Sommerens fellesnevner: seier i arbeidsretten, lagmannsretten og i streiken

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Rettsaker og streik preget vår og sommer. To arbeidsrettssaker og en sak i lagmannsretten ble vunnet. Streikeseier kom på toppen.

Den første saken som ble vunnet smakte godt.  Det var «2.2-saken» mellom North Atlantic Drilling Ldt og COSL og SAFE i saken om NR-avtalens punkt 2.2: Oppsigelse og avskjed.

28. juni falt dommen i arbeidsrettssaken.

Saken ble behandlet i arbeidsretten 13. og 14. juni, og det var advokat i SAFE, Elisabeth Bjelland som førte saken for SAFE.

Hva handler saken om

Paragraf 2.2 sier følgende: «Når oppsigelse foreligger og oppsigelsestiden etter gjeldende bestemmelser utløper på en bestemt dato som etter arbeidstakerens arbeidsplan faller i en oppholdsperiode, opphører arbeidsforholdet først etter at denne oppholdsperiode er avsluttet.

Arbeidstaker skal på fratredelsespunktet utbetales tilgodehavende lønn for opparbeidede fridager som på grunn av opphøret ikke kan avspaseres.»

De to rederiene valgte en praksisendring som bryter med tariffavtalen. De sa opp ansatte midt i en arbeidsperiode og ville ikke utbetale lønn fram til den ansattes arbeidsperiode var slutt.

Flertallet av arbeidsrettens medlemmer var enige med SAFE, og domsslutningen sier dette:

«1. Flyteriggavtalen punkt 2.2 innebærer at de som ble oppsagt på våren/sommeren 2016 i North Atlantic Crew AS og COSL Offshore Management AS, jf. sentrale tvisteprotokoller av 8. juni 2017 og 1. august 2016, skal utbetales lønn etter bestemmelsens andre og tredje avsnitt, og etter den arbeidsplanen den enkelte hadde i forkant av oppsigelsen.

2. North Atlantic Crew AS og COSL Offshore Management AS plikter å foreta etterbetaling til de oppsagte i henhold til slutningens punkt 1.»

Vant i lagmannsretten i 6 G-saken

En enstemmig dom i lagmannsretten ga SAFE fullt medhold i 6 G-saken. Alle SAFEs argumenter i saken ble hørt.

En knusende dom, var advokat i SAFE, Bernt Hodnes karakteristikk av dommen i tingretten.  Det samme kan sies om dommen i lagmannsretten.

SAFE tok ut søksmål mot Transocean for ulovlig begrensning av betaling i arbeidsgiverperioden under permittering. Transocean begrenset utbetalingen til 6 G. Som eneste forbund valgte SAFE å ta saken inn for retten. Selv om problemstillingen har vært kjent i flere kretser, ble SAFE stående alene med saken sammen med sine tillitsvalgte i rederiområdet.

Saken startet i 2016

Flere SAFE-klubber i NR-området (Norges Rederiforbund) varslet SAFE om bedrifter som valgte å begrense utbetalingen ved permittering i arbeidsgiverperioden til 6 G.

Vi landet fort på at dette var noe bedriftene ikke hadde hjemmel til å gjøre, og bedriftene måtte utbetale mellomværende til hver enkelt, sa Bernt Hodne da.

Det ble forsøkt forhandlet lokalt, med og uten hjelp fra SAFE sentralt, og det ble forsøkt tvistet. Samtaler direkte med Norges Rederiforbund ble også forsøkt. Alt uten resultat.

– Problemet vårt var at bedriftene anførte at dette kunne de gjøre med hjemmel i permitteringslønnsloven § 4 som angir beregningsgrunnlaget for permitteringslønn, ut fra dens ordlyd og sammenhengen i lovverket.

Bestemmelsens ordlyd er som følger:

”Beregningsgrunnlaget for permitteringslønn er det samme som beregningsgrunnlaget for sykepenger etter folketrygdloven §§ 8-28 til 8-30”.

Bestemmelsen viser til beregningsgrunnlaget ved sykepenger, noe det for øvrig ikke er uenighet om. Det er enighet om at beregningsgrunnlaget tilsvarer sykepengegrunnlaget. Tvisten oppstår når bedriftene videre anfører at folketrygdlovens § 8-10 som et tak for sykepengene på 6 G også skal gjelde ved permittering. Dette er SAFE helt uenig i. SAFE har anført at det ikke finnes grunnlag eller hjemmel for dette, og tok derfor ut søksmål mot et av selskapene innenfor området rederi for å få dom for at dette ikke er i tråd med loven.

Hva sier loven

«Permitteringslønnsloven § 4 fastsetter at beregningsgrunnlaget for permitteringslønnen er det samme som beregningsgrunnlaget for sykepenger etter folketrygdloven §§ 8-28 til 8-30. Loven fastsatte tidligere at beregningsgrunnlaget var det samme som etter tidligere folketrygdlov §§ 3-4 bokstav a og 3-14. Loven viste ikke til folketrygdloven § 3-4 fjerde ledd, som fastsatte at det ikke ble gitt sykepenger for den del av inntekten som oversteg 6 G. Begrensningen på 6 G gjaldt derfor ikke. Ved endringen i 1997 pga. ny folketrygdlov var det ikke meningen å endre dette, jf. merknaden til bestemmelsen i Ot.prp. nr. 29 (1995-1996) og note 22 til permitteringslønnsloven i Norsk lovkommentar.

Arbeids- og sosialdepartementet har samme forståelse av regelverket, jf. departementets brev til NITO av 21.4.2017. Det vises også til Arbeidstilsynets nettsider om permittering, hvor det ikke står noe om en begrensning til 6 G for arbeidsgivers lønnsplikt.»

Nå har også lagmannsretten sagt sitt i saken.  Dommen vil kunne få betydning for andre ansatte i samme situasjon.

SAFE i Island Offshore vant arbeidsrettssaken!

Island Offshore var bundet av gjeldende tariffavtale og kunne dermed ikke permittere personer som skulle brukes i opplagsbemanning. Selskapet må erstatte det økonomiske tapet ansatte er påført. Det sa altså arbeidsretten i sin dom.

Hva handlet saken om?

Saken gjaldt to av Island Offshores båter, Island Wellserver og Island Frontier som gikk av kontrakt med Statoil i oktober. Alle de 160 ansatte ble permittert. Deretter kom stillingsutlysningen hvor de søkte etter 24 sjøfolk som skulle bemanne de to båtene fram til de igjen skulle på kontrakt med Statoil fra 1. april 2018.

I disse månedene skulle Wellserver gjennomgå en tiårsklassing, mens Frontier skulle ha vedlikehold.

Tariffavtalen de permitterte ble ansatt på, er offshore service-avtalen. Den skiller seg fra rederiavtalen på flere viktige punkter, blant annet lønn og skiftordning. Månedslønnen til kapteinen er rundt 30.000 kroner lavere enn en OIM (Offshore Installation Manager), mens stillingen som matros er 10.000 kroner lavere enn vedkommende får som rederiansatt. Skiftordningen på rederiavtalen er to uker på, fire uker av, mens Island Offshore nå ville bruke en ordning som gir to uker på, to uker av.

Tariffavtalen åpner for å redusere bemanningen mens båten ligger i opplag, og når den skal klasses. Vi har en tariffavtale som er signert, da kan ikke Island Offshore bare komme med en ny tariffavtale, selv om de ønsker det, sa klubbleder i SAFE-klubben, Alf Rune Kalland, da saken kom opp høsten 2017.

Ingen støtte fra Industri Energi

I løpet av oktober 2017 ble flere drøftelsesmøter med rederiet og klubbene holdt, og i første fase var de tre klubbene enige:

Protokolltilførsel fra IE/SAFE/DSO: IE mener at overenskomsten for flyttbare innretninger vil være gjeldende under verftopphold og opplag, og at rederi og fagforeningene forhandler frem lokal avtale iht § 3-6 i overenskomsten før fartøyene avslutter årets kampanje.»

Etter hvert skiftet Industri Energiklubben mening

Uenighetsprotokollen ble «lagt til side», og fem av Industri Energi-klubbens styremedlemmer søkte på de utlyste stillingene som rederiet plasserte på offshore service-avtalen. Fire av dem ble ansatt på denne avtalen som en del av opplagsbemanningen.

Grov uforstand, sa SAFE

De utviser grov uforstand i sine verv som tillitsvalgte, slik jeg ser det, sa Alf Rune Kalland.

– På den ene siden er de med på å skrive under på uenighetsprotokollen, samtidig deltar de på en annen avtale. Etter mitt skjønn er dette så grovt at Industri Energi sentralt må gjøre noe med saken. Hele styret bør gå av.

Den lokale SAFE-klubben hadde også et medlem som gjorde det samme. Han ble suspendert øyeblikkelig på grunn av dette.

– Vårt medlem forsto raskt at dette ikke var bra, og aksepterte suspensjonen. Det bør også Industri Energi gjøre med sine, ellers risikerer vi en vanskelig arbeidsrettssak. Vi må forvente at Norges Rederiforbund sier at dette kan jo ikke være så galt, når fagforeningen tillater sine medlemmer å søke på disse stillingene.

Industri Energi sentralt støttet klubbens valg

Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi var deretter ute på forbundets hjemmeside med full støtte til klubbens håndtering av saken:

«Forbundet SAFE har rettet kritikk mot den inngåtte avtalen mellom klubben vår og Rowan. SAFE har også rettet kritikk mot det som er en felles tvisteprotokoll mellom Island Offshore og klubbene til Industri Energi og SAFE.

Kritikken går grovt forklart ut på at avtalene bryter med tariffavtalen på området, flyteriggavtalen. Men i tariffavtalen, under punkt 3.6 «Arbeidstidsordninger ved verksted og i opplag» står det: Ved lange verkstedsopphold og under opplag kan det etter avtale med de tillitsvalgte benyttes en annen arbeidstidsordning enn fastsatt i denne avtale. Avtalen skal bl.a. inneholde bestemmelser om arbeidstid, hjemreiseordninger etc. Oppnås ikke enighet kan spørsmålet bringes inn for organisasjonene.»

SAFE tok initiativ til uenighetsprotokollen

SAFE-klubben og SAFE sentralt slo den gang fast at man har en åpning for å avtale andre arbeidstidsordninger og turnusordninger, men ikke andre lønnsvilkår.

På dette grunnlaget tok SAFE-klubben initiativ til den omtalte uenighetsprotokollen med Island Offshore.

– Det sier seg selv at vi ikke er uenige i, eller retter kritikk mot, en uenighetsprotokoll vi selv tok initiativet til, sa forbundsleder Hilde-Marit Rysst som svar på innlegget til Frode Alfheim.

Ved søk etter artikkelen på Industri Energis hjemmeside i dag, ser vi at artikkelen er fjernet.

