Høyt faglig nivå på HMS-konferansen

Tekst og foto: Mette Møllerop.

HMS-konferansen «Fullt forsvarlig» hadde flere av verdens mest anerkjente forskere som innledere på problemstillingen; hva skjer med mennesker som eksponeres for eksos og ultrafine partikler?

Rammen rundt konferansen ga deltakerne muligheter for mye og ny kunnskap. Selv om innholdet var på et teoretisk høyt nivå, ble totalbildet som innlederne ga gjennom de to dagene, en «aha»-opplevelse for mange. Om noe var tungt og vanskelig, ble det enklere å forstå når folk som har opplevd et slikt arbeidsmiljø i praksis og blitt syke av det, forteller om sin virkelighet. Begrepet årsak og virkning får en ny mening.

Den første dagen var først og fremst viet ny forskning og nye opplysninger om skadeomfanget som et forurenset arbeidsmiljø påfører arbeidstakerne.

I sin velkommen-tale trakk forbundsleder i SAFE, Hilde-Marit Rysst, fram nettopp dette. Gjennom mange år har SAFE trukket helsefarlig arbeidsmiljø ut i lyset gjennom egne konferanser, innlegg på eksterne konferanser, i artikler i SAFE magasinet og gjennom arbeid i forskjellige utvalg og forum i regi av Petroleumstilsynet og Sikkerhetsforum. HMS-avdelingen i SAFE, med forbundssekretær Roy Erling Furre og yrkeshygieniker Halvor Erikstein i spissen, har sammen med HMS-utvalget i SAFE, jobbet fram en rekke store og viktige arbeidsmiljøsaker og fått dem plassert i det offentlige rom, hvor diskusjon og kartlegging av problemstillingene får stadig flere til å innse at slik kan ikke et arbeidsmiljø i oljeindustrien være.

Forsikringsselskapene ikke på arbeidstakers side

Folk flest tenker vanligvis godt om forsikringsselskap. En dokumentert skade er lik en erstatning. Når det gjelder yrkesskade er virkeligheten snudd på hodet. Det er arbeidsgiver som forsikrer sine ansatte, og for dem er forsikringer noe man «shopper». Forsikringstilbud hentes inn på anbud, og det er liten grunn til å tro at ikke pris spiller en viktig rolle. Resultatet er at arbeidsgiver skifter forsikringsselskap en rekke ganger gjennom en arbeidstakers arbeidsliv. Når en yrkesskade/yrkessykdom er et faktum, og man skal nøste opp eksponeringsmengde, eksponeringsinnhold og eksponeringsomfang i tid, fraskriver forsikringsselskapene seg ansvaret. Begrunnelsen er at arbeidstaker ble syk før de hadde fått anbudet, eller de hadde mistet kontrakten før det var meldt inn noen skade eller dokumentert noen sykdom. At arbeidsgiver er ansvarlig for den ansattes arbeidsmiljø gjennom hele ansettelsesperioden, smuldrer opp fordi arbeidsgiver har overlatt ansvaret til en rekke forskjellige forsikringsselskap.

Det finnes ikke noe historisk register for hvilke oppdrag forsikringsselskapene har hatt gjennom tidene. Det er opptil den enkelte arbeidsgiver å ha, eller kunne dele, en oversikt over hvilke forsikringsselskap som har vært engasjert hos dem.

Dette var problemstillinger som kom fram i spørsmålsrunden under konferansen.

