utgangspunkt din rett til å rette krav mot selger. Hva som regnes for å være innen rimelig tid, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. For forbrukerkjøp er denne fristen aldri kortere enn to måneder. Generelt anbefaler vi ikke å vente for lenge før du gir selger beskjed om feil du har oppdaget. Av bevismessige hensyn er det fornuftig å sende reklamasjonen skriftlig til selger.

I tillegg har kjøpsloven en absolutt reklamasjonsfrist på to år. Dette innebærer at du som kjøper som utgangspunkt ikke kan gjøre en mangel gjeldende overfor selger to år etter at du overtok bilen. Hvis kjøpet ditt reguleres av forbrukerkjøpsloven, er den absolutte reklamasjonsfristen på fem år.

Legal24 Advokatfirma bistår deg

Har du spørsmål om kjøp og salg av bil, eller har du behov for bistand etter bilkjøp? Ta kontakt med Legal24 Advokatfirma så kan vi hjelpe deg!

Av Selma Dommerud og Christian Gjerde, Legal24 Advokatfirma

Det juridiske hjørnet

Tekst og foto: Hege J. Wold.

Omsorgsdagene ved små barns sykdom ble nullstilt 1. juli 2020

Arbeidstaker har fått ny årskvote med omsorgsdager som kan brukes siste halvår. Samtidig settes det strek over omsorgsdager som ble gitt tidligere i år. Ble ikke de brukt opp, falt de bort 30. juni.

For perioden 1. juli til 31. desember 2020 har altså arbeidstaker rett til samme antall dager med omsorgspenger som det vedkommende normalt har for et kalenderår når små barn eller barnepasser er syke. Retten til omsorgspenger gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år, men utvides til 18 år når barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet.

Det betyr for eksempel at en arbeidstaker med ett eller to barn kan bruke opptil 10 omsorgsdager i siste halvdel av 2020, selv om han eller hun allerede har brukt 10 eller flere dager første halvår. Tilsvarende har en arbeidstaker som er alene om omsorgen rett til 20 omsorgsdager i perioden 1. juli til 31. desember.

Hva betyr dette for arbeidsgiver?

Nå skal arbeidsgiver igjen dekke lønn for de første 10 omsorgsdagene. Antall omsorgsdager arbeidsgiver allerede har betalt for regnes da med. Har arbeidstaker rett på flere enn 10 omsorgsdager, forskutterer arbeidsgiver for resten av dagene, men kan søke NAV om refusjon fra og med 11. dag.
Har arbeidsgiver dekt 3 omsorgsdager før 1. juli, må arbeidsgiver dekke de 7 neste omsorgsdagene før NAV refunderer resten.

Når barnet må være hjemme av smittevernhensyn

I forbindelse med gjenåpningen av barnehager og skoler ble det åpnet for at arbeidstaker kan få omsorgspenger hvis barnet må holdes hjemme på grunn av spesielle smittevernhensyn hos barnet selv eller hos et familiemedlem barnet bor med. Denne muligheten gjelder fortsatt. Et slikt smittevernhensyn må bekreftes av lege. Bestemmelsen står i § 4-1, 2. ledd i Midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien. Med en slik bekreftelse fra lege har arbeidstaker rett til omsorgspenger selv om maksimalt antall omsorgsdager ellers er brukt opp, ifølge § 4-3, 2. ledd.

Kan overføre dager med omsorgspenger mellom foreldrene

I perioder der skole eller barnehage er stengt på grunn av covid-19-pandemien er det mulig å overføre dager med omsorgspenger mellom to foreldre. Ordningen ble innført for å legge til rette for at foreldre som arbeider i samfunnskritiske funksjoner skal kunne fortsette sitt viktige arbeid, men av praktiske årsaker ble den gjort generell. Denne muligheten er der fortsatt, men også her gjelder regelen om at omsorgsdagene nullstilles 1. juli.

Lettere å kombinere utdanning og dagpenger

En forskriftsendring gjør det nå lettere å ta utdanning eller delta på et opplæringstiltak, samtidig som man mottar dagpenger. Men kravet om å være aktiv arbeidssøker gjelder fortsatt.