Ikke uventet endte saken i arbeidsretten.

Prinsippet er så viktig og konsekvensene så store dersom tariffavtalen settes til side, at vi har ikke annet valg enn å bruke arbeidsretten, sa Alf Rune Kalland.

– Vi trenger ikke hjelp fra fagforeningskolleger for å knerte fagforeningene.

Både klubbleder og klubben var bekymret for konsekvensene. Det er et grovt angrep på tariffområdet, og klubben var redd saken vil føre til presedens dersom NR vinner fram.

Får de gjennomslag, vil det kunne resultere i at enhver rigg i verkstedsopphold på norsk side av Nordsjøen raskt vil få en tilslutningsavtale i stedet for rederiavtalen.

– For å si det slik: vi er ikke akkurat stolte over å ha Island Offshore på arbeidsdressen vår nå, og vi er heller ikke stolte over innsatsen til våre arbeidskolleger i Industri Energi, sa Kalland.

Stor glede i SAFE for dommen i arbeidsretten

Et flott gjennomført arbeid fra klubb og advokat og takk til alle som har bidratt underveis. SAFE er glad for å ha så kunnskapsrike og tydelige tillitsvalgte ute i klubbene våre, sa forbundsleder Hilde-Marit Rysst.

– Dette dokumenterer kompetanse og kunnskap om avtaleverket som styrker arbeidstakere og medlemmers interesser i områdene som omhandler lønns- og arbeidsvilkår, sa Hilde-Marit Rysst da dommen fra arbeidsretten kom.

Rasering av tariffavtalene!

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Et enstemmig områdeutvalg rederi i SAFE er svært, svært bekymret over Industri Energi-tillitsvalgte som signerer på bedriftsavtaler som undergraver NR-avtalen.

Saken i Island Offshore er nok kjent av mange etter hvert. Nå dukker flere klubber opp med lignende historier.

Island Offshoresaken er grundig beskrevet i både SAFE magasin, på safe.no og i pressen. Når det gjelder smitteeffekten og konsekvensene som fulgte i kjølvannet av denne saken, har rederiområdet i SAFE god grunn til bekymring.

Alf Rune Kalland, leder i SAFE-klubben, sa til SAFE magasinet 3-17 at klubben var bekymret for konsekvensene. Han var redd saken ville skape presedens, og at flere selskap ville følge Island Offshores eksempel.

Konsekvensene kommer

Det var absolutt grunn til klubblederens bekymring. Nå har to – tre nye selskap tatt opp tråden.

Nestemann ut er Rowan.

Før jul ble klubben varslet om at riggen Rowan Stavanger hadde fått ny kontrakt. Kontrakten starter i september, og før den tid, fra midten av februar og fram til kontraktstart, vil riggen ligge i opplag i Åmøyfjorden. Den skal ikke ligge til kai.

Bedriften ønsker at bemanningen av riggen skal baseres på 2-4 rotasjon, men med en arbeidstid per skift på ni timer i stedet for 12 timer, som er tariffestet i NR-avtalen. De ansatte trekkes i lønn for tre timer, men må fortsatt være om bord.  I avtaleverkets punkt 3.6 er det ikke åpning for å endre timetall eller normallønn. Det er heller ikke anledning til å fravike ansiennitetsprinsippet i forbindelse med permitteringer. Med IE-klubbens velsignelse gjør bedriften dette likevel.

Resultatet ser nå slik ut: Permitteringer i henhold til Hovedavtalens kapittel IX er «hoppet bukk» over. Det er ikke tatt høyde for at permitteringer utover 12 uker skal tas av hele arbeidsstokken, ikke bare fra personell på Rowan Stavanger.

Man kan nå risikere at en ansatt med lengre bedriftsansiennitet skal godta å jobbe på dårligere vilkår og med 75 prosents lønn, mens en med kortere ansiennitet har alle vilkår og 100 prosents lønn.

Forplikter klubben sine medlemmer?

Industri Energi og Lederne har signert avtalen som bryter med tariffavtalen på flere punkter. Det de kanskje ikke vet, eller bryr seg om, er at arbeidsavtaler er gjeldende på individuell basis. Kort sagt, dette er en avtale mellom den enkelte arbeidstaker og bedriften. Klubben har ingen myndighet til å trumfe en signert arbeidsavtale på vegne av sine medlemmer. Det er kun i forbindelse med kollektive forhandlinger at partene signerer protokoller på vegne av medlemmene.

Bedriften må nå spørre hver enkelt arbeidstaker om hun eller han er villig til å jobbe for 75 prosent av lønnen i opplagsperioden.

Det blir interessant å se hvor mange av Industri Energis medlemmer som godtar dette, ikke minst når Rowan selv ikke svarer på kravet fra SAFE om å legge på bordet det økonomiske grunnlaget for lønnsreduksjonene. Interessant er det også å konstatere at heller ikke dette kravet støttes av Industri Energi-klubben.

Krav til NR

Områdeutvalgsmøtet i SAFE ber Norges Rederiforbund umiddelbart ta tak i dette og be sine medlemsbedrifter om å rydde opp i egne rekker slik at inngåtte tariffavtaler respekteres. Hvis ikke, kan det kommende tariffoppgjøret ende med at hele området kastes ut i en arbeidskonflikt fra 1.juni.

Hva skal vi med tariffavtaler dersom NR og Industri Energi ikke respekterer dem, spør områdeutvalget i SAFE.

Status

Saken i Rowan er fortsatt ikke løst. Den ligger i systemet og det er ikke usannsynlig at også denne ender i retten.

Slett ingen meningsløs streik!

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Snarere tvert imot. Å ta fra rederiansatte tariffestede, opparbeidede pensjonsrettigheter om de må skifte arbeidsgiver innenfor samme område, det er meningsløst.

Begrepet meningsløs streik har vært en gjenganger hos Norges Rederiforbund, NR, og deres forhandlingsleder Jakob Korsgaard gjennom hele streiken.

Her snakker vi om manglende respekt for våre holdninger og vårt syn, sier SAFEs nestleder og streikeleder, Roy Aleksandersen.

– Man kan være uenig i sak, men må kunne respektere hverandres syn uten å karakterisere saken som meningsløs.

Medlemmene valgte streik

Streiken startet da det ble klart at et stort flertall av rederiområdets medlemmer stemte nei til forhandlingsresultatet.

Over 62 prosent av medlemmene på NR-området stemte, og dermed var avstemningen bindende i henhold til SAFE sine vedtekter. 80 prosent av disse valgte altså å stemme NEI til det siste tilbud fra Norges Rederiforbund.

Forhandlingsutvalget var ikke fornøyd med endringene på pensjon (AFP + 1G) for personell som blir ansatt i bedrifter på NR-avtalen etter 01.06.18. Endringen medfører at medlemmer som avslutter eller mister sitt arbeidsforhold i «NR bedrift», får arbeid i ny «NR bedrift», ikke får med seg avtalen om AFP + 1G. Denne rettigheten hadde man på NR-avtalen før 31.05.18.

For å si noe om hva det kan bety, viser Roy Aleksandersen til en sak SAFE hadde der en person ville ha tapt 1,7 millioner kroner i pensjon dersom vedkommende ikke hadde hatt denne rettigheten.

– Det er de som er 50 år (og blir ansatt etter 01.06 2018) eller eldre når pensjonen legges om til ny ordning, som kommer til å tape stort på endringen i teksten.

Disse får ikke være med på «ny ordning» og taper i forhold til den gamle. Vi risikerer at vi får ett A- og B-lag på NR-avtalen.

Alle som blir ansatt i en NR-bedrift og har passert 50 år vil miste retten til eksisterende gavepensjon. De vil heller ikke få være med på den nye innskuddsordningen når den trer i kraft. Da vil de som får oppsigelse eller ønsker å forandre arbeidsgiver stå igjen som tapere. Som fagforening har vi som hovedmål «et rettferdig arbeidsliv» og like vilkår for likt arbeid. Hvordan kan vi da godta at enkelte taper store beløp i pensjon, spør Aleksandersen.

– Nå vet vi heller ikke når, eller om sjømannspensjonen blir lagt om til ny ordning, og dermed kan mange flere enn de som er 50 år i dag tape i forhold til dette. Jeg vet det er mange som ikke forstår det med pensjon, men å endre en tekst slik «tilbudet» fra NR er, tilsier at vi mister en rettighet.

SAFE mente det var urimelig og tok derfor tilbudet fra NR til mekling.

Verdien av AFP + 1G-avtalen varierer for øvrig fra individ til individ i forhold til tjenestetid på avtalen. For noen snakker vi her om veldig høye beløp fra 60 – 67 år.

Derfor ønsker SAFE å videreføre ordlyden i pensjonsbilaget slik den var før årets forhandlinger.

SAFE var i tillegg skuffet over det økonomiske tilbudet fra NR. Det fører til at medlemmene på NR-området sakker kraftig akterut i forhold til NOG-området. SAFE var klar over at mange medlemmer av den grunn også stemte nei til tilbudet.

«Fakenews» om lønnskrav

Straks etter bruddet i meklingen gikk forhandlingslederen i Norges Rederiforbund, Jacob Korsgaard, ut med en melding om at SAFE i meklingen krevde en økning på kr. 50.000,- for ufaglærte stillinger. Konkret økonomi ble aldri et tema under meklingen, sa Roy Aleksandersen og forhandlingsutvalget.

SAFEs utgangspunkt i de ordinære forhandlingene i mai var å rette opp den svakere lønnsutviklingen på tariffområdet de senere år. Det er fortsatt store lønnsforskjeller mot sammenlignbare stillinger på sokkeloverenskomsten, noe som SAFE også krevde harmonisert.

I følge Aleksandersen ble kravet på en arrogant måte blankt avist av NR. i tillegg gjorde Jakob Korsgaards utspill i media muligheten til å finne en snarlig løsning enda vanskeligere.

– Økonomi er selvfølgelig et utspill som vekker interesse i media, men det forsurer klimaet mellom partene, og kan gjøre arbeidskonflikten unødvendig lang, spesielt når det som serveres ikke er sant.

I tillegg til økonomi, er pensjon og den omtalte garantiordningen det vesentlige kravet å få på plass.

– Dersom det skal være mulig å finne en løsning som begge parter kan akseptere, skal en opptre med respekt og forholde seg til sannheten.

Streiken var snart et faktum

Plassoppsigelsen gikk ut for 2250 medlemmer i 19 bedrifter. Plassoppsigelsen gjaldt fra og med 5. juli 2018.

NRs forhandlingsleder Jakob Korsgaard var fortsatt på banen i mediene med sin egen oppfatning av hva som sto i forhandlingsprotokollen.

Å bortforklare innholdet i en protokoll er ikke særlig tillitvekkende, sa SAFEs forhandlingsutvalg.

– Det er lite profesjonelt å bortforklare fakta.

