Kjemper for norsk mat på plattformene

Tekst: Linda Sunde, journalist i Bondebladet. Artikkelen sto først på trykk i Bondebladet 2. mai 2019. Foto: Mette Møllerop.

Det meste av kjøttet som spises i Nordsjøen, er importert. Det prøver hovedtillitsvalgt Trond Cato Fylling å få slutt på.

Trond Cato Fylling er kjøkkensjef på Heidrun på Haltenbanken. I 32 år har han jobbet i Equinor, tidligere Statoil. Nå har han sett seg lei på én ting: Kjøttet han tilbereder, er hovedsakelig importert.

– Hvorfor skal vi hente kjøtt fra Brasil og Argentina, spør han.

I dag blir rundt 80 prosent av kjøttet Equinor bruker på sokkelen, importert fra utlandet. Det kan de importere tollfritt, ifølge regelverket.

Vil være pådriver

Fylling er hovedtillitsvalgt for SAFE Sokkel Equinor, en fagforening med 1800 medlemmer. Sammen med tillitsvalgt Roger Fimland Maurstad la han fram et forslag på årsmøtet deres i mars.

Det ble vedtatt med akklamasjon.

I vedtaket står det at «Årsmøtet 2019 i SAFE Sokkel Equinor oppfordrer vårt styre til å være en pådriver for at Equinor skal tilstrebe seg å bruke mest mulig norsk kjøtt og råvarer på alle våre installasjoner på sokkelen. Dette for å støtte og styrke norske produsenter og distriktene, og redusere klimafotavtrykket på en bærekraftig måte. Dette vil også ha en stor verdi for vårt omdømme.»

Ifølge vedtaket vil dette også gi dem mat av bedre kvalitet og med en betydelig større matsikkerhet.

Et tonn hver dag

– Dette er i startgropa, sier Fylling, som nå skal jobbe videre med saken.

På et styremøte i slutten av mai skal han legge fram en presentasjon om temaet og hva som bør skje videre.

Fylling sitter selv i styret.

Resolusjonen pålegger styret å jobbe aktivt med denne saken, peker han på.

– Hva ønsker du å oppnå?

– At vi handler norsk når norsk landbruk har kapasitet nok. Jeg forventer ikke at norsk landbruk skal klare å fôre oss med absolutt alt vi trenger av kjøttvarer, men der produksjonen er stor nok, vil jeg handle norsk. Vi bruker et tonn kjøttvarer på Equinors rigger hver dag, forteller han.

– Skal være et gode for hele landet

At de forbruker så mye kjøtt, gjør samtidig at de har mulighet til å bety en forskjell for landbruket, peker Fylling på.

– Det er en forferdelig trist utvikling at bruk blir lagt ned. Det er fiske og jordbruk som har bygd samfunnet vårt. Oljeaktiviteten skal komme alle til gode, og være et gode for hele landet, ikke bare for basene langs kysten, men for distriktene generelt, sier han.

Om norsk sokkel går over til norsk kjøtt, kan kanskje bøndene utnytte produksjonskapasiteten sin bedre, håper han.

Selv lager han mat til 260 arbeidsfolk hver dag. Han forteller at de snakker mer og mer om norske råvarer.

– Det som har trigget det, er klimasaken. Når vi forteller hvor maten kommer fra, spør folk: Hvorfor importerer vi derfra? Jeg hører kolleger spør hverandre: Hvorfor kjøper vi ikke norsk? Er det ikke på tide?

– Jeg tror helt klart at det vil ha en positiv klang i miljøet her om vi går over til mer norsk. Vi er alle interesserte i å støtte opp om det nære og kjære rundt oss. I tillegg innbiller jeg meg at vi har større kontroll på mattryggheten i Norge enn i Uruguay og Brasil, sier Fylling.

Mener staten bør komme med krav

Han føler seg sikker på at grunnen til at Equinor importerer så mye kjøtt, er rent økonomisk.

– Jeg kan ikke skjønne hvilken annen grunn det skulle være til at vi holder på slik. Det handler om pris, sier Fylling.

– Å gå over til norsk vil koste Equinor en del ekstra. Men om vi mener noe med klima og miljø, har det en pris. Så er spørsmålet om vi er villige til å ta den kostnaden. Jeg mener vi bør være det, sier han.

– Vi må bare akseptere at det er det det koster. Vi har råd til det. Oljenæringa skal komme hele landet til gode. Så sant norsk landbruk kan levere, bør alle som opererer på sokkelen, handle norsk, sier Fylling.

– Bør staten kreve det?

– Ja, jeg syns det. Dette kan ikke være opp til hver enkelt aktør. Da blir det prisen som avgjør. Men jeg håper at myndighetene vil være med på et spleiselag, for en overgang til norsk mat vil drive opp kostnadene for bedriften, sier han.

– Hva bør myndighetene gjøre?

– De bør gå i dialog med bransjen, og så må vi i fellesskap komme fram til retningslinjer og pålegg for hvordan man driver på norsk sokkel. Dette må gjelde alle operatører, ikke bare Equinor. Man kan ikke pålegge den ene aktøren større kostnader enn de andre, sier Trond Cato Fylling.

– Bør være et klimatiltak

Bjørn Asle Teige er konserntillitsvalgt for SAFE i Equinor sokkel.

Som konserntillitsvalgt har han jobben sin på land, men han har lang fartstid fra plattform.

– Jeg har vært med og båret noen tonn med frossen sau fra New Zealand, forteller han.

Han stiller spørsmål ved praksisen, og mener den bør endres.

– Hvorfor skal maten reise over hele verden, når en del av produktene kan kjøpes i nærheten? Vi produserer mye bra mat i Norge, sier Teige.

– Vi er veldig opptatt av klimaavtrykket vårt, som hvilken fart vi bruker på båtene, og at vi skal bruke videomøterom så vi slipper å fly til Oslo for et møte. Vi har en rekke tiltak for å kutte klimautslipp. Dette burde også vært et tiltak. Skal man kjøpe norsk mat, eller skal maten reise rundt jorda? Vi burde favorisere norsk mat, slik vi favoriserer norsk arbeidskraft, sier Teige.

Han startet i oljebransjen for 35 år siden.

– Det har vært mye import, hele tiden. Vi burde favorisert norsk mat. Dette må vi klare, sier Bjørn Asle Teige.

Equinor: Har gode innkjøpsordninger i dag

– Jeg ser ikke noen ulemper ved norsk kjøtt, snarere tvert imot, sier pressetalsmann Morten Eek i Equinor. Men 80 prosent av kjøttet de kjøper, er importert.

Equinor står for om lag 70 prosent av den norske olje- og gassproduksjonen, og har 3500–4000 personer offshore til enhver tid.

De kjøper inn mat for 220 millioner kroner i året, i hovedsak via Kraemer Maritime, en norsk skipshandler med base i Tromsø.

20 prosent av kjøttet Equinor kjøper, er norsk kjøtt fra Nortura og Toma, mens 80 prosent er importert via Unil.

100 prosent av meierivarene og eggene er norske.

– Vi er opptatt av å ha gode produkter og konkurransedyktige priser. Per nå har vi denne fordelingen, sier Morten Eek, pressetalsmann for norsk sokkel fra Equinor.

– Jeg tror ikke vi skiller oss ut på noen som helst måte fra andre som driver med forpleining og catering. Vi følger regelverket. Vi har fritak for særavgifter og for toll, slik regelverket er for skip i utfart eller oljerelatert virksomhet. Vi er opptatt av gode varer til en god pris, sier han.

– Har ikke Norge gode varer?

– Jo, og derfor kjøper vi inn mye norsk.

– Hvilke ulemper har norsk kjøtt for dere?

– Jeg ser ikke noen ulemper ved norsk kjøtt, snarere tvert imot. Vi har gode erfaringer med det. Men jeg tror ikke vi skiller oss fra andre virksomheter som driver med catering og forpleining.

– Dere har en høy prosent importert kjøtt. Er det prisen som er utslagsgivende?

– Jeg vil ikke gi noen mer spesifikk begrunnelse enn at vi er opptatt og kvalitet og pris, og føler at vi har løst det på en god måte. Vi har mye norsk kjøtt, og alle meieriproduktene er norske.

– Hva syns du om initiativet fra Safe Sokkel Equinor om å være en pådriver for at Equinor skal tilstrebe seg å bruke mest mulig norsk kjøtt og råvarer på alle installasjoner på sokkelen?

– Jeg tenker at det er flott å se at det er engasjement rundt maten vi serverer. Vi opplever at vi har høy kvalitet, og det vil vi fortsatt ivareta.

– Vil dere i framtiden kjøpe mer norsk mat?

– Vi vil gjøre vurderingene våre ut fra de innkjøpsordningene som er etablert. Vi opplever å ha gode innkjøpsordninger i dag, sier Morten Eek fra Equinor.

Ekstra kompetanse på SAFE-huset

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Som saksbehandler fram til 2020 har SAFE vært så heldig å få klubblederen i SAFE i Sodexo, Kai Morten Anda, inn på huset i en 50 prosents stilling.

Helt konkret hvilke arbeidsoppgaver Kai Morten Anda skal ha, er foreløpig ikke satt på papiret, men han skal jobbe som saksbehandler og støtte for forbundssekretærene, og det er nok tariffavdelingen som er den mest «trengende».

Med den saksmengden tariffavdelingen har, med presset på tillitsvalgte og klubber, og den manglende respekten for lov- og avtaleverk som særlig Norges Rederiforbund, NR, er eksponent for, er det naturlig at hjelpen settes inn her.

Med sin lange erfaring trenger neppe den nye saksbehandleren særlig mye opplæring for å gå inn i denne jobben.

Nei, det gjør jeg nok ikke, sier Kai Morten.

– Du er jo også saksbehandler når du er klubbleder, og selv om jeg ikke har jobbet med alle de forskjellige tariffavtalene tidligere, er likevel likheten og overføringsverdien mellom disse stor. I mange tilfeller er nok svar og løsninger på problemstillinger i et tariffområde, ganske likt de øvrige områdene. Uansett vil den lange erfaringen med å lese og vurdere tariffavtaler gi en «myk» overgang til saksbehandlerstillingen.

Blir det rart å være saksbehandler i et kollegium sentralt sammenliknet med klubblederjobben?

– Jeg har jo ikke vært helt alene som klubbleder heller. Jeg har et styre rundt meg, selv om mye arbeid selvfølgelig faller på den som er leder. Samtidig er det en positiv utfordring å være sammen med flere folk på heltid som jobber med det samme som meg. Dette blir kjempespennende, og jeg gleder meg til å ta fatt på oppgavene.

I havet på jobb igjen

Tap av kontrakter i Sodexo førte til at flere av Kai Mortens medlemmer fikk overført jobbene sine til andre forpleiningsselskap. Det medførte at heltidsvervet ble til et halvtidsverv. Kai Morten dro dermed ut i havet som renholdsoperatør igjen, i 50 prosents stilling.

– Det var kjekt å komme ut igjen, og jeg tror og det er sundt for oss som er tillitsvalgte på land, å få en føling med arbeidshverdagen til medlemmene våre.

Kai Morten rakk bare tre turer før han endte i SAFE sentralt, men syns likevel turene ga ham nyttig informasjon.

– Nå er det SAFEs oppgaver som skal ha fokus, sammen med de oppgavene jeg har som klubbleder på halvtid.

Som halvtids saksbehandler og halvtids klubbleder, er muligheten stor for at begge stillingene får stor glede av den synergieffekten som dette vil gi.

Startet klubb på slutten av nittitallet

Kai Morten startet i sin tid OFS-klubben i Kelvin Norge. Den er forløperen til SAFE i Sodexo, via diverse fusjoner og oppkjøp. Klubbleder har Kai Morten vært i rundt ti år. Som tillitsvalgt har han vært aktiv i over 20 år. På grunn av forpleiningskontrakter både på faste og flytende installasjoner, har han spesielt god erfaring med tariffavtalene til både NR og Norsk olje og gass, altså sokkelavtalen.

Han har heller ikke veldig lang vei til jobb.

– Jeg er bosatt i Sandnes, på Ganddal, og det er stedet i mitt hjerte. Her trivs vi, både familien min og jeg, og det er et godt utgangspunkt for både arbeid og fritid å bo midt i Rogaland med nærhet til både arbeidsplasser, fjord, strender og fjell.

For øvrig er fotballklubben Ganddal jenter 12 år, også i Kai Mortens hjerte…

«Fullt forsvarlig»

Tekst og foto: Halvor Erikstein

SAFE HMS-utvalg inviterer igjen til en todagers konferanse som er åpen for alle, om helse, miljø og sikkerhet. Tidspunktet er 12.-13. juni 2019. I år har vi kalt konferansen «Fullt forsvarlig».

Tittelen peker mot målsetningen i arbeidsmiljøloven om at ingen skal miste helsa på grunn av skadelig eksponering, at arbeidet i seg selv skal være helsefremmende.

Dessverre er det mange påvirkninger i arbeidsmiljøet som kan gi alvorlige helseskader hvis de ikke blir tatt hensyn til. Vi har sett at ny teknologi og nye produkter blir innført uten at de skadelige effektene på arbeidsmiljøet er kjent.

Konferansen holdes på Quality Hotel Residence i Sandnes.  Om kvelden 12. juni blir det en fin anledning til å drive nettverksbygging om bord på veteranskipet MS Sandnes som tar deltakerne med på en flott båttur inn i vakre Lysefjorden. Her får deltakerne oppleve Prekestolen fra sjøsiden. Kveldens konferansemiddag serveres om bord.

Litt om SAFE HMS konferanse «Fullt forsvarlig» 12.- 13. juni

Eksos:

Det er i dag stor oppmerksomhet omkring helseskader forårsaket av biltrafikk. Særlig om vinteren når kulde legger lokk over bykjernene registreres det økning i helseplager og sykehusinnleggelser. På enkelte dager blir det også innført trafikkrestriksjoner for å redusere forurensningsnivået.

I oljeindustrien jobber mange i områder som blir utsatt for svært ubehagelig eksosforurensing. Dette gjelder ute i prosessen, men ikke sjeldent blir også eksos sugd inn i ventilasjonen og gir stort ubehag i boligmodulen. Det er sjeldent tatt i bruk måleutstyr for overvåkning av den reelle eksoseksponeringen, men måling av NOx (nitrøse gasser) blir dimensjonerende om eksponeringen er forsvarlig. Ved måling av nitrøse gasser blir det kun tatt hensyn til lungeeffekter.

Eksos er en cocktail kjemiske forbindelser og partikler. Spesielt gir eksponering for de aller minste partiklene (ultrafine partikler) svært stor bekymring når det gjelder helseeffekter.

Dieseleksos har i tillegg til å være kreftfremkallende vist seg å gi økt risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og blodpropp. Forskning knytter også eksos til en viss overhyppighet av den fryktede nervesykdommen ALS.

Den norske forskeren Bendik Brinchmann som nettopp har tatt en doktorgrad på eksos og effekter på hjerte- og kar vil holde åpningsforedraget. Vi har også satt av god tid til å stille spørsmål.

Hvorfor nevnes ikke arbeidsmiljø når det «grønne skiftet» blir omtalt?

I konferansen ønsker vi å synliggjøre at det grønne skiftet kan gi positive effekter på arbeidsmiljøet, men at det også innføres teknologi som kan gjøre arbeidsmiljøet mer helseskadelig.

Installering av batteri (hybridisering) av rigger vil være et svært positivt bidrag siden dette reduserer antall dieselmotorer i drift og samtidig kan kjøre motorene med en høyere belastning som gir bedre forbrent drivstoff.

Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO, har opprettet NOx-fondet for å hjelpe bedrifter med finansiering og rådgiving for å redusere utslipp og energiforbruk. Med programmet håper vi å vise at det er mange områder hvor ytremiljø og arbeidsmiljø kan gjøre gode ting sammen.

Vi mener at arbeidsmiljøeksponering trenger større oppmerksomhet hos de som er opptatt av det grønne skiftet. Ytremiljøtiltaket «NOx rensing» ved innsprøyting av «AdBlue» kan bety at innholdet av nitrøse gasser reduseres, mens eksosen som arbeidsmiljøeksponering blir mer helseskadelig. Dette skyldes at tilsatsmidlet kan omdannes til den svært reaktive forbindelsen isocyanatsyre. På papiret kan en slik prosess se bra ut, men arbeidstakerne blir påført en større helserisiko.

Ny teknologi:

Samtidig som en får ny kunnskap om risikoområdet, skjer det også svært mye på forbedringsområdet. I programmet er en rekke foredrag merket med «ny teknologi» eller med «teknologiutvikling».

Vi har store forventninger til det finske selskapet Genano som har utviklet utstyr for å fjerne ultrafine partikler fra forurenset luft. Kanskje dette er utstyr som kan installeres der ventilasjonsluften kan være forurenset av eksos? En annen gledelig ny teknologi er det trondheimsbaserte Momentums støyvideokamera hvor de kan filme fram støykildene og prøve ut ulike støyisoleringsmetoder.

Det franske selskapet Rubix har utviklet en instrumentering og sensorteknologi som gjennom mønstergjenkjenning kan identifisere forurensing og lukt mer presist.

Vi gleder oss til å høre hvordan det går med MudCube og det store teknologispranget det var å gå over til vakuumbasert filtrering av boreslam.

Det foregår også en kontinuerlig teknologiutvikling når det gjelder fjerning av gammel maling og vedlikehold på flater som er målt med malinger som avgir svært giftige forbindelser ved oppvarming (termisk dekomponering), eller inneholder tungmetalforbindelser som eksempelvis bly og blykromat. På dette feltet gjør SafetyTools og Pinovo en imponerende innsats.

Benzen er en naturlig bestanddel i hydrokarbonforbindelsene som kommer fra en olje- og gassbrønn. Ny kunnskap viser at benzen er en enda mer aggressiv kreftfremkallende forbindelse enn tidligere antatt. Det betyr at benzen må kartlegges ved bruk av måleutstyr med større følsomhet og krav til raskere prøvesvar. Vi ser fram til å få en innføring i det nye måleutstyret som er utviklet av det tyske selskapet Dräger (Draeger).

Yrkesskadeforsikring:

PÅ Arbeidstilsynets hjemmeside blir yrkesskadeforsikring forklart som; Alle arbeidsgivere skal tegne privat yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Yrkesskadeforsikringen skal dekke tap, utgifter og eventuell erstatning i forbindelse med sykdom eller skade som er påført i arbeidssammenheng.

Mange har nok en forestilling om at yrkesskadeforsikringen er som å tegne kasko på bil, og går det galt, vil nettopp forsikringen gi hjelp og økonomisk sikkerhet om helsa er blitt ødelagt. Dette er dessverre ikke realiteten. Når sykdom inntreffer blir den skadde overlatt til seg selv, og en kamp om å få erstatning. Dette ble særdeles tydelig siste år i dommene fra tingrett og lagmannsrett hvor det slås fast at det er den skadde som har bevisbyrden for at sykdommen er forårsaket av arbeidsmiljøet.

Arbeidsmiljøet vil aldri bli risikofritt og sikre at ingen blir påført invalidiserende helseskader. I tillegg vil det alltid være prosesser og eksponering som en i utgangspunktet trodde var trygge, men som i ettertid viste seg å gi alvorlig helseskader.  Vi er overbevist om at ingen arbeidsgiver ønsker å la sine arbeidstakere ende opp i uhelse og økonomisk ruin.

I konferansen vil vi belyse den siste yrkesskadesaken hvor den skadde på tross av at yrkessykdommen var godkjent av NAV, tapte og ble dømt til å betale forsikringsselskapets saksomkostninger.

Vi mener denne konferansen vil være den beste anledning til at tillitsvalgte og arbeidsgivere etterpå setter seg sammen og tar en gjennomgang av hvordan skadde er blitt behandlet, samt at vilkårene i det enkeltes selskaps yrkesskadeforsikring må gjennomgås og evalueres.

Hva gjør Ptil etter Riksrevisjonens rapport?

Tekst: Mette Møllerop.

Mandag 13. mai hadde Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité kontrollhøring etter Riksrevisjonens granskning av Petroleumstilsynet.

Forbundsleder Hilde-Marit Rysst var den som frontet SAFE under høringen. Tilstede var også forbundssekretær HMS, Roy Erling Furre, og tillitsvalgte og verneombud i selskapene som, sammen med Ptil, fikk passet påskrevet i Riksrevisjonens rapport.

Til tross for beinhard kritikk for å ikke etterleve regelverket og «gjøre seg fortjent» til det tillitsregimet Ptil baserte seg på, sa arbeidsgiversiden under høringen at de har «all respekt for Ptil», sier Hilde-Marit Rysst.

– I tillegg bet jeg meg merke i at de er opptatt av å få fokus på storulykke-scenarier.

SAFE har i lang tid påpekt at sikkerheten er høyt prioritert i festtaler, men når det kommer til virkeligheten, er situasjonen ganske annerledes. Riksrevisjonens rapport må ikke byttes ut med de samme festtalene i framtida.

– Vi vil følge nøye med på utviklingen. Selskapene skal etterleve regelverket, ikke utfordre det.

SAFE var blant de inviterte deltakere til høringen som var tildelt tid til innlegg. Hilde- Marit Rysst sa blant annet at SAFE har hatt ulike innspill og møter med Riksrevisjonen underveis i arbeidet, og setter stor pris på arbeidet som er utført og problemstillingene som er adressert i rapporten. Anbefalingene blir tydelige tilleggsmomenter til arbeidet fra Engen-utvalget og HMS-meldingen.

Modellen får en ny sjanse

SAFE er ikke klar for å kullkaste dagens tilsynsmodell enda. Ptil sine tydelige krav til selskapene fortjener å prøves helt ut, før vi velger en mer detaljstyrt tilsynsmodell med større grad av mistillit til selskapene. Det blir nå opp til næringen å vise seg tilliten verdig. På mange områder ser SAFE fortsatt bekymringer som vi mener må forbedres. Fra arbeidstakersiden har Ptil ofte vært savnet i de tunge sakene.

Tilsynshistorikk

Erfaringer fra tidligere tilsyn: Ptil unnlater å synliggjøre hvilke avvik som ligger fra tidligere tilsyn. Dette medfører at alle tilsyn oppleves som det første. Historien fra tidligere tilsyn burde vært mer synliggjort for å sjekke ut om selskapene har fulgt opp tidligere mangler og avvik. Bløff og manglende lukking av avvik må slås mye hardere ned på.

Partsarbeid

Særlig to-partsarbeidet er sterkt mangelfullt. Her må sterkere lut til. Hard HR og sterke incentivordninger medfører et enormt press på arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. Vanskelige saker blir nesten umulig å fronte. Shell Ormen Lange-studien som Arbeidsforskningsinstituttet AFI utførte og som Stavanger Aftenblad omtaler på lørdag 11. mai, viser hvordan Shell prøver å knuse den norske modellen som bygger på partsarbeid. HR-systemene med blant annet «underperformance» består fortsatt.

Regelverkskompetanse og etterlevelse

RVK-kursene sliter med den laveste oppslutning noensinne. Ikke engang Equinor støtter opp om den grunnleggende tre-partsarenaen, men velger å kjøre hjemmesnekrede kurs fra billigere leverandører. Dette medfører at de tillitsvalgte og verneombud sliter med å fremme saker på grunn av manglende regelverkskompetanse.

Kompetanse og opplæring

De høye fokuset på forventet kostnadskutt fra både regjering og styrende organ i næringen medfører barberte budsjetter og mindre vilje til å bruke ressurser på opplæring innen arbeidsmiljø, beredskap og ulike risikoforhold. Med tanke på kommende generasjonsskifte og 28.000 nyansettelser, så er det farlig å kutte i budsjettene for opplæring, trening og beredskap. Tøffere tone fra Ptil forventes fra arbeidstakerne.

Rammevilkår og hyppige omstillinger

Siste års kostnadskutt og nye kompliserte kontrakter setter arbeidstakerne under stort press. Nye driftsformer med W2W, digitalisering, overvåking, økt bruk av flerbruksfartøy bekymrer. Partsarbeid og styring av risiko blir også krevende som følge av nye driftsformer.

