HMS-vår i SAFE

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Den største HMS-saken denne våren, er HMS-konferansen «Fullt forsvarlig» som står på side 8 til 11. Parallelt finnes en lang rekke viktige HMS-saker som 2019 har «arvet» fra fjoråret, og saker som ikke avsluttes, men følges opp år etter år.

En av disse sakene handler om TIOS, det nye oljeserviceselskapet som ble en del av Island Offshore Subsea.

I januar kjøpte Oljeserviceselskapet Technip FMC 51 prosent av aksjene i datterselskapet Island Offshore Subsea. Det nye selskapet ble etter hvert omdøpt til TIOS, og de ansatte fikk beskjed om at de skulle overføres til det nye selskapet 1. januar 2019.

Fra dag en har det vist seg at samarbeidsforholdene ikke akkurat er lysende eksempler på hvordan man samarbeider. TIOS ønsker blant annet ikke at NR-avtalen skal gjelde for ansatte. I stedet vil TIOS tilby Verkstedoverenskomsten med Norsk Industri på arbeidsgiversiden.

Verkstedoverenskomsten har dårligere lønns- og arbeidsbetingelser. De har helt andre og dårligere skiftordninger, og ikke minst har de dårligere forsikrings- og pensjonsordninger.

Rigger til utlandet

I selskapets HMS-historie handler det også om utenlandsrigger, denne gangen gjelder det en TIOS-rigg som skal jobbe i Nigeria.

Vi er ikke spesielt glade for at oljearbeidere sendes til Nigeria, sier Roy Erling Furre, forbundssekretær HMS, og leder av HMS-avdelingen i SAFE.

– Det er all mulig grunn til å bekymre seg over at folk sendes til land som Nigeria og Somalia. Landene er beryktet for korrupsjon, og har historier med kidnapping av utenlandske arbeidere på «CV-en».

Furre referer til historier i forbindelse med inn- og utreise hvor folk stoppes på flyplassen og får beskjed om at: «my family is hungry», og når man har betalt den nødvendige pengesummen kommer tilleggskravet: «my colleague’s family is also hungry».

Det er ikke uproblematisk å operere i denne typen land, det er terrorangrepet mot Equinors anlegg i In Amenas i Algerie et alvorlig eksempel på.

I slutten av april har blant annet CNN, Word og Sky News reportasjer om kidnappede oljearbeidere fra en plattform i Nigeria.  Disse var fra Storbritannia, Nigeria og Canada. Dette er bare en av mange liknende historier.

Å jobbe i land uten ordnede forhold, er svært alvorlige saker som vi følger opp, sier Roy Erling Furre.

Båt for helikopter

Omtrent som «buss for tog» vil kanskje noen tenke når de ser denne overskriften. Jo, det tar nok litt lengre tid, men sikkerheten kan ikke sammenliknes, til det er usikkerhetsfaktorene for store og for mange.

NUI, som står for Normalt ubemannede innretninger, har ikke landingsplass for helikopter, men landingsplass for båt.  Her finnes heller ingen overnattingsmuligheter eller kantinedrift.

Forkortelsen for denne typen transport er blitt W2W. Det betyr Walk to Work. For oljearbeidere på sokkelen er det selvsagt ikke mulig å gå til jobb. Alternativet er å gå via en form for gangbro fra båt til plattform og returnere samme vei når arbeidsdagen er slutt, og arbeidsoppdraget er utført. De ubemannede plattformene vil ikke ha helikopterdekk eller lugarer. Det gir store økonomiske besvarelser for operatørene. Samtidig kan det gjøre det vanskelig, ja til og med umulig, å evakuere innretningen om gangbroen må kobles fra på grunn av en alvorlig hendelse. Er værforholdene slik at man ikke kan gå tilbake til båten, finnes det ingen boligplattform med lugar og kantine hvor man kan tilbringe tida fram til man igjen kan returnere til båten.

Et springende punkt er hva slags ansettelsesforhold man tenker seg på disse ubetjente installasjonene. Er det midlertidig ansatte, innleide fra underleverandører, har de tariffavtaler, lønns- og arbeidsbetingelser i tråd med de krav operatør og norsk lov krever, eller går de under «radaren»?

I høringssvaret fra SAFE fra oktober 2018 skriver Roy Erling Furre, forbundssekretær HMS:

Maritime operasjoner, fjerning, W2W og enklere innretninger:

Næringen har nye konsepter og endrer driften kontinuerlig. SAFE er opptatt av at petroleumsloven, arbeidsmiljøloven, HMS-regelverket og Ptil sitt tilsynsansvar også skal omfatte disse nye økende aktivitetene.

Den nye regulering av «walk to work», W2W bekymrer oss.

Høringsbrevet inneholder følgende formulering:

«Arbeidstakerne dette gjelder, vil normalt ha sin hovedarbeidsplass på en fast, bemannet innretning som er omfattet av arbeidsmiljøloven, og vil etter planen utføre sporadisk arbeid på den enklere innretningen.»