Kan det og dreie seg om mangel på kunnskap?

– Ja, det er ikke usannsynlig. Vi får håpe det dreier seg om uvitenhet når Korsgaard uttaler seg om pensjon. Når pensjonskravet blir karakterisert som meningsløst, skorter det på kunnskap. Dessuten, hvis pensjonskravet var uten betydning, hvorfor fikk vi ikke gjennomslag for dette med en gang? Da hadde streiken vært unngått.

Pensjon er rett og slett et fagområde han ikke kan, slår forhandlingsutvalget fast. 

Forskjell på SAFE og IEs protokoll

Norges Rederiforbund sa og i en pressemelding at resultatet er identisk med det Industri Energi og DSO fikk i forhandlingene i mai.

SAFE viste til de to protokollene som sier følgende:

«10. Protokolltilførsel vedrørende pensjon

Det vises til Pensjonsutvalgets enighetsprotokoller av 29. februar og 23. august 2016 der

partene har avtalt regler for de tariffestede pensjonsordninger innenfor tariffområdet.

I lønnsoppgjøret for 2013 ble det besluttet – dersom lovendringene for ny PTS ikke var på

plass før lønnsoppgjøret 2016 – å forlenge overgangsordningen AFP + 1G med 2 år slik at de

som pr. 1. juni 2008 var 50 år eller eldre skulle omfattes.

Som følge av lovgivers fortsatte utsettelse med innføring av ny pensjonstrygd for sjømenn, er partene enige om at den eksisterende overgangsordningen videreføres i ytterligere to år eller til ny ordning er på plass, avhengig av hva som inntrer først.

Det partssammensatte utvalget gis mandat til å fortsette sitt arbeid frem til endelig

pensjonsløsning er på plass.»

I Industri Energis protokoll står dette:

«Denne utvidelsen av overgangsregelen gjelder ikke for personell som ansettes i bedriften etter 1. juni 2018 med unntak av personell som gjenansettes på fortrinnsrett eller er gjenstand for virksomhetsoverdragelse.»

Punktet i Industri Energis protokoll er altså strøket i SAFEs protokoll.

SAFE var med andre ord det eneste forbundet som tok opp kampen mot svekkelse av tariffavtalen, og resultatet er et gjennomslag for SAFE.

Sentral streikeledelse ble etablert

I SAFE-huset i Stavanger samlet rederiklubbene seg til streikeforberedelser. Det ble etablert streikeledelse og nedstengningsprosedyrer ble satt i gang.

Det ble sendt ut melding til alle klubber om gangen i nedstengingsprosedyrene.

– Vi forventer at disse følges som avtalt. Dersom de av en eller annen grunn brytes, er det viktig at klubben og streikeledelsen får beskjed om dette.

Informasjon ut ble prioritert, og telefoner fra streikende medlemmer ble besvart fortløpende.

Det var til tider hektisk på streikekontoret. Mange medlemmer kom innom for å bidra, og det ble gode og omfattende diskusjoner hvor enigheten om målet for streiken sto fast. Selv om kveldene kunne bli lange, var humøret og innsatsviljen på topp.

Streikeledelsen var sammensatt av erfarne tillitsvalgte. Samtidig var det lenge siden rederiområdet hadde vært i streik, og det gjorde at flere drevne klubbledere debuterte i sin første streik. En god blanding av folk med forskjellig erfaring ble derfor nøkkelen til en profesjonell streikeledelse.

Plassoppsigelsen hadde gått ut for drøyt totusen medlemmer i 19 bedrifter. Det ble et krevende løp for å koordinere nedstenging samtidig som sikkerhetsbemanning skulle opprettholdes og hjemsending av folk gå knirkefritt. Ved evalueringen i etterkant viste det seg at organiseringen av arbeidet med og rundt streiken gikk etter planen. SAFE fikk med seg videre gode erfaringer i teamwork under press.

Utearbeidende streikeledelse

Informasjon og diskusjon om streiken blir det aldri for mye av. Streikeledelsen var på plass på heliportene og på båtene som var tilgjengelige på land, og tilbakemeldingene var positive. Stå på, dere har full støtte, var gjennomgangstonen fra oljearbeidere til og fra jobb. Også medlemmer av andre oljeforbund var svært positive til streiken, selv om de ikke ønsket å stå fram med navn og bilde av hensyn til sitt forbund.

Da Island Frontier la til kai i Sandnes i forbindelse med streiken i rederiområdet, var Oddleiv Tønnessen, klubbleder i SAFE i ESS og Steinar Nesse, klubbleder i Transocean, på plass for å informere mannskapet.

Ned trappa kom også nestleder i Island Offshore, Øystein Pettersen. Han var klar til å bidra i streiken.

– Vi har krav som er helt ufravikelige, var hans kommentar til pressen.

På kaien ble det plutselig folksomt med både NRK, streikelederne og Pettersen, og de oljeansatte fikk satt fokus på streikens viktige, sosiale profil. 

Også Industri Energi inn på banen

Man opplevde dessverre at forbundet Industri Energi også brukte mediene til å slå tvil om streikens innhold og årsak. Det kom uttalelser som de ikke kunne verifisere, først og fremst gjaldt det pensjonsordningen.

Denne ordningen var ikke et problem før 1. juni. Hvorfor er det et problem nå, spurte SAFEs forhandlingsutvalg.

– Og dessuten, hvorfor ble ikke dette spørsmålet tatt opp i Pensjonsutvalget der alle parter sitter? Det viser mangelfull forståelse for pensjon også fra Industri Energis leder Frode Alfheims side.

Det ble enighet til slutt

Om kvelden torsdag 19. juli ble SAFE og NR enige om en avtale.

SAFE tok kampen, en vellykket streik er vunnet, sa SAFE i en pressemelding.

SAFE fikk fullt gjennomslag for sitt pensjonskrav. I tillegg sikret SAFE sine medlemmer etterbetaling i fra 01.06.2018, noe som er historisk innenfor NR-området.

SAFE valgte å ta ansvar og avslutte streiken da vårt hovedkrav, pensjon, ble innfridd.

SAFE takker for all støtte og de positive tilbakemeldingene fra medlemmer og andre offshoreansatte.

Har streiken vært en belastning for SAFE?

Streiker er alltid en belastning. Først og fremst er det tøft for medlemmene som tas ut i streik, men det er og krevende for organisasjonen. Når det er sagt, vi har hatt en streikekomite med mye kunnskap og erfaring, og det gjorde at arbeidet med å organisere streiken gikk utrolig greit. Folk har utfylt hverandre på en svært god måte, og utfordringer ble løst på løpende bånd. Vi fikk tilbakemelding fra medlemmene våre om at informasjonen ut var god og forståelig. Det er avgjørende for gjennomføringen av en streik at det blir nok og riktig informasjon.  Også de ansatte på huset gjorde en flott jobb med hjelp og støtte underveis. Disse streikedagene viste at vi sammen er en velsmurt og godt organisert gjeng.

Tusen takk til alle for stor innsats og viktig støtte. Takken omfatter også organisasjoner og enkeltpersoner utenfor SAFE som har bidratt med støtte og «tommel opp»!

På safe.no finner du gjeldende protokoll som ga streiken en avslutning.

https://safe.no/riggstreiken-er-over/

Point + Eni = Vår energi

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Sammenslåingen av Point og Eni gir grunnlag for en sterk fagforening.

Vi mener det vil være en styrke for de ansatte at vi er samlet i en klubb, sier lederne i SAFE i Point, Bjørn Sætervik og Jan-Inge Nesheim.

– På Goliat har Lederne en klubb, men så langt vi forstår, er den lite aktiv. Industri Energi har kun en klubb på land, men organiserer også en del tariffansatte offshore. I Point er det bare en klubb, SAFE i Point, som organiserer alle tariffansatte, og vi ønsker selvfølgelig nå å få alle samlet i SAFE-klubben hos oss når vi blir ett selskap.

SAFE-klubben har over 160 medlemmer, og klubbens historie går tilbake til Esso i 1998.

Valg av klubb ble den gang gjort ved en demokratisk prosess. Esso inviterte alle potensielle fagforeningskandidater ned til Skottland, der Balder lå i dokk. Det ansatte valgte hvilket forbund de ønsket å organisere seg i, og daværende OFS vant. Valgresultatet har vært respektert i alle år, og det har vært vår styrke å stå samlet i en forening.

SAFE i Point har også fått en del landansatte med i klubben.

– De ser behovet for å være fagorganisert, spesielt nå når vi får en ny organisasjon å forholde oss til. Uorganisert arbeidskraft vil få lite eller ingen innflytelse på det som skjer i det nye selskapet. Mange innspill og beslutninger skjer i bedriftsutvalg, og der sitter du ikke om du ikke er fagorganisert, da det er de fagorganiserte som er en del av Hovedavtalen som deltar her.

Goliat

En del av dem som jobber på Goliat i faste driftsstillinger er innleide, fortrinnsvis fra selskapet Apply.

Vårt krav er at alle skal være ansatt i Vår energi, sier Sætervik og Nesheim.

– Vi har alltid hatt en helt klar filosofi på problemstillingen rundt fast ansatte kontra innleie: plattformer skal driftes av egne ansatte. I Esso og Points tid har vi gjort en grundig jobb for å få alle i faste drift og vedlikehold ansatt i selskapet.

Per i dag har altså selskapet en stor klubb. På Goliat er det to klubber med færre medlemmer. Denne situasjonen er lite gunstig når man helst trenger ett talerør for de ansatte, mener klubblederne.

Erfaring med sammenslåingsprosesser

SAFE-klubben har fersk og god erfaring med sammenslåingsprosesser. Ikke minst var «overgangen» fra Esso til Point en krevende, men også god prosess. Klubblederne satt i de aktuelle utvalgene og med sine innspill og aktive deltakelse fikk de en lærerik erfaring som de vil ta med seg i den kommende prosessen.

Vi sitter uten tvil på den siste og beste erfaringen i integrasjonsprosesser, sier Bjørn Sætervik og Jan-Inge Nesheim.

– Klubben vår er veldrevet, og vi er representert i SAFE med to forbundsstyremedlemmer. Klubbapparatet for å organisere de ansatte er på plass og godt rustet for oppgaven, slår de to fast.

Tidsperspektivet

Først skal myndighetene godkjenne fusjonen mellom Point og Eni. Fusjonen er planlagt gjennomført i løpet av 2018. Det nye selskapet skal hete Vår Energi AS, og Eni blir største eier med i underkant av 70 prosent av aksjene. Resten av aksjene vil HitecVision sitte på. Kristin F. Kragseth som i dag er en del av ledelsen i Point Resources, skal bli administrerende direktør i Vår Energi. Hun har blant annet bakgrunn fra Exxon Mobil.

