Hva skjedde i 2018?

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Av smått og stort, av gode og mindre gode opplevelser og hendelser, er det dette ledelsen i SAFE trekker fram.

Ikke lenge etter at jul- og nyttårshelg var passert, begynte SAFE-klubber og tariffavdelingen i SAFE å tenke lønnsoppgjør. 2018 var et år for hovedoppgjør. Det betyr forhandlinger med konsekvenser, om ikke partene kommer til enighet. Her kunne altså konsekvensene raskt bli en streik, ettersom de forskjellige områdene innen oljesektoren alle hadde mye å ta igjen, etter flere magre år.

Vi forberedte oss godt, forteller forbundsleder Hilde-Marit Rysst.

– Vi var mentalt klare for et godt oppgjør for medlemmene våre.

Slik gikk det ikke. Hovedorganisasjonene YS og LO bestemte seg for samordnet oppgjør, og brukte prioritering av pensjonsordninger som argument for dette. – Vi kjente på skuffelsen. Et samordnet oppgjør fører til at vi ikke har streikerett, og har dermed lite og ingenting å «true» med.

Hele NHO-området var samordnet, og SAFE sto igjen med NR og rederiforhandlingene.

Forventningene til dette oppgjøret var store. Det ble reelle forhandlinger i oppgjøret, selv om NR kastet bort mye tid på å kritisere at arbeidstakerorganisasjonene ikke hadde et samarbeid under forhandlingene.

– Vi gjorde det vanskelig for NR, sa de. I den senere tid har vi flere ganger opplevd at NR verken forholder seg til hovedavtalen eller de tillitsvalgte. At dette krever mye tid og ressurser og gjør det vanskelig for oss, bekymrer ikke NR i særlig grad, sier Hilde-Marit Rysst.

Streiken for å beholde pensjonsrettigheter nedfelt i avtalen, ble vunnet. Vel verd å ta med er også oppslutningen om streiken og stemning og miljø i og rundt streikeledelsen. Mange medlemmer var innom huset for å tilby hjelp og støtte. Det var travle dager, eller kanskje en skal si døgn, men gode historier fra tidligere streiker servert av klubbleder i ESS, Oddleiv Tønnessen, nystekt sjokoladekake fra SAFE-kjøkkenet laget og servert av forbundssekretær Stig-Rune Refvik, var blant ingrediensene som gjorde streikeperioden mindre krevende.

Humper i NR-systemet

Rederiforbundet hadde laget så mange humper og vanskeligheter for tillitsvalgte og medlemmer på arbeidsplassene sine, at det etter hvert endte med rettssaker i arbeidsretten, tingretten og lagmannsretten. Alle sakene ble vunnet! Dommen fra lagmannsretten i 6G-saken har Transocean/NR anket til Høyesterett.

Det er vi ikke særlig glade for, sier nestleder Roy Aleksandersen.

– Vi er kritiske til NRs opptreden i disse sakene. Spesielt misliker vi NR-bedriftenes manglende respekt for hovedavtalen. Det virker som bedriftene har fordelt oppgavene mellom seg, det ser ut til å være en koordinert aksjon for ikke å følge spillereglene i forbindelse med forhandlinger og konflikter. Flere av disse uløste sakene vil ende i retten.

Alt dette «styret» innenfor NR-området hører helt klart til det vi kan kalle mindre gode opplevelser i 2018. Samtidig har en sak to sider. Den gode siden ved dette er en positiv medlemsvekst i SAFE. Det er kanskje en effekt av oppførselen NR-ledelsen ikke hadde forutsett.

Kurs i kø i høst

Fire kurs på rappen i høst med nærmere 80 deltakere fikk veldig gode tilbakemeldinger. Alle var i regi av SAFE-skolen. Deltakerne satte også pris på at den sentrale forbundsledelsen deltok med innlegg og var med i diskusjonene.

Det å få møte medlemmene er det viktigste for oss, sier Hilde-Marit Rysst.

– Vi gleder oss til å jobbe videre med utvikling av kursene og utarbeide nye kurs utover våren.

Verneombudsseminaret ble veldig bra

Dette var i første rekke en oppsummering av status, deling av erfaring fra løste og uløste saker, og meningsutveksling rundt prioritering av de sakene som er viktig å gjøre noe med framover. Kort sagt, faglig påfyll som verneombudene trenger i sitt daglige arbeid.

Seminaret var helt fullt. Det var så mange verneombud som ønsket å delta at vi endte opp venteliste, sier Hilde-Marit Rysst.

