Virksomhetsoverdragelse i Bergen tingrett endte med tap

Tekst og foto: Stig-Rune Refnes/Mette Møllerop.

Et flertall av rettens medlemmer mente det ikke forelå virksomhetsoverdragelse. Dommen er anket med grunnlag i feil bevisvurdering og rettsanvendelse på dette punktet.

Historikken

Sakshistorikken er slik: Stena Drillings rigg, Stena Don, har gått på kontrakt kontinuerlig siden den ble bygget i 2001. Den har boret i en årrekke for Statoil/Equinor, de siste årene på Trollfeltet.  Statoil terminerte kontrakten med Stena Don høsten 2016, og riggen ble lagt i varmt opplag ved Hanøytangen i hele 2017.

SAFE og fagforeningene hadde relativt gode drøftelser og avklaringer med bedriften i Norge høsten 2017 med tanke på enten å fortsatt ha riggen i varmt opplag, eller gjøre den klar for nye oppdrag, forteller Stig-Rune Refvik, forbundssekretær organisasjon i SAFE.

– Da var det ikke et spørsmål om, men når, Stena Don skulle ut å bore igjen.                                                                                                                                                                                       I løpet av et par dager snudde det hele. Stena Drilling Magement UK hadde bestemt seg for å taue Stena Don til den skotske byen Invergordon.

Fagforeningene og den norske ledelsen i Stena Drilling fikk nærmest sjokk da beskjeden kom. Videre ble de fortalt at riggen skulle klargjøres for kaldt opplag når den ble tauet over til Skottland vinteren 2017.

Varsling i forkant

Det var viktig å unngå at det ble gjort feil om Stena Drilling skulle velge å ta riggen ut av Norge uten å tilby eller videreføre arbeidsforhold og vilkår for det eksisterende mannskapet. Derfor valgte fagforeningene med støtte av sine advokater, tidlig og i forkant, å varsle selskapet om prinsippet med virksomhetsoverdragelse.

Det så ikke ut til å være et tema for motparten da.

Ansiennitet og kvalifikasjoner uten verdi

Hastebeslutning er en god beskrivelse av den plutselige endringen. Den framsto uten plan, og ingen av de involverte i Norge skjønte hvordan det på noen måte ville være lønnsomt å ta av trustere (propeller) og taue riggen over til Skottland, sier Stig-Rune Refsnes.

– Både kostnader og markedsføring, ja absolutt alt, fremsto som uforklarlig.

Det viste seg at riggen reelt sett ikke ble lagt i kaldt opplag. Den kom i aktivitet allerede i starten av februar, samtidig som den ble oppbemannet med nytt mannskap fra Stena ltd.

– Det «gamle» mannskapet måtte gi arbeidshanskene videre til det «nye» mannskapet. Stena Drilling hevdet de måtte gi fortrinnsrett til ltd-ansatte etter britisk lovgivning, selv om Stena Drillings ansatte fortsatt jobbet i oppsigelsestiden sin. Den nye skotske rig-manageren opplyste til det norske kontoret at de skulle velge mannskap selv. Verken ansiennitet eller andre forhold hadde noen betydning. Vel verd å ta med er at han heller ikke ønsket det norske mannskapets CV-er.

I retten sa både Stena Drillings plattformsjef og teknisk sjef at det var uforståelig at Stena ltd ikke ville beholde de ansatte som hadde levert topp resultat for boreleverandørene. En veldig stor andel av de ansatte hadde jobbet for selskapet i over ti år, flere ansatte og ledere helt siden riggen var ny. Plutselig var de ikke verdt noe lenger.

Virksomhetsoverdragelse eller ei?

Saken ble behandlet i Bergen tingrett fire dager i siste uke av januar. SAFE representerte 80 saksøkere og det var advokatene Bjørn Inge Waage og Bent Endresen som førte saken for SAFE. Forbundssekretær Stig-Rune Refvik var partsrepresentant for de 80 saksøkerne som var SAFE-medlemmer.  Fra Industri Energi stilte advokat Eyvind Mossige, LO var representert av advokat Alexander Cascio.

Dette var resten av Stena Drillings ansatte fra Stena Don som fortsatt ønsket å jobbe i selskapet. Noen medlemmer avsluttet arbeidsforholdet da de skjønte at de ville bli permittert, andre valgte å ta tidlig pensjon, og var derfor ikke en del av søksmålet.

Hovedtemaet i retten ble likevel om en kunne hevde at de ansatte var virksomhetsoverdratt. Stena Don har allerede gjort et lengre boreoppdrag for operatøren Total våren 2018 på britisk sektor, og etter et verftsopphold, er riggen på vei ut igjen på britisk sektor for Total.