Det nye selskapet vil etter planen har rundt 800 personer i arbeid. Det er altså her SAFE i Point kommer inn med ønske om å organisere alle ansatte både offshore og på land i det nye selskapet.

Lokale forhandlinger i Point ga god lønnsutvikling

Vi er veldig godt fornøyd med resultatet av de lokale lønnsforhandlingene i Point Resources, sier leder i SAFE-klubben, Bjørn Magne Sætervik.

– Det er bare bare positive tilbakemeldinger offshore på det oppnådde resultatet.

Point Resources og SAFE-klubben satt ved forhandlingsbordet for å finne gode løsninger på de lokale lønnsforhandlingene 15. og 16. august.

Det ble oppnådd enighet som ga alle tariffansatte et generelt tillegg på kr. 28.500, inkludert kr. 16.200 fra de sentrale forhandlingene, forteller Sætervik.

– Lønnstabellen ble utvidet med ett trinn til høyre for nivå B1, A og A1, på kr. 6000. Dette vil gjelde fra 1. juni.  Det medfører at cirka to tredeler av våre medlemmer får et tillegg i år på kr. 34.500. Dette utgjør en lønnsøkning mellom 4,1 og 4,9 prosent for medlemmene våre.

SAFE-klubben er godt fornøyd med resultatet, og signalene fra havet viser at dette også gjelder klubbens medlemmer.

Gode debatter på landsmøtet

Tekst og foto: Mette Møllerop

Landsmøtet i SAFE som ble avholdt 20. og 21. juni poengterte viktigheten av å styrke tariffavtalene våre.

En rekke deltakere som hadde ordet under landsmøtet beskrev den virkeligheten mange nå opplever i arbeidslivet: et kontinuerlig press på tariffavtaler, mangel på respekt og forståelse for viktigheten av faglig kompetanse, innleieproblematikk og stagnasjon av lønnsutviklingen for folk flest.  Endring av målekulturen ble trukket fram. Sammen med en konsekvenskultur som brer om seg, gir det utslag som måling av ansattes oppførsel når de produserer, ikke hvor mye som produseres eller kvaliteten på det som produseres.

Landsmøtet er bekymret for svekkelse av den norske modellen og trepartssamarbeidet.  Fagbevegelsen jobber i motvind, og det rammer fagorganisering generelt, og klubber og foreningers aktivitet på arbeidsplassene spesielt. Det blir stadig mer vanskelig å få nødvendig tid til å drive verne- og tillitsvalgtarbeid.

Nestleder Porfirio Esquivel fra SAFE sokkel i Equinor sa blant annet i sitt innlegg at vi må vise at det er god økonomi og HMS i å tenke langsiktig, og det å være vaktbikkje for å påse at nødvendig kunnskap og krav til oppgaveutføring i næringen er på plass, er avgjørende både for sikkerheten og for å beholde den nødvendige kvaliteten i fagmiljøene.

Han trakk også fram alliansebygging som viktig for å møte utfordringene fra arbeidsgiverne.

Viktig innlegg om flaggstatsprinsippet

Hege-Merethe Bengtsson, advokat og administrerende direktør i Det norske maskinistforbund, DNMF, hadde en grundig gjennomgang av begrepet flaggstat og hvilke prinsipper som gjelder for dette.
Spørsmål som hvilket lands regler bestemmer hva i forbindelse med skip, har stor betydning for lønns- og arbeidsforhold for dem som jobber om bord.

Hvilket flagg som henger i hekken er avgjørende for oss og for mannskapet på skipene. Hvis rederiene velger filippinsk arbeidskraft om bord, hjelper det ikke med flere arbeidsplasser, sa Bengtson.

– Vi ønsker andre nasjoner velkommen på norsk sokkel, men da forlanger vi norske lønns- og arbeidsforhold.

HMS

Både Roy Erling Furre og Halvor Erikstein fra HMS-avdelingen i SAFE, hadde innlegg om HMS-situasjonen i industrien.

Erikstein ønsket støtte for krav om helsekartlegging av skiftarbeid. Dette er en stor belastning for oljearbeiderne og gir nedsatt helse. I tillegg til den spesielle skiftordningen er arbeidstakerne i olje- og gassindustrien utsatt for svært sammensatt kjemisk eksponering, ekstreme støynivå og hard langvarig fysisk belastning. Hva dette betyr for helse, sykdomsutvikling, uførhet og levealder er ikke kartlagt.

Roy Erling Furre gjennomgikk «HMS-perioden» fram til landsmøtet og viste at antall saker og problemstillinger som krever innsats fra organisasjonen er omfattende. Landsmøtet ønsket en styrking av utvalget som jobber med dette, og i løpet av de to landsmøtedagene fikk utvalget en solid økning av både folk og kompetanse.

Organisasjonsbygging og framtid fikk god plass i innlegg og gruppearbeid. I dette ligger styrking av kurs og kompetanse i SAFE, med det som ble kalt «den spisse enden», HMS og tariff i front. Det er her det «brenner» både for oljearbeidere og i arbeidslivet generelt.

Dette ble også godt dokumentert av juridisk avdeling i SAFE, hvor lista med saker som er under arbeid, som man forhandler om, og som er eller skal i retten, er lengre enn på mange år.

Landsmøtet nærmet seg en avslutning og en oppsummering

I to dager har SAFE diskutert flere viktige saker innen blant annet områdene tariff og HMS som får stor betydning for medlemmene og oljearbeidere generelt i framtida, sa Hilde-Marit Rysst under avslutningen.

– Angrepene på tariffavtalene øker i styrke og omfang, og er både utfordrende og arbeidskrevende for tillitsvalgte og verneombud.

Hvordan dette skal møtes, hvordan forbund og klubber skal organiseres og styrkes på kompetanseområdet ble naturlig nok prioritert i diskusjonene.  En hel rekke delegater hadde kloke og tankevekkende innlegg som trakk linjer fra tidligere historie og fram til dagens status.

– Kompetansen og engasjementet deres er godt å ha i ryggen for SAFE når handlingsplan og framtidig politikk skal utformes.

Dyktige tillitsvalgte er alfa og omega

Tekst: Mette Møllerop. Foto: Halvor Erikstein

SAFE og HMS på ONS: Ja, Petroleumstilsynet må bli hardere i klypa, bekreftet forbundsleder i SAFE, Hilde-Marit Rysst under et intervju på Ptils stand på ONS.  

Petroleumstilsynet, Ptil, hadde daglige dybdeintervjuer med utvalgte personer under årets oljemesse ONS. Først ut var SAFEs forbundsleder Hilde-Marit Rysst. Tirsdag var det generalsekretær i Verdens naturfond, Bård Vegard Solhjells tur, deretter kom Kristin Kragseth, Point Resources og kommende leder av det nye selskapet Vår Energi. Ptil avsluttet med sin egen direktør, Anne Myhrvold.

Gode spørsmål ga et godt samtalegrunnlag

Inger Anda, Ptils direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt, hadde en rekke spørsmål til Hilde-Marit Rysst. Blant annet ble det en spennende prat rundt disse sakene: Hvordan synes du at bransjen har klart seg gjennom stormen?

Hva har vi mistet i det opprørte havet – både ut fra arbeidstakerperspektivet og generelt?

Hva er det mest positive som har kommet ut av nedgangsperioden?

Hvordan opplever du situasjonen per i dag – og hva er de viktigste kampsakene for SAFE framover?

Blir sikkerheten og arbeidstakerne godt ivaretatt gjennom slike perioder som vi har lagt bak oss (og til dels står i ennå)?

Nedgangstidene i oljeindustrien er fortsatt et viktig tema, og konsekvensene for SAFE ble selvsagt også tatt opp.

Vi har og merket nedgangen i form av reduksjon i medlemsmassen, bekreftet Hilde-Marit Rysst.

– Den nære kontakten vi har hatt med familier hvor mor eller far er blitt oppsagt, har gitt oss tunge opplevelse.

Nå er heldigvis flere av våre oppsagte medlemmer tilbake i jobb i igjen. Samtidig ser vi at mange finner seg jobb utenfor oljeindustrien. Disse ønsker ikke å bytte en ny, trygg tilværelse med en usikker oljejobb hvor de kanskje blir oppsagt på nytt etter et par år.

Gode arbeidsrammer for tillitsvalgte og verneombud ble diskutert. I en tid hvor tonen fra arbeidsgiversiden stadig blir tøffere, er det viktig å ha dyktige tillitsvalgte på arbeidsplassene.

– Våre tillitsvalgte er oljearbeidere, ikke advokater eller jurister. Arbeidsgiverne skjerper formalitetskravene til oss, uten at de stiller samme krav til seg selv. Det fører til at terskelen ofte blir for høy for å ta opp krav og kritikk til arbeidsmiljøet. Saker som angår arbeidsmiljø og sikkerhet og som har behov for bedre løsninger, kan fort bli liggende urørt.

Den norske modellen og faren for rasering av dette unike trepartssamarbeidet ble poengtert av Rysst, og som nevnt innledningsvis, ble Ptils mulighet for å reagere raskere og skarpere, også tatt opp i intervjurunden.

– Vårt system bygger på at vi skal bukke og akseptere når Ptil gir pålegg. Når enkelte bedrifter tror de bare kan velge vekk en Ptil-melding som om det var en vanlig epost, kan ikke Ptil fortsette å være snill og grei. På dette området er det nødvendig at Ptil setter foten ned, sa Hilde-Marit Rysst.

Storulykken må aldri glemmes

Tekst og foto: Peter Alexander Hansen, K-HVO Equinor

På 30-årsdagen for Piper Alpha-ulykken ble det arrangert en fin minneparkering i roseparken, North Sea Memorial Rosegarden.

Roseparken ser fantastisk ut i dag. Den ble oppgradert for fem år siden, og også SAFE bidro med pengestøtte til «Pound For Piper», et initiativ for lage den flotte parken slik den framstår i dag.

Personlig har jeg vært her under markeringene for 10 år, 15 år, 20 år, 25 år sien, og nå 30 år etter katastrofen.

Den første gangen kom jeg i lag med oljeforsker Helge Ryggvik fra Universitetet i Oslo, og Assistant professor Susan Hart fra universitet på New Foundland. I tillegg var daværende HMS-leder i Statoil, Finn Strand tilstede.

10 år etter, altså i 1998, var hendelsen fortsatt rykende fersk, og rettsakene mellom arbeidstakere og Occidental var som et stort åpent og verkende sår.

Aldri glemmes

Aldri må denne storulykken glemmes. Oljeforbundet OILC som ble etablert som fagforbund for britiske oljearbeidere er i dag temmet og underlagt RMT (Rail Maritim Transport), og organisasjonsgraden på britisk sokkel er langt unna engasjementet og den organisasjonsgraden vi har på norsk sokkel.