– Dessverre var det flere som ikke fikk bli med i denne omgangen. De har en mulighet senere, på en ny konferanse i 2019. Da gjelder å følge godt med på påmeldingsfrister og være tidsnok med påmeldingen.

SAFE gjorde sitt beste for å «presse» folk inn fram til få dager før start, men til slutt møtte seminaret veggen, bokstavelig talt.

Av saker som ble behandlet og diskutert, både i plenum og grupper, var kanskje det viktigste: hvordan være verneombud i praksis, være et talerør «for laget».

Seminaret hadde innledninger fra myndigheter, fra hovedverneombud og fra SAFEs forbundssekretærer og HMS-ledelse. De forskjellige innfallsvinklingene var god mat for viktige diskusjoner.

Tilbakemeldingene var gode, sier Hilde-Marit Rysst og forbundsleder organisasjon, Stig-Rune Refvik, som begge deltok på seminaret sammen med de to hovedansvarlige, Roy Erling Furre og Halvor Erikstein.

– Det beste var at tilbakemeldingene på faglig utbytte var svært bra. I tillegg ligger det en stor gevinst i å bygge nettverk og knytte kontakter. Dette er nyttig for framtida.

Flerbruksfartøy

Problemene med regelverk og manglende arbeidsmiljølovverk på flerbruksfartøy er en enorm utfordring for dem som jobber der. Det groteske eksemplet fra Stavanger i 2015, da en mann fra Filippinene omkom i en klemulykke på Scandi Skansen, eid av rederiet DOF Group, er dessverre et typisk eksempel på problemene en står ovenfor på dette området.  Både politi og arbeidstilsyn ble nektet adgang til fartøyet. Årsaken er at lovverk og norske tilsynsorgan ikke gjelder her, og dermed blokkerer dette også adgangen til fartøyene. Her gjelder kun flaggstatsregelverket. Flaggstatene vil kun ha fokus på maritime systemer som stabilitet og ballast, mens forhold som arbeidstid, arbeidsmiljø, sosial dumping og  petroleumsrelaterte sikkerhetsforhold, neglisjeres.

SAFE og Industri Energi har jobbet med dette i en årrekke. Fagforbundene har deltatt i en rekke grupper og utvalg, også departementsnedsatte grupper, for å komme fram til gode løsninger, uten at man kan oppsummere at 2018 ga store håp om bedring.

Arbeidsgiverne ønsker ikke arbeidsmiljøloven velkommen på flerbruksfartøyer, sier Roy Aleksandersen. Også enkelte sjømannsorganisasjoner har stilt seg på sidelinjen.

– Det ligger et par spennende muligheter foran oss til neste år: Vi venter på hvilke høringssvar som blir levert inn til departementet, og vi jobber med et konkret forslag til hvordan AML kan innføres på flerbruksfartøy.

Honnør til Ptil

Petroleumstilsynet (Ptil) er blitt litt hardere i klypa, konstaterer ledelsen i SAFE.  Som kjent utfordret arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie Ptil under framlegging av stortingsmeldingen om helse, miljø og sikkerhet på norsk sokkel.

– Vi får tilbakemeldinger fra klubber, tillitsvalgte og medlemmer om at Ptil nå snakker med de tillitsvalgte uten at arbeidsgiver er tilstede. Det var en praksis det tidligere skortet noe på. Likevel er det fortsatt utfordringer ved at blant annet opplevd tilsyn ikke alltid samsvarer med rapporten i etterkant.

Vi registrerer nå et større fokus på arbeidsmiljø, sier Hilde-Marit Rysst.

– Dette klinger godt med tanke på budskapet vi har påpekt gjennom lengre tid. Det er positivt!

Arbeidstidsordninger

Dette er fortsatt et arbeidskrevende område med utfordringer for forbundssekretærene i SAFE. Arbeidsdirektoratet har kommet med sentrale føringer som gir oss ekstra arbeid i form av saksbehandling og oppklaring av hvilke rettigheter de ansatte har, sier Stig-Rune Refvik, forbundssekretær organisasjon i SAFE.

– Arbeidsgiverne gir oss stadig ekstra arbeidsoppgaver som krever tid og kompetanse å rydde opp i. På toppen kommer det sentrale føringer fra Arbeidsdirektoratet som påvirker sakene.

I SAFE magasinet 1-2018 sa Refvik blant annet dette:

«- Vi vet at bransjen og riggselskapene har store omveltninger med færre kontrakter å kjempe om. I perioder klarer de ikke å sysselsette alle sine ansatte mens de venter på nye kontrakter. Da kan det ende med permitteringer.

En kjent situasjon

Både NAV, politikere og myndigheter er kjent med situasjonen, men ikke nødvendigvis alle nyanser og ulike ordninger.

