Varling om sikkerhetsmangler står ikke høyt i kurs hos arbeidsgiverne

Tekst og foto: Mette Møllerop.

I flere år har SAFE tatt opp mangel på god varslingskultur på arbeidsplassene og i selskapene i oljeindustrien.  Problemstillingen er ikke blitt mindre, snare tvert imot.

Likevel skjer det innimellom et lyspunkt. I forrige nummer av SAFE magasinet fortalte klubbleder i Transocean, Steinar Nesse, om omfattende overvåking av ansatte. Fortvilte arbeidstakere varslet de lokale tillitsvalgte om svært ubehagelige opplevelser der video og lydlogging ble brukt mot dem. Dersom noen skulle være uheldig å ta av seg en hanske og dermed bryte en av Transoceans sine prosedyrer, ventet en konsekvensledelse med straff.

Klubben hadde en video av en tale fra Houston der ledelsen i Transocean utdyper hva de vil gjøre med arbeidsfolk som ikke overholder prosedyrer. Videoer fra hele 12-timers skift ble sendt til land og gjennomgått i jakten på prosedyrebrudd. Petroleumstilsynet og Datatilsynet ble varslet.

Petroleumstilsynet, Ptil, gjennomførte tilsyn, og det resulterte i at det ble utarbeidet retningslinjer som ikke bare gjelder for Transocean i Norge, men for konsernet på verdensbasis. Nå er praksis slik at retningslinjene blir gjennomgått når folk kommer ut på arbeidsplassene. Det nytter faktisk å varsle, sier Steinar Nesse.

– Resultatet er at vi har fått en vinnersak, og vi har fått et bedre arbeidsmiljø.

Men utviklingen går likevel feil vei

Både Hilde-Marit Rysst og Roy Erling Furre i SAFEs ledelse har tatt opp problemstillingene en rekke ganger både på konferanser, i debatter, i SAFEs publikasjoner og i øvrige medier. Det samme har flere av SAFEs tillitsvalgte gjort.

I første uke av september har også Stavanger Aftenblad en omfattende artikkel om problemet, hvor nettopp disse to beskriver situasjonen.

Hilde-Marit Rysst trekker fram klimaet for å tørre å gi beskjed om kritikkverdige forhold, mangel på tid til å være tillitsvalgt, sakspapirer på engelsk, en holdning der tillitsvalgte blir «usynliggjort» når de burde blitt orientert, og en manglende forståelse for den norske modellen og partssamarbeidet.

Det er en trend i arbeidslivet som har vært over flere år, om å skyve arbeidstakerne til side. Det gjelder også de tillitsvalgte og verneombudene, sa Rysst til Stavanger Aftenblad.

I debatten på Ptils stand på ONS, sa blant annet Hilde-Marit Rysst at kravene arbeidsgiverne stiller til tillitsvalgte og verneombud er en langt mer formalisert dokumentasjon enn de forlanger av seg selv. Dette tok hun også opp i Stavanger Aftenblad.

– Alt må være hundre prosent dokumentert før noe som helst kan tas stilling til.

Dette er en kultur som rammer tillitsvalgtes troverdighet og i neste omgang fører det til at ansatte vegrer seg for å gå inn i slike verv. Det er et alvorlig angrep på den norske modellen.

Varslerne svartelistes

Idar Martin Herland, SAFE-medlem og tillitsvalgt for SAFE i Equinor, har følt på kroppen hva det vil si å kritisere ledelsen for en kultur som går på sikkerheten løs. Et leserbrev i Stavanger Aftenblad førte til advarsel, og Herlands sak som når har vært gjennom alle forhandlingsinstanser, ender mest sannsynlig i arbeidsretten.

Herland er ikke noe unntak, sier Roy Erling Furre, organisasjonssekretær HMS i SAFE.

– Varslere utsettes for «ikke ønsket tilbake på jobb», NRB som det kalles (Not required back), og selv om man ikke kjenner omfanget av dette, er eksempler og tilbakemeldinger så mange, at vi kan slå fast at dette er et problem som øker.

