Et faglig sterkt landsmøte

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Hilde-Marit Rysst, SAFEs forbundsleder, åpnet landsmøtet med en gjennomgang av «rikets tilstand». Hardere linje fra arbeidsgiverne, særlig NR, gir oss mye ekstra arbeid, gledelig er et økende medlemstall.

Hilde-Marit Rysst trakk fram det gode arbeidet som utføres i klubbene, og ga de tillitsvalgte honnør for måten de tar imot nye medlemmer på.

– Vi er sikre på at medlemmene blir godt ivaretatt av dere.

Arbeid og travelhet er et stikkord for året som har gått. Det gjelder både klubber og SAFE-huset. At arbeidsgiverne ikke lenger godtar saker, tolkninger og løsninger partene tidligere har vært enige om, gir forbundet svært mye merarbeid.

– Vi har saker i kø i rettsvesenet, og som oftest er det Norges Rederiforbund som er motpart.

Antall saksbehandlere på SAFE-huset ble redusert i fjor.

– Med økt arbeidsmengde har SAFE vært nødt til å bruke muligheten for ekstra hjelp. Klubbleder i Sodexo, Kai Morten Anda, er inne på huset som saksbehandler i femti prosent ut året. Vi har også et seks måneders vikariat i administrasjonen.

YS på talerstolen

Nestleder i YS, Hans-Erik Skjeggerud, takket for innbydelsen og muligheten til å informere om arbeid og saker som pågår i YS.

Han trakk fram de tøffe utfordringene som preger arbeidslivet, og berømmet SAFEs vilje til å ta utfordringer og takle disse på en meget god måte. Også hovedorganisasjonen YS merker dette godt, og som hos SAFE, ser organisasjonen at arbeidsmengden øker i takt med disse problemstillingene. På medlemsområdet opplever også YS et økende antall nye medlemmer.

Økt organisasjonsgrad er viktig for både forbund og hovedorganisasjoner, og ikke minst viktig for å styrke den norske modellen.

Endringer og utvikling i samfunnet vil prege arbeid og prioriteringer. Skjeggerud viste til demografiske utfordringer, hvor flere eldre og lavere fødselstall gir færre aktive arbeidstakere. Dette vil igjen føre til press på velferdsstaten, selv om Norge har oljeformuen i bakhånd.

Teknologisk utvikling endrer samfunnet både i forhold til kommunikasjon, utførelse av arbeidsoppgaver, kompetansebehov og endringsvilje.

Skjeggerud avsluttet med å legge vekt på det siste, endringsviljen, og lot spørsmålet: hvem vil ha endringer, hvem vil endre seg, henge i lufta.

Saklighet og godt faglig nivå preget landsmøtet

Det ble et faglig godt landsmøte med viktige innledninger, gode innlegg og diskusjoner som styrker valg av retning videre for forbundet.

På landsmøtets første dag ble regnskap, budsjettforslag og beretning lagt fram og diskutert. Landsmøtet kunne konstatere at økonomien er godt i rute, medlemstallene øker, og forbundets aktivitetsnivå er høyt.

Etter lunsj var temaet framtid for olje- og gassindustrien.  Karl Eirik Schøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass, innledet om betydningen norsk oljeindustri har hatt for velferdsutviklingen i landet.

– Jeg hadde stor glede av å følge «Lykkeland», historien om en drøm hvor drømmen ble virkelig: at Norge skulle bli verdens rikeste land, og verdensledende på teknologi, sa Schjøtt-Pedersen.

Summen av velferdsordninger som ble bygget opp, er noe av grunnlaget FN trekker fram når det slås fast at Norge er verdens beste land å bo i.

– Datidens politikere var framsynte. De sikret at rikdommen kom alle til gode.

Schjøtt-Pedersen takket oljens fagfolk og ingeniører for at gullet i havet kunne hentes opp og sikre fundamentet for velferdsstaten og velferdskommunene.

Han trakk fram miljøbevegelsens krav om å lukke døra for videre oljeproduksjon.