– Sett i lys av arbeidsmarkedet og svingningene med sesongbasert arbeid, nasjonale og internasjonale forhold, så er NAV et system som har vært hardt prøvd og utnyttet av ulike parter i arbeidslivet. Dette har igjen ført til innstramninger og ny praktisering av lovverket, etter departementets ønske.

SAFE kontaktet en rekke instanser og har snakket med både saksbehandlere, rådgivere og ledere i NAV, Grensetjenesten og Arbeids- og velferdsdirektoratet. De har alle opplevd et nokså stort påtrykk etter innstrammingene.

Selv om man ikke ser noen endringer i lovverket, jamfør folketrygdloven kapittel 4. Dagpenger under arbeidsløshet, har det likevel kommet rundskriv og anbefalinger som har endret tolkningen av lovverket og praksis for godkjenning og utbetaling av dagpenger, sier Refvik.

– Dessuten har NAV flyttet og samordnet sin avdeling for Arbeid og ytelser til Trondheim. Dermed har en ny gruppe fått saksansvar og nye føringer.»

Utfordringen er fortsatt at arbeidsmarkedet endrer seg kontinuerlig og NR-området får stadig flere sesongarbeidere.

– Alle går ikke lenger 2/4, og etter den kraftige nedgangen har vi fått overflødighet, selv om bransjen som sådan har oppgang. Vi har blant annet poolordninger og dermed også sesongarbeidere, og de sentrale retningslinjene eller føringene vi har fått til nå, er arbeidskrevende å bruke når vi skal finne de riktige løsningene på disse sakene, sier Stig-Rune Refvik.

Aktivitet i klubbene

Vi opplever økende aktivitet og engasjement ute i klubbene, forteller Hilde-Marit Rysst.

De ser at de har behov for mer kunnskap, og de ønsker å lære mer.

Rysst trekker også fram samarbeid mellom klubbene.

– Klubbene er blitt flinkere til å bruke samhandling for å styrke kunnskapsområdene. Kompetansedeling og erfaringsoverføring er viktig for å sikre best mulige resultater, gjerne basert på erfaringer fra andre i lignende situasjoner. Prinsippet om å bygge videre på det arbeidet andre klubber allerede er kommet godt i gang med, gjør det lettere å løse saker på lavest mulig nivå. Det styrker klubben og det styrker SAFE.

SAFE har fått en ny klubb, og har et jevnt tilsig av medlemmer som ønsker å danne klubber. Veksten viser at forbundet er på vei mot medlemsantallet man hadde før krisen startet i 2014. Også antall klubber ser ut til å øke.

– Selv om organisasjonsprosenten i fagforeningssammenheng har gått litt ned i Norge, opplever vi at folk ønsker å jobbe under «ordna forhold».

Heldigvis er det også flere arbeidsgivere som ser fordelen med ordnede forhold. En klubb med godt skolerte tillitsvalgte som kan regelverket og er flinke problemløsere, gjør det enklere å være arbeidsgiver. Det blir mer tid til å utvikle bedrift og gode produksjonstiltak.

Fadderordninger er viktig

I kombinasjon med erfaringsoverføring er fadderordninger et godt prinsipp.

Gamle ringrever, klubbledere med lang fartstid og veldrevne klubber, har ressurser som både nyetablerte klubber og ferske tillitsvalgte får bruke.

– Også vi her på SAFE-huset har stor glede av dette. I løpet av dette året er vi blitt mye flinkere til å bruke den felles «erfaringsbanken» i SAFE, og å utvikle fadderordningen til alle områder, blir stadig mer viktig.

Heldigvis kan vi oppsummere at klubbene og områdene samarbeider godt, sier Hilde-Marit Rysst og Roy Aleksandersen.

Et godt samarbeid gir oss uten tvil de beste resultatene.

I denne sammenhengen er det viktig å nevne at vi var sterke på de lokale lønnsforhandlingene, sier Roy Aleksandersen.

– Sterke og godt drevne klubber oppnådde gode resultater. For noen av klubbene og medlemmene våre ligger nok den beste økonomien i de lokale forhandlingene. Det kom også tydelig frem i de lokale ISO-klubbene, som opplevde det beste resultatet på flere år.

HMS-fanen bæres ikke høyt av arbeidsgivere

Til årets tariffoppgjør leverte SAFE inn flere krav som omhandlet HMS. Et viktig krav var helserisikokartlegging i oljeindustrien. Kravene var behandlet på SAFEs tariffkonferanser både for området innen Norsk olje og gass, og Norges Rederiforbund.

