Alexander Kielland

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Professor ved Universitetet i Stavanger, Marie Smith-Solbakken, og Kian Reme, leder av Kielland-nettverket, var invitert til landsmøtet i SAFE, og oppsummerte arbeidet som er gjort så langt i forbindelse med granskningen av ulykken.

Et av de virkelig gledelige resultatene av dette arbeidet, er nyheten om at Riksrevisjonen nå blir bedt om å foreta en ny granskning. Det er Kontroll- og konstitusjonskomiteen som har fremmet forslaget, og Stortinget behandlet saken natt til 20. juni.

Vi opplever at kravet om åpenhet i saken får stadig større støtte, sa Smith-Solbakken, og både hun og Kian Reme trakk fram SAFE som solid støttespiller gjennom hele prosessen.

I tillegg til SAFE sentralt, har SAFE Sokkel i Equinor støttet nettverket med 25.000 kroner.

Terje Enes, klubbleder i SAFE Sokkel har fulgt arbeidet til Kielland-nettverket med stor interesse.

Vi har diskutert kravet om ny granskning i styret i klubben, og dette, sammen med bevilgningen, står et enstemmig styre bak, fortalte Enes på landsmøtet.

– Klubbstyret ser en ny granskning av Alexander Kielland i sammenheng med endring av rutiner for vedlikehold i Equinor.

Tidligere var det klare tidskrav til gjennomføring av vedlikehold. I dag baseres vedlikeholdet på såkalte risikovurderinger.

Effektivisering og innsparinger, eller kostnadseffektivisering som Equinor kaller det, kan få konsekvenser for sikkerheten.

– Når utsettelse av vedlikeholdet skal gjøres med grunnlag i subjektive risikovurderinger, øker faren for større ulykker.

Terje Enes trakk fram åpenhetsaspektet når store ulykker skjer.

– Skal vi unngå nye storulykker, må alle forhold rundt Kielland-ulykken kartlegges. Det er viktig både for overlevende og etterlatte, og det er viktig for alle som jobber i oljebransjen i dag.

Fagforeningsstøtte er svært viktig

Fagforeningene representerer arbeidstakerne i oljeindustrien, og de vet hvor avgjørende god sikkerhet er, når man er isolert på en arbeidsplass i havet, poengterte Kian Reme og Marie Smith-Solbakken.

Nå jobbes det også med å få LO-forbund med på laget. Industri Energi har så langt ikke ønsket å delta, men Kielland-nettverket er i dialog med andre LO-forbund, først og fremst Fellesforbundet, som har gitt positivt svar.

– Fagbevegelsen er den mest sentrale allierte for oss, sa Reme.

Varslerne står nå fram

Under presentasjonen fortalte Marie Smith-Solbakken at de nå møter stadig flere av de gamle varslerne. Nå tør de endelig å stå fram offentlig.

De er blitt pensjonister, og det ikke lenger noen fare for å miste jobben om de forteller hva de har opplevd.

Eksemplene som kommer fram er mange. Her er noen:

  • Livbåtene på Kielland-plattformen fungerte ikke. Kun to ble løsnet, den ene måtte man bruke øks for å få løs.
  • Livbåtene på Edda kunne vært brukt, men det ble gitt ordre om å ikke sette dem ut. Edda kunne trenge dem selv.
  • Tidsrammer for beredskap fungerte ikke. Det skulle ta maks 25 minutter, men det tok halvannen time å komme fram.
  • Flere døde under forsøk på å hjelpe andre.
  • Plattformsjef Torstein Sæd hadde sagt til sin familie at han var redd for å reise ut på de siste turene.
  • Torstein Sæd hadde observert sprekker og rapportert dette til rederiet, både skriftlig og muntlig. Han ble aldri hørt.
  • Hvorfor godkjente Veritas utsettelse av fire-års-kontrollen?
  • Nærmere 70 personer ble reddet av kamerater og ved hjelp av seg selv.
  • Den franske rapporten fikk ingen oppfølging. Rapporten er heller ikke oversatt til norsk, selv om rapporten sier at sprekken kun var medvirkende, sammen med en rekke andre faktorer, først og fremt feil drift av plattformen.
  • Flere av mannskapet registrerte fremmede sveisere ombord dagen før ulykken.
  • Sveiserne drev med reparasjonsarbeider i D-staget kvelden/natten før staget brakk.
  • Hvem i Phillips hadde gitt ordre om reparasjonene?

Et merkelig rettsforlik

Stavanger Drilling, Phillips og Oljeforsikringspoolen saksøkte det franske verftet og konstruktøren av plattformen. Kravet var på 700 millioner kroner.

Rettssaken endte med et forlik på 6,5 millioner. Dette forliket ble hemmeligstemplet for 60 år.

Ikke nok med det, fortsatte Smith-Solbakken.

– Rederiet hevet forsikringen med 85 millioner kroner ni dager før ulykken. Etter at katastrofen var et faktum, ble forsikringssummen på 400 millioner kroner utbetalt til eierne.

I over tre år ble det sendt ukesrapporter til lands fra Kielland. Disse finnes ikke lenger, og politiet tok ikke beslag i dokumentene. Kian Reme og Marie Smith-Solbakken spør hvorfor?

– Alt tyder på at kvelden etter forliset brukte Stavanger Drilling til å fyre i peisen, sa Kian Reme.