– Norsk oljeproduksjon utgjør to prosent på verdensbasis. Legger vi ned, blir de to prosentene overtatt av andre. Norsk oljeproduksjon har lavere utslipp enn de øvrige. På verdensbasis blir ikke utslippene lavere om vi legger ned.

Oljenedturen var tøff, særlig på Vestlandet. Det var ikke bare lave oljepriser som var årsak. Også et høyt kostnadsnivå spilte inn, mente Schøtt-Pedersen.

– Nå er kostnadsnivået redusert, man har bygd ut felt som er blitt lønnsomme å bygge ut. De økte investeringene eliminerer ikke nye funn. Dersom det oppstår usikkerhet rundt rammebetingelser, vil det kunne føre til at ting settes på vent.

Schøtt-Persen trakk også fram klimakrisen og Parisavtalen. Her ble også problemstillinger rundt karbonlagring, omgjøring av gass til flytende hydrogen og utvikling av fornybar energi, tatt opp.

– Med teknologikompetanse i verdensklasse, vil ny virksomhet stå på skuldrene av den gamle.

Ingen skam å jobbe i olja

Bente Nyland, direktør i Oljedirektoratet, satte ord på «mobbingen» oljearbeidere opplever i forbindelse med det grønne skiftet.

– Jeg har vært i denne industrien i 35 år, og jeg har vært stolt av jobben min hele tida, sa hun.

Hun trakk fram land med oljeindustri, som Brasil, som kommer hit for å lære om norsk oljeindustri.

– Vi klarte å snu en negativ trend, nå er industrien på vei opp igjen. I tillegg produseres stadig mer gass. Prosjekter som ikke ble sett på som lønnsomme, hentes nå ut fra «lagre» og kommer i produksjon.

Mer enn halvparten av ressursene på sokkelen er igjen. Mange av disse er i nord.

– Prognosene våre viser at produksjonen kan være på nedadgående etter 2025. Videre prognoser vil være basert på teknologi, smart tenkning og bruke mulighetene.

Nyland viste til en sokkel i endring.

– Vi har fått et stort mangfold av selskaper. De store selskapene endrer porteføljen, mellomstore og små selskaper står for en større andel av produksjonen.

Nyland mener mangfold er bra blant annet fordi man får testet seg mot andre selskap.

Hvem er framtidas oljearbeidere, spurte hun?

Ny teknologi skaper nye verdier.  Olje- gasseventyret er knapt halvveis, sa Nyland.

– Vi er ønsket. Europa ønsker mer gass. At vi kan levere i framtida, er avhengig av kompetente medarbeidere.

Alexander Kielland

Professor ved Universitetet i Stavanger, Marie Smith-Solbakken, og Kian Reme, leder av Kielland-nettverket, var invitert til landsmøtet i SAFE, og oppsummerte arbeidet som er gjort så langt i forbindelse med granskningen av ulykken. Et av de virkelig gledelige resultatene av dette arbeidet, er nyheten om at Riksrevisjonen nå blir bedt om å foreta en ny granskning. Det er Kontroll- og konstitusjonskomiteen som fremmet forslaget, og Stortinget vedtok at Riksrevisjonen skal foreta gransking.

På side 16 kan du lese mer fra innleggene som Marie Smith-Solbakken og Kian Reme holdt om Alexander Kielland på landsmøtet.

Flere resolusjoner ble vedtatt

Her følger kortversjonene. Resolusjonene kan i sin helhet leses på safe.no fra 5. juni 2019.

1. Sykehusstreiken. Vi støtter synet på at en stillingsbrøk på minst 20% for pensjonsopptjening diskriminerer deltidsansatte.
2. CCS Karbonfangst og lagring. SAFE erkjenner at det er utfordring i verden på grunn av utslipp av klimagasser, og hvordan de bidrar til verdens klimautfordring.
3. Innføring av norsk kjøtt og råvarer for alle aktører som opererer på norsk sokkel.
4. Tariffhopping-TIOS. Et samlet LM i SAFE krever at TIOS respekterer gjeldende tariffavtaler, og NR-avtalen i sin helhet. NR-avtalen er, og har hele tiden vært, riktig avtale som ivaretar virksomhet rundt og på levende brønner.