Oljearbeideren Bjarne Kapstad som har tapt tre runder i rettssystemet fordi han ble påført bevisbyrden for kombinasjonen eksponering = sykdom, er et eksempel på manglende ansvar og vilje hos både arbeidsgiver og forsikringsselskap. Det er ikke viktig å be om unnskyldning fordi man har gjort en ansatt yrkesufør, det viktigste er å slippe unna ansvaret for dette.  Nå viser det seg i tillegg at det såkalte «prinsippet» om at den syke skal dokumentere at hun/han ble syk på grunn av arbeidsmiljøet, er misforstått av arbeidsgiver, forsikringsselskap og rettsvesenet. I virkeligheten er det slik: Den skadelidte må sannsynliggjøre å ha en sykdom karakteristisk for sykdom som omfattes av yrkesskadeforskriften. (Listesykdommene). Kan man sannsynliggjøre dette, så snus bevisbyrden hva angår årsakspørsmålet. Dette fremkommer i lov om yrkesskadeforsikring § 11, 2.ledd. Der heter det:

«Skade og sykdom som nevnt i første ledd bokstav b skal anses forårsaket i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden, hvis ikke forsikringsgiveren kan bevise at dette åpenbart ikke er tilfellet.»

Forskerne på arbeidstakernes side

Hva visste vi fra før om konsekvensene av eksponering av helsefarlige stoffer i arbeidsmiljøet? Jo, vi kjente til faren for kreft. Vi har sett yrkesuføre med ekstreme allergiutslag både på hud og i innvendige organer, etter å ha hatt nærkontakt med olje. Vi har opplevd syke oljearbeidere som har dødd i altfor ung alder etter år med smerter og ødelagte liv. Vi har møtt oljearbeidere med hørselskader og fatique (utmattethet, trøtthet) på grunn av skift- og nattarbeid, for å nevne noe.

Nytt for mange av oss er at eksponering av ultrafine partikler forårsaker hjerte- og karsykdommer. At dette er en av de yrkesskadene som er økende, var også nytt. Oljearbeidere og andre som har jobbet under samme type arbeidsforhold har selvsagt dødd av hjerte- og karsykdommer tidligere og, men vi kjente ikke til disse ultrafine partiklene da, og vi visste slett ikke at de kunne være årsaken til hjerteinfarkt, hjerneslag og blodpropp. Det vet vi nå, etter å ha hørt forskerne legge fram rapporter, resultater og statistikk.

Blant annet var forskerekteparet Marianne Dalene og Gunnar Skarping blant innlederne som brukte tid på dette. Det gjorde også Bendik C. Brinchmann som nylig har tatt sin doktorgrad på dette emnet.

Det ble en omfattende dokumentasjon på saker som var nye for mange av oss, men kjent stoff for flere av innlederne. Disse roste konferansen for et svært høyt faglig nivå, og mente at enkelte innledninger var noe av det beste de hadde opplevd.

For oss som var deltakere, ble det mer «overflatekunnskap» på grunn av mangel på grunnleggende kompetanse, men fordi det var flere innledninger som hadde litt forskjellig tilnærming til stoffet, og vi og fikk med oss oljearbeidere som er blitt uføre på grunn av denne eksponeringen, ble summen av to dagers konferanse, ny kunnskap.

Nærmere 20 innledere var med på konferansen, og presentasjoner av forelesningene deres ligger ute på safe.no

Her er noen flere smakebiter

Bendik Brinchmann, forsker i Folkehelseinstituttet, avdeling for luftforurensing og støy, foreleste om årsakene til at eksos og ultrafine partikler kan gi hjerte- og karsykdommer. Partiklene trenger gjennom inn igjennom lungene og påvirker dermed både lunger og hjerte. Luftforurensing er en gigantisk helsepåvirkning og en global helseutfordring. Urbanisering medvirker til forurensing, og nyere forskning viser at hvert åttende dødsfall kan relateres til forurensing. 6,5 millioner dør for tidlig per år på verdensbasis. I Norge fører luftforurensing til at 1200 dør for tidlig.  (6000 dør i tillegg på grunn av røyking.)

91 prosent av verdens befolkning bor i områder hvor lufta er helsefarlig, og majoriteten av befolkningen bor nå i byer.

Et stort bidrag til forurensing er dieseleksos. Dieseleksos inneholder gasser og partikler i forskjellige størrelser, også ultrafine, som påvirker blodårene.