Gransking

Så langt er alle granskinger i næringen utført av Ptil. Disse stopper alltid ved døren til Ptil og tar ikke hensyn til effekten av myndighetenes beslutninger med regelverk og tilsynsregime. I langt større grad kunne Statens Havarikommisjon for Transport, SHT, vært brukt for å avdekke effekten av myndighetenes oppfølging og regelverksregime. SAFE tror også at ny gransking rundt Alexander Kielland-ulykken kan gi viktige lærepunkter for næringen. Riksrevisjonen burde samtidig som de reviderer Ptil, også sett på betydningen av krav og vedtak fra Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) og regjeringen, som i noen sammenhenger svekker Ptil.

Avslutningsvis er SAFE glad for at kontrollkomiteen følger opp Riksrevisjonens arbeid og holder kritisk søkelys på Norges viktigste næring i tiden fremover. Vi står foran store omstillinger og høy sårbarhet for økt risiko, og det krever aktiv oppfølging. Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet, RNNP, og tre-partsarenaene blir viktige verktøy for å følge utviklingen i tiden fremover. Partsarbeidet og den norske modellen må fungere dersom vi skal ha tillit.

HMS-vår i SAFE

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Den største HMS-saken denne våren, er HMS-konferansen «Fullt forsvarlig» som står på side 8 til 11. Parallelt finnes en lang rekke viktige HMS-saker som 2019 har «arvet» fra fjoråret, og saker som ikke avsluttes, men følges opp år etter år.

En av disse sakene handler om TIOS, det nye oljeserviceselskapet som ble en del av Island Offshore Subsea.

I januar kjøpte Oljeserviceselskapet Technip FMC 51 prosent av aksjene i datterselskapet Island Offshore Subsea. Det nye selskapet ble etter hvert omdøpt til TIOS, og de ansatte fikk beskjed om at de skulle overføres til det nye selskapet 1. januar 2019.

Fra dag en har det vist seg at samarbeidsforholdene ikke akkurat er lysende eksempler på hvordan man samarbeider. TIOS ønsker blant annet ikke at NR-avtalen skal gjelde for ansatte. I stedet vil TIOS tilby Verkstedoverenskomsten med Norsk Industri på arbeidsgiversiden.

Verkstedoverenskomsten har dårligere lønns- og arbeidsbetingelser. De har helt andre og dårligere skiftordninger, og ikke minst har de dårligere forsikrings- og pensjonsordninger.

Rigger til utlandet

I selskapets HMS-historie handler det også om utenlandsrigger, denne gangen gjelder det en TIOS-rigg som skal jobbe i Nigeria.

Vi er ikke spesielt glade for at oljearbeidere sendes til Nigeria, sier Roy Erling Furre, forbundssekretær HMS, og leder av HMS-avdelingen i SAFE.

– Det er all mulig grunn til å bekymre seg over at folk sendes til land som Nigeria og Somalia. Landene er beryktet for korrupsjon, og har historier med kidnapping av utenlandske arbeidere på «CV-en».

Furre referer til historier i forbindelse med inn- og utreise hvor folk stoppes på flyplassen og får beskjed om at: «my family is hungry», og når man har betalt den nødvendige pengesummen kommer tilleggskravet: «my colleague’s family is also hungry».

Det er ikke uproblematisk å operere i denne typen land, det er terrorangrepet mot Equinors anlegg i In Amenas i Algerie et alvorlig eksempel på.

I slutten av april har blant annet CNN, Word og Sky News reportasjer om kidnappede oljearbeidere fra en plattform i Nigeria.  Disse var fra Storbritannia, Nigeria og Canada. Dette er bare en av mange liknende historier.

Å jobbe i land uten ordnede forhold, er svært alvorlige saker som vi følger opp, sier Roy Erling Furre.

Båt for helikopter

Omtrent som «buss for tog» vil kanskje noen tenke når de ser denne overskriften. Jo, det tar nok litt lengre tid, men sikkerheten kan ikke sammenliknes, til det er usikkerhetsfaktorene for store og for mange.

NUI, som står for Normalt ubemannede innretninger, har ikke landingsplass for helikopter, men landingsplass for båt.  Her finnes heller ingen overnattingsmuligheter eller kantinedrift.

Forkortelsen for denne typen transport er blitt W2W. Det betyr Walk to Work. For oljearbeidere på sokkelen er det selvsagt ikke mulig å gå til jobb. Alternativet er å gå via en form for gangbro fra båt til plattform og returnere samme vei når arbeidsdagen er slutt, og arbeidsoppdraget er utført. De ubemannede plattformene vil ikke ha helikopterdekk eller lugarer. Det gir store økonomiske besvarelser for operatørene. Samtidig kan det gjøre det vanskelig, ja til og med umulig, å evakuere innretningen om gangbroen må kobles fra på grunn av en alvorlig hendelse. Er værforholdene slik at man ikke kan gå tilbake til båten, finnes det ingen boligplattform med lugar og kantine hvor man kan tilbringe tida fram til man igjen kan returnere til båten.

Et springende punkt er hva slags ansettelsesforhold man tenker seg på disse ubetjente installasjonene. Er det midlertidig ansatte, innleide fra underleverandører, har de tariffavtaler, lønns- og arbeidsbetingelser i tråd med de krav operatør og norsk lov krever, eller går de under «radaren»?

I høringssvaret fra SAFE fra oktober 2018 skriver Roy Erling Furre, forbundssekretær HMS:

Maritime operasjoner, fjerning, W2W og enklere innretninger:

Næringen har nye konsepter og endrer driften kontinuerlig. SAFE er opptatt av at petroleumsloven, arbeidsmiljøloven, HMS-regelverket og Ptil sitt tilsynsansvar også skal omfatte disse nye økende aktivitetene.

Den nye regulering av «walk to work», W2W bekymrer oss.

Høringsbrevet inneholder følgende formulering:

«Arbeidstakerne dette gjelder, vil normalt ha sin hovedarbeidsplass på en fast, bemannet innretning som er omfattet av arbeidsmiljøloven, og vil etter planen utføre sporadisk arbeid på den enklere innretningen.»

SAFE mener at det må være ett absolutt krav at de som skal utføre slike operasjoner har sitt normale arbeid på en fast innretning i tilknytning til NUIen som skal entres med W2W fartøy. Dette for å sikre rett kompetanse, mulighet for medvirkning, tilknytning til K-AMU (som foreslått til veiledning AF §4). De tekniske krav som stilles til NUIen må også stilles til innretningen arbeiderne kommer fra. Beredskapsanalysene må fange opp alle tekniske og organisatoriske forhold som kan oppstå.

Minner om at NHO har klart å torpedere Ptil sin mulighet til å følge opp sosial dumping ved overgang fra tariffavtale FOB (Fellesoverenskomst for Byggfag) til IO (Industrioverenskomsten) som ikke er allmenngjort. Dersom W2W operasjoner skal utføres fra land med midlertidige utenlandske arbeidere, så vil ikke forutsetningene for det tillitsbaserte regelverket kunne ivaretas. Vi ser allerede at språkproblemer, kompetanse, sosial dumping er problem i vår næring. Det nye prekariatet vokser frem i hele Europa med hjelp fra EU sine arbeidslivsdirektiv og stadig oppmykning av arbeidsmiljølovgivningen i Norge. Det må derfor sikres at arbeidstiden begynner på en fast innretning, og at oppholdstiden på fartøy, pluss NUI, regnes som arbeidstid. RF §39 fanger ikke opp problemstillinger med W2W med mindre det defineres som arbeidstid helt fra man forlater den faste plattformen og returnerer. Høringsbrevet åpner også opp for at arbeid kan utføres om bord i fartøyet. Derfor må oppholdet i sin helhet defineres som arbeidstid. Det medfører også at forhold rundt forsikringer ivaretas bedre.

SAFE tolker ordlyden i høringsbrevet som at myndighetene allerede har gitt sin tilslutning til at W2W er kommet for å bli. Vi har allikevel en rekke bekymringer til omfanget av et slikt arbeid, regulering av arbeidstid, og generell ivaretakelse av de som skal utføre W2W. Vi har hørt at det allerede er forekommet ulykker med W2W. Oppfølging av slike ulykker ligger i dag utenfor Ptils område og følges kun opp av flaggstaten som dessverre kun ivaretar de maritime forhold, ikke petroleumssikkerhet og arbeidsmiljø for oljearbeiderne. SAFE er også bekymret over motviljen arbeidsgiversiden har utvist i regelverksforum mot å innføre Arbeidsmiljøloven for W2W. Vi frykter at de har planer og ambisjoner som ikke lover godt for arbeidstakersiden.

Når det gjelder W2W, er det viktig at vurdering av bølger og vind er krystallklare slik at det ikke blir et uheldig press på den enkelte om å gjennomføre operasjonene. Det må også stilles detaljerte kompetansekrav og opplæring til alle involverte parter i operasjonene. Både de som skal utføre transport av personell og de som skal transporteres med W2W.

Eksempel på uønsket hendelse: Aker BPs innretning Tambar

Petroleumstilsynet 28. januar 2019: «I forbindelse med modifikasjonsarbeid på Tambar, besluttet Aker BP å bruke et fartøy med bevegelseskompensert gangbro, et såkalt gangbrofartøy, for å overføre personell til innretningen. Operatøren ville med dette redusere antall helikopterturer og ferdigstille modifikasjonsarbeidet på kortere tid.

I juni 2018 kontraherte Aker BP gangbrofartøyet Island Diligence fra rederiet Island Offshore. På tre av sidene til Tambar-innretningen ble det bygget landingsmottak for å kunne ta imot gangbroen.

Den uønskede hendelsen skjedde i forbindelse med prøvelanding av gangbroen 28. juli 2018.

Da gangbroen skulle landes, bommet den på landingsprofilen og traff kanten av den for så å skli av. Gangbroen forsøkte da automatisk, som forutsatt i designet, å finne et fast punkt å presse mot på mottakssiden.

Konsekvensen av hendelsen var skader på rekkverk og kabelgater på innretningen.

Vår gransking har vist at denne hendelsen med mindre endrede omstendigheter kunne resultert i en storulykke med utslipp av større mengder hydrokarboner, store materielle skader og mulighet for tap av liv. Dette fordi hendelsen like gjerne kunne inntruffet ved å bruke landingsområdet sør på innretningen, der hydrokarbonførende rør og utstyr kunne blitt truffet.»

Stortinget har vedtatt endringer

Forskriften er vedtatt 26. april og iverksettes 1. mai:

Arbeidsmiljølovens anvendelse i petroleumsvirksomhet til havs i henhold til arbeidsmiljøloven § 1-3 tredje ledd

Arbeidsmiljøloven og denne forskriften gjelder for bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomhet som blir utført fra fartøy eller innretninger, dersom det ikke er gitt særskilte regler.

Fartøy med gangbro kan anvendes til innkvartering av arbeidstakere som arbeider på enklere innretninger. Arbeidsmiljøloven og denne forskriften gjelder for disse arbeidstakerne, også når de innkvarteres på denne typen fartøy.

Unntatt fra arbeidsmiljøloven og bestemmelser i denne forskriften som er fastsatt i medhold av arbeidsmiljøloven er

Varsling og faktaundersøkelser

Over mange år har vi sett en utvikling i saker hvor varsling på arbeidsplasser følges opp av såkalte faktaundersøkelser, utført på oppdrag av arbeidsgiver. Metoden baseres på at eksterne folk leies inn for å intervjue ansatte og ledelse i en bedrift. Stadig flere stiller spørsmål ved upartiskheten til slike undersøkelser.

En av de mest brukte eksterne selskapene i denne bransjen er Arbeidsmiljøspesialistene.

Her jobber tre personer, advokat Harald Pedersen og professorene Helge Hoel og Ståle Einarsen. Sistnevntes kone er eneste eier og daglig leder av selskapet.

Selskapet er god butikk og har gitt Einarsen en inntekt på rundt 1,6 millioner kroner, i tillegg til millionlønn som professor i hundre prosents stilling ved Universitetet i Bergen.

Advokat Harald Pedersen er advokaten som først hadde ansvar for faktaundersøkelser ved Norske Shells anlegg på Nyhamna i forbindelse med varslingssaken til hovedverneombudet Runar Kjørsvik. Deretter tok han advokatjobben for Shell i oppsigelsessaken som gikk i retten mellom Shell og Kjørsvik.

Er det dette man kan kalle upartisk?

Forsker Bitten Nordrik i AFI skal nå forske på disse faktaundersøkelsene. Bitten Nordrik har blant annet holdt kurs og innledet på konferanser og møter for SAFE i en årrekke, og temaene har i stor grad dreid seg om arbeidsmiljø, amerikanske ledelsesteorier (HR) innført i norske bedrifter, og varsling og trakassering av varslere.

