Det juridiske hjørnet
Tekst: Øyvind Vidhammer, advokat (H) i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig. Foto: Simonsen Vogt Wiig
Vant frem mot forsikringsselskap. OSO – utbetaling (loss of license) skal ikke trekkes fra erstatning etter yrkesskadeforsikringen.
En 64 år gammel offshoreansatt tok ut søksmål mot If skadeforsikring etter at selskapