Det juridiske hjørnet

Tekst og foto: Øyvind Vidhammer, advokat (H) i advokatformaet Simonsen Vogt Wiig

SAFE har en samarbeidsavtale med advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig i Oslo som gjelder bistand til medlemmer som rammes av yrkesskade/yrkessykdom.  Advokat Øyvind Vidhammer tar i denne spalten opp noen grunnleggende vilkår for å få godkjent en yrkesskade/yrkessykdom.

Arbeidstakere som blir skadet eller påført sykdom i forbindelse med arbeid vil på visse vilkår ofte ha krav på å få erstattet sitt økonomiske tap fra arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap. I tillegg har arbeidstakere som skader seg i arbeid ofte særskilte rettigheter etter lov om folketrygd. For at arbeidstakeren skal få de rettigheter han eller hun har krav på må skaden eller sykdommen godkjennes som en yrkesskade. Det er de generelle vilkår for slik godkjennelse vi her skal se litt nærmere på. Med noen få unntak er betingelsene de samme etter lov om yrkesskadeforsikring og lov om folketrygd.

Arbeidsulykker

Det følger av både lov om yrkesskadeforsikring og lov om folketrygd at den som i arbeid blir skadet i en arbeidsulykke, kan få skaden godkjent som yrkesskade. Det er to sentrale betingelser som må være oppfylt for at en skade skal kunne godkjennes som yrkesskade:

For det første stilles det som vilkår at skaden skjer i arbeid, på arbeidsstedet, i arbeidstiden. Uttrykket i arbeid innebærer som hovedregel at skaden skjer under utførelse av arbeidsoppgavene. I tillegg omfattes kantine, garderobe og toalettbesøk osv. Bedriftslegebesøk og deltakelse i trimaktivitet i regi av arbeidsgiveren kan også falle inn under begrepet. Deltakelse på kurs og seminarer vil normalt bli ansett som en del av arbeidet, i hvert fall innenfor den tiden den faglige delen av seminaret varer. Innslag av sosiale arrangementer kan være omfattet hvis deltakelsen er obligatorisk, og bærer preg av teambuilding.  Skjer skaden mens man utfører private gjøremål i arbeidstiden, er man ikke yrkesskadedekket. Etter hovedregelen er man heller ikke dekket på reise til og fra jobb, med mindre reisen organiseres av arbeidsgiver. Typisk vil offshore- ansatte være yrkesskadedekket fra flyplassen til plattformen.

For det andre må skaden skyldes en arbeidsulykke, dvs. en ulykkeshendelse i lovens forstand.  I loven er en arbeidsulykke definert som en plutselig og uventet ytre hending som arbeidstakeren har vært utsatt for i arbeidet. Det må altså dreie seg om noe som skjer plutselig og uventet, for eksempel det å falle, skli, gjenstander faller ned, klemskader, kollisjoner, overfall osv. Hendelsen må være uforutsett. Dette kalles det markerte ulykkesbegrepet.

Både fysiske og psykiske skadefølger av en arbeidsulykke er omfattet av loven.

Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. Dette kalles det avdempede ulykkesbegrepet.    Her vil det være snakk om en belastning som er usedvanlig og som ligger utenfor rammen av hva skadelidte kan eller bør kunne regne med i en normalarbeidsprestasjon i sitt yrke. Ulykkesmomentet ligger da i den usedvanlige påkjenningen – dvs. en påkjenning som den skadelidte ikke er forberedt på eller ikke kan unngå.

Høyesterett har i tilknytning til det avdempede ulykkesbegrepet bl.a. uttalt at «avviket kan enten bestå i at arbeidstakeren har utført oppgaver som ligger utenfor rammene for arbeidet, eller i at ordinært arbeid har blitt gjennomført på en usedvanlig måte.”

Unntak for belastningsskader

Belastningsskader, dvs. skader som påføres som følge av belastninger over tid, er som hovedregel ikke omfattet av loven. Det betyr at såkalte slitasjeskader i muskel/skjelett systemet, selv om det er påført i arbeid faller utenfor yrkesskadedekningen. Lovgiver har altså valgt å holde store grupper av skader påført i arbeid utenfor yrkesskadedekningen. Heller ikke psykiske belastninger påført over tid vil være omfattet. Skal psykiske skader være omfatte, så må dette skyldes noe plutselig og uforutsett, f.eks. et overfall, eller at man opplever noe særskilt og plutselig dramatisk i arbeid.