SAFE følger også dette arbeidet videre, og vil se nærmere på selskaper som tjener seg rike på faktaundersøkelser i konfliktsituasjoner i bedriftene, samt eventuelle dobbeltroller hos aktørene.

Ny helikoptersikkerhetsstudie nr. 4

Hvert tiende år har petroleumsindustrien gitt SINTEF i oppdrag å evaluere helikoptersikkerheten i offshorenæringen. Nå tiden inne for studie nummer fire, også denne gangen utført av SINTEF.

Materiell, erfaringer og hendelser fra både Norge og UK vil danne grunnlag for analysene i sikkerhetsstudien. Sluttrapporten skal være ferdig til 2021 og vil da etter planen inneholde en rekke anbefalinger for å forbedre helikoptersikkerheten.

Arbeidet vil bli fulgt av en styringskomite bestående av representanter fra 15 oljeselskap, fire fagforbund, to tilsyn samt Norsk olje og gass. Fagforbundene som deltar er: SAFE, Industri Energi, Norsk Flygerforbund, Norsk Helikopteransattes Forbund.

Det er forventet at når HSS-4 studien er ferdig, så skal den danne et solid faglig grunnlag for sikkerhetsarbeidet de neste 10 år.

Kiellandsaken kommer opp på landsmøtet

På landsmøtet i SAFE 5.-6. juni kommer forsker Marie Smith-Solbakken og leder av Kielland-nettverket, Kian (Odd Kristian) Reme for å fortelle om utviklingen i Kiellandsaken. Fortsatt sitter etterlatte og overlevende igjen med en lang rekke spørsmål som ikke er besvart. Materialet som kan gi disse svarene er unntatt offentlighet og ligger foreløpig nedlåst i arkiver.

I 1981 kom den første granskingsrapporten. I 1983 ble det lagt ut en tilleggsrapport. Den første rapporten hadde noe informasjon, i den neste var det ingen nye opplysninger. De viktigste svarene ligger i den franske granskingsrapporten som offisielt ikke er oversatt til norsk, og heller ikke behandlet i norsk offentlighet.

Nå øker presset for å åpne opp for en ny gjennomgang av ulykken, og støtten til dette favner bredt. Blant annet stiller både Gunnar Berge, Kåre Willoch og Lars Anders Myhre seg bak kravet. For etterlatte og pårørende er det viktig å få svar på alle spørsmål.

Oljeindustri med svak gasstrategi

Tekst: Bjørn Vidar Lerøen. Foto: Mette Møllerop/Øyvind Krovik.

Det oljenasjonen Norge kanskje trenger mest av alt er en gasstrategi, i alle fall hvis vi skal opprettholde de posisjoner vi har oppnådd i det europeiske gassmarkedet siden den første norske gassen ble ilandført i Emden i Tyskland i 1977.

Men det finnes motforestillinger. Noen mener at gass kommer til å møte sterkere konkurranse og tape andeler i et energimarked som er i stor endring. Gass fra nye kilder, ikke minst fra skiferlag i USA, og økende mengder fornybar energi spiser markedsandeler. I flere markeder er og blir kull fortsatt en konkurrent. Dette kan gjøre investeringer i nye gassprosjekter mer usikre og vanskeligere å finansiere.

Industrien argumenterer med høy profil for at gass gir store klimagevinster fremfor kull. Det mest brukte eksempelet er at Europas utslipp av CO2 vil øke med 300 tonn årlig dersom den mengde gass som leveres fra Norge blir erstattet av kull. Da blir det et paradoks at oljeselskapene finner det mer attraktivt å lete etter olje, men argumentene er klare: Oljen er lettere å ha med å gjøre, først og fremst med hensyn til transport. Gass har tradisjonelt blitt vurdert til å gi mindre lønnsomhet.

Under årets ONS varslet Equinor en fornyelse av norsk sokkel. Strategien innebærer boring av opp mot 3 000 brønner de neste ti årene. Det skal bores 20-30 letebrønner årlig, og det skal letes aktivt etter gass. Letestrategien har en høyere risikoprofil som innebærer at sokkelens ledende selskap vil se på reservoarer med mindre funnsannsynlighet for å vinne ny kunnskap. Levetiden for eksisterende olje- og gassfelt skal forlenges gjennom flere brønner og økt teknologisk innsats. Konserndirektør Arne Sigve Nylund, som har ansvaret for norsk sokkel, sier at Norges undergrunn fortsatt inneholder store mengder gass.

Med de gassreserver som til nå er blitt kartlagt, vil norsk sokkel ikke kunne tilby langsiktige forsyninger av dagens store volumer i veldig mange år. Et stykke ut på 2020-tallet vil forsyningskapasiteten reduseres fordi de gamle kildefeltene, som har bidratt til en stadig økende norsk gassproduksjon, er i senfasen. Dette vil gi en betydelig nedgang i gasstrømmen til terminalen på Kårstø tidlig på 2020-tallet. Hvis vi ikke prioriterer leting etter ny gass, kan vi sette på spissen følgende spørsmål:

Hvem vil ta ansvaret for tomme og i neste omgang rustne rør?

Equinors fornyelse av strategien for norsk sokkel kan bety mer gass inn i rørene.

Olje i førersetet

Virksomheten på den norske kontinentalsokkelen startet som et oljeeventyr. Det var olje vi ønsket å finne. Vi snakket om oljeselskaper, oljearbeidere, oljepolitikk og oljeøkonomi. Vi etablerte Oljedirektoratet, Den norske stats oljeselskap og ikke minst Olje- og energidepartementet. Det var ikke noe galt med det, for vi fant mye olje. Vi fant også mye gass, men ved å sette ordet olje inn i de begreper vi tok i bruk for å beskrive den nye og store industrien som vokste frem på kontinentalsokkelen, skapte vi mentale bilder som påvirket våre holdninger og prioriteringer. Selv om temaet var gass, ble og blir statsråden presentert som oljeminister på møter og konferanser.

Gassen kom til å utvikle seg i oljens skyggeside, til tross for at Oljedirektoratet allerede i sine første ressursanalyser pekte på at ressursene i havbunnen sannsynligvis fordelte seg med 60 prosent gass og 40 prosent olje. Da vi i oljenasjonens tidlige år så 30 år frem, sa vi at gassen kom til å ta en minst like dominerende rolle som oljen. Det gamle statsoljeselskapets første sjef, Arve Johnsen, brukte i det forrige århundre mange anledninger til å utrope det 21. århundre til gassens århundre. Han ville gi prisingen av gass oljeparitet. En likeverdig mengde energi fra olje og gass skulle oppnå samme pris i markedet, noe vi oppnådde da gassen i Statfjord og Heimdal ble solgt, men ikke senere.

Gass ble i noen sammenhenger sett på som et avfallsprodukt som fulgte med oljen. Gasshar vært brent og brennes fortsatt i store mengder i flere oljeland. Norge gjorde tidlig et viktig verdivalg: Nei til brenning av gass! Det sto i et av de ti oljebud, som ble til ved inngangen til 1970-årene, og som ble retningsgivende for utformingen av norsk petroleumspolitikk.

Oljedirektoratet har spilt og spiller en sentral rolle som pådriver for optimal utvinning. Troll er et godt eksempel. Gassproduksjonen ble holdt tilbake for å sikre maksimalt uttak av olje. Motsatt var det imidlertid med Frigg og Snøhvit. På disse to feltene satset vi på gassen og tapte oljen. Vi må ikke glemme at de gigantiske gassreservene i Troll ble vurdert som marginale da de ble påvist. I tillegg ble det påvist store oljereserver i tynne soner under gassen i Troll. Også de ble vurdert som marginale.

Mye ble mer

Det som i første rekke preger produksjonsutviklingen på norsk sokkel er at mye ble mer. Vi har fått mye mer ut av reservoarene enn det vi i utgangspunktet trodde ville være mulig. Det har i neste omgang gitt vesentlig større salgsvolumer og inntekter både for selskapene og for staten.

For gass har vi oppnådd en avsetning som overgår de mest optimistiske prognoser. År for år har vi satt nye rekorder. Nå er vi oppe i over 120 milliarder kubikkmeter per år. Mesteparten skipes i rør, noe skipes som LNG fra Melkøya i Hammerfest. Energimengdene her er enorme. Når en LNG-tanker laster på Melkøya og når 75 prosent av lastekapasiteten, vil energimengden tilsvare et års produksjon av vannkraft ved det omstridte Alta kraftverk.

Salget av gassen fra Snøhvit måtte tilpasses store endringene i gassmarkedet. Feltet ble bygget ut for hovedsakelig å betjene det amerikanske gassmarkedet. De norske gasselgerne hadde inngått en avtale om å levere 10,4 milliarder kubikkmeter årlig til LNG-terminalen på Cove Point i Maryland på USAs østkyst. Så kom skifergassrevolusjonen. Cove Point ble konvertert til eksportterminal og avtalen om å ta imot norsk gass falt bort. LNG fra Snøhvit måtte finne nye markeder. Vi har lykkes med det, både i Europa og i Asia, men konkurransen i LNG-markedet er blitt sterkt skjerpet de siste årene.

Ikke risikofritt

Gassfelt vil normalt forbindes med større risiko enn oljefelt. Sleipner er et slikt eksempel. I 1985 hadde de norske gasselgerne blitt enige med de britiske gasskjøperne om en avtale for gassen i Sleipner Øst. Den britiske regjeringen mente at de hadde nok gass på egen kontinentalsokkel og underkjente avtalen. Avgjørelsen var et sjokk for Norge. Britene hadde kjøpt gassen i Frigg og fått den levert i rør til St. Fergus i Skottland, og vi tok det nærmest for gitt at de ville har med. Året etter Sleipneravtalens havari innkasserte gassnasjonen Norge likevel sin største seier som energieksportør. Gassen i Troll ble solgt til de kontinentale kjøperne. Volumene i Sleipner ble til overmål en del av Trollavtalene.

Britenes interesse for norsk gass hadde ikke gått tapt for alltid. Salget av gassen i Ormen Lange tidlig på 2000-tallet ble et nytt og viktig gjennombrudd i det britiske markedet.

Philip Lambert, som leder det internasjonalt anerkjente Lambert Energy Advisory, har stor tro på norsk gass og han gir følgende eksempel:

Gass fra Norge dekker i dag omkring en fjerdedel av Storbritannias forbruk, og har redusert utslipp av klimagasser mer enn Norges samlede utslipp. Utslippene av CO2 i Storbritannia har ikke vært lavere siden 1894, takket være kombinasjonen av mindre kull, mer gass og mer fornybar energi. Fortsatt brukes kull, men i vesentlig mindre mengder enn før. Landets siste kullgruve ble nedlagt like før jul i 2015. Norsk gass defineres som en del av Storbritannias energifremtid.

Norge har gassrørledninger nok. I årene fremover blir det mer krevende å skaffe innhold i rørene.

Tilhørighet, ja hva er tilhørighet?

Tekst: Hilde-Marit Rysst. Foto: Mette Møllerop.

Er det bare forsikringer, «kalde fakta» og rettigheter, eller er det også verdier, samhold, personer?

Hva mener jeg med det? Jo, muligheten til å forhandle og streike når det må gjøres. Muligheten til å representere ansatte, både i personalsaker, men og i styrende organ i bedriften.
Tariffavtale kan kreves når en har medlemmer, og når virkeområdet er reelt. For eksempel er SAFE sitt virkeområde olje og gass, ikke barnehager eller butikker. SAFE vil ikke få tariffavtale for ansatte i barnehager eller butikker. Det er å lure folk hvis en lar dem betale kontingent, men ikke kan representere dem.
Noen forbund er mer generelle enn andre. SAFE er et profesjonsforbund, på den måten at vi kun organiserer i olje-, gass- og energibransjen. Men, i den bransjen organiserer vi ALLE.

Andre forbund, for eksempel Industri Energi og Lederne, organiserer mange utenfor vår bransje. IE organiserer ansatte på alle nivå, mens Lederne organiserer ledere. Eneste unntaket for Lederne er offshore – faste installasjoner.

Hvilke andre ting er viktig?