SAFE tariffkonferanse 12.03.2018, Norsk olje og gass.

– Krav om nedsettelse av utvalg for å vurdere mulighet til å få oversikt over helseutfall innen avtaleområdene sokkel, brønnservice og landanlegg.

SAFE tariffkonferanse 10.04.2018, NR-området

– Krav om nedsettelse av utvalg som skal få oversikt over yrke, helseutfall, levealder og dødsårsak for de som har jobbet og jobber innen NR området.

Verken Norsk olje og gass eller Norges Rederiforbund så kravene som aktuelle og viktige for dem som jobber i næringen.

Kapstad-saken

Teksten om Kapstad-saken er hentet fra et innlegg skrevet av Halvor Erikstein, yrkeshygieniker og organisasjonssekretær i SAFE:

Oppdatert 2.februar 2021
Overlege Skogstad har reagert på artikkelen og mener at den gir en uriktig fremstilling av hennes rolle. SAFE har forståelse for reaksjonen og beklager dette. SAFE ser i ettertid at artikkelen er noe unyanserte og oppsummerer et par forhold på en uheldig måte. SAFE beklager at overlege Skogstad ikke ble kontaktet i forkant av publiseringen. Hennes kommentarer er nå tatt inn nederst i artikkelen.

Rettssaken som Bjarne Kapstad har ført mot Tryg Forsikring har gått fra tingretten til lagmannsretten, begge med tap.

Kapstad måtte som 43 åring slutte på Ekofisk i 1997. I mange år ble han avvist med at plagene som svimmelhet, kvalme og dårlig husk kom fra et uhell han hadde hatt i sin fritid hvor han dunket hodet i en gravmaskinskuffe.

Ny utredning gjorde at NAV godkjente hans uførhet som yrkesbetinget og ikke forårsaket av fritidsulykken som selskapet hadde hengt skaden på.

Sammen med sin advokat gikk Kapstad til Tryg Forsikring med krav om å få ut yrkessykdomserstatning. Forsikringsselskapet avviste kravet og forlangte ny utredning. Den nye yrkesmedisinske utredningen konkluderte med at Kapstad ikke hadde skader på nervesystemet forårsaket av kjemisk eksponering (som gir rett til yrkessykdomserstatning), men at symptomene var forårsaket av «kjemisk intoleranse» (den diagnosen gir ikke rett på erstatning).

Saken gikk først i tingretten hvor vitnemålene førte til at den rettsoppnevnte sakkyndige som tidligere hadde konkludert med «kjemisk intoleranse», endret diagnosen til toksisk encefalopati som er en godkjent yrkessykdom. Det holdt ikke for dommerne i tingretten. Det ble tap.

I lagmannsretten stilte Tryg Forsikring med et partsoppnevnt sakkyndig vitne, Marit Skogstad, som ble presentert som forskningssjef overlege dr.med. ved STAMI (Statens Institutt for arbeidsmiljø). Skogstad var også bisitter for forsikringsselskapet. I STAMI har det i mange år vært forbud må å ta slike oppdrag. Retten ble ikke gjort kjent med at Marit Skogstads rolle i rettssaken var et alvorlig brudd på instituttets retningslinjer om upartiskhet.   Dessuten har Skogstad aldri undersøkt Kapstad eller vært offshore.

Det endte med tap i lagmannsretten.

Anken gikk til Høyesterett

Saken ble anket videre til Høyesterett. Sammen med alle dokumentene fulgte også et brev fra STAMI v/direktør Pål Molander som bekreftet opplysningene om Skogstads rolle i retten.

«STAMI har klare retningslinjer for at våre ansatte ikke har anledning til å opptre som partsoppnevnt sakkyndig i rettsvesenet, da vi har erfart at slike vitnemål utilsiktet kan oppfattes som organisasjonens STAMIs syn i saken, til tross for at vedkommende kun vitner i kraft av seg selv som privatperson med fagekspertise. Således kan slike vitnemål bidra til at det kan såes tvil om STAMIs partsnøytralitet og uavhengighet. Å oppfattes som en partsnøytral aktør med høy integritet og faglig kvalitet er viktig for STAMI, og det er svært viktig for vårt statsoppdrag.»

Anken ble sendt Høyesterett 7. desember. Det var en fredag. 11. desember (tirsdag) kom svaret uten begrunnelse. Høyesterett avslo å ta saken.