Stabilitet og dokumentasjon

Døra til tårnhuset på E-leggen var sveist fast i åpen posisjon. Døra skulle alltid være lukket. Om døra var åpen, gikk alarmen i kontrollrommet. Det viste seg at alarmen var frakoblet.

E-leggen ble dermed et synke-element i stedet for et flyte-element.

– Vi har bilder av den åpne, fastsveisete døra. Gjennom denne døra viser bildene at det gikk kabler ned i beinet. Vi har også bilder fra kontrollrommet som viser at alarmen var satt ut av funksjon.

Det tok bare 20 minutter fra plattformen gikk fra 30 graders slagside til 180 grader. Det er grunn til å stille spørsmål ved effekten av E-skaftes inntak av vann.

Kontrollkommisjonen var ikke interessert i disse opplysningene. Det var heller ikke granskingskommisjonen.

– Jeg jobber med at dette var en varslet ulykke, sa Marie Smith Solbakken.

Stortinget behandlet saken natt til 20. juni

Manglende vilje til å granske nye opplysninger svekker troverdigheten til det offentlige, og gir grobunn for spekulasjoner. Uten troverdighet knyttet til Kielland, svekkes også tilliten til dagens arbeid med sikkerhet, slik klubbleder Terje Enes i SAFE sokkel, også påpeker.

Selv om det ble et enstemmig flertall i stortinget for en ny gjennomgang, vet vi foreløpig ikke hvor grundige de vil være i arbeidet med å gjennomgå rapporter og dokumenter på nytt, sa Reme under innledningen på SAFEs landsmøte.

– For oss som har arbeidet for en ny granskning er dette i hvert fall en stor seier og en viktig milepæl.

Den som ikke tar fortida på alvor mister troverdighet i forhold til framtida.

Forslaget

Forslaget som lå til grunn fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen var dette: Stortinget ber Riksrevisjonen om å undersøke hvordan myndighetene har ivaretatt sitt ansvar når det gjelder:
– Gransking og klargjøring av årsakene til at Alexander L. Kielland-ulykken inntraff, og om granskingen har kartlagt ansvarsforholdene rundt ulykken tilstrekkelig.
– Oppfølging av anbefalinger fra granskingsarbeidet, herunder implementering av tiltak for å forebygge og forhindre nye ulykker.
– Oppfølging av de etterlatte og overlevende.

Vedtaket var enstemmig

– Det er en milepæl som er nådd, og gleden over at granskningen nå gjenopptas, er stor, sier Kian Reme og Marie Smith-Solbakken.

I en pressemelding fra Riksrevisjonen sier riksrevisor Per-Kristian Foss dette:

– Alexander L. Kielland-ulykken er den største industrielle ulykken som har rammet Norge, og vi tar oppdraget fra Stortinget på største alvor. Til tross for omfattende granskingsarbeid, er det mange som sitter igjen med ubesvarte spørsmål.

Dette skal vi undersøke

Som hovedregel bestemmer vi selv hva vi skal undersøke, men Stortinget kan i særskilte tilfeller pålegge oss oppgaver. Dette er en slik oppgave. Stortinget har gitt oss et bredt mandat, og har bedt oss om å se på tre deler ved myndighetenes ansvar, granskingen av årsaker og ansvarsforhold, anbefalinger og forebyggende tiltak, oppfølging av de overlevende og etterlatte.

– Vi skal gå i dybden på disse problemstillingene og håper det vil bidra til å belyse noen av de ubesvarte spørsmålene i denne saken. Målet vårt er som alltid å levere konklusjoner til Stortinget som bygger på et solid faktagrunnlag, sier Foss.

Slik skal undersøkelsen gjennomføres

Innen rammene av Stortingets mandat, er det opp til oss å utforme undersøkelsen. Den skal gjennomføres som en såkalt forvaltningsrevisjon – en større, systematisk undersøkelse, der målet er å vurdere hvordan de ansvarlige myndighetene har ivaretatt ansvaret sitt.

Vi vil samle inn data fra relevante kilder og analysere og vurdere den informasjonen vi har. Resultatet sammenfattes så i en rapport, som blir overlevert til Stortinget. Hvordan resultatet behandles videre, er det opp til Stortinget selv å bestemme.

Vi er nå i gang med å legge grunnlaget for undersøkelsen. Arbeidet starter opp til høsten, og det vil trolig ta rundt et år. Det betyr at resultatet sannsynligvis blir overlevert til Stortinget i løpet av høsten 2020.

Åpning av arkivene

Sjøfartsdirektoratet og Conoco Phillips åpner sine arkiver, klassifiseringsselskapet DNV GL vil vurdere henvendelsen om de får en forespørsel.

Kian Reme, Marie Smith-Solbakken og klubbleder i SAFE Sokkel, Terje Enes
Kian Reme, Marie Smith-Solbakken og klubbleder i SAFE Sokkel, Terje Enes
Marie Smith-Solbakken
Marie Smith-Solbakken
Kian Reme
Kian Reme
Kian Reme, Hilde-Marit Rysst, Marie Smith-Solbakken og Oddleiv Tønnessen. Sistnevnte også aktiv i Kiellandnettverket.
Kian Reme, Hilde-Marit Rysst, Marie Smith-Solbakken og Oddleiv Tønnessen. Sistnevnte også aktiv i Kiellandnettverket.