Broen til framtida

Tekst: Mette Møllerop. Foto: Kine-Erica Bjune Yrstad

Per i dag er broen til framtida bygget på olje, for ikke å si av olje. Diskusjonen om alternativer ble en interessant debatt med konstruktive innspill og krav om ressurser til forskning for å ha en mulighet til omstilling.

9. mars ble den femte konferansen i Broen til framtiden arrangert på Folkets hus i Oslo. På arrangementets hjemmeside fortelles det at fra starten på Litteraturhuset i 2014 har alliansen med fagbevegelse, miljøbevegelse, trossamfunn og forskere vokst. Nå fyller vi ikke bare Folkets hus til konferanse, men også gatene på 1. mai. Flere bøker og rapporter er gitt ut og nå blir det TV-serie.

Forbundsleder i SAFE, Hilde-Marit Rysst deltok i panelet som diskuterte det omfattende temaet: Er en rettferdig omstilling fra olje mulig? Nasjonalt og globalt? Hva er klimarettferdighet? Hvem skal la oljen ligge? Hva slags rettferdige løsninger og krav forener både nasjonale og globale hensyn? Kan vi få oljearbeidere og folk som ellers måtte tenke at velferdsstaten står og faller på en forlengelse av det norske oljeeventyret, med på løsninger og krav?

Panelsamtalen, som den ble kalt, styrte Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge. De øvrige deltakerne var Anne Karin Sæther, forfatter av boka «De beste intensjoner. Oljelandet i klimakampen», Are Tomasgard, LO og Jan Olav Andersen, forbundsleder i El og IT forbundet.

Stenge oljekranene i morgen?

Det er ikke aktuelt, slo Gulowsen fast.

– Alle er også enige om at olje har vært bra for Norge og at den norske modellen har fungert godt. Vi har kanskje vært de flinkeste i verden til å utnytte olja til fornuftig samfunnsbygging.

– Vi er også enige om at omstilling til ledighet ikke er bra. En rettferdig omstilling må ikke skje på markedets premisser alene, og ingen av oss har alle løsningene.

Hvordan skal vi sikre at det ikke blir omstilling til NAV, spurte Hilde-Marit Rysst, og viste til at en oljearbeider er slett ikke mer spesiell enn andre arbeidere.

– En oljearbeider jobber intelligent og gjør nyttig arbeid som hun eller han får lønn for, akkurat som andre arbeidere.

Omstillingen eller transformasjonen, har vært der siden oljeindustrien startet.

– Vi utvikler oss hele tida, fra starten med bønder, amerikanere, cowboyer til i dag hvor vi også har noen bønder, men først og fremst en kompetent og dyktig arbeidsstokk. Omstilling kjenner vi godt til, det har vært vant til gjennom hele oljehistorien.

Spørsmålet om omstilling dreier seg ikke om når, men til hva, sa Rysst.

Hva skal vi leve av?

– Det må være noe som er bærekraftig, noe som gir oss en grunn til å kjøpe varen eller tjenesten. For å komme dit må det brukes noen midler, og vi må ha en regjering og myndigheter som også vil dette. Politikerne må våkne om de ønsker at noe skal skje.

Er du syk, tar du den medisinen som er tilgjengelig mens du venter på at forskerne kommer på markedet med en ny og bedre medisin. Der er vi nå, sa Hilde-Marit Rysst.

– Vi har ikke fornybar energi som kan erstatte oljen ennå. Den fornybare energien utgjør 20 prosent. 18 av disse prosentene er vannkraft. Ingen ønsker å bygge ut mer vassdrag. Da sitter vi igjen med to til tre prosent sol og vind. Det kan selvfølgelig øke, men når skjer det?

Kongsbergeksemplet

Jan Olav Andersen fra El & IT viste til sølvgruvene i Kongsberg som et eksempel på vellykket omstilling. Sølvgruvene ble åpnet i 1640 og de ble drevet godt i noen hundre år. Etter 1814 måtte Norge være selvforsynt med egne våpen. Kongsberg hadde sølvsmeder med høy kompetanse. Disse kunne omstilles til våpensmeder.