For meg er det viktig at forbundet mitt representerer meg, kjenner meg, spør meg og utvikler meg.
Med det mener jeg blant annet at SAFE deltar i alle utvalg som diskuterer og betyr noe for min arbeidsplass og min bransje.
At SAFE’ere kjenner bransjen og har jobbet i den, har hatt «skoene på» når de uttaler seg. SAFE respekteres av arbeidsgivere, myndigheter og media, det betyr ikke at vi alltid vinner kampene, men vi blir lyttet til og vi utgjør en stor forskjell. SAFE tør der andre tier og står løpet ut når det trengs!

SAFE er et grasrotforbund. Det betyr at det er grasrota som bestemmer, det er grasrota som lyttes til, det er opp til hver enkelt av oss. Grasrota er kaffebarene, det er enkeltmenneskene, det er deg og meg. Fra kaffebaren til SAFE sentralt er det kort vei; en telefon eller messenger-melding unna toppledelsen. Heltidsvalgte reiser land og strand rundt og deltar på årsmøter, konferanser, styremøter, arbeidsplassbesøk, alt etter hva klubbene ønsker. Nærheten til den spisse enden er unik og viktig for SAFE.

Utvikling er viktig, SAFE arrangerer mange kurs og konferanser nettopp med det formålet. Her er det åpent for alle. Kursene gir påfyll av både regelverk og hvordan regelverket skal forstås og utøves. Kunnskap og trygghet i rollen som tillitsvalgte, forhandlere, og nyttige verktøy til den enkelte. Mange forbund kjører kurs ved hjelp av innleide konsulenter, SAFE benytter seg av dem som har stått, og står i ilden. De som kjenner vår bransje best, og har erfart hva tillitsvalgte trenger.

Verdier betyr mye, det er rettesnor for veivalg og politikk. Verdiene til SAFE er blant annet de ansatte, de ansattes vilkår og rettigheter. SAFE kjemper for å forbedre disse rettighetene, og kjemper med tydelig stemme for at arbeidsgiverne skal følge lover og regler. SAFE fokuserer på rettferdighet, likhet, respekt for hverandre, for samhold og fellesskap.

I tillegg til dette, kommer andre fordeler med å være organisert, som for eksempel forsikringer og andre medlemsfordeler. Alle forbund har sine medlemsfordeler, og for eksempel via YS har SAFE-medlemmer tilgang til markedsledende forsikringer, men det er frivillig, ingen blir påtvunget de kostnadene.

Oppsummert kan jeg si at å være organisert, er det viktigste. Deretter blir det opp til den enkelte, men for meg er det viktig å være organisert i et forbund som taler min sak med tydelig stemme, kjenner medlemmene godt, og jobber for å sikre og forbedre våre arbeidsvilkår. At forbundet ble stiftet av «gutta på gulvet sjøl», er en viktig del av sjela vår og det er med stolthet og ydmykhet jeg får være en del av den historien.

SAFE er forbundet av og for oljearbeidere i energisektoren, SAFE er for meg 😊

Hva kan man få ut av et mellomoppgjør

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Tariffkonferansen til SAFE diskuterte muligheten for å ta igjen tapt kjøpekraft og sikre at medlemmene får sin del «av kaka».

Tariffkonferansen ble holdt på Sola tirsdag 19. mars, og i tillegg til forbundsstyre og arbeidsutvalg i SAFE, var i overkant 30 klubber representert.

Innledningene ble holdt av leder for tariffavdelingen i SAFE, Reidun Ravndal, Geir Frode Nysæter, klubbleder i SAFE i Odfjell, og Kyrre Knudsen, sjeføkonom i SR-bank. Sistnevnte hadde en grundig gjennomgang av det som ble kalt «Rikets tilstand», en vurdering av situasjonen i olje- og energisektoren i Norge, og i Rogaland spesielt.

Tariffområdenes områdeledere innenfor rederi, sokkel, land og brønnservice la fram sine vurderinger på bakgrunn av situasjon og lønnsutvikling, og tarifftemaene: status tallmateriale, prinsipper rundt streikebidrag, status AFP-forhandlinger/«sliterordningen», samarbeid med andre forbund og flerbruksfartøy, ble diskutert.

Hilde-Marit Rysst ønsket velkommen

Forbundsleder i SAFE, Hilde-Marit Rysst, ønsket deltakerne velkommen med målsettingen om å kjempe for å få vår del av kaka! Det er store penger i selskapene nå, situasjonen har endret seg betraktelig det siste året, og det er ingen grunn til å ikke kreve reallønnsvekst.

Hun ba deltakerne diskutere hvordan man kan møte trykket fra arbeidsgiverne og sette i gang gode diskusjoner med folket ute på arbeidsplassene.

Vær stolte! Lykke til med diskusjonene!

Fare for streik

Reidun Ravndal, leder for tariffavdelingen i SAFE, viste til kravet fra YS hvor man forventer en betydelig reallønnsvekst. Her er det brudd mellom partene og det var fare for streik fra 1. april. Mekling startet 30. mars.

Partene står langt fra hverandre og man er uenig om rammene. NHO vil ikke se 3-tallet, YS vil se 4-tallet.

Hvis vi ikke får et godt oppgjør nå, vil det få store konsekvenser for samfunnet vårt. Minkende kjøpekraft vil ramme norsk industri og varehandel, og den negative spiralen blir vanskelig å snu. Ikke minst har arbeidsgiversiden et ansvar for å holde samfunnshjulene i gang hos sine egne medlemmer.

Et av spørsmålene fra salen omhandlet tilbudet fra arbeidsgiverne.

Svaret var at det ikke er noe tilbud på bordet. Det forteller mye om situasjonen.

Ikke helt «Lykkeland» for tida

Med litt av «lykkeland-filmen» som innledning, tok Kyrre Knudsen for seg situasjonen i Norge og Rogaland under og etter oljenedgangen. Den rammet Norge mildt, Rogaland atskillig tøffere.

Klimaendringer og omstilling er noe Stavanger og Rogaland må gjøre seg klar for. Man må  utvikle ny industri basert på den enorme kompetansen som ligger i oljeindustrien. Situasjonen krever omstilling, men overgangen må være myk.

Oljeprisen svinger, verden er mildt sagt begivenhetsrik med Brexit, Trump, kriger og store brytninger. Det gir stor usikkerhet, selv om svært mange bedrifter ser positivt på framtida.

Knudsen tror 2019 blir et bra år, men at utviklingen vil flate ut til neste år.

Med bakgrunn i oljebedriftenes forventninger som innebærer oljeoppgang, endringskraft og nye markeder, skisserte Kyrre Knudsen opp et bilde over den kommende utviklingen:

Høy vekst i olje- og gassindustrien med flere ansatte, økt lønnsomhet og ordretilgang.

Knudsen satte opp noen stikkord til situasjonen:

Det er oppsving i industrien og bra i øvrige bransjer, det er oljeoppgang, svak krone og regionale forskjeller i bygg og anlegg.

Infrastruktur gir store ringvirkninger.

Eksport og olje løfter utsikten (man må se på nye markeder). Eksempler er laks som er blitt en stor eksportartikkel, og Aero Norway som reparerer flymotorer i det gamle flyverkstedet på Sola, og har stor suksess.

Knudsen avsluttet med de tre begrepene som bestemmer alt: Globalisering, Urbanisering, Digitalisering. Med bruk av forbokstavene, GUD bestemmer alt.

Gjennomgang av grunnleggende prinsipp og begreper i tariffverden

Geir Frode Nysæter hadde en meget god innledning hvor han tok for seg begrep, teorier og grunnleggende mekanismer innenfor tariffens verden. Det var en nyttig repetisjon også for dem som kan dette fra før, ettersom Nysæter også hadde en gjennomgang av utviklingen over flere år. Innledningen hans er basert på kursmateriell fra klubbens egne tillitsvalgtkurs, og det var nok flere i salen som kunne tenke seg å delta her.

Diskusjon underveis

Flere hadde ordet i diskusjonene, blant annet konserntillitsvalgt for YS i Equinor, Bjørn Asle Teige: Lønningene må ned på landindustriens nivå, sier Equinor. Når dette blir sagt, er det allerede det som er i ferd med å skje.

Det vi føler, det er det de tenker, sa Teige.

I år er det et mellomoppgjør, derfor er det ikke mye vi kan gjøre. Vi må derfor forberede oss på neste år, og vi må ta tak i dette nå. Signalene som må gå ut må være tydelige. Det er neste år som gjelder, planene for neste år må vedtas nå.

Virksomhetsoverdragelse i Bergen tingrett endte med tap

Tekst og foto: Stig-Rune Refnes/Mette Møllerop.

Et flertall av rettens medlemmer mente det ikke forelå virksomhetsoverdragelse. Dommen er anket med grunnlag i feil bevisvurdering og rettsanvendelse på dette punktet.

Historikken

Sakshistorikken er slik: Stena Drillings rigg, Stena Don, har gått på kontrakt kontinuerlig siden den ble bygget i 2001. Den har boret i en årrekke for Statoil/Equinor, de siste årene på Trollfeltet.  Statoil terminerte kontrakten med Stena Don høsten 2016, og riggen ble lagt i varmt opplag ved Hanøytangen i hele 2017.

SAFE og fagforeningene hadde relativt gode drøftelser og avklaringer med bedriften i Norge høsten 2017 med tanke på enten å fortsatt ha riggen i varmt opplag, eller gjøre den klar for nye oppdrag, forteller Stig-Rune Refvik, forbundssekretær organisasjon i SAFE.

– Da var det ikke et spørsmål om, men når, Stena Don skulle ut å bore igjen.                                                                                                                                                                                       I løpet av et par dager snudde det hele. Stena Drilling Magement UK hadde bestemt seg for å taue Stena Don til den skotske byen Invergordon.

Fagforeningene og den norske ledelsen i Stena Drilling fikk nærmest sjokk da beskjeden kom. Videre ble de fortalt at riggen skulle klargjøres for kaldt opplag når den ble tauet over til Skottland vinteren 2017.

Varsling i forkant

Det var viktig å unngå at det ble gjort feil om Stena Drilling skulle velge å ta riggen ut av Norge uten å tilby eller videreføre arbeidsforhold og vilkår for det eksisterende mannskapet. Derfor valgte fagforeningene med støtte av sine advokater, tidlig og i forkant, å varsle selskapet om prinsippet med virksomhetsoverdragelse.

Det så ikke ut til å være et tema for motparten da.

Ansiennitet og kvalifikasjoner uten verdi

Hastebeslutning er en god beskrivelse av den plutselige endringen. Den framsto uten plan, og ingen av de involverte i Norge skjønte hvordan det på noen måte ville være lønnsomt å ta av trustere (propeller) og taue riggen over til Skottland, sier Stig-Rune Refsnes.

– Både kostnader og markedsføring, ja absolutt alt, fremsto som uforklarlig.

Det viste seg at riggen reelt sett ikke ble lagt i kaldt opplag. Den kom i aktivitet allerede i starten av februar, samtidig som den ble oppbemannet med nytt mannskap fra Stena ltd.

– Det «gamle» mannskapet måtte gi arbeidshanskene videre til det «nye» mannskapet. Stena Drilling hevdet de måtte gi fortrinnsrett til ltd-ansatte etter britisk lovgivning, selv om Stena Drillings ansatte fortsatt jobbet i oppsigelsestiden sin. Den nye skotske rig-manageren opplyste til det norske kontoret at de skulle velge mannskap selv. Verken ansiennitet eller andre forhold hadde noen betydning. Vel verd å ta med er at han heller ikke ønsket det norske mannskapets CV-er.

I retten sa både Stena Drillings plattformsjef og teknisk sjef at det var uforståelig at Stena ltd ikke ville beholde de ansatte som hadde levert topp resultat for boreleverandørene. En veldig stor andel av de ansatte hadde jobbet for selskapet i over ti år, flere ansatte og ledere helt siden riggen var ny. Plutselig var de ikke verdt noe lenger.

Virksomhetsoverdragelse eller ei?

Saken ble behandlet i Bergen tingrett fire dager i siste uke av januar. SAFE representerte 80 saksøkere og det var advokatene Bjørn Inge Waage og Bent Endresen som førte saken for SAFE. Forbundssekretær Stig-Rune Refvik var partsrepresentant for de 80 saksøkerne som var SAFE-medlemmer.  Fra Industri Energi stilte advokat Eyvind Mossige, LO var representert av advokat Alexander Cascio.