Ordningen er midlertidig, og gjelder fra 20. april 2020 og ut året. Normalt må man søke NAV om å få kombinere opplæring med dagpenger. Nå er det tilstrekkelig å krysse av for antall timer med opplæring eller utdanning på meldekortet. Avkrysningen fører ikke til at man mister dagpenger for de aktuelle timene.

Kan måtte avbryte utdanningen

Den nye muligheten gjelder for permitterte og for arbeidsledige som går på dagpenger, men ikke for studenter som mottar støtte fra Lånekassen.
Den midlertidige ordningen skal gjøre det lettere for permitterte og arbeidsledige som mottar dagpenger å holde seg oppdatert faglig, videreutvikle seg eller omskolere seg til et annet yrke. Det betyr også at arbeidstakere som fra før kombinerer utdanning med arbeid kan fortsette utdanningen etter å ha mistet jobben eller blitt permittert.
At man fortsatt skal være aktiv arbeidssøker betyr likevel at dagpengemottakeren må være forberedt på å avbryte utdanningen eller opplæringen så snart det kommer et tilbud om passende arbeid eller et hensiktsmessig arbeidsmarkedstiltak.

Hvilke regler gjelder vanligvis?

Den nye bestemmelsen er tatt inn i Midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien § 2-8.
Normalt har en som tar utdanning eller opplæring ikke krav på dagpenger, ifølge folketrygdloven § 4-6. Det er gjort unntak i visse tilfeller for kortere utdanning eller opplæring, og for utdanning eller opplæring utenfor normal arbeidstid, men dagpengemottakeren må da søke NAV om godkjenning. Dagpengeforskriften § 4-3 stiller ytterligere krav til opplæringstilbudet. Disse normalreglene er det altså nå gjort unntak fra.

For å starte egen virksomhet

Den som mottar dagpenger som permittert eller arbeidsledig kan også søke om å få beholde dagpengene i inntil 12 måneder mens hun eller han planlegger og etablerer egen virksomhet. Denne muligheten i folketrygdloven § 4-6 har eksistert en stund, og er ikke et midlertidig koronatiltak.

Kan du dette?

1. Hva er pagai?
2. Hvilken by i USA har navn etter det latinske uttrykket for Jesu legeme?
3. Hvilken forfatter var opphavsmannen til Sherlock Holmes?
4. Hva het nordmannen som var gift med den amerikanske sangerinnen Diana Ross?
5. I hvilket år døde Elvis Presley?
6. Hvilket psevdonym brukte den amerikanske forfatteren som egentlig het Samuel Langhorne Clemens?
7. Hva var den engelske tittelen på filmen som på norsk het «Piknik med døden»?
8. Hvilken norsk karikaturtegner het egentlig Salo Grenning?
9. Hvilken akademisk tittel må man ha hatt for å kunne bli emeritus?
10. Hva kalles London-dialekten?
11. Hva er motstykket til rural?
12. Hvilken norsk forfatter skrev romanen Hurra for Andersens?
13. Hva slags drikk er anisette?
14. Hvilken amerikansk bluessanger het egentlig Chester Burnett?
15. Hva er det motsatte av labil?
16. Hva heter hovedstaden på Mallorca?
17. Hva slags dyr er en coyote?
18. Hvem er en kvadron (kvarteron) avkom av?
19. Når ble Sosialistisk Folkeparti (SF) dannet?
20. Hva slags fugl er en nandu?

Svar på quiz

Kryssord

Send løsningen på kryssordet inn til SAFE, PB. 145 – Sentrum, 4001 Stavanger, innen 1. juni og merk konvolutten «Kryssord».

Vi trekker tre kryssordløsninger som hver får gavekort på kr. 400.

Riktig løsning på kryssordet kommer i neste utgave av SAFE magasinet.

Last ned kryssordet her

Last ned SAFE Magasinet kryssord 2-20 (.pdf)

Løsning til kryssord 1-20