I forbindelse med 20 års markeringen i 2008 ble det arrangert en stor og flott konferanse over flere dager. Fokus den gang var blant annet et tilbakeblikk på utviklingen i løpet av disse årene. I 2008 var en betydelig del av selskapene innenfor petroleumsvirksomheten på norsk sokkel med som deltakere på konferansen.

Nå er det 30 år siden ulykken og en ny minnemarkering for de etterlatte arrangeres. Samtidig med markeringen arrangerer IRF International Regulators Forum en konferanse hvor også Petroleumstilsynet er tilstede som en viktig aktør.  Det er for øvrig ukjent for undertegnede om noen arbeidstakerorganisasjoner var invitert til konferansen eller skulle holde innlegg.

Norske riggselskaper, supply- og beredskapsrederier samt andre norske leverandører har hele tiden hatt betydelige oppdrag på den britiske sokkelen. I dag er det norske selskapet Equinor i ferd med å bli en betydelig operatør med base i Aberdeen, og operatør for Marinerfeltet samt vindparkene Sheringham Shoal og Dudgedon.

Fredag ettermiddag/kveld åpnes parken og det vil bli masse mennesker som kommer for å markere og minnes. SAFE har derfor denne gang vært tidlig ute for ikke å få forstyrre de etterlattes minnestund, men på samme tid minnes hver og en av de omkomne etter katastrofen 6 juli 1988.

Denne første dagen er det forberedelser i parken, i morgen er parken stengt og det er arrangement for de etterlatte. Vi har fått plassert 167 røde roser med minne kort fra Norwegian Trade Union SAFE

Jeg hang på to bordfaner som dere ser, det ser svært pent ut og i morgen vil blomsterhavet øke på. Våre blomster er godt plassert og vil være synlige hele veien.

Flaut å fortelle at du jobber i olja?

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Den grønne bølgen vinner fram. En stor del av befolkningen tror at fossilt brennstoff er over og ut.

Ole Gunnar Rasmussen valgte nylig å gå av som nestleder i YS i Equinor for å flytte tilbake til hjembyen Hammerfest. Med sin geografiske bakgrunn og tidligere tillitsverv, er han fortsatt på banen med tanker om olje, miljø og realistiske alternativer til verdens energibehov.

Først og fremst signaliserer han en bekymring over en manglende fundamental forståelse for betydningen oljeproduksjon fortsatt har for verdens befolkning.

– Vi kan bygge ut vannkraft og vindkraft. Det hjelper oss, men det hjelper ikke resten av verden. Konsekvensene ved å følge miljøaktivistenes ønske om å kutte ut olje og gass, rammer dem som bor i den fattige delen av verden.

Overgang til mer elektrisitet er et argument?

– Det høres fint ut, men det er ikke særlig realistisk. Du skal få et eksempel. Elektrifisering av skipsflåten ser slik ut i dag: man trenger tusen Teslabatterier for å kjøre et cruiseskip i en time. For fly vil dette ikke kunne la seg gjøre. Hos oss vil vi få mer arbeidsledighet og færre penger til teknologiutvikling.

Det betyr at tiden for å kutte ut olje og gass ikke er her ennå?

– Det er riktig, men det er ikke dermed sagt at vi ikke skal gjøre noe. Equinor har redusert utslippene fra sin produksjon, og det jobbes kontinuerlig med forbedringer og begrensninger i utslippene. Det er en utvikling i riktig retning.

Ole Gunnar Rasmussen er ikke imponert av miljøbevegelsen i denne debatten. De snakker med to tunger, mener han.

Miljøbevegelsen er bekymret for manglende økonomisk inntjening fra Goliat, mens Melkøya bidrar med milliarder.

25 prosent av Storbritannias energibehov dekkes av norsk gass. Dette gir gode inntekter samtidig som energien tilhører den reneste gassen i verden. Alternativet ville vært kull.

Iskanten

Iskanten er et diskusjonstema blant miljøbevegelse og politikere. Ole Gunnar Rasmussen støtter dem som vil «bevare» iskanten og ønsker ikke oljeproduksjon så langt nord.

– Vi har i dag ikke noe behov for å være så langt nord at vi utfordrer noen iskant. Oljeutslipp i dette området vil skade miljøet og det vil være vanskelig å rydde opp etter eventuelle utslipp.

Det er mye å utvinne i eksisterende felt, slår han fast.

– For øvrig har vi de siste 20 årene hatt 80 prosent fossil energi og 20 prosent fornybar energi. Her er det per i dag ingen endring.

Solenergi er vel et alternativ for noen?

– Ja, det er et alternativ for fattige land som mangler den infrastrukturen vi har. Det er ingen tvil om at solenergi vil fungere raskt og effektivt der.

Her i vår del av verden er det ikke et alternativ å legge ned oljeindustrien over natta. Vårt energibehov kan ikke erstattes av sol og vind i dag. Om Equinor legger ned all produksjon i Norge, produseres det fortsatt i andre land, og foreløpig må vi innse at vi verken har tilstrekkelige eller gode nok alternativer.

Plastproblemene

Mesteparten av plasten i havet som kommer fra elver, kommer fra bare ti elver, som Ganges og Nilen.

– Om vi produserer mest miljøvennlig av alle oljeproduserende land, skjer det likevel en forurensing både i produksjon av oljeprodukter og når man brenner olje og gass. Vi har heller ikke kontroll på andre lands forsøpling og forurensing. Her er dessverre ingen «quick fix». Uten energi går ikke verden rundt.

Stresstesting

Equinor stresstester sine investeringer i forhold til alternative energikilder, forteller Rasmussen.

– Man legger inn forskjellige faktorer for å se om investeringene lønner seg. En aktuell faktor er å legge inn klimaregnskap i investeringen.

Om dette er en del av konsekvensene ved slik stresstesting er selvsagt ikke sikkert, men man ser at oljeproduksjonen på verdensbasis går ned, og man regner med at i 2050 vil nivået ligge på omtrent det samme som ble produsert på 1960-tallet.

Det er altså en utvikling i riktig retning, og utviklingen må ta utgangspunkt i det som er realistisk.

– Som jeg sa tidligere, vi sitter ikke på superløsninger. Vi må være såpass pragmatiske at vi velger det som er minst galt. Hadde det vært mulig å bare skru på en bryter, var det ingen sak. Men vi er ikke der.

Du kan sammenlikne situasjonen med en som er sjuk. Du får medisiner som gjør at du lever litt lenger, mens du venter på bedre medisiner. Du velger ikke å kutte medisinen mens du venter…

Broen til framtida

Tekst: Mette Møllerop. Foto: Kine-Erica Bjune Yrstad

Per i dag er broen til framtida bygget på olje, for ikke å si av olje. Diskusjonen om alternativer ble en interessant debatt med konstruktive innspill og krav om ressurser til forskning for å ha en mulighet til omstilling.

9. mars ble den femte konferansen i Broen til framtiden arrangert på Folkets hus i Oslo. På arrangementets hjemmeside fortelles det at fra starten på Litteraturhuset i 2014 har alliansen med fagbevegelse, miljøbevegelse, trossamfunn og forskere vokst. Nå fyller vi ikke bare Folkets hus til konferanse, men også gatene på 1. mai. Flere bøker og rapporter er gitt ut og nå blir det TV-serie.

Forbundsleder i SAFE, Hilde-Marit Rysst deltok i panelet som diskuterte det omfattende temaet: Er en rettferdig omstilling fra olje mulig? Nasjonalt og globalt? Hva er klimarettferdighet? Hvem skal la oljen ligge? Hva slags rettferdige løsninger og krav forener både nasjonale og globale hensyn? Kan vi få oljearbeidere og folk som ellers måtte tenke at velferdsstaten står og faller på en forlengelse av det norske oljeeventyret, med på løsninger og krav?

Panelsamtalen, som den ble kalt, styrte Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge. De øvrige deltakerne var Anne Karin Sæther, forfatter av boka «De beste intensjoner. Oljelandet i klimakampen», Are Tomasgard, LO og Jan Olav Andersen, forbundsleder i El og IT forbundet.

Stenge oljekranene i morgen?

Det er ikke aktuelt, slo Gulowsen fast.

– Alle er også enige om at olje har vært bra for Norge og at den norske modellen har fungert godt. Vi har kanskje vært de flinkeste i verden til å utnytte olja til fornuftig samfunnsbygging.

– Vi er også enige om at omstilling til ledighet ikke er bra. En rettferdig omstilling må ikke skje på markedets premisser alene, og ingen av oss har alle løsningene.

Hvordan skal vi sikre at det ikke blir omstilling til NAV, spurte Hilde-Marit Rysst, og viste til at en oljearbeider er slett ikke mer spesiell enn andre arbeidere.

– En oljearbeider jobber intelligent og gjør nyttig arbeid som hun eller han får lønn for, akkurat som andre arbeidere.

Omstillingen eller transformasjonen, har vært der siden oljeindustrien startet.

– Vi utvikler oss hele tida, fra starten med bønder, amerikanere, cowboyer til i dag hvor vi også har noen bønder, men først og fremst en kompetent og dyktig arbeidsstokk. Omstilling kjenner vi godt til, det har vært vant til gjennom hele oljehistorien.

Spørsmålet om omstilling dreier seg ikke om når, men til hva, sa Rysst.

Hva skal vi leve av?

– Det må være noe som er bærekraftig, noe som gir oss en grunn til å kjøpe varen eller tjenesten. For å komme dit må det brukes noen midler, og vi må ha en regjering og myndigheter som også vil dette. Politikerne må våkne om de ønsker at noe skal skje.

Er du syk, tar du den medisinen som er tilgjengelig mens du venter på at forskerne kommer på markedet med en ny og bedre medisin. Der er vi nå, sa Hilde-Marit Rysst.

– Vi har ikke fornybar energi som kan erstatte oljen ennå. Den fornybare energien utgjør 20 prosent. 18 av disse prosentene er vannkraft. Ingen ønsker å bygge ut mer vassdrag. Da sitter vi igjen med to til tre prosent sol og vind. Det kan selvfølgelig øke, men når skjer det?

Kongsbergeksemplet

Jan Olav Andersen fra El & IT viste til sølvgruvene i Kongsberg som et eksempel på vellykket omstilling. Sølvgruvene ble åpnet i 1640 og de ble drevet godt i noen hundre år. Etter 1814 måtte Norge være selvforsynt med egne våpen. Kongsberg hadde sølvsmeder med høy kompetanse. Disse kunne omstilles til våpensmeder.

Altså ble våpenproduksjonen lagt til Kongsberg. Etter hvert ble gruvene stengt. I dag er byen verdensledende på teknologi og avansert industri, og fortsatt er det sølv i fjellene. Poenget er, man startet omstillingen i forkant, ikke når det er tomt eller tvingende nødvendig av andre grunner.

Negative oljearbeidere?