Dette var resten av Stena Drillings ansatte fra Stena Don som fortsatt ønsket å jobbe i selskapet. Noen medlemmer avsluttet arbeidsforholdet da de skjønte at de ville bli permittert, andre valgte å ta tidlig pensjon, og var derfor ikke en del av søksmålet.

Hovedtemaet i retten ble likevel om en kunne hevde at de ansatte var virksomhetsoverdratt. Stena Don har allerede gjort et lengre boreoppdrag for operatøren Total våren 2018 på britisk sektor, og etter et verftsopphold, er riggen på vei ut igjen på britisk sektor for Total.

Forklaringene fra Stena Drilling Management UK (ldt)s ledelse gjorde det tidvis vanskelig å holde seg alvorlig. Man skal være forsiktig med beskrivelsen «røverhistorier», men det ligner utvilsomt.

Først gjaldt det ansettelsesforholdene til selskapets ledelse.

– Etter at deres advokater fra advokatkontoret Schøtt hadde forsøkt å motbevise at dette faktisk dreier seg om en virksomhetsoverdragelse, spurte advokat Bent Endresen om de ansatte i ledelsen i Stena Management/ltd kunne gjøre rede for hvor deres eget ansettelsesforhold sto opp mot strukturen i selskapet. Han ba det ene vitnet etter det andre om å tegne en linje mellom selskapet de var ansatt i, opp til morselskapet. Ingen lyktes.

Man skal høre mye før ørene faller av

Uttrykket passer fint på historien om hvordan Total fikk kontrakt med Stena på britisk sektor. Stig-Rune Refvik forteller hva som ble sagt i retten.

– Direktøren for markedsføring i Stena fortalte at han hadde sittet på fly kontinuerlig de siste par årene fordi det var så håpløst vanskelig å få oppdrag. På spørsmål om når kontrakten med Total ble inngått, kunne han ikke huske datoen. Årsaken til hukommelsessvikten på datospørsmålet var de mange kontraktinngåelser. Bare i 2018 hadde han inngått 13 kontrakter. Dessuten kom kontrakten med Total litt ut av det blå, i forbindelse med at en fyr tilfeldigvis hadde kommet kjørende langs bukta i Invergordon og sett Stena Don ligge ute ved kaia der. Det hadde mannen nevnt til en han kjente som jobbet oppe i Total-systemet, som igjen hadde tatt en telefon til Total og spurt om den var ledig, og vips så ble det kontrakt.

Og da lo folk?

– Ja, det var ikke fritt. Det var vanskelig å la være å trekke på smilebåndet. Forklaringen ble ikke mindre merkelig når en hørte den i lys av kontraktssituasjonen og diskusjonene kort tid i forveien.

Tvistetemaet er virksomhetsoverdragelse

Kommer arbeidsmiljøloven til anvendelse på denne tvisten? Foreligger det en virksomhetsoverdragelse, jf. arbeidsmiljøloven § 16-1? Noen av kriteriene som ble lagt frem og retten skal vurdere er:

Foreligger det en selvstendig økonomisk enhet (enhetskriteriet)? Det mener SAFE at det gjør.

Foreligger det en overdragelse av enheten (overdragelseskriteriet)? Dette vilkåret er oppfylt.

Er oppsigelsene i strid med oppsigelsesforbudet, jf. arbeidsmiljøloven § 16-4?

Saksøkerne krevde erstatning og oppreisning, jf. arbeidsmiljøloven § 16-4(3), jf. § 15-12 (2) Subsidiært: Erstatning som følge av brudd på fortrinnsrett, jf. arbeidsmiljøloven § 16-2(1), jf. § 14-2.

Det er rettslig interesse i fastsettelsesdom. Dommen har betydning for saker med like problemstillinger. Det ble vist til en rekke saker og forhold av lik eller liknende karakter: SOM-saken, EU-direktiver, Borkdommen, samt forhold beskrevet av Stueland, Fougner, Næss, med flere.

Dom og resultat

Grovt sett er det tre vilkår som må foreligge for at det skal være en virksomhetsoverdragelse, forteller advokat Bjørn Inge Waage hos advokatfirmaet Endresen Brygfjeld Torall AS.

Overføringen må gjelde en selvstendig økonomisk enhet (enhetskriteriet).

Virksomheten må være overført på grunnlag av kontrakt eller ved sammenslåing av virksomheter (overføringskriteriet).

Den videreførte virksomheten må i det vesentlige ha beholdt sin identitet etter overføringen (identitetskriteriet).

– Retten fant at to av tre vilkår var oppfylt. For det siste vilkårets del var det dissens i retten. En av to mente identitetskriteriet var på plass.

Er det ikke bare navnet som er endret?

– Jo, vi mener det. Den virksomheten som Stena PTE Ldt viderefører, nemlig bemanning av riggen Stana Don, skiller seg ikke fra den virksomheten som Stena Drilling AS drev.

Videre viser Waage til aktiviteten som ble drevet. Riggen var i opplag både før og etter overføringen, og dermed var riggens aktivitet lik. Den mistet altså ikke sin identitet på grunn av denne overføringen.

– I tillegg overtok Stena PTE Ldt et betydelig antall ansatte fra Stena Drilling. Dette styrker identitetsvilkåret. Det gjør også det faktum at virksomhetsoverdragelsen skjer innad i Stena-konsernet. Vi mener det foreligger et helt klart interessefellesskap mellom selskapene, sier Waage.

Retten har i sin dom skrevet at man etter «en skjønnsmessig totalvurdering er kommet til at identitetsvilkåret ikke er oppfylt. Waage mener helhetsvurderingen er både kort og overflatisk. I anken skriver advokaten:

«Rettens flertall har i denne helhetsvurderingen ikke drøftet eller vurdert at aktiviteten til enheten er den samme, at aktiviteten er knyttet til samme rigg, at erverver overtar et betydelig antall ansatte eller at det foreligger et klart interessefellesskap mellom overdrager og erverver.  Det foreligger således åpenbare feil ved flertallets rettsanvendelse, da ikke alle relevante momenter er tatt i betraktning og vurdert.»

– Vi mener altså at det foreligger feil ved rettens bevisvurdering og rettsanvendelse, og at oppsigelsene av de ansatte er i strid med oppsigelsesforbudet.

Dersom dommen blir stående, hva er konsekvensene?

– Det vil gjøre det legitimt å flytte en rigg ut av landet, i dette tilfellet til britisk sektor, si opp de ansatte og bemanne riggen med nytt mannskap.

I retten kom det fram at selskapsstrukturen i Stena-konsernet var svært uoversiktlig, med mange underselskaper og en spesiell organisering. Ingen av selskapets vitner klarte å forklare hvordan selskapet var organisert. Hva betyr denne praksisen for framtidige oppsigelser på bakgrunn av påståtte virksomhetsoverdragelser?

– Det er viktig å sette foten ned for å hindre at selskap organiserer seg på en slik måte at de kan kvitte seg med norske arbeidere som har norske lønns- og arbeidsvilkår. Dette kom også fram i retten. Her var selskapets representanter helt tydelige på at denne løsningen ville bli billigere for dem.

Slaget vil stå i lagmannsretten

På spørsmål om advokaten er optimistisk, er svaret ja.

– Vi har anket det ene kriteriet, og dette vil få nå en grundig behandling i lagmannsretten.

LO og Industri Energi har og sendt inn anke, og den er relativt lik anken fra SAFE.

– Vi ser at de har forstått saken på samme måte som oss, sier Waage.

SAFEs anke omfatter 78 oppsagte. To trakk seg og ønsket ikke å bli med videre. IE representerer fire oppsagte.

Erstatningsspørsmålet blir nå viktig.

– Sannsynligvis kommer ikke saken opp før jul, og for dem som er arbeidsledige, blir det en stund å vente. Om saken nå vinnes, er det snakk om store beløp for dem det gjelder. Kravet omfatter både tapt arbeidsinntekt og framtidig inntektstap.

Saken er altså viktig både prinsipielt og økonomisk.

Hva sier SAFE?

Før dommen falt, sa forbundssekretær organisasjon, Stig-Rune Refvik dette:

– Dommen er av stor interesse sett i lys av sokkelvandring, eierskifte, aksjekjøp og internasjonale forhold som vi ser skjer i stadig større grad. Dommen har derfor stor betydning.

Nå ligger dommen på bordet, og i SAFE er vi selvfølgelig skuffet. Dommen er ikke entydig, og det gir håp for ankebehandlingen og for de oppsagte, sier Refvik.

– De ansatte skulle vært tilbudt fortsatt jobb. At de i stedet blir oppsagt og må overlate sin egen jobb til nyansatte på britisk sektor, får store konsekvenser for den enkelte ansatte og deres familier.

I tillegg kommer selvfølgelig det viktige prinsipielle aspektet:

Hvilke vilkår skal ligge til grunn for at man har rettigheter ved flytting av rigg mellom norsk og britisk sektor?

– Med tanke på de utfordringene vi står foran, ser vi fram til ny behandling i lagmannsretten.

Det er heller ikke gitt at saken hadde vært opp og avgjort om det hadde vært full seier i tingretten.

– Vi skal ikke se bort fra at motparten hadde anket, sier Refvik.

Hvordan har tonen vært mellom SAFE og Stena?

– Selv om vi har helt ulike interesser i denne saken, har det i samtaler med dagens ledelse vært en god dialog opp mot saken. Det ønsker vi å beholde videre. Begge parter er tjent med en ryddig og god avklaring.

Stig- Rune Refvik regner med at Stena hadde ønsket at dommen ble stående fra tingretten.

– Jeg tror likevel de har forståelse for anken. Det samme regner jeg med at Norges Rederiforbund, NR, har. For NR-området som helhet er det bra at saken er anket og at de prinsipielle sidene her får en avklaring.

Er vindturbinindustri på land et grønt alternativ?

Tekst: Mette Møllerop.

SAFE er en sammenslutning av fagorganiserte i energisektoren. Bør vi ikke da ha en mening om andre energikilder enn bare olje og gass? Vindturbinindustri, for eksempel?

Noregs vassdrags- og energidirektorat, NVE, har på oppdrag fra Olje- og energidepartementet (OED) laget en nasjonal ramme for vindkraft på land. Den nasjonale rammen gjelder bare framtidige utbygginger. Det er allerede gitt konsesjon til nesten 23 TWh vindkraft i Norge. Av dette er rundt 10 TWh i drift eller under utbygging. Gitte konsesjoner står ved lag.

13 nye områder er plukket ut. Kartet side 31 viser de planlagte industriområdene.

NVEs direktør Kjetil Lund sier i en kronikk at «Det store antallet gitte konsesjoner er isolert sett et argument for et roligere utbyggingstempo framover. Muligheten for lønnsom vindkraft til havs om noen år er også et argument for en roligere utbygging av vindkraft på land.» Samtidig signaliserer OED at kostnadene ved vindturbiner til havs er så store og ligger så langt fram i tid, kanskje opp mot ti år, at landindustri er den raskeste løsningen om vi skal hjelpe Europa med fornybar kraft, selv om norsk natur ofres for prosjektet.

Statkraft, kraftinvestorer, myndigheter og en rekke politikere kaller vindturbinene for vindmøller. Industriområdene som legges ut, kalles parker, anleggsveiene som blir permanente veier i landskapet er blitt til et fantastisk tilbud for rekreasjon, hvor man kan jogge, sykle og nyte majestetiske vindmøller. At støynivået gjør det lurt å bruke ørepropper, spiller ingen rolle. Mange løper likevel med musikk i øreproppene.

Motstanden øker hver eneste dag

Det er et folkeopprør mot vindkraft på gang, skriver Jørg Arne Jørgensen i en kronikk i Stavanger Aftenblad, 29. april. Han kaller vindkraften en ond parodi på et grønt skifte.

For å vise parodien, trekker Jørgensen fram denne sammenlikningen:

«Siste nytt: Regjeringen har bestemt at Norge skal samle inn nasjonale kunstskatter og selge til Europa som miljøvennlig brensel. «Brudeferden i Hardanger» og «Vinternatt i Rondane» er foreløpig sendt ned, men mer er i vente. Det vil kun utgjøre noen promille av deres forbruk av biobrensel, men vi må bidra med vårt, uttaler Erna Solberg. Norske malerier er lett antennelige og har god brennkvalitet.