Kulturen finnes i overalt, ikke bare i oljeindustrien. Vi ser det i politiet, i stat og kommune og i private bedrifter.

Hos oss skjer dette i hele oljebransjen. Flest eksempler har vi likevel i ISO-bransjen, altså vedlikeholdsselskaper som er underleverandører hos operatørene, sier Furre.

Til Stavanger Aftenblad sier Furre at advarsler og «straff» for varsling utøves på en «norsk» måte i vår industri.

«Din kompetanse har vi bruk for en annen plass» sier arbeidsgiverne og flytter ivrige tillitsvalgte på land eller til andre installasjoner.

Furre bekrefter forbundsleder Hilde-Marit Rysst beskrivelse av konsekvenser.

– Det vil føre til at arbeidstakere ikke syns det er greit å takke ja til tillitsverv. Konsekvensene kan bli for store.

I oljebransjen er det dessuten risikabelt å rapportere om skader og hendelser. For selskapene gjelder det å ha så få skader som mulig, slik at man unngår at det slår negativt ut i statistikken over fraværsskader.

RNNP 2017

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) viser at selv om man ser en positiv utvikling for storulykkeindikatorer, øker antall alvorlige personskader på sokkelen. Arbeidstakernes oppfatning av arbeidsmiljø, HMS-klima og opplevd risiko viser en motsatt utvikling.

Under framleggingen av RNNP tidligere i vår, sa Ptil-direktør Anne Myhrvold dette:

RNNP-tallene viser dessverre at antall alvorlige personskader på sokkelen øker. Etter flere år med nedgang, ser vi at det har vært en økning hvert år etter 2013, med unntak av 2016. Det er bekymringsfullt.

Et «brøl» fra arbeidstakerne

– Det er betryggende at storulykkeindikatoren viser en positiv utvikling. Det er derimot ikke betryggende å lese hva arbeidstakerne opplever. Spørreundersøkelsen oppleves som et brøl fra «grasrota». Jeg har aldri opplevd et så tydelig signal fra den «spisse» enden, sa Roy Erling Furre, forbundssekretær HMS i SAFE, da han sammen med Lill Heidi Bakke fra Industri Energi representerte arbeidstakersiden da «partene møttes til debatt» hos Ptil.

Ta signalene på alvor

Vi må ta dette på alvor, sier Roy Erling Furre.

– Fram til de siste årene har vi sett en positiv forbedring. Vi har vært i en særklasse når det gjelder indikatormålinger. Selv deltok jeg blant annet under høringen av Deepwater Horizon, og de savnet slike indikatorer som vi har. Andre land misunner oss dette.

Det er ikke lett å måle områdene indikatorer innen arbeidsmiljø.

– Når selskap kutter kurs, kompetanseheving og beredskapstrening til beinet, vil det nødvendigvis få følger. Kanskje ikke det første året, men de kommende årene.

Skaper dette usikkerhet hos arbeidstakerne og er med på å påvirke følelsen av utrygghet?

– Ja uten tvil. De opplever at de ikke får ny kompetanse, de får ikke nødvendige repetisjoner og drilling i beredskapsøvelser som i seg selv skaper utrygghet, og summen av alt dette skaper usikkerhet og frykt. Det er noe av dette vi ser i svarene fra arbeidstakerne i spørreundersøkelsen.

Et sammensatt bilde

Det er mange indikatorer som peker mot utrygghet. Blant annet har industrien en rekke alvorlige personskader.

– Vi må forholde oss til et sammensatt bilde hvor både rammevilkår, kontraktregimer og graden av kompetanse har betydning. Akkordlignende kontrakter som fører til at folk løper gjennom arbeidsdagen som «piska skinn» er ikke det vi ønsker oss, sa Furre.

– Det er uhyre viktig at alle parter tar dette på alvor.

 https://sysla.no/offshore/oljevarslere-kan-bli-svartelistet/

https://sysla.no/offshore/det-har-blitt-toffere-gi-beskjed-til-ledelsen-og-tyngre-vaere-tillitsvalg/