Selv om noen oppfatter oss slik, er vi ikke negative. Vi stritter ikke imot utviklingen, men vi ser at vi ikke har alternativene, sa Rysst.

– Ingen jeg kjenner vil kvitte seg med kontaktlinsene fordi de er laget av olje, ingen vil slutte å eie bil eller andre oljebaserte produkter. Vi må få de ressursene som trengs for å kunne utvikle alternativene, som Jan Olav Andersen viste til i Kongsbergeksemplet.

Vi er enige i at noe må skje og at noe vil skje, men i dag har vi ikke hundretusen klimagassjobber å tilby til dem som skal omstilles. Disse arbeidsplassene kommer ikke av seg selv.

Fakta fra konferansens hjemmeside

«Organisasjonene som står bak Broen til framtiden er enige om at vi skal bremse norsk oljeutvinning og satse på klimajobber. Utover det vil vi kunne ha ulike svar på hvordan det skal legges til rette for disse jobbene. Under er en del spørsmål og svar på disse. Alle organisasjonene vil ikke nødvendigvis ha en mening om alt, men vi er enige om det viktigste, at Norge trenger en omstilling og det må finnes løsninger til det beste for miljøet og fremtidens arbeidsplasser.

Hva er en klimajobb?

Når jeg sier «klimajobb» vil du kanskje tenke i retning fornybar energi. Mange av de arbeidsplassene vi må opprette vil helt riktig, være klimajobber i fornybar energi. Kompetansen vi har opparbeidet oss på offshore teknologi og forståelse for vær og vind, vil være viktige grunnsteiner for å bygge ut havvind. Likevel vil det være mange helt sentrale klimajobber som kanskje ikke er like innlysende. Det å bygge jernbane og å kjøre flere bussavganger er også klimajobber. Det å etterisolere eller bygge nye «aktivhus» som produserer sin egen energi er definitivt også klimajobber. En klimajobb er en jobb som kutter klimagassutslipp. Samtidig er det viktig at vi kutter klimagassutslipp uten å ødelegge livsgrunnlaget. Derfor må vi satse på løsninger og arbeidsplasser som også ivaretar hensynet til naturen.

Hva er forskjellen på en klimajobb og en grønn arbeidsplass?

En klimajobb er en jobb som kutter klimagassutslipp, eksempelvis gjennom å bygge og drifte fornybar energi, togsett eller aktivhus som produserer energien sin selv. En grønn arbeidsplass er en arbeidsplass som har blitt gjort miljøvennlig eller som utgjør noe positivt for miljøet på en annen måte. Et kontor som har gjort store grep med eksempelvis etterisolering, kildesortering, gratis månedskort på kollektivtrafikk for ansatte, eller en jobb i for eksempel renovasjonsetaten er en grønn arbeidsplass.

Hvem har ansvaret for å skape disse nye klimajobbene?

Hovedansvaret må ligge hos politikerne og i staten. Fremtidens arbeidsplasser vil alltid være et spørsmål om hvor det investeres. I 2013 investerte det norske næringslivet ca. 200 milliarder i olje og gass mens bare 20 milliarder i annen industri. Det er en absurd skjevfordeling.  Man kan vri en slik skjevfordeling noe ved hjelp av ulike former for reguleringer, endring av skatter og avgifter, ulike støtteordninger osv. En slik endring av politikken må nødvendigvis vedtas i Stortinget og fremmes av regjeringen. Men omstillingen som må til er så omfattende at staten også må engasjere seg direkte. Det finnes allerede statlige aktører som Gasnova og Statkraft som har fått et mandat fra samfunnet om å bidra til omstilling. Men det trengs veldig mye mer. Disse og helt nye målrettede offentlige aktører må få langt større investeringsmidler enn i dag.»

Varling om sikkerhetsmangler står ikke høyt i kurs hos arbeidsgiverne

Tekst og foto: Mette Møllerop.

I flere år har SAFE tatt opp mangel på god varslingskultur på arbeidsplassene og i selskapene i oljeindustrien.  Problemstillingen er ikke blitt mindre, snare tvert imot.

Likevel skjer det innimellom et lyspunkt. I forrige nummer av SAFE magasinet fortalte klubbleder i Transocean, Steinar Nesse, om omfattende overvåking av ansatte. Fortvilte arbeidstakere varslet de lokale tillitsvalgte om svært ubehagelige opplevelser der video og lydlogging ble brukt mot dem. Dersom noen skulle være uheldig å ta av seg en hanske og dermed bryte en av Transoceans sine prosedyrer, ventet en konsekvensledelse med straff.

Klubben hadde en video av en tale fra Houston der ledelsen i Transocean utdyper hva de vil gjøre med arbeidsfolk som ikke overholder prosedyrer. Videoer fra hele 12-timers skift ble sendt til land og gjennomgått i jakten på prosedyrebrudd. Petroleumstilsynet og Datatilsynet ble varslet.

Petroleumstilsynet, Ptil, gjennomførte tilsyn, og det resulterte i at det ble utarbeidet retningslinjer som ikke bare gjelder for Transocean i Norge, men for konsernet på verdensbasis. Nå er praksis slik at retningslinjene blir gjennomgått når folk kommer ut på arbeidsplassene. Det nytter faktisk å varsle, sier Steinar Nesse.

– Resultatet er at vi har fått en vinnersak, og vi har fått et bedre arbeidsmiljø.

Men utviklingen går likevel feil vei

Både Hilde-Marit Rysst og Roy Erling Furre i SAFEs ledelse har tatt opp problemstillingene en rekke ganger både på konferanser, i debatter, i SAFEs publikasjoner og i øvrige medier. Det samme har flere av SAFEs tillitsvalgte gjort.

I første uke av september har også Stavanger Aftenblad en omfattende artikkel om problemet, hvor nettopp disse to beskriver situasjonen.

Hilde-Marit Rysst trekker fram klimaet for å tørre å gi beskjed om kritikkverdige forhold, mangel på tid til å være tillitsvalgt, sakspapirer på engelsk, en holdning der tillitsvalgte blir «usynliggjort» når de burde blitt orientert, og en manglende forståelse for den norske modellen og partssamarbeidet.

Det er en trend i arbeidslivet som har vært over flere år, om å skyve arbeidstakerne til side. Det gjelder også de tillitsvalgte og verneombudene, sa Rysst til Stavanger Aftenblad.

I debatten på Ptils stand på ONS, sa blant annet Hilde-Marit Rysst at kravene arbeidsgiverne stiller til tillitsvalgte og verneombud er en langt mer formalisert dokumentasjon enn de forlanger av seg selv. Dette tok hun også opp i Stavanger Aftenblad.

– Alt må være hundre prosent dokumentert før noe som helst kan tas stilling til.

Dette er en kultur som rammer tillitsvalgtes troverdighet og i neste omgang fører det til at ansatte vegrer seg for å gå inn i slike verv. Det er et alvorlig angrep på den norske modellen.

Varslerne svartelistes

Idar Martin Herland, SAFE-medlem og tillitsvalgt for SAFE i Equinor, har følt på kroppen hva det vil si å kritisere ledelsen for en kultur som går på sikkerheten løs. Et leserbrev i Stavanger Aftenblad førte til advarsel, og Herlands sak som når har vært gjennom alle forhandlingsinstanser, ender mest sannsynlig i arbeidsretten.

Herland er ikke noe unntak, sier Roy Erling Furre, organisasjonssekretær HMS i SAFE.

– Varslere utsettes for «ikke ønsket tilbake på jobb», NRB som det kalles (Not required back), og selv om man ikke kjenner omfanget av dette, er eksempler og tilbakemeldinger så mange, at vi kan slå fast at dette er et problem som øker.

Kulturen finnes i overalt, ikke bare i oljeindustrien. Vi ser det i politiet, i stat og kommune og i private bedrifter.

Hos oss skjer dette i hele oljebransjen. Flest eksempler har vi likevel i ISO-bransjen, altså vedlikeholdsselskaper som er underleverandører hos operatørene, sier Furre.

Til Stavanger Aftenblad sier Furre at advarsler og «straff» for varsling utøves på en «norsk» måte i vår industri.

«Din kompetanse har vi bruk for en annen plass» sier arbeidsgiverne og flytter ivrige tillitsvalgte på land eller til andre installasjoner.

Furre bekrefter forbundsleder Hilde-Marit Rysst beskrivelse av konsekvenser.

– Det vil føre til at arbeidstakere ikke syns det er greit å takke ja til tillitsverv. Konsekvensene kan bli for store.

I oljebransjen er det dessuten risikabelt å rapportere om skader og hendelser. For selskapene gjelder det å ha så få skader som mulig, slik at man unngår at det slår negativt ut i statistikken over fraværsskader.

RNNP 2017

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) viser at selv om man ser en positiv utvikling for storulykkeindikatorer, øker antall alvorlige personskader på sokkelen. Arbeidstakernes oppfatning av arbeidsmiljø, HMS-klima og opplevd risiko viser en motsatt utvikling.

Under framleggingen av RNNP tidligere i vår, sa Ptil-direktør Anne Myhrvold dette:

RNNP-tallene viser dessverre at antall alvorlige personskader på sokkelen øker. Etter flere år med nedgang, ser vi at det har vært en økning hvert år etter 2013, med unntak av 2016. Det er bekymringsfullt.

Et «brøl» fra arbeidstakerne

– Det er betryggende at storulykkeindikatoren viser en positiv utvikling. Det er derimot ikke betryggende å lese hva arbeidstakerne opplever. Spørreundersøkelsen oppleves som et brøl fra «grasrota». Jeg har aldri opplevd et så tydelig signal fra den «spisse» enden, sa Roy Erling Furre, forbundssekretær HMS i SAFE, da han sammen med Lill Heidi Bakke fra Industri Energi representerte arbeidstakersiden da «partene møttes til debatt» hos Ptil.

Ta signalene på alvor

Vi må ta dette på alvor, sier Roy Erling Furre.

– Fram til de siste årene har vi sett en positiv forbedring. Vi har vært i en særklasse når det gjelder indikatormålinger. Selv deltok jeg blant annet under høringen av Deepwater Horizon, og de savnet slike indikatorer som vi har. Andre land misunner oss dette.

Det er ikke lett å måle områdene indikatorer innen arbeidsmiljø.

– Når selskap kutter kurs, kompetanseheving og beredskapstrening til beinet, vil det nødvendigvis få følger. Kanskje ikke det første året, men de kommende årene.

Skaper dette usikkerhet hos arbeidstakerne og er med på å påvirke følelsen av utrygghet?

– Ja uten tvil. De opplever at de ikke får ny kompetanse, de får ikke nødvendige repetisjoner og drilling i beredskapsøvelser som i seg selv skaper utrygghet, og summen av alt dette skaper usikkerhet og frykt. Det er noe av dette vi ser i svarene fra arbeidstakerne i spørreundersøkelsen.