Forklaringene fra Stena Drilling Management UK (ldt)s ledelse gjorde det tidvis vanskelig å holde seg alvorlig. Man skal være forsiktig med beskrivelsen «røverhistorier», men det ligner utvilsomt.

Først gjaldt det ansettelsesforholdene til selskapets ledelse.

– Etter at deres advokater fra advokatkontoret Schøtt hadde forsøkt å motbevise at dette faktisk dreier seg om en virksomhetsoverdragelse, spurte advokat Bent Endresen om de ansatte i ledelsen i Stena Management/ltd kunne gjøre rede for hvor deres eget ansettelsesforhold sto opp mot strukturen i selskapet. Han ba det ene vitnet etter det andre om å tegne en linje mellom selskapet de var ansatt i, opp til morselskapet. Ingen lyktes.

Man skal høre mye før ørene faller av

Uttrykket passer fint på historien om hvordan Total fikk kontrakt med Stena på britisk sektor. Stig-Rune Refvik forteller hva som ble sagt i retten.

– Direktøren for markedsføring i Stena fortalte at han hadde sittet på fly kontinuerlig de siste par årene fordi det var så håpløst vanskelig å få oppdrag. På spørsmål om når kontrakten med Total ble inngått, kunne han ikke huske datoen. Årsaken til hukommelsessvikten på datospørsmålet var de mange kontraktinngåelser. Bare i 2018 hadde han inngått 13 kontrakter. Dessuten kom kontrakten med Total litt ut av det blå, i forbindelse med at en fyr tilfeldigvis hadde kommet kjørende langs bukta i Invergordon og sett Stena Don ligge ute ved kaia der. Det hadde mannen nevnt til en han kjente som jobbet oppe i Total-systemet, som igjen hadde tatt en telefon til Total og spurt om den var ledig, og vips så ble det kontrakt.

Og da lo folk?

– Ja, det var ikke fritt. Det var vanskelig å la være å trekke på smilebåndet. Forklaringen ble ikke mindre merkelig når en hørte den i lys av kontraktssituasjonen og diskusjonene kort tid i forveien.

Tvistetemaet er virksomhetsoverdragelse

Kommer arbeidsmiljøloven til anvendelse på denne tvisten? Foreligger det en virksomhetsoverdragelse, jf. arbeidsmiljøloven § 16-1? Noen av kriteriene som ble lagt frem og retten skal vurdere er:

Foreligger det en selvstendig økonomisk enhet (enhetskriteriet)? Det mener SAFE at det gjør.

Foreligger det en overdragelse av enheten (overdragelseskriteriet)? Dette vilkåret er oppfylt.

Er oppsigelsene i strid med oppsigelsesforbudet, jf. arbeidsmiljøloven § 16-4?

Saksøkerne krevde erstatning og oppreisning, jf. arbeidsmiljøloven § 16-4(3), jf. § 15-12 (2) Subsidiært: Erstatning som følge av brudd på fortrinnsrett, jf. arbeidsmiljøloven § 16-2(1), jf. § 14-2.

Det er rettslig interesse i fastsettelsesdom. Dommen har betydning for saker med like problemstillinger. Det ble vist til en rekke saker og forhold av lik eller liknende karakter: SOM-saken, EU-direktiver, Borkdommen, samt forhold beskrevet av Stueland, Fougner, Næss, med flere.

Dom og resultat

Grovt sett er det tre vilkår som må foreligge for at det skal være en virksomhetsoverdragelse, forteller advokat Bjørn Inge Waage hos advokatfirmaet Endresen Brygfjeld Torall AS.

Overføringen må gjelde en selvstendig økonomisk enhet (enhetskriteriet).

Virksomheten må være overført på grunnlag av kontrakt eller ved sammenslåing av virksomheter (overføringskriteriet).

Den videreførte virksomheten må i det vesentlige ha beholdt sin identitet etter overføringen (identitetskriteriet).

– Retten fant at to av tre vilkår var oppfylt. For det siste vilkårets del var det dissens i retten. En av to mente identitetskriteriet var på plass.

Er det ikke bare navnet som er endret?

– Jo, vi mener det. Den virksomheten som Stena PTE Ldt viderefører, nemlig bemanning av riggen Stana Don, skiller seg ikke fra den virksomheten som Stena Drilling AS drev.

Videre viser Waage til aktiviteten som ble drevet. Riggen var i opplag både før og etter overføringen, og dermed var riggens aktivitet lik. Den mistet altså ikke sin identitet på grunn av denne overføringen.

