Tilbakeblikk

Hilde-Marit Rysst er for tida sykemeldt. Hennes leder er denne gangen derfor erstattet med klipp fra forbundsstyrets beretning til landsmøtet som avholdes 2. og 3. november på Clarion Hotel Air på Sola.

Vi trenger fortsatt fossil energi

At industriens aktivitetsnivå over en periode har vært usunt høyt, var det mange som mente. Denne dype bølgedalen vi nå er nede i, oppleves både urettferdig og for ekstremt. Den setter bransjen vår mange tiår tilbake, og vi vil som nasjon få store utfordringer ved å erstatte tapt kompetanse, arbeidskraft og produksjonsnivå. Dette har landet vårt båret så fantastiske frukter av. At deler av det politisk miljøet og befolkningen hevder at vi kan (og må) stanse all fossil energiproduksjon, skaper selvfølgelig utfordringer for vår bransje, når vi krever tiltak og satsing for å avhjelpe situasjonen. SAFE er klar over at fossil energi vil ta slutt, derav navnet også, men det finnes ingen fornybar energi som er bærekraftig og som er i nærheten av å kunne tilfredsstille dagens behov for energi til verden. I tillegg vet vi at dette behovet øker! Det er en særdeles liten del av befolkningen som ønsker seg tilbake til hest og kjerre, og et samfunn uten plast. Det vil bli et faktum, om en slutter å produsere energi på norsk sokkel, og eventuelt henter energien fra kull og atomkraft. Det gagner i alle fall ikke miljøet!

Oljearbeiderne har bidratt med milliarder hvert eneste år

SAFE har og hatt stort fokus på velferdssamfunnet vårt. Vi ønsker å beholde og videreutvikle dette, ikke rive det ned. Vår bransje har levert over åtte milliarder kroner i uka i de beste åra, for 2015 var det nede i drøye fire milliarder. Dette får betydning for statens midler til å drive velferdssamfunnet. I tillegg til at inntektene fra energibransjen vår er halvert, og skatteinntektene fra våre 35000 oppsagte kollegaer er kraftig redusert, har også utgiftene for staten økt betraktelig. NAVs høye budsjetter sammen med tapte oljeinntekter, styrker ikke Norges økonomiske bærekraft.

Vi har også kompetansen for framtida

SAFE har flere ganger sagt at det ikke er en svart/hvit kamp mellom fossil og fornybar energi, det er ikke en enten/eller kamp mellom tapte inntekter og økte utgifter. Her må det satses, forskes, Norge må bestemme seg for å være den nasjonen som utvikler den bærekraftige, fornybare energien vi skal leve av fremover. Norge har ressursene, kompetansen og arbeidskraften tilgjengelig, men da trengs det målrettet ressurstildeling og forskning. Samtidig må vår bransje utvikle og fornye seg, som de er godt kjent for å gjøre, og bidra til at norskprodusert fossilt brennstoff skal være den mest foretrukne, den mest miljøvennlige. Derfor hevder SAFE at norsk sokkel fortsatt må utvikles, det må letes og det må produseres – for å sikre både energi til verden og inntekter til staten. Det er samfunnsmessig økonomisk å sørge for at operatører og lisenshavere ikke sitter stille og avventer situasjonen, utsetter prosjekter, men derimot holder aktiviteten på et fornuftig og forutsigbart nivå. Når det er lav aktivitet, må det kreves at man benytter perioden til å «rydde opp etter seg» og plugger brønner. Det er ikke verdiskapende arbeid i seg selv, men det er en forpliktelse operatørene har inngått, og nå trengs det arbeidsoppgaver som sørger for «lunk i systemet». Tidligere sa bransjen at vi ikke hadde tid, kapasitet og ressurser, nå er alt dette tilgjengelig – til og med til en god pris. Budskapet er gjentatt ovenfor våre myndigheter og arbeidsgivere flere ganger.

Regjeringen legger om kort tid frem statsbudsjettet for 2017. En lekkasje derfra forteller at det legges 100 millioner kroner i forskning til vår bransje. Dette er gledelig, og SAFE håper det kan bidra både til arbeidsplasser og mer klimavennlig utvikling av vår bransje.

2016 like ille som fjoråret

SAFE kan se tilbake på 2016 som en gjentagelse av 2015, bare enda verre. Det er fortsatt mange klubber og enkeltmedlemmer som støttes i nedbemanningsspørsmål, masseoppsigelser, virksomhetsoverdragelse, tariffavtaleutfordringer og så videre. Oppsigelser og nedbemanninger rammer fagforbundenes medlemstall, også hos oss. Heldigvis jobbes det godt lokalt i klubbene, og man opplever å øke SAFE sin prosentandel i bedriften. Dette er veldig positivt, og viser hvor viktig de lokale tillitsvalgte og klubbene er. Det er positivt å se at mange av våre medlemmer som nå blir stående uten jobb, ønsker å ivareta sine medlemskap som passive medlemmer frem til de får jobb i «oljå» igjen.

Utfordringer

Klubber og tillitsvalgte utfordres stadig oftere på rettigheter i tariffavtalene. SAFE sentralt har tett kommunikasjon med de klubbene og tillitsvalgte som ønsker det, og bidrar sterkt til at man ikke skal oppleve seg utidig presset lokalt, men heller benytte seg av det sentrale apparatet. Vi får mange tilbakemeldinger på at det fungerer godt. SAFE står fortsatt sterkt på at denne negative perioden for vår bransje ikke skal kunne benyttes til å forringe våre avtaler!

Skadelig organisasjonskamp

Organisasjonskamp på sitt pinligste må vi vel kunne si utspillene fra Industri Energi er. De pågående påstandene og løgnene i etterkant av tariffoppgjørene, spesielt brønnservice, er mer skadelig for hele fagforeningsmiljøet i Norge, enn for SAFE. De fleste får med seg ordvalg og påstander og ser hva dette egentlig er. Folk som ikke er opptatt av fagforeningsarbeid eller misliker fagforeninger, får vann på mølla når de opplever dette. Det minner om politisk krig fra 80-tallet, og det har befolkningen i Norge lenge sagt at de er lei av. At det nå dras inn i fagforeningslivet, gagner ingen. Det er et faktum at vi er i den tøffeste perioden noen gang med tanke på angrep fra arbeidsgiver. Vi burde stått sammen, og ikke vært opptatt av organisasjonskamp.

Oljen skal komme hele landet til gode

15. mars 2016 var SAFE i møte med næringsminister Monica Mæland og olje- og energiminister Tord Lien sammen med DSOs Hege-Merethe Bengtsson. SAFE var tydelig i sitt budskap om at loven sier ressursene fra vår bransje skal komme hele landet til gode, og sikre at man skal kunne bo i hele vårt langstrakte land. Utfordringene vi har med sosial dumping og innleid arbeidskraft, ble tatt opp. I tillegg var det viktig å poengtere at lisensinnehavere må ha aktivitetsplikt, aktivitet som skaper arbeidsplasser, ikke papirforflytning. Statsrådene var lyttende og i stor grad enig med våre innspill, så da gjenstår det å se om det synliggjøres i regjeringens politikk.

På tross av dagens situasjon i bransjen, har vi klokketro på at vi kommer oss gjennom dette, og på den andre siden av bølgedalen er det færre skyer på himmelen.