SAFE mener at det må være ett absolutt krav at de som skal utføre slike operasjoner har sitt normale arbeid på en fast innretning i tilknytning til NUIen som skal entres med W2W fartøy. Dette for å sikre rett kompetanse, mulighet for medvirkning, tilknytning til K-AMU (som foreslått til veiledning AF §4). De tekniske krav som stilles til NUIen må også stilles til innretningen arbeiderne kommer fra. Beredskapsanalysene må fange opp alle tekniske og organisatoriske forhold som kan oppstå.

Minner om at NHO har klart å torpedere Ptil sin mulighet til å følge opp sosial dumping ved overgang fra tariffavtale FOB (Fellesoverenskomst for Byggfag) til IO (Industrioverenskomsten) som ikke er allmenngjort. Dersom W2W operasjoner skal utføres fra land med midlertidige utenlandske arbeidere, så vil ikke forutsetningene for det tillitsbaserte regelverket kunne ivaretas. Vi ser allerede at språkproblemer, kompetanse, sosial dumping er problem i vår næring. Det nye prekariatet vokser frem i hele Europa med hjelp fra EU sine arbeidslivsdirektiv og stadig oppmykning av arbeidsmiljølovgivningen i Norge. Det må derfor sikres at arbeidstiden begynner på en fast innretning, og at oppholdstiden på fartøy, pluss NUI, regnes som arbeidstid. RF §39 fanger ikke opp problemstillinger med W2W med mindre det defineres som arbeidstid helt fra man forlater den faste plattformen og returnerer. Høringsbrevet åpner også opp for at arbeid kan utføres om bord i fartøyet. Derfor må oppholdet i sin helhet defineres som arbeidstid. Det medfører også at forhold rundt forsikringer ivaretas bedre.

SAFE tolker ordlyden i høringsbrevet som at myndighetene allerede har gitt sin tilslutning til at W2W er kommet for å bli. Vi har allikevel en rekke bekymringer til omfanget av et slikt arbeid, regulering av arbeidstid, og generell ivaretakelse av de som skal utføre W2W. Vi har hørt at det allerede er forekommet ulykker med W2W. Oppfølging av slike ulykker ligger i dag utenfor Ptils område og følges kun opp av flaggstaten som dessverre kun ivaretar de maritime forhold, ikke petroleumssikkerhet og arbeidsmiljø for oljearbeiderne. SAFE er også bekymret over motviljen arbeidsgiversiden har utvist i regelverksforum mot å innføre Arbeidsmiljøloven for W2W. Vi frykter at de har planer og ambisjoner som ikke lover godt for arbeidstakersiden.

Når det gjelder W2W, er det viktig at vurdering av bølger og vind er krystallklare slik at det ikke blir et uheldig press på den enkelte om å gjennomføre operasjonene. Det må også stilles detaljerte kompetansekrav og opplæring til alle involverte parter i operasjonene. Både de som skal utføre transport av personell og de som skal transporteres med W2W.

Eksempel på uønsket hendelse: Aker BPs innretning Tambar

Petroleumstilsynet 28. januar 2019: «I forbindelse med modifikasjonsarbeid på Tambar, besluttet Aker BP å bruke et fartøy med bevegelseskompensert gangbro, et såkalt gangbrofartøy, for å overføre personell til innretningen. Operatøren ville med dette redusere antall helikopterturer og ferdigstille modifikasjonsarbeidet på kortere tid.

I juni 2018 kontraherte Aker BP gangbrofartøyet Island Diligence fra rederiet Island Offshore. På tre av sidene til Tambar-innretningen ble det bygget landingsmottak for å kunne ta imot gangbroen.

Den uønskede hendelsen skjedde i forbindelse med prøvelanding av gangbroen 28. juli 2018.

Da gangbroen skulle landes, bommet den på landingsprofilen og traff kanten av den for så å skli av. Gangbroen forsøkte da automatisk, som forutsatt i designet, å finne et fast punkt å presse mot på mottakssiden.

Konsekvensen av hendelsen var skader på rekkverk og kabelgater på innretningen.

Vår gransking har vist at denne hendelsen med mindre endrede omstendigheter kunne resultert i en storulykke med utslipp av større mengder hydrokarboner, store materielle skader og mulighet for tap av liv. Dette fordi hendelsen like gjerne kunne inntruffet ved å bruke landingsområdet sør på innretningen, der hydrokarbonførende rør og utstyr kunne blitt truffet.»

Stortinget har vedtatt endringer

Forskriften er vedtatt 26. april og iverksettes 1. mai:

Arbeidsmiljølovens anvendelse i petroleumsvirksomhet til havs i henhold til arbeidsmiljøloven § 1-3 tredje ledd

Arbeidsmiljøloven og denne forskriften gjelder for bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomhet som blir utført fra fartøy eller innretninger, dersom det ikke er gitt særskilte regler.