Et sammensatt bilde

Det er mange indikatorer som peker mot utrygghet. Blant annet har industrien en rekke alvorlige personskader.

– Vi må forholde oss til et sammensatt bilde hvor både rammevilkår, kontraktregimer og graden av kompetanse har betydning. Akkordlignende kontrakter som fører til at folk løper gjennom arbeidsdagen som «piska skinn» er ikke det vi ønsker oss, sa Furre.

– Det er uhyre viktig at alle parter tar dette på alvor.

 https://sysla.no/offshore/oljevarslere-kan-bli-svartelistet/

https://sysla.no/offshore/det-har-blitt-toffere-gi-beskjed-til-ledelsen-og-tyngre-vaere-tillitsvalg/

Reklamasjonsfrist

Tekst: Erik Stendal. Foto: Legal 24 Advokatfirma AS.

I jussens verden er det sjeldent lurt å være taus – er du stille og passiv kan du heller ikke regne med noen endringer.

Dette gjelder spesielt ved kjøp av varer og tjenester. I Norge gjelder har vi et overordnet prinsipp om at både kjøper og selger skal opptre lojalt overfor hverandre. Dette prinsippet kommer bla. til uttrykk i reklamasjonsreglene – ett sett med regler som har vært til besvær for mange.

Kontraktsbrudd skjer daglig; varen uteblir eller det som blir levert er mangelfullt. Ved manglende oppfyllelse av en kontrakt har man rettigheter som skal sikre riktig oppfyllelse. Men man har også en plikt til å melde ifra til selgeren om dette.

Reklamasjonssaker kan utløse et betydelig økonomisk ansvar på selgers hånd, og det er da illojalt å vente for lenge med å melde ifra om dette. Man finner derfor i alle kontraktslovene bestemmelser med meldefrister. Manglende reklamasjon fører til at ditt krav går tapt. Derfor er det viktig å være kjent med reklamasjonsreglene.

Ordet «reklamasjon» stammer fra det latinske ordet reklamere, som betyr å rope høyt. Dette er betegnende for hva reklamasjonsplikten innebærer; reglene går i korte trekk ut på at den som er misfornøyd med det han har fått, plikter å varsle den annen part i klartekst om dette.

Reklamasjonsplikten gjelder generelt i alle kontraktsforhold. Dette er altså et generelt prinsipp som man må forholde seg til med mindre man har avtalt at det ikke skal gjelde reklamasjonsfrister.

Reklamasjonsplikten kommer til uttrykk for eksempel i kjøpslovens § 32: Kjøperen taper sin rett til å gjøre en mangel gjeldende dersom han ikke innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget den, gir selgeren melding som angir hva slags mangel det gjelder.

Leser man bestemmelsen litt nøye ser man at kjøperen har en frist. Denne fristen har et utgangspunkt, en lengde og et krav til innhold.

Reklamasjonsfristens utgangspunkt

Reklamasjonsfristen tar til å løpe fra det tidspunktet man oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. Hva som ligger i dette må vurderes konkret i det enkelte tilfellet.

Har man nylig pusset opp badet, vil fristen ta til å løpe fra det tidspunktet man oppdager lekkasjen og ikke senere når man faktisk får konstatert at lekkasjen skyldes feil utførelse av håndverkeren. Reklamasjonsfristen kan altså ta til å løpe fra det tidspunktet man oppdager noe som klart indikerer at arbeidet er mangelfullt utført.

Hva du burde ha oppdaget må også ses i sammenheng med at kjøper i noen tilfeller har en plikt til å undersøke tingen så snart han har rimelig mulighet til å gjøre det. Reklamasjonsfristen kan altså ta til å løpe fra et enda tidligere tidspunkt enn når man ser mangelen, så fremt man måtte oppdaget dette i forbindelse med en grundigere undersøkelse man plikter å foreta etter kjøpet.

Reklamasjonsfristen lengde

Når du først har oppdaget en mangel har du to frister å forholde deg til.

Reklamasjonen må for det første skje innen rimelig tid. Hva som ligger i dette er i utgangspunktet uklart, men tanken er at det skal avgjøres konkret i den enkelte sak om reklamasjonen er rettidig.

I praksis fra domstolene kan vi imidlertid utlede at det ikke bør gå lengre enn 2 måneder fra man oppdager mangelen til reklamasjonen finner sted. Høyesterett har uttalt at 3 måneder er yttergrensen for hvor lenge man kan vente med å reklamere.

Selv om du reklamerer med det samme du oppdager mangelen, betyr heller ikke det at reklamasjonen er rettidig. Reklamasjonen må fremsettes innen en absolutt frist. Den absolutte fristen varierer mellom 2 og 5 år fra du overtok tingen eller når arbeidet ble ferdig.

For eksempel følger det av kjøpsloven at man ikke kan gjøre gjeldene mangel mot selgeren dersom ikke reklamasjonen fremsettes innen 2 år etter overtakelsen av tingen. Har du solgt en bil eller båt og mottar et reklamasjonskrav fra kjøper først etter 2 år og én dag fra overtakelsen, er reklamasjonen for sent fremsatt.

Hvordan avbryter du fristen?

Dette er egentlig et spørsmål om hva reklamasjonen må inneholde. Det er ikke nok å uttrykke sterk misnøye med tingen du har kjøpt eller arbeidet som er blitt utført. En klage er ingen reklamasjon i lovens forstand. Loven krever at det gis en melding som angir hva slags mangel det gjelder og at kjøperen vil påberope seg mangelen.

Det gjelder ingen formkrav, men reklamasjonen bør alltid være skriftlig slik at man senere kan dokumentere at det faktisk er reklamert.

Hva skjer hvis du er for sent ute?

Konsekvensen av manglende reklamasjon kan være katastrofal; ditt krav vil som hovedregel gå tapt. Du har ingen mulighet til å kreve prisavslag, retting, erstatning eller heve avtalen. På den annen side kan du som selger puste lettet ut hvis kjøper har sittet på gjerdet og ventet for lenge.

Unntak gjelder i de tilfellene selgeren eller håndverkeren har vært grovt uaktsom, uærlig eller handlet i strid med god tro. Var håndverkeren kjent med at arbeidet ikke holdt mål og at badet var utett, kan han ikke påberope seg at reklamasjonen er for sent fremsatt. Begrunnelsen for dette er at det ikke kan komme som noen overraskelse at forbrukeren klager på arbeidet når håndverkeren visste at dette ikke holdt mål. Og har du kollidert bilen, reparert den og selger den uten å opplyse om skadehistorikken, er det en risiko for at du må betale.

Andre frister?
Et pengekrav vil før eller siden bli foreldet. Foreldelsesreglene innebærer at ditt krav på penger ikke lenger kan kreves oppfylt.

Den alminnelige foreldelsesfristen er på 3 år. Foreldelsesreglene har til hensikt å beskytte skyldneren mot at gamle, uoppgjorte fordringen blir gjort gjeldende. Har du et krav på penger, for eksempel manglende betaling fra en leietaker, må foreldelsesfristen avbrytes for at du skal få dom og tvangsgrunnlag for ditt pengekrav.

Foreldelsesfristen tar til å løpe fra den dagen misligholdet inntrer. For krav som oppstår ved mislighold vil denne fristen starte å løpe fra den dag da misligholdet inntrer.

Dersom en ting hadde en skjult mangel ved levering vil ditt krav på prisavslag, erstatning osv. som utgangspunkt være foreldet 3 år etter levering. Helt ut vil imidlertid ikke dette gjelde. Dersom du ikke har reklamert fordi du mangler nødvendig kunnskap om mangelen, inntrer foreldelse tidligst 1 år etter den dag da du fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap om mangelen.

Foreldelsesfristen kan avbrytes ved at den annen part erkjenner betalingsforpliktelsen. Hvis ikke avbrytes foreldelsesfristen ved at man saksøker selgeren.

Gjennom din advokatforsikring i SAFE har du, i egenskap av å være privatperson, rett til inntil 15 timers juridisk rådgivning fra Legal24s advokater i bla. saker om kjøp og salg av varer og håndverkertjenester samt leie/utleie av primærboligen. Ved tvist dekkes alle saksomkostninger, herunder motpartens sakskostnader. Maksimal dekning per forsikringstilfelle er 3 millioner.

Er du i en pågående tvist eller trenger bistand til å sende reklamasjon eller avbryte foreldelse, er det bare å ta kontakt med en av våre advokater.

Fortrinnsrett etter nedbemanningsprosesser

Tekst: Elisabeth Bjelland, advokat i SAFE. Foto: Mette Møllerop.

I olje- og energibransjen har vi hatt flere år preget av lav oljepris, sviktende oppdrag, samt bekymring i forhold til fremtidig ordretilgang.

Innledning

I olje- og energibransjen har vi hatt flere år preget av lav oljepris, sviktende oppdrag, samt bekymring i forhold til fremtidig ordretilgang. Perioden har dessverre vært preget av flere og større nedbemanningsprosesser. Enkelte selskaper har sågar vært gjennom flere slike runder, der en stor andel av de ansatte har mottatt oppsigelser. På juridisk avdeling i SAFE har det i denne perioden blitt brukt betydelig med ressurser ift bistand til våre tillitsvalgte for best mulig håndtering av slike prosesser. I tillegg er det brukt mye ressurser på oppfølging av enkeltsaker og påstander om usaklige oppsigelser.

Det er positivt at «pendelen» nå ser ut til å være i ferd med å snu. Enkelte selskaper har sågar satt i gang rekrutteringsprosesser, og tar også inn igjen tidligere oppsagt personell. Det har i denne forbindelse vært en stadig økende grad av juridiske problemstillinger knyttet til temaet fortrinnsrett. Bare i skrivende stund har juridisk avdeling 4 pågående rettslige prosesser der SAFE på vegne av medlemmer fastholder at det er skjedd ulovlig forbigåelse av tidligere oppsagte med fortrinnsrett.

Det er enkelte ting både ansatte, oppsagte og våre tillitsvalgte bør kjenne til i slike saker. I denne artikkelen gjennomgås derfor hovedreglene for fortrinnsrett etter arbeidsmiljøloven (aml), og da med hovedvekt på hvordan slike krav skal håndteres. Helt avslutningsvis blir det en kort gjennomgang av situasjonen ved såkalte «endringsoppsigelser». Fortrinnsrett for midlertidig ansatte og deltidsansatte behandles ikke. Det har vært skrevet om fortrinnsrett tidligere i SAFE-magasinet, men på grunn av stor pågang av slike saker så anses det nyttig med en ny gjennomgang.

Hovedreglene om fortrinnsrett etter aml.