2 februar 2021
Skogstad sine kommentarer, gjennomgått av STAMI:

«Slik artiklene ble publisert, oppfatter Skogstad artiklene som ærekrenkende og tendensiøse. Det er korrekt at STAMI, som det nasjonale forskningsinstituttet på arbeidsmiljøfeltet i Norge og et statlig forvaltningsorgan, siden 2005 har hatt retningslinjer for ansattes mulighet til å være partsoppnevnt vitne i yrkesskadesaker, av hensyn til STAMIs omdømme og behov for å fremstå som en partsnøytral aktør. Disse retningslinjene var imidlertid ukjent for Skogstad da forespørselen om å opptre som partsoppnevnt vitne kom fra TRYG i 2017.

Skogstad ønsket i utgangspunktet ikke å opptre som partsoppnevnt vitne. Like fullt oppfattet Skogstad det slik at hun hadde møteplikt siden hun tidligere hadde vært involvert i en utredning av Kapstad. En kollega med praktisk ansvar for klinikken ved STAMI ga støtte for at man har møteplikt i retten for å vitne i tilknytning til spesifikke pasientutredninger utført ved STAMI, og at dette er innenfor STAMIs retningslinjer såfremt man kun forholder seg til den spesifikke, avgitte spesialisterklæringen.

Å opptre som partsoppnevnt vitne er ofte honorerte oppdrag som fageksperter utfører som privatpersoner for egen regning. Hovedformålet med STAMIs retningslinjer er forhindre slike økonomiske bindinger. For ordens skyld presiseres at Skogstad ikke mottok honorar for dette partsoppnevnte vitneoppdraget.

Artiklene etterlater inntrykket av at Skogstads vitneutsagn har hatt avgjørende betydning for saken. En slik slutning er det det ikke grunnlag for. Saksøker har tapt i to instanser i tillegg til at saken ikke slapp inn i Høyesterett. Tingretten kom til samme resultat som lagmannsretten. Dette viser med all tydelighet at Skogstads forklaring ikke var avgjørende. Retten tok en selvstendig avgjørelse basert på uttalelser fra flere sakkyndige og den lange tiden det gikk fra sykdommen debuterte til diagnosen ble stilt. Det er altså en samlet bevisvurdering som ligger til grunn for rettens konklusjon. »

Konklusjonen på året som gikk

Sammen med yrkesskadde oljearbeidere har SAFE mye å ta tak i til neste år. Et viktig spørsmål er hvem som har bevisbyrden i slike saker. Skal det være slik at den syke selv skal dokumentere og bevise at arbeidsmiljøet man arbeider i gir skader som fører til uførhet og kanskje død, eller er det selskapet/forsikringsselskapet som skal dokumentere og bevise at arbeidsmiljøet ikke gjør det? Hvem sitter på nøkkelen? Hvem har den nødvendige dokumentasjonen om hvilke stoffer man puster inn, hvilket utstyr som brukes, hva slags verneutstyr trengs, for å nevne noe.  All erfaring viser at det er vanskelig, ja omtrent umulig, å få ut nødvendig dokumentasjon fra selskapene.

Arbeidstakeren tar all risiko for manglende kunnskap om helserisiko, sier Halvor Erikstein.

– De som setter kravene til arbeidsmiljøet og neglisjerer kunnskap og forebyggende tiltak tar selv ingen risiko, men overfører konsekventfritt all risiko til arbeidstakeren. Ved sykdom skal den syke selv bevise sammenheng mellom sykdom og eksponering.

Så, oppsummert er 2018 et år med både fram- og tilbakesteg, sier Hilde-Marit Rysst.

Flere saker er vunnet i rettssystemet, vi hadde en konflikt som fungerte og endte slik vi ønsket, vi har klubber som samarbeider, men også uro over at arbeidsgiver utfordrer på alle fronter, både i etablerte og regulerte spørsmål, og veien synes enda kortere til videre rettsbehandlinger. Ikke minst er det et alvorlig tilbakeslag når rettsvesenet fullstendig endrer  bevisbyrden fra bedrift som ansvarlig for å sikre et helsefremmende arbeidsmiljø, til den enkelte ansatte som fysisk må kunne bevise all form for eksponering ovenfor et forsikringsselskap – som har levert en forsikring på billigste anbud – og bedriften slipper fullstendig unna.

Denne utviklingen vil ikke SAFE la gå stille for seg, og ermene vil brettes opp i 2019! Det kan ikke bli slik at det er den ansatte som eier bevisbyrden. Her må A/S Norge vekkes opp!

Nå skal det bli godt med en pust i bakken, nyte høytid og romjul, før aktiviteten igjen er på topp i januar 2019.

Arbeidsutvalget i SAFE benytter sjansen til å hilse alle som skal holde Norge i gang, mens vi andre skal få samle krefter. Tusen takk!