Et skuffende tariff-år!

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Det eneste tariffområdet med reelle forhandlinger var NR-området. Avtalen mellom SAFE og Norges Rederiforbund gir oss forhandlinger hvert år, mens de andre områdene skifter mellom hovedoppgjør og mellomoppgjør. I år var det et samordnet mellomoppgjør, sier tariffansvarlig Reidun Ravndal og nestleder Roy Aleksandersen i SAFE .

I begynnelsen av mai uttalte SAFE klubbene på Sokkeloverenskomsten følgende: vi krever et godt lønnsoppgjør. Etter flere magre lønnsoppgjør er det på tide at arbeidsgiverne åpner lommeboken igjen.  Operatørene referer til fantastiske resultater, høy avkastning til eierne og lederlønninger som forsetter å skyte i været.

– Det er på høy tid at de som skaper verdiene også får sin del av verdiene de skaper. Vanskelige år er lagt bak oss og norsk økonomi er på full fart oppover, sa Roy Aleksandersen da.

Resultatet var ikke noe å skryte av, og SAFE valgte å ikke signere protokollen fra lønnsforhandlingene på Sokkelavtalen. Det ble en uenighetsprotokoll.

Når man ikke har streikerett i mellomoppgjøret, er det ikke lett å sette makt bak kravene. Å appellere til arbeidsgivernes rettferdighetssans var nytteløst. De ønsket ikke å gi sine arbeidstakere sin rettmessige del av selskapenes verdiskapning.

Når aktiviteten øker, med større investeringer og høyere inntjening, er utgangspunktet for et bedre lønnsoppgjør til stede. Oljeselskapene leverer solide resultater og deler ut saftige lønnsøkninger til sine ledere. De samme lederne kjører en knallhard kontraktspolitikk, og tvinger forpleining og boreentreprenørene til å senke prisen på sine tjenester. Vi registrerer at NOG legger lønnsomheten i entreprenørselskapene til grunn, og det bekymrer SAFE dersom dette blir den nye normen for lønnsutviklingen i fremtiden.

Brønnserviceområdet var ikke noe unntak

Brønnservice 14. mai: vi får klare tilbakemeldinger på rovdrift på de ansatte. Turnusordning er en sagablott. Bedriftene ønsker at det jobbes mer intensivt, og de skylder det på operatøren som er oppdragsgiver.
Arbeidsgiver trenerer ansettelser av kompetent personell. I stedet driver de heller rovdrift på de ansatte de har.

Skiftordningene er uforutsigbare, faren er stor for at sykefraværet vil øke, mistrivsel og frafall vil øke, og folk sier opp jobbene sine.

Hvor lenge vil dette bra? Norge er verdensledende i HMS, og bransjen tåler ikke ulykker! Det gjelder både for folk, materiell og natur.

Det ble ingen enighet i lønnsforhandlingene på Brønnserviceområdet.

Samordnet oppgjør uten konfliktrett er og blir dårlig butikk for ansatte på gulvet. Arbeidsgiverne prioriterer sine egne ledere og eiere og velger igjen å la de som skaper verdiene sitte igjen med knapper og glansbilder.

NR-området startet forhandlingene 27.mai

Forhandlingene i årets mellomoppgjør føres på grunnlag av den økonomiske situasjonen på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2.avtaleår samt pris og lønnsutvikling i 1. avtaleår. Basert på tallene fra lønnsoppgjørene siden 2015 har våre medlemmer på denne tariffavtalen hatt en kraftig reallønnsnedgang. Vi krever derfor et bærekraftig resultat, et realt løft!

Det var klar tale fra rederiklubbene i SAFE.

Det ble brudd og mekling

Kl. 04:00 natt til fredag 28. juni, etter 4 timer på overtid, kom partene til enighet.

Vi er overbevist om at den reelle streikeviljen i organisasjonen spilte en viktig rolle for å nå dette resultatet. Som forhandlingsutvalg var det viktig å ha dette mandatet i ryggen.

Vi må si oss fornøyd med resultatet til tross for at forventningene var noe høyere. Allikevel har vi fått økt det tilbudet som arbeidsgiverne gav oss i forhandlingene betraktelig, sa SAFEs forhandlingsdelegasjon.

Skuffelsen er stor

Selv om realismen i forhold til arbeidsgiverens holdninger til sine ansatte definitivt er på plass, er skuffelsen likevel stor.

– Så lenge næringen går så bra som den nå gjør, og de ansatte står på og jobber hardt for å sikre sine arbeidsgivere en høy verdiskapning, hadde vi forventet mer, sier Reidun Ravndal og Roy Aleksandersen.

Lokale forhandlinger er en utfordring all den tid vi ikke har noe pressmiddel.

– Arbeidsgiverne har dessuten gitt klare signaler om at Nordsjølønningene skal ned på industriarbeidernivå.

Operatørene tar utgangspunkt i lønnsnivået til leverandørindustrien, og 14 dager på sjøen, borte fra familie, venner, samfunnsliv, skal ikke kompenseres. 12 timers skift hvor du tilbringer resten av døgnet på riggen, skal sidestilles med arbeidstid på land hvor man drar hjem etter jobb, og dessuten kanskje er så heldig at man jobber fra åtte til fire.

Hva skjer videre?

Det som har vært, har vært, sier Reidun Ravndal.

– Det blir med i bagasjen til neste år. Vi har vært låst siden 2016 av samordnede oppgjør, og resultatene av dette viser seg i en økende frustrasjon hos arbeidstakerne.

Det er svært betenkelig at operatørene struper leverandørenes rammebetingelser. I dag framstår de som knallharde, legger Roy Aleksandersen til.

– Vi må brette opp ermene for å opprettholde reallønnsvekst, og frontfaget må være golvet, ikke taket for oppgjøret, som arbeidsgiverne sier. Vi trenger også å utvikle tariffavtalene våre, og med samordnede oppgjør får vi ikke gjort dette.

Vi går en spennende og utfordrende vår i møte, slår de to fast.