Det er aml § 14-2 som regulerer fortrinnsrett for ansatte som har mottatt oppsigelse pga virksomhetens forhold, typisk ved nedbemanning pga rasjonalisering og driftsinnskrenkning. Det utløses ingen fortrinnsrett ved oppsigelse pga forhold den ansatte selv er ansvarlig for, eller når den ansatte sier opp selv. For å ha fortrinnsrett er det et vilkår at den oppsagte må ha vært ansatt i minimum 12 måneder i løpet av de siste 2 år. Fortrinnsretten gjelder i ett år, regnet fra utløpet av oppsigelsestiden. Det er i flere selskapet inngått avtaler med de tillitsvalgte om utvidet fortrinnsrett, herunder at den gjelder i 2 år.

Foruten å sikre en rett til reansettelse for den som blir oppsagt, så hindrer reglene om fortrinnsrett kortvarige nedbemanninger for arbeidsgivere som ønsker å kvitte seg med uønskede ansatte.

Fortrinnsrett utløses kun når det er ledig en «ny stilling» i selskapet. Interne omplasseringer av ansatte innebærer som utgangspunkt ikke at oppsagte kan hevde fortrinnsrett. Men dersom det kan sannsynliggjøres at selskapet driver med slike interne omplasseringer eller eventuelt har et udekket arbeidsbehov for å unngå å ansatte en med fortrinnsrett, kan fortrinnsretten likevel være brutt.

Det er et vilkår for å kunne kreve fortrinnsrett at vedkommende er «kvalifisert» til den ledige stillingen. Flere av de sakene som juridisk avdeling arbeider med, er saker der arbeidsgiver anfører at vedkommende ikke er tilstrekkelig kvalifisert. Det er sikker rett at en ikke trenger å være best kvalifisert, det er tilstrekkelig å være kvalifisert. Arbeidsgiver kan derfor ikke fortrenge en kvalifisert med fortrinnsrett som følge av at det er en annen kandidat som er bedre kvalifisert. Avgjørende vil være hva som normalt kreves av kvalifikasjoner for den aktuelle stillingen, og her vil både faglige og personlige egenskaper kunne vektlegges.

Der bedriften har hatt omfattende tidligere nedbemanningsprosesser er det ikke uvanlig at det er flere fortrinnsberettigede til samme stilling. Kravet er da at arbeidsgiver skal følge de samme kriteriene som ved utvelgelsen i den forutgående nedbemanningsprosessen. Som eksempel nevnes at dersom kun ansiennitet ble vektlagt ved oppsigelsene, er det i utgangspunktet kun ansiennitet som er avgjørende ved utvelgelsen mellom flere med fortrinnsrett. Men det er likevel klart at arbeidsgivers behov kan endre seg over tid, med betydning for hvilke kvalifikasjonskrav som stilles. Det kan eksempelvis være tale om nye kontraktsmessige forhold som innebærer nye krav til kvalifikasjoner. Arbeidsgiver må i tilfelle fremlegge et godt og saklig grunnlag for utvelgelsen.

Ved brudd på fortrinnsrett gir aml §§ 14-4 og 15-12 mulighet for både å kreve dom for ansettelse, i tillegg til erstatning for økonomisk og ikke økonomisk tap (oppreisning).

Hvordan gå frem dersom en mener å ha fortrinnsrett til en ledig stilling

Etter aml § 14-1 er arbeidsgivere forpliktet til å informere om ledige stillinger i selskapet. Borgarting lagmannsrett har i en dom fra 2012 uttalt at det overfor oppsagte med fortrinnsrett påhviler en plikt til å informere hver enkelt. De er med andre ord ikke tilstrekkelig å oppfordre oppsagte til å følge med på intranett e.l.

I praksis ser vi at en slik individuell informasjon til oppsagte med fortrinnsrett i svært liten grad følges opp av bedrifter. Dette kan i noen tilfeller innebære at enkelte med fortrinnsrett ikke en gang er klar over at det har vært en ledig stilling i bedriften. Dette er selvsagt svært beklagelig. En slik dårlig håndtering kan få betydning i en etterfølgende rettslig prosess. Resultatet kan bli at vedkommende som er forbigått tilkjennes en høyere erstatning.

Dersom det gis tilbud om ledig stilling i selskapet, er det svært viktig at en takker ja innen 14 dager. Vi anbefaler at aksepten sendes skriftlig. Dersom akseptfristen ikke overholdes, er det i utgangspunktet slik at fortrinnsretten bortfaller. Her kan det selvsagt være tale om grensetilfeller, der eksempelvis arbeidsgiver har gitt villende informasjon. Det er likevel utvilsomt slik at den enkelte har en aktivitetsplikt. Dersom det er tvil om hva tilbudet innebærer, så anbefaler vi at det sendes en aksept samtidig som en ber om en nærmere avklaring av tilbudet.

For at fortrinnsretten skal opphøre i tilfeller der en ikke aksepterte tilbudet, er det et vilkår at det ble gitt tilbud om en «passende stilling». Dette vil bero på en konkret vurdering, men det er likevel slik at terskelen ikke skal settes for høyt. I tilfeller der det er klart at det ble gitt et «skamtilbud» der det er rimelig klart at arbeidsgiver visste at vedkommende ville takke nei, er det lite trolig at fortrinnsretten bortfaller.

Som allerede nevnt er det ofte slik at bedrifter ikke overholder sin informasjonsplikt, og at oppsagte med fortrinnsvis selv finner ut at det er ledige stillinger. Da er det viktig at det fremsettes et skriftlig krav om fortrinnsrett. Selv om en ikke blir klar over den ledige stillingen før etter at den er besatt, er det likevel viktig at det sendes en skriftlig henvendelse. Da med krav om fortrinnsrett, samt et krav om begrunnelse for hvorfor stillingen ikke ble tilbudt vedkommende.

I etterfølgende rettsprosesser er det sentralt å kunne vise til at den oppsagte med fortrinnsrett har utvist en viss aktivitet for å ivareta egne rettigheter. Denne aktivitetsplikten følger ikke direkte av aml, men slike forhold kan likevel bli vektlagt av domstolene i ettertid.

Dersom arbeidsgiver etter å ha mottatt et krav om fortrinnsrett avslår kravet, er det viktig å være klar over at det begynner å løpe frister. Vi anbefaler at det kreves et skriftlig avslag samt en begrunnelse fra arbeidsgiver, slik at det er utvilsomt fra hvilket tidspunkt frister begynner å løpe. Ved avslag på krav om fortrinnsrett løper de samme frister som gjelder etter mottakelse av oppsigelse. Dette følger av aml kap. 17.  Etter § 17-3 gjelder det en frist på 14 dager for å kreve forhandlingsmøte, og det løper en 8 ukers frist for søksmål etter § 17-4. Dersom det ikke fremsettes krav om stillingen, men det bare fremsettes krav om erstatning, løper det en frist for søksmål på 6 måneder. Disse fristene er i utgangspunktet absolutte, og det er derfor svært viktig at de overholdes. Dersom noen er i tvil mht til disse fristene så anbefaler vi at det tas kontakt med de lokale tillitsvalgte eller SAFE sentralt.

Er fortrinnsretten i behold for ansatte som har akseptert et nedrykk, eller inngått en sluttavtale?

I flere selskaper og i flere av de nedbemanningsprosessene vi har arbeidet med, har ansatte i stedet for oppsigelse akseptert tilbud om nedrykk til en lavere stilling. Enkelte har mottatt en formell oppsigelse fra den stillingen de mistet, mens andre kun har signert en ny ansettelseskontrakt for den nye stillingen. For oss på juridisk avdeling var det overraskende å møte på en ny problemstilling i disse sistnevnte tilfellene. Da med en påstand om at det var inngått en «avtale» om ny stilling, og at det således ikke er fortrinnsrett. Og dette selv om bedriften innenfor perioden for fortrinnsrett skal foreta nye ansettelser i de stillingene disse opprinnelig hadde.

SAFE mener at dette er en situasjon der arbeidsgivere forsøker å omgå rettslige forpliktelser med tanke på fortrinnsrett, og dette aksepteres ikke. Formålet bak reglene om fortrinnsrett blir i tilfelle fullstendig omgått. De som har akseptert lavere stillinger, har gjort dette som følge av at de i motsatt tilfelle står uten arbeid. Vår sterke anbefaling dersom en blir tilbudt en lavere stilling, er følgende:

• Be om en formell oppsigelse fra den opprinnelige stillingen, iht til de krav som følger av aml.
• Dersom det ikke er grunnlag for å bestride sakligheten av denne oppsigelsen, evt at den oppsagte ikke ønsker dette, så anbefaler vi likevel at det skriftlig gjøres klart at en anser at fortrinnsretten til den opprinnelige stillingen er i behold på tross av at tilbudet om lavere stilling aksepteres.

Det er ikke uvanlig at det inngås avtaler om avslutning av arbeidsforhold, også i situasjoner som skyldes «virksomhetens forhold», herunder i nedbemanningssituasjoner. Slike avtaler betegnes gjerne som «sluttavtaler», og inneholder som regel en avtale om at arbeidsforholdet avsluttes mot at arbeidsgiver yter en økonomisk kompensasjon. I slike avtaler kan det hende at arbeidsgivere ønsker at den ansatte aksepterer å frasi seg fortrinnsretten. Vi anmoder våre medlemmer og tillitsvalgte om å være skeptiske til slike klausuler, og i alle tilfeller tenke nøye gjennom konsekvensene. Dersom vedkommende er sikker på å finne nytt arbeid kan en slik klausul være uproblematisk, mens det i motsatt tilfelle kan være risikabelt.

Vi på juridisk avdeling håper denne artikkelen kan være til hjelp, både for våre tillitsvalgte og medlemmer. Ta gjerne kontakt med SAFE sentralt dersom det er spørsmål eller behov for bistand.

Tid for variasjon

Etter en fantastisk sommer går dagene over i høst og både dagslys og temperaturer endrer seg. Mange av oss ser frem til tepper, stearinlys og stemningsfulle kvelder. Denne våren og sommeren har det skjedd mye. Og, veldig mye har vært positivt!

SAFE har gjennomført en vellykket konflikt, om en kan bruke det ordet. Konflikt er siste utvei, men må det gjøres, er det viktig at det blir ryddig og tydelig gjennomført.

Fra medlemmene var signalet utvetydig: SAFE gir ikke fra seg opparbeidede rettigheter, full støtte til konflikten! Så tydelige tilbakemeldinger gjør en konflikt selvfølgelig enklere å håndtere. Les mer om hvorfor og resultatet på side 10.

SAFE har dessverre vært nødt til å trekke NR (Norges Rederiforbund) til arbeidsretten flere ganger denne våren. At SAFE ikke godtar forringelse av tariffavtalen vår, nyere tolkninger som gir dårligere vilkår for de ansatte, gjør dessverre veien dit kort når NR til stadighet utfordrer. I disse sakene var Arbeidsretten enig med SAFE sin tolkning! Les mer om de viktige sakene på side 4.