– I tillegg overtok Stena PTE Ldt et betydelig antall ansatte fra Stena Drilling. Dette styrker identitetsvilkåret. Det gjør også det faktum at virksomhetsoverdragelsen skjer innad i Stena-konsernet. Vi mener det foreligger et helt klart interessefellesskap mellom selskapene, sier Waage.

Retten har i sin dom skrevet at man etter «en skjønnsmessig totalvurdering er kommet til at identitetsvilkåret ikke er oppfylt. Waage mener helhetsvurderingen er både kort og overflatisk. I anken skriver advokaten:

«Rettens flertall har i denne helhetsvurderingen ikke drøftet eller vurdert at aktiviteten til enheten er den samme, at aktiviteten er knyttet til samme rigg, at erverver overtar et betydelig antall ansatte eller at det foreligger et klart interessefellesskap mellom overdrager og erverver.  Det foreligger således åpenbare feil ved flertallets rettsanvendelse, da ikke alle relevante momenter er tatt i betraktning og vurdert.»

– Vi mener altså at det foreligger feil ved rettens bevisvurdering og rettsanvendelse, og at oppsigelsene av de ansatte er i strid med oppsigelsesforbudet.

Dersom dommen blir stående, hva er konsekvensene?

– Det vil gjøre det legitimt å flytte en rigg ut av landet, i dette tilfellet til britisk sektor, si opp de ansatte og bemanne riggen med nytt mannskap.

I retten kom det fram at selskapsstrukturen i Stena-konsernet var svært uoversiktlig, med mange underselskaper og en spesiell organisering. Ingen av selskapets vitner klarte å forklare hvordan selskapet var organisert. Hva betyr denne praksisen for framtidige oppsigelser på bakgrunn av påståtte virksomhetsoverdragelser?

– Det er viktig å sette foten ned for å hindre at selskap organiserer seg på en slik måte at de kan kvitte seg med norske arbeidere som har norske lønns- og arbeidsvilkår. Dette kom også fram i retten. Her var selskapets representanter helt tydelige på at denne løsningen ville bli billigere for dem.

Slaget vil stå i lagmannsretten

På spørsmål om advokaten er optimistisk, er svaret ja.

– Vi har anket det ene kriteriet, og dette vil få nå en grundig behandling i lagmannsretten.

LO og Industri Energi har og sendt inn anke, og den er relativt lik anken fra SAFE.

– Vi ser at de har forstått saken på samme måte som oss, sier Waage.

SAFEs anke omfatter 78 oppsagte. To trakk seg og ønsket ikke å bli med videre. IE representerer fire oppsagte.

Erstatningsspørsmålet blir nå viktig.

– Sannsynligvis kommer ikke saken opp før jul, og for dem som er arbeidsledige, blir det en stund å vente. Om saken nå vinnes, er det snakk om store beløp for dem det gjelder. Kravet omfatter både tapt arbeidsinntekt og framtidig inntektstap.

Saken er altså viktig både prinsipielt og økonomisk.

Hva sier SAFE?

Før dommen falt, sa forbundssekretær organisasjon, Stig-Rune Refvik dette:

– Dommen er av stor interesse sett i lys av sokkelvandring, eierskifte, aksjekjøp og internasjonale forhold som vi ser skjer i stadig større grad. Dommen har derfor stor betydning.

Nå ligger dommen på bordet, og i SAFE er vi selvfølgelig skuffet. Dommen er ikke entydig, og det gir håp for ankebehandlingen og for de oppsagte, sier Refvik.

– De ansatte skulle vært tilbudt fortsatt jobb. At de i stedet blir oppsagt og må overlate sin egen jobb til nyansatte på britisk sektor, får store konsekvenser for den enkelte ansatte og deres familier.

I tillegg kommer selvfølgelig det viktige prinsipielle aspektet:

Hvilke vilkår skal ligge til grunn for at man har rettigheter ved flytting av rigg mellom norsk og britisk sektor?

– Med tanke på de utfordringene vi står foran, ser vi fram til ny behandling i lagmannsretten.

Det er heller ikke gitt at saken hadde vært opp og avgjort om det hadde vært full seier i tingretten.

– Vi skal ikke se bort fra at motparten hadde anket, sier Refvik.

Hvordan har tonen vært mellom SAFE og Stena?

– Selv om vi har helt ulike interesser i denne saken, har det i samtaler med dagens ledelse vært en god dialog opp mot saken. Det ønsker vi å beholde videre. Begge parter er tjent med en ryddig og god avklaring.

Stig- Rune Refvik regner med at Stena hadde ønsket at dommen ble stående fra tingretten.

– Jeg tror likevel de har forståelse for anken. Det samme regner jeg med at Norges Rederiforbund, NR, har. For NR-området som helhet er det bra at saken er anket og at de prinsipielle sidene her får en avklaring.