Løfteskader

Såkalte løfteskader kan ofte by på en del utfordringer når det gjelder yrkesskadedekning. Inntreffer skaden i tilknytning til et planlagt og ordinært løft, så vil skaden vanligvis ikke omfattes av yrkesskadeforsikringen, med mindre det skjer noe uforutsett i tilknytning til løftet- f.eks. at man mister balansen og sklir.

Skriv skademelding og oppsøk lege så tidlig som mulig

Hvis man rammes av en ulykkeshendelse i jobb, så er det viktig å fylle ut skademelding snarest mulig.

I skademeldingen bør det gis en presis beskrivelse av skadehendelsen. Videre er det viktig å få frem at dette dreier seg om en arbeidsulykke, en plutselig ytre og uforutsett påvirkning.

Ved siden av å beskrive skadehendelsen bør man i skademeldingen også angi skadens art (nakkeskade, hodeskade, ryggskade etc.). Dokumentasjon nedtegnet kort tid etter ulykken har stor bevisverdi ved senere erstatningsoppgjør.

Det er et vilkår for erstatning etter yrkesskader at det er årsakssammenheng mellom yrkesskaden/det økonomiske tapet og den aktuelle arbeidsulykken.

For å sannsynliggjøre årsakssammenheng mellom en arbeidsulykke og en skade, er det alltid en fordel at skadelidte oppsøker lege så raskt som mulig og får journalført sine akutte plager.

Vi anbefaler også at skadelidte forsikrer seg om at både skadehendelsen og alle symptomer blir journalført i akuttjournalen på en presis og utfyllende måte. Slike journalnotat vil være et sentralt og viktig bevis hvis skadefølgen vedvarer og medfører økonomiske konsekvenser for skadelidte.

Yrkessykdommer

I tillegg til skader som følge av ulykkeshendelser, så er det også visse sykdommer som kan godkjennes som yrkesskade. En forutsetning er at sykdommen er omfattet av forskrift gitt av departementet. (Såkalt listesykdommer). Aktuelle sykdommer kan være forgiftning og kjemisk påvirkning, allergiske og idiosynkratiske hud og lungesykdommer, stråleskader, hørselsskader, lungesykdommer som skyldes finfordelte stoffer, vibrasjonssykdommer som følge av maskiner eller verktøy, sykdommer som skyldes endring i barometertrykk (dykking, flyving), visse typer smittesykdommer, yrkesrelatert vaksinasjonssykdommer og klimasykdommer og epidemiske sykdommer.

Hvorvidt sykdommene skal godkjennes som yrkesskade vil i neste omgang bero på en vurdering av nærmere bestemte vilkår som alle må være oppfylt. Vilkårene fremkommer i folketrygdlovens § 13-4 annet ledd. Der heter det at sykdom som angitt i forskriftene skal godkjennes som yrkesskade dersom:

– Sykdomsbildet er karakteristisk og i samsvar med det som den aktuelle påvirkningen kan fremkalle.

– Vedkommende i tid og konsentrasjon har vært utsatt for den aktuelle påvirkningen i en slik grad at det er en rimelig sammenheng mellom påvirkningen og det aktuelle sykdomsbildet.

– Symptomene har oppstått i rimelig tid etter påvirkningen.

– Ikke mer sannsynlig at en annen sykdom eller påvirkning er årsak til symptomene.

Påvirkningen må ha skjedd mens vedkommende var yrkesskadedekket, dvs. i arbeid, på arbeidsstedet i arbeidstiden.

I lov om yrkesskadeforsikring er vilkårene noe lempeligere. Er det fastslått at man har en sykdom (diagnose), som omfattes av listen, så er det presumpsjon for at sykdommen er påført i arbeid, med mindre forsikringsselskapet kan bevise at dette åpenbart ikke er tilfelle. (Såkalt omvendt bevisbyrde).

Lov om yrkesskadeforsikring har også en «sikkerhetsventil» som gir dekning for annen skade og sykdom, dersom denne skyldes påvirkning fra skadelidte stoffer eller arbeidsprosesser.

Ved spørsmål om yrkesskade/yrkessykdom er dere velkommen til å kontakte advokat Øyvind Vidhammer på tlf. 95 93 61 54, eller ovi@svw.no

Dere kan også lese mer om vårt firma på: www.personskadeadvokat.no