Ødelegger originalen

Selvsagt er en slik situasjon utenkelig. Men det er en parallell til det som nå skjer. Som nestor i norsk naturvern, Sigmund Hågvar har påpekt: På et museum har man ikke engang lov å berøre et landskapsmaleri av for eksempel Tiedemand og Gude. Men originalen – selve naturen – ødelegges i rekordfart, stykkes opp og selges i biter til utenlandske vindkraftselskap, for å bidra med noen promille av Europas kraftbehov.»

Om fornybarhet

Videre skriver Jørgensen dette om Norges skifte til fornybar energi:

«Da Norge signerte EUs fornybardirektiv forpliktet vi oss til å øke vår produksjon av fornybar energi. I praksis betydde det vindkraft. Dette kalles misvisende et «grønt skifte» fordi Norge allerede for hundre år siden har foretatt et grønt skifte, og er mer enn selvforsynt med ren, stabil og fornybar vannkraft. Men nå må vi «skifte» nok en gang, med storstilt utbygging av en ineffektiv, arealkrevende, tilfeldig strømproduksjon som vi ikke trenger, som for Norges vedkommende er særskilt naturødeleggende, fordi vi i motsetning til Europa konsekvent bygger i naturen. Dette er ingenting annet enn en ond parodi på et grønt skifte.»

Flere trekker fram miljøkostnadene som ikke alltid er like lett å få øye på.

«Hvis man regner at Norge bygger 3000 turbiner, et ikke urealistisk tall, kreves nærmere 1 500 000 tonn stål produsert med kullkraft, og det brukes fossil energi til bygging av flere tusen kilometer anleggsveier, betongfundamenter og alt annet som kreves for anleggene. For ikke å snakke om fossildrevet utvinning av sjeldne jordartsmetaller og andre metaller til turbinene, med stor lokal forurensing. Og når 9000 turbinvinger, noen av dem lange som en Concorde, skal skrotes etter 20-25 år, får man kolossale avfallsmengder med et ikke gjenvinnbart komposittmateriale. Først nå begynner det å gå opp for Europa hvilket gedigent problem det utgjør.

Det er noe uverdig over dette. Vi reduserer oss til et u-land i klassisk betydning. Et land som inviterer utenlandske aktører inn for å tappe naturressurser, uten at vi verken bidrar med kompetanse eller industriutvikling.»

Kostnadene

I tillegg til de enorme kostnadene man påfører norsk natur hvor miljøkostnadene ikke en gang er med i regnskapet, er investeringene til de største vindkraftanleggene større enn de største enkeltinvesteringene i norsk industri.  Det største på Fosen koster mellom ti og tolv milliarder kroner. Vindkraften på land er dessuten subsidiert. Det anslås at verdien av subsidiene vil utgjøre rundt 25 milliarder kroner i 2021, skriver Chr.Anton Smedshaug, daglig leder i Agrianalyse, i en kronikk i Klassekampen 15. mai.

«Satsingen er nær uforståelig idet Norge har kanskje verdens beste energisystem med nok vannkraft som har en produksjonskostnad på om lag fem øre per kWh. Resten er nettkostnader, fortjeneste og skatter.»

Smedshaug, sammen med en rekke andre deltakere i denne debatten, trekker fram forbedringer på dagens vannkraftverk som tilstrekkelig for å møte et økt energibehov.

Sammen med blant annet solenergi og havvind, vil dette koste en bagatell i forhold til de utgiftene norske forbrukere nå påføres i form av økte strømutgifter.

Kolonister

Utenlandske investorer kjøper seg inn i kraftverkene. Stadtwerke München eier landkraftverkene i deler av Trøndelag sammen med Trønderenergi.  Verdens største investeringsfond, BlackRock, kjøpte opp Guleslettene vindkraftverk nord for Florø fire dager etter at anlegget var godkjent.  «BlackRock vil ifølge beregninger ha tjent en milliard kroner bare på utbytte av «grønne sertifikater» etter 15 år, som du og jeg og bedrifter i Norge finansierer over strømregningen.» (Kronikk Jakt og Fiske s. 73, 4-19)

For å få denne industrien på plass så fort som mulig, bruker Norge penger på import framfor å utvikle industrien selv. Veien mot et Norge som energikolonist, er ikke lang.

Naturens egenverdi

Det er et folkeopprør for å redde naturen. Det er et folkeopprør for å stoppe den landbaserte vindkraftindustrien og utvikle en helhetlig nasjonal plan for framtidas energibehov, først og fremst basert på eksisterende vannkraft.

Folkeraseriet øker, og folk er villige til å gå langt for å stoppe ødeleggelsene.

Jørg Arne Jørgensen skriver på slutten av sin kronikk:

«Vindkraftutbyggingen setter på spill vår viktigste kollektive verdi – gleden over og respekten for naturen. Uten slike kollektive verdier forvitrer et samfunn. Om det er noe som heter folkesjel og nasjonal identitet, så er den definitivt truet nå.»

Det er ekte naturkjærlighet som motiverer. «For hvordan kan vi redde kloden uten det? Men myndighetene messer på mantraet «litt må vi tåle», og krever forståelse for at vi raserer naturen for angivelig å verne den. Absurd og hjerterått. Det vekker bare avsky mot klimakampen. Og det trenger vi virkelig ikke.»

Ekte naturvern må stå på to bein

Klodens mest akutte trussel er tap av natur og biologisk mangfold.

Det kan aldri være en motsetning mellom naturvern og klimakamp. Et ekte naturvern må stå på to bein, skriver Jørgensen.

– Det ene er vern av naturen. Det andre er å få ned utslipp av klimagasser.

Utvidet dekning under advokatforsikringen – bruksretter

Tekst og foto: Vegard Haugen, advokat Legal24 Advokatfirma

I forbindelse med endring av vilkår fra 1. januar 2019 har dekningsområde for SAFE-medlemmer med advokatforsikring blitt utvidet. Man kan nå også få rådgivning blant annet i saker som gjelder bruksretter frem til det blir tvist i saken. Fra det tidspunktet det eventuelt blir tvist i saken vil medlemmet normalt ha en rettshjelpsdekning i sin hus-/innboforsikring som vil dekke en stor andel av utgiftene til videre bistand.

I denne artikkelen kan du lese mer om hva en bruksrett er og hva du bør tenke på om du selv skal få en bruksrett eller gi noen andre en bruksrett til din eiendom.

Hva er en bruksrett?

En bruksrett kjennetegnes ved at man får en positiv avgrenset rettighet i en annens eiendom. Denne retten begrenser da normalt også grunneierens bruk av eiendom. For den eiendom bruksretten hviler på sier man ofte at bruksretten utgjør en heftelse. Bruksretter til fast eiendom omtales også ofte som servitutter og er regulert av servituttloven.

Typiske servitutter/bruksretter er beiteretter, fiskeretter, veiretter og rett til parkeringsplass.

Bruksretter oppstår normalt ved at grunneier og den som ønsker en bruksrett inngår en avtale om dette. F.eks. man kjøper en hyttetomt og samtidig får rett til å bruk veien frem til hytta. Bruksretter kan også oppstå med det man kaller hevd. Det vil si at man bruker noe i den tro at man har bruksrett over en så lang periode at man får en bruksrett som følge av dette. Vi vil ikke gå nærmere inn på vilkårene for hevd i denne artikkelen, men dersom du selv har en bruksrett du er i tvil om er fastsatt i en avtale eller lignende oppfordrer vi deg til å ta kontakt med oss for å få bistand til å vurdere og eventuelt formalisere bruksretten.

Bruksrettens innhold

Siden en bruksrett normalt oppstår som følge av en avtale mellom to eller flere personer er det innholdet i avtalen som skal legges til grunn i vurderingen av hvilke regler som gjelder for bruken. Man må da tolke avtalen. For å unngå konflikter om hva bruksretten gir rett til er det derfor viktig at avtalen inngås skriftlig og at avtalen gir en konkret beskrivelse av rettigheten, som f.eks. hvor omfattende den skal være, hvor lenge den skal vare, om det er flere enn avtalepartene som kan benytte seg av bruksretten osv. Normalt er avtalen imidlertid sparsom og gir ikke særlig veiledning. En viktig kilde til hvordan bruksretten skal forstås vil imidlertid være den faktisk utøvende bruken av bruksretten. Hvis det blir kjørt med bil over eiendommen uten at eieren protesterer over lengre tid vil det være en indikasjon på at dette er det som er i samsvar med det som er avtalt.

Hvis ikke annet er avtalt må man falle tilbake på servituttlovens regler. Servituttloven har en generell bestemmelse som sier at verken eieren eller bruksrettshaveren må bruke sin rådighet på en måte som er til urimelig eller unødig skade eller ulempe for den andre. Med unødig sikter man til at bruken av servitutten kan være i strid med loven hvis skaden eller ulempen med enkle midler kunne vært unngått.

Ved vurderingen av hva som er urimelig skal man blant annet legge vekt på formålet med bruksretten og hva som er i samsvar med tiden og forholdene.

For veiretter har det for en del gamle avtaler oppstått spørsmål om hvordan disse skal tolkes i dag. Hvis det f.eks. fremgår av en bruksrett fra 1910 at det er rett til å kjøre med hest og kjerre oppstår spørsmålet hvordan dette skal forstås nå. For dette spørsmålet foreligger det flere dommer fra Høyesterett som har bygget på at hensikten med servitutten må være å tillate ferdsel med til enhver tid vanlige fremkomstmidler. Hvis man derimot hadde begrenset retten til å være «gangvei» eller lignede, taler dette for at man opprinnelig har ment å begrense bruken til å ikke gjelde kjøretøy. Dette blir imidlertid en konkret vurdering for hver enkelt sak.

Overføring av bruksrett

Et spørsmål som ofte oppstår er om bruksretten kan overføres. Dette beror også i utgangspunktet på en tolkning av avtalen/stiftelsesgrunnlaget.

Man sonderer gjerne mellom det man omtaler som reelle og personlige servitutter. De reelle servituttene er knyttet til en eiendom. De personlige servituttene er knyttet til bestemte juridiske eller fysiske personer. Normalt vil det fremgå klart av avtalen om det er en reell eller personlig servitutt. I praksis vil de reelle servituttene normalt avhjelpe mangler ved den faste eiendommen. Klassiske eksempler på reelle servitutter er en veirett for en veiløs eiendom eller beiterett til et gårdsbruk uten tilstrekkelig beitemark. Dette kan være annerledes for f.eks. en fiskerett, som kan være knyttet opp til en bestemt person.

Servituttlovens utgangspunkt er at både de reelle og personlige servituttene kan overdras.

For de reelle servituttene kan de i utgangspunktet bare overføres med eiendommen den tilhører eller en «høveleg» del av den. Hensikten med regelen er å forebygge at det oppstår uhensiktsmessige eiendomsenheter som mangler nødvendige rettigheter på andre eiendommer.

For de strengt personlige servituttene bestemmer imidlertid loven at disse ikke kan overdras. Det klassiske eksemplet som trekkes frem er hvis en bevegelseshemmet person har fått en veirett. I et slikt tilfelle legges det til grunn at rettigheten er gitt på grunn av en særlig egenskap ved personen, og det vil i disse tilfellene være lite naturlig at rettigheten kan overdras til en annen uten disse egenskapene.

Endring og avløsning av bruksretter

Servituttloven åpner i visse tilfeller for at en bruksrett både kan endres og avløses.

Både den som har bruksrett og eieren av eiendommen bruksretten hviler på kan kreve en endring av bruken. Kravet avgjøres ved skjønn.

Det kan kreves å få bruken flyttet, fastlagt eller endret på annen måte så lenge retten ikke blir «eit anna slag enn før.» For å kunne kreve en slik endring må 1) den nye ordningen være like god som den tidligere for den andre part 2) omkostningene må dekkes av den som krever endringen og 3) det er ingen avgjørende grunn til å være mot.

Det kan også kreves en endring av servitutten når den nye ordningen er dårligere for motparten hvis 1) det er mye om å gjøre for den som fremsetter endringskravet 2) fordelen er vesentlig større enn tapet for motparten og 3) det ytes et vederlag.

Det er således ikke enkelt å få endret bruken, men det kan i enkelte tilfeller være nødvendig for å oppnå en hensiktsmessig løsning.