Sammen med fettavleiring i årene og betennelser, er dette en del av bildet som øker faren for å utvikle sykdommer som hjerteinfarkt og slag.

Partikler generelt kan binde fett, det samme kan også affinitet på overflaten i blodårene. Lever man usunt, har anlegg for høyt kolesterol, og bor urbant i et område med mye forurensing, gir dette store utfordringer for hjerte og lunger. Fettavleiringene i blodårene blir altså verre med forurensing.

Flere innledere med ultrafine partikler, forurensing og utslipp av eksos

Marianne Dalene og Gunnar Skarping, begge professorer ved Institutet för Kemisk Analys Norden, IFKAN, tok for seg utslipp i industrien, spesielt utslipp i forbindelse med varmt arbeid.

Marianne Dalene viste blant annet til at partiklene fra utslipp og forurensing trekkes inn i nesen først, deretter havner de minste partiklene i lungene. Dalene og Skarping har blant annet brukt bilindustrien i Detroit som utgangspunkt for sin forskning, og i denne industrien er som kjent varmt arbeid et av områdene hvor helseutfordringene er store.

– Klapp på bilen, ikke sveis, sa Dalene litt humoristisk.

Det ligger imidlertid alvor bak advarselen.

– Det er utrolig viktig å bruke maske, og den skal ikke tas av, selv om man er ferdig med arbeidet.

Disse skadelige partiklene er fortsatt rundt deg. Det tar tid før de forsvinner fra lufta, viser kontrollmålinger. Her avgjør også vind og vær hvor lang tid det vil ta før lufta er ren nok til å kunne puste trygt. Brannmenns arbeidsområde er nok et eksempel på hvor viktig maskebruk er ved farlig luftforurensing.

Godt måleutstyr er viktig. Utstyret må fungere, sa Marianne Dalene.

Spørsmål fra salen

Det ble stilt spørsmål om kvaliteten på tester av filter.

De er blitt bedre, fastslo Dalene. Det gjelder også testene av hele filtermasker.

Når det gjelder bruken, advarte hun mot å bruke disse filtrene lenger enn det de er ment for.

– En dags bruk er maksimalt. I kaldt vær kan dessuten stoffer komme inn i nese og lunger fordi kulde gjør masken utett.

Mer luft

Peter Christiansen, salgsdirektør i Genano, sa til konferansedeltakerne at virkeligheten ofte er annerledes enn man tror. Det er greit å ha et blikk for realiteter.

– Vi tror vi har den beste og reneste lufta i Norge, men spør du folk i Sverige, Finland, Danmark om det samme, svarer de som oss. Lufta er best hos dem.

Hvem vet hva ultrafine partikler egentlig er? Hvem vet hva slags luft de puster inn til daglig?

Vi tror lufta er bra, men få av oss vet om det stemmer.

Luft er viktig

Vi mennesker klarer oss en liten uke uten mat.

Vi klarer oss en dag uten vann.

Vi klarer oss kun et minutt uten luft og pust.

– Vi er opptatt av hva vi spiser og drikker, men vi tenker lite på lufta. Vi kan velge mat- og vannkvalitet, men vi kan ikke velge hvilken luft vi vil puste inn.

Vi ser at astma og allergi øker og folk tilbringer stadig mer tid innendørs, sa Christiansen.

– Når ultrafine partikler i lufta gjør oss syke, er utfordringen å finne metoder og teknologi som kan fjerne partiklene.

I presentasjonen til Christiansen kan man se hvilke metoder Genano har valgt, og som de mener de har lyktes svært godt med.

NOx-fond

NOx-NOx-avtalen 2018-2025 er en avtale mellom norske myndigheter og næringslivet om å redusere NOx-utslipp i Norge.

Hva er NOx?

Nitrogenoksid (NOx) er en kjemisk forbindelse av oksygen og nitrogen som dannes ved at disse reagerer med hverandre under forbrenning ved høye temperaturer, i hovedsak forbrenning av drivstoff som olje, diesel, gass og organisk materiale. NOx er en fellesbetegnelse for nitrogenoksidene NO og NO2

NOx er kjent som en stor forurenser innen transport, kraft og industri.