Altså ble våpenproduksjonen lagt til Kongsberg. Etter hvert ble gruvene stengt. I dag er byen verdensledende på teknologi og avansert industri, og fortsatt er det sølv i fjellene. Poenget er, man startet omstillingen i forkant, ikke når det er tomt eller tvingende nødvendig av andre grunner.

Negative oljearbeidere?

Selv om noen oppfatter oss slik, er vi ikke negative. Vi stritter ikke imot utviklingen, men vi ser at vi ikke har alternativene, sa Rysst.

– Ingen jeg kjenner vil kvitte seg med kontaktlinsene fordi de er laget av olje, ingen vil slutte å eie bil eller andre oljebaserte produkter. Vi må få de ressursene som trengs for å kunne utvikle alternativene, som Jan Olav Andersen viste til i Kongsbergeksemplet.

Vi er enige i at noe må skje og at noe vil skje, men i dag har vi ikke hundretusen klimagassjobber å tilby til dem som skal omstilles. Disse arbeidsplassene kommer ikke av seg selv.

Fakta fra konferansens hjemmeside

«Organisasjonene som står bak Broen til framtiden er enige om at vi skal bremse norsk oljeutvinning og satse på klimajobber. Utover det vil vi kunne ha ulike svar på hvordan det skal legges til rette for disse jobbene. Under er en del spørsmål og svar på disse. Alle organisasjonene vil ikke nødvendigvis ha en mening om alt, men vi er enige om det viktigste, at Norge trenger en omstilling og det må finnes løsninger til det beste for miljøet og fremtidens arbeidsplasser.

Hva er en klimajobb?

Når jeg sier «klimajobb» vil du kanskje tenke i retning fornybar energi. Mange av de arbeidsplassene vi må opprette vil helt riktig, være klimajobber i fornybar energi. Kompetansen vi har opparbeidet oss på offshore teknologi og forståelse for vær og vind, vil være viktige grunnsteiner for å bygge ut havvind. Likevel vil det være mange helt sentrale klimajobber som kanskje ikke er like innlysende. Det å bygge jernbane og å kjøre flere bussavganger er også klimajobber. Det å etterisolere eller bygge nye «aktivhus» som produserer sin egen energi er definitivt også klimajobber. En klimajobb er en jobb som kutter klimagassutslipp. Samtidig er det viktig at vi kutter klimagassutslipp uten å ødelegge livsgrunnlaget. Derfor må vi satse på løsninger og arbeidsplasser som også ivaretar hensynet til naturen.

Hva er forskjellen på en klimajobb og en grønn arbeidsplass?

En klimajobb er en jobb som kutter klimagassutslipp, eksempelvis gjennom å bygge og drifte fornybar energi, togsett eller aktivhus som produserer energien sin selv. En grønn arbeidsplass er en arbeidsplass som har blitt gjort miljøvennlig eller som utgjør noe positivt for miljøet på en annen måte. Et kontor som har gjort store grep med eksempelvis etterisolering, kildesortering, gratis månedskort på kollektivtrafikk for ansatte, eller en jobb i for eksempel renovasjonsetaten er en grønn arbeidsplass.

Hvem har ansvaret for å skape disse nye klimajobbene?

Hovedansvaret må ligge hos politikerne og i staten. Fremtidens arbeidsplasser vil alltid være et spørsmål om hvor det investeres. I 2013 investerte det norske næringslivet ca. 200 milliarder i olje og gass mens bare 20 milliarder i annen industri. Det er en absurd skjevfordeling.  Man kan vri en slik skjevfordeling noe ved hjelp av ulike former for reguleringer, endring av skatter og avgifter, ulike støtteordninger osv. En slik endring av politikken må nødvendigvis vedtas i Stortinget og fremmes av regjeringen. Men omstillingen som må til er så omfattende at staten også må engasjere seg direkte. Det finnes allerede statlige aktører som Gasnova og Statkraft som har fått et mandat fra samfunnet om å bidra til omstilling. Men det trengs veldig mye mer. Disse og helt nye målrettede offentlige aktører må få langt større investeringsmidler enn i dag.»

Broen til framtida, paneldebatt om olje
Broen til framtida, paneldebatt om olje
Tre av deltakerne i debatten, Are Tomasgard, Hilde-Marit Rysst og Jan Olav Andersen
Tre av deltakerne i debatten, Are Tomasgard, Hilde-Marit Rysst og Jan Olav Andersen