Hvis man ikke kan få en hensiktsmessig løsning ved endring av bruksretten kan det i medhold av servituttlovens regler settes en strek over hele servitutten. For å kunne få medhold i dette må bruksretten imidlertid være til mer skade enn gagn. Det skal dermed mye til å vinne frem med dette. Eieren må i et slikt tilfelle betale et vederlag som ikke må sette lavere enn retten er verdt for bruksrettshaveren.

Tinglysning

Hvis du har fått en bruksrett eller har gitt en bruksrett til en annen vil denne avtalen være bindende mellom dere uansett om den er tinglyst eller ikke. Det går derfor i utgangspunktet ikke an å nekte noen å benytte seg av en bruksrett kun fordi den ikke er tinglyst på eiendommen. En tinglysning av bruksretten vil imidlertid kunne få stor betydning overfor tredjeparter, og vi anbefaler derfor alltid at bruksretter tilknyttet fast eiendom tinglyses.

Hvis bruksretten er tinglyst på eiendommen vil bruksretten få sikkerhet også overfor tredjepersoner. Det vil si at dersom en eiendom du har en bruksrett over selges, må den nye eieren forholde seg til bruksretten fordi den er tinglyst på eiendommen. Den nye eieren kan ikke komme i etterkant av kjøpet og si at de ikke visste om bruksretten og at de ikke vil akseptere en slik bruksrett.

Dersom bruksretten ikke er tinglyst og selger ikke har opplyst om bruksretten til den nye eieren kan man komme i den situasjonen at den nye eieren har ekstingvert rettigheten. Det betyr med andre ord at kjøper ikke er bundet av avtalen som er inngått mellom deg og tidligere eier. Hvis det skjer et salg uten at nye eier blir opplyst om bruksretten kan du derfor risikere å miste bruksretten kun fordi den ikke er tinglyst.

Vi i Legal24 kan bistå dere som har advokatforsikring gjennom SAFE både med rådgivning og i en eventuell senere tvist. Hvis du har et juridisk spørsmål eller en konflikt som har gått i lås, er det bare å ta kontakt så vi kan hjelpe deg med en vurdering av saken og dine muligheter i det videre.

Med vennlig hilsen

Legal24 advokatfirma AS

Det juridiske hjørnet

Tekst og foto: Øyvind Vidhammer, advokat (H) i advokatformaet Simonsen Vogt Wiig

SAFE har en samarbeidsavtale med advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig i Oslo som gjelder bistand til medlemmer som rammes av yrkesskade/yrkessykdom.  Advokat Øyvind Vidhammer tar i denne spalten opp noen grunnleggende vilkår for å få godkjent en yrkesskade/yrkessykdom.

Arbeidstakere som blir skadet eller påført sykdom i forbindelse med arbeid vil på visse vilkår ofte ha krav på å få erstattet sitt økonomiske tap fra arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap. I tillegg har arbeidstakere som skader seg i arbeid ofte særskilte rettigheter etter lov om folketrygd. For at arbeidstakeren skal få de rettigheter han eller hun har krav på må skaden eller sykdommen godkjennes som en yrkesskade. Det er de generelle vilkår for slik godkjennelse vi her skal se litt nærmere på. Med noen få unntak er betingelsene de samme etter lov om yrkesskadeforsikring og lov om folketrygd.

Arbeidsulykker

Det følger av både lov om yrkesskadeforsikring og lov om folketrygd at den som i arbeid blir skadet i en arbeidsulykke, kan få skaden godkjent som yrkesskade. Det er to sentrale betingelser som må være oppfylt for at en skade skal kunne godkjennes som yrkesskade:

For det første stilles det som vilkår at skaden skjer i arbeid, på arbeidsstedet, i arbeidstiden. Uttrykket i arbeid innebærer som hovedregel at skaden skjer under utførelse av arbeidsoppgavene. I tillegg omfattes kantine, garderobe og toalettbesøk osv. Bedriftslegebesøk og deltakelse i trimaktivitet i regi av arbeidsgiveren kan også falle inn under begrepet. Deltakelse på kurs og seminarer vil normalt bli ansett som en del av arbeidet, i hvert fall innenfor den tiden den faglige delen av seminaret varer. Innslag av sosiale arrangementer kan være omfattet hvis deltakelsen er obligatorisk, og bærer preg av teambuilding.  Skjer skaden mens man utfører private gjøremål i arbeidstiden, er man ikke yrkesskadedekket. Etter hovedregelen er man heller ikke dekket på reise til og fra jobb, med mindre reisen organiseres av arbeidsgiver. Typisk vil offshore- ansatte være yrkesskadedekket fra flyplassen til plattformen.

For det andre må skaden skyldes en arbeidsulykke, dvs. en ulykkeshendelse i lovens forstand.  I loven er en arbeidsulykke definert som en plutselig og uventet ytre hending som arbeidstakeren har vært utsatt for i arbeidet. Det må altså dreie seg om noe som skjer plutselig og uventet, for eksempel det å falle, skli, gjenstander faller ned, klemskader, kollisjoner, overfall osv. Hendelsen må være uforutsett. Dette kalles det markerte ulykkesbegrepet.

Både fysiske og psykiske skadefølger av en arbeidsulykke er omfattet av loven.

Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. Dette kalles det avdempede ulykkesbegrepet.    Her vil det være snakk om en belastning som er usedvanlig og som ligger utenfor rammen av hva skadelidte kan eller bør kunne regne med i en normalarbeidsprestasjon i sitt yrke. Ulykkesmomentet ligger da i den usedvanlige påkjenningen – dvs. en påkjenning som den skadelidte ikke er forberedt på eller ikke kan unngå.

Høyesterett har i tilknytning til det avdempede ulykkesbegrepet bl.a. uttalt at «avviket kan enten bestå i at arbeidstakeren har utført oppgaver som ligger utenfor rammene for arbeidet, eller i at ordinært arbeid har blitt gjennomført på en usedvanlig måte.”

Unntak for belastningsskader

Belastningsskader, dvs. skader som påføres som følge av belastninger over tid, er som hovedregel ikke omfattet av loven. Det betyr at såkalte slitasjeskader i muskel/skjelett systemet, selv om det er påført i arbeid faller utenfor yrkesskadedekningen. Lovgiver har altså valgt å holde store grupper av skader påført i arbeid utenfor yrkesskadedekningen. Heller ikke psykiske belastninger påført over tid vil være omfattet. Skal psykiske skader være omfatte, så må dette skyldes noe plutselig og uforutsett, f.eks. et overfall, eller at man opplever noe særskilt og plutselig dramatisk i arbeid.

Løfteskader

Såkalte løfteskader kan ofte by på en del utfordringer når det gjelder yrkesskadedekning. Inntreffer skaden i tilknytning til et planlagt og ordinært løft, så vil skaden vanligvis ikke omfattes av yrkesskadeforsikringen, med mindre det skjer noe uforutsett i tilknytning til løftet- f.eks. at man mister balansen og sklir.

Skriv skademelding og oppsøk lege så tidlig som mulig

Hvis man rammes av en ulykkeshendelse i jobb, så er det viktig å fylle ut skademelding snarest mulig.

I skademeldingen bør det gis en presis beskrivelse av skadehendelsen. Videre er det viktig å få frem at dette dreier seg om en arbeidsulykke, en plutselig ytre og uforutsett påvirkning.

Ved siden av å beskrive skadehendelsen bør man i skademeldingen også angi skadens art (nakkeskade, hodeskade, ryggskade etc.). Dokumentasjon nedtegnet kort tid etter ulykken har stor bevisverdi ved senere erstatningsoppgjør.

Det er et vilkår for erstatning etter yrkesskader at det er årsakssammenheng mellom yrkesskaden/det økonomiske tapet og den aktuelle arbeidsulykken.

For å sannsynliggjøre årsakssammenheng mellom en arbeidsulykke og en skade, er det alltid en fordel at skadelidte oppsøker lege så raskt som mulig og får journalført sine akutte plager.

Vi anbefaler også at skadelidte forsikrer seg om at både skadehendelsen og alle symptomer blir journalført i akuttjournalen på en presis og utfyllende måte. Slike journalnotat vil være et sentralt og viktig bevis hvis skadefølgen vedvarer og medfører økonomiske konsekvenser for skadelidte.

Yrkessykdommer

I tillegg til skader som følge av ulykkeshendelser, så er det også visse sykdommer som kan godkjennes som yrkesskade. En forutsetning er at sykdommen er omfattet av forskrift gitt av departementet. (Såkalt listesykdommer). Aktuelle sykdommer kan være forgiftning og kjemisk påvirkning, allergiske og idiosynkratiske hud og lungesykdommer, stråleskader, hørselsskader, lungesykdommer som skyldes finfordelte stoffer, vibrasjonssykdommer som følge av maskiner eller verktøy, sykdommer som skyldes endring i barometertrykk (dykking, flyving), visse typer smittesykdommer, yrkesrelatert vaksinasjonssykdommer og klimasykdommer og epidemiske sykdommer.

Hvorvidt sykdommene skal godkjennes som yrkesskade vil i neste omgang bero på en vurdering av nærmere bestemte vilkår som alle må være oppfylt. Vilkårene fremkommer i folketrygdlovens § 13-4 annet ledd. Der heter det at sykdom som angitt i forskriftene skal godkjennes som yrkesskade dersom:

– Sykdomsbildet er karakteristisk og i samsvar med det som den aktuelle påvirkningen kan fremkalle.

– Vedkommende i tid og konsentrasjon har vært utsatt for den aktuelle påvirkningen i en slik grad at det er en rimelig sammenheng mellom påvirkningen og det aktuelle sykdomsbildet.

– Symptomene har oppstått i rimelig tid etter påvirkningen.

– Ikke mer sannsynlig at en annen sykdom eller påvirkning er årsak til symptomene.

Påvirkningen må ha skjedd mens vedkommende var yrkesskadedekket, dvs. i arbeid, på arbeidsstedet i arbeidstiden.

I lov om yrkesskadeforsikring er vilkårene noe lempeligere. Er det fastslått at man har en sykdom (diagnose), som omfattes av listen, så er det presumpsjon for at sykdommen er påført i arbeid, med mindre forsikringsselskapet kan bevise at dette åpenbart ikke er tilfelle. (Såkalt omvendt bevisbyrde).

Lov om yrkesskadeforsikring har også en «sikkerhetsventil» som gir dekning for annen skade og sykdom, dersom denne skyldes påvirkning fra skadelidte stoffer eller arbeidsprosesser.

Ved spørsmål om yrkesskade/yrkessykdom er dere velkommen til å kontakte advokat Øyvind Vidhammer på tlf. 95 93 61 54, eller ovi@svw.no

Dere kan også lese mer om vårt firma på: www.personskadeadvokat.no

Sommeren er på vei, og med den, hektiske dager

Det er tariffoppgjør, landsmøte, HMS-konferanse, årsmøter og dessverre, mange organisatoriske møter.

I løpet av dette halvåret har SAFE sentralt vært tilstede på en rekke årsmøter. Det er alltid kjekt å komme ut til klubber og møte tillitsvalgte og medlemmer. Da får vi høre siste nytt om hvordan livet er i den «virkelige verden». Tett kontakt med den spisse enden er viktig for oss, så å delta i klubbene og besøke arbeidsplasser prioriteres.

Med våren kommer lønnsforhandlinger, og per nå er det sentrale oppgjøret mellom YS og NHO ferdig. Der ble resultatet en ramme på 3,2 prosent. Frontfaget blir av arbeidsgiver ofte pekt på som et normgivende resultat, som ikke skal utfordres. SAFE ser på frontfaget som et resultat som tas med i forhandlingene, men ikke som et mål, det er heller et utgangspunkt. SAFE forhandler ut fra vår bransje og dens rammer og resultater. Det var også utgangspunktet vårt da vi møtte Norsk olje og gass til forhandlinger 7. mai for operatør, boring og forpleining. Dessverre ønsker ikke NOG å anerkjenne de ansatte for den innsatsen de har bidradd med de siste årene, så når siste tilbud ble forelagt oss, var veien kort til å melde ifra om at vi ikke kan akseptere tilbudet.
SAFE møter NOG igjen til forhandlinger på brønnserviceområdet den 14. mai. Vårt utgangspunkt for forhandlinger er det samme. Reallønnsvekst og anerkjennelse for det våre kollegaer har bidradd med i disse siste årene.