Økonomisk oppgjør ved separasjon

Tekst og foto: Vegard Haugen, advokat Legal24 advokatfirma AS

Mange opplever i løpet av livet at de må gjennom en separasjon. Hvis man har felles barn opplever man da at man må finne en løsning hva gjelder fast bosted og samvær for barna. I tillegg skal det gjennomføres et økonomisk oppgjør.

Som medlem i SAFE er du i en slik vanskelig situasjon godt dekket med juridisk bistand både til rådgivning og ved tvist i begge saker. Tema i denne artikkelen er hovedlinjene i et økonomisk oppgjør ved separasjon.

Det må i den forbindelse undersøkes hvor store verdier den enkelte skal ha i oppgjøret. Videre må man bli enige om hvem som skal overta hvilke eiendeler.

1. Verdimessig fordeling

1.1 Verdsettelsestidspunkt

I de fleste saker vil utgangspunktet være at det som skal deles er den formuen som hver av ektefellene hadde da begjæring om separasjon kom inn til fylkesmannen eller da samlivet ble brutt dersom dette skjedde først. Dette omtales i loven som «skjæringstidspunktet».

Det bestemmes videre i ekteskapsloven at når en ektefelle beholder eiendeler som han eller hun eier fullt ut så skal verdsettelsen av eiendelen knyttes til skjæringstidspunktet. I andre tilfeller enn dette skal verdsettelsen, hvis det er et offentlig skifte, knyttes til verdien på utlodningstidspunktet. Det siktes da til den formelle utlodningen. De fleste saker løses heldigvis uten at det er nødvendig med et offentlig skifte. Det fremgår da av loven at verdien skal knyttes til det tidspunktet da det ble bestemt hvem som skal overta eiendelen. Høyesterett har uttalt at det avgjørende i forhold til denne vurderingen er om avgjørelsen om hvem som skal overta eiendelen er bindende mellom partene i den forstand at den ikke ensidig kan omgjøres.

1.2 Utgangspunktet – likedeling

Hovedregelen etter ekteskapsloven, når det gjelder deling av den totale formuen, er at verdien av alle eiendeler i boet skal deles likt etter at eventuell gjeld er trukket fra (felleseie). Lovens hovedregel er at hele formuen i utgangspunktet er felleseie. Dersom f.eks. mannen har kjøpt en båt i løpet av ekteskapet, vil kona ha krav på halve verdien av båten ved delingen, selv om denne står i hans navn og er anskaffet for hans lønnsinntekt.

1.3 Unntak – skjevdeling, særeie og forloddskrav

Eiendeler som en ektefelle har som sitt særeie, skal holdes utenfor delingen. For at en avtale om særeie skal være gyldig må den opprettes ved ektepakt. Hvis dere skulle ønske å opprette en avtale om særeie kan Legal24 gi bistand til dette under advokatforsikringen.

Videre kan man kreve å holde utenfor delingen verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler hver av ektefellene hadde før ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv eller gave. Dette omtaler man gjerne som skjevdelingsregelen. Det er et krav at skjevedelingsmidlene fortsatt er i behold og ikke er forbrukt. Har det skjedd en ombytting av midler som kan holdes utenfor, kan skjevdelingskravet likevel være i behold, dersom den nye eiendelen er i behold. Det er den som krever skjevdeling som har bevisbyrden. Dette er en veldig praktisk viktig regel som mange kommer borti i forbindelse med ektefelleskifte. Dette er det skrevet mer utførlig om i en tidligere utgave av magasinet.

I tillegg har ekteskapsloven en opplisting av andre verdier og rettigheter som kan kreves holdt utenfor delingen. Dette omtales som «forloddskrav». Dette gjelder blant annet eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, familiebilder, rettigheter i pensjonsordninger, den beholdne verdien av enkelte erstatning/trygd eller forsikringsutbetalinger, andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller er av personlig karakter, samt eiendeler som er ervervet til særskilt bruk for barna. Det finnes også her unntak fra disse utgangspunktene.

1.4 Gjeldsavleggelsen

De fleste vil ha gjeld i forbindelse med et økonomisk oppgjør. Hvordan denne skal trekkes fra i det verdimessige oppgjøret er det detaljerte regler om i ekteskapsloven.

En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter reglene om skjevdeling, kan i sin del av formuen gjøre fullt ut fradrag for den gjelden han eller hun har.

Hvis man har særeie og/eller skjevdelingskrav er reglene mer kompliserte.

2. Fordeling av eiendeler

På tidspunktet hvor man har funnet ut av den verdimessige fordelingen må eiendelene fordeles.

Lovens utgangspunkt er at en ektefelle skal få beholde det han eller hun fullt ut eller for det vesentlige eier med mindre det vil være åpenbart urimelig. Det er lagt til grunn at med «det vesentlige» antakelig tilsier en eierandel på rundt 75 % eller mer i eiendelen. Dette innebærer samtidig at hvis det er en jevnere eierandel har ingen i utgangspunktet noe mer rett enn den andre til å overta eiendelen.

Det er enkelte særregler rundt overtakelse av felles bolig og innbo. Det fremgår blant annet at en ektefelle kan kreve å overta fast eiendom eller andel av fast eiendom som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig hvis særlige grunner foreligger. Dette gjelder likevel ikke hvis den andre ektefellen har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave. Ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner skal det legges vekt på ektefellenes og barna behov. Det er uttalt av Høyesterett at dette beror på en skjønnsmessig vurdering hvor terskelen ikke ligger høyt, men at det må foreligge grunner som skiller seg fra de alminnelige. Det er slått fast at en ønske om salg i markedet fra den andre ikke er en relevant grunn.

Eiendeler som ikke blir overtatt av ektefellene kan hver av dem kreve solgt, med noen unntak. Hvis oppgjøret skjer ved tingretten bestemmer retten hvordan salget skal skje, hvis ikke ektefellene blir enige om det. Hvis oppgjøret skjer privat så kan hver av ektefellene kreve at salget skal skje gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg. Det kreves imidlertid i utgangspunktet at man har det man kaller «tvangsgrunnlag» for salgsretten, typisk dom eller rettsforlik.

3. Avtalefrihet

Til slutt vil det minnes om at ektefellene har full avtalefrihet om oppgjøret. Dette følger direkte av ekteskapsloven. Det stilles heller ingen formkrav for slike avtaler. Dette gjelder imidlertid kun avtaler som inngås i forbindelse med det økonomiske oppgjøret. Forhåndsavtaler om oppgjøret, typisk avtaler om særeie, krever ekteskapsform for å være gyldig.

Vi vil uansett på det sterkeste anbefale at dere inngår en skriftlig skifteavtale i forbindelse med et samlivsbrudd. Vi kan bistå med dette. Det bør fremgå hvordan eiendeler fordeles og hvordan oppgjøret skal gjennomføres.

**

De vil til slutt minnes om at dette kun er en enkel gjennomgang av noen av de viktigste reglene i forbindelse med et skifteoppgjør og alle reglene har flere unntak som kan komme til anvendelse. Vi vil dermed anbefale at dere kontakter oss for bistand i slike saker.

Vi i Legal24 kan bistå dere som har advokatforsikring gjennom SAFE både med rådgivning og i en eventuell senere tvist. Hvis du har et juridisk spørsmål eller en konflikt som har gått i lås, er det bare å ta kontakt så kan vi hjelpe deg med en vurdering av saken og dine muligheter i det videre.