Fartøy med gangbro kan anvendes til innkvartering av arbeidstakere som arbeider på enklere innretninger. Arbeidsmiljøloven og denne forskriften gjelder for disse arbeidstakerne, også når de innkvarteres på denne typen fartøy.

Unntatt fra arbeidsmiljøloven og bestemmelser i denne forskriften som er fastsatt i medhold av arbeidsmiljøloven er

a.	forsynings-, beredskaps- og ankerhåndteringstjeneste med fartøy, seismiske eller geologiske undersøkelser med fartøy og annen sammenlignbar aktivitet, som regnes som sjøfart,

 

b.	fartøy som utfører konstruksjons-, rørleggings- eller vedlikeholdsaktiviteter i petroleumsvirksomheten, dersom ikke noe annet blir fastsatt særskilt av Arbeidsdepartementet ved forskrift eller enkeltvedtak.

Varsling og faktaundersøkelser

Over mange år har vi sett en utvikling i saker hvor varsling på arbeidsplasser følges opp av såkalte faktaundersøkelser, utført på oppdrag av arbeidsgiver. Metoden baseres på at eksterne folk leies inn for å intervjue ansatte og ledelse i en bedrift. Stadig flere stiller spørsmål ved upartiskheten til slike undersøkelser.

En av de mest brukte eksterne selskapene i denne bransjen er Arbeidsmiljøspesialistene.

Her jobber tre personer, advokat Harald Pedersen og professorene Helge Hoel og Ståle Einarsen. Sistnevntes kone er eneste eier og daglig leder av selskapet.

Selskapet er god butikk og har gitt Einarsen en inntekt på rundt 1,6 millioner kroner, i tillegg til millionlønn som professor i hundre prosents stilling ved Universitetet i Bergen.

Advokat Harald Pedersen er advokaten som først hadde ansvar for faktaundersøkelser ved Norske Shells anlegg på Nyhamna i forbindelse med varslingssaken til hovedverneombudet Runar Kjørsvik. Deretter tok han advokatjobben for Shell i oppsigelsessaken som gikk i retten mellom Shell og Kjørsvik.

Er det dette man kan kalle upartisk?

Forsker Bitten Nordrik i AFI skal nå forske på disse faktaundersøkelsene. Bitten Nordrik har blant annet holdt kurs og innledet på konferanser og møter for SAFE i en årrekke, og temaene har i stor grad dreid seg om arbeidsmiljø, amerikanske ledelsesteorier (HR) innført i norske bedrifter, og varsling og trakassering av varslere.

SAFE følger også dette arbeidet videre, og vil se nærmere på selskaper som tjener seg rike på faktaundersøkelser i konfliktsituasjoner i bedriftene, samt eventuelle dobbeltroller hos aktørene.

Ny helikoptersikkerhetsstudie nr. 4

Hvert tiende år har petroleumsindustrien gitt SINTEF i oppdrag å evaluere helikoptersikkerheten i offshorenæringen. Nå tiden inne for studie nummer fire, også denne gangen utført av SINTEF.

Materiell, erfaringer og hendelser fra både Norge og UK vil danne grunnlag for analysene i sikkerhetsstudien. Sluttrapporten skal være ferdig til 2021 og vil da etter planen inneholde en rekke anbefalinger for å forbedre helikoptersikkerheten.

Arbeidet vil bli fulgt av en styringskomite bestående av representanter fra 15 oljeselskap, fire fagforbund, to tilsyn samt Norsk olje og gass. Fagforbundene som deltar er: SAFE, Industri Energi, Norsk Flygerforbund, Norsk Helikopteransattes Forbund.

Det er forventet at når HSS-4 studien er ferdig, så skal den danne et solid faglig grunnlag for sikkerhetsarbeidet de neste 10 år.

Kiellandsaken kommer opp på landsmøtet

På landsmøtet i SAFE 5.-6. juni kommer forsker Marie Smith-Solbakken og leder av Kielland-nettverket, Kian (Odd Kristian) Reme for å fortelle om utviklingen i Kiellandsaken. Fortsatt sitter etterlatte og overlevende igjen med en lang rekke spørsmål som ikke er besvart. Materialet som kan gi disse svarene er unntatt offentlighet og ligger foreløpig nedlåst i arkiver.

I 1981 kom den første granskingsrapporten. I 1983 ble det lagt ut en tilleggsrapport. Den første rapporten hadde noe informasjon, i den neste var det ingen nye opplysninger. De viktigste svarene ligger i den franske granskingsrapporten som offisielt ikke er oversatt til norsk, og heller ikke behandlet i norsk offentlighet.

Nå øker presset for å åpne opp for en ny gjennomgang av ulykken, og støtten til dette favner bredt. Blant annet stiller både Gunnar Berge, Kåre Willoch og Lars Anders Myhre seg bak kravet. For etterlatte og pårørende er det viktig å få svar på alle spørsmål.