NOx er giftig for mennesker ved inhalering, allerede ved relativt lave konsentrasjoner. Det er også NOx som er den viktigste kilden til sur nedbør.

Næringslivet eier NOx

NOx-fondet er stiftet og eid av 15 næringslivsorganisasjoner for å redusere NOx-utslipp i Norge. Virksomheter som melder seg inn i NOx-fondet betaler en innbetalingssats til fondet i stedet for avgift til staten, og innbetalte midler går tilbake til næringen. Tilsluttede virksomheter kan søke NOx-fondet om støtte til NOx-reduserende tiltak

Investering i NOx-reduserende tiltak og miljøvennlig teknologi reduserer NOx-utslipp (og klimagassutslipp) i Norge.

NOx-utslippene er redusert med 36.000 tonn i perioden 2008 til 2017.  Det vil bli dyrere å slippe ut NOx framover. Fondet regner med et forventet utslippsnivå som vil gi en milliard kroner per år.

Virksomheter som er omfattet av avtalen, er rederier, petroleumsvirksomhet, landbasert industri, fly og tog.

Fondet støtter ny teknologi som gassdrevne skip, batteridrevne skip og ferger, drivstoffbesparende teknologi og selektiv katalytisk reduksjon.

OSO, Oljearbeidernes sosiale ordninger

Nestleder i SAFE, Roy Aleksandersen, orienterte deltakerne om OSO og kompensasjon for tap av helsesertifikat.

Operatør, boring og forpleining er omfattet av OSO. Norges Rederiforbund, NR, har en egen tariffestet forsikringsavtale der de fleste NR-bedrifter lar AON (bedriftsforsikringsselskap) forhandle fram forsikringsavtaler. Protector administrerer i dag forsikringen. Tap av helsertifikat dekkes. Operatørområdet har flest ansatte på avtalen. Deretter følger brønnservice og rederi.

Erstatningsbeløpene varierer. Det legges vekt på skadens art og omfang, sosiale forhold, alder og tjenestetid, blant annet. 12 G er maksimalbeløp, og erstatningssummen er basert på skjønn. I tillegg er det variasjoner på maksbeløp i det enkelte område.

Hvem sitter i styret?

I styret for OSO sitter Industri Energi med tre medlemmer, SAFE har to, Lederne en. Norsk olje og gass har en observatør. SAFE har styreleder.

Sekretær for styret har tale- og forslagsrett men ikke stemmerett i styret. Styrets
leder har dobbeltstemme ved stemmelikhet.»

Sykdomsårsaker

Muskel- og skjelettskader topper statistikken med 43 prosent. På de neste plassene kommer kreft og psykisk sykdom. Hjertesykdom og nevrologisk sykdom følger med i underkant av ti prosent av sykdomsårsakene.

Antall saker har økt de siste tre – fire åene. Fra 2016 til 2017 økte sakene med hele 50 prosent. Det ser ut til at årsaken handler om manglende tilrettelegging av arbeidet offshore for ansatte med helsemessige utfordringer.

Selv om man får erstattet det tapte helsesertifikatet, er det  å miste arbeidsplassen sin en vond situasjon for mange.

Folk vil heller jobbe enn å kaste inn håndkleet og gå på land.

Tariffkrav i 2018

SAFEs tariffkonferanser for Norsk olje og gass og NR-området i 2018 krevde at det skulle settes ned et utvalg som skulle få oversikt over yrke, helseutfall, levealder og dødsårsak for de som jobber og har jobbet innen sokkel, brønnservice, landanlegg og NR-området.

SAFE fikk ikke gjennomslag for kravet.

I SAFE magasinet 3-19 vil overlege og forsker ved forskningsavdelingen i Kreftregisteret, Tom Grimsruds innledning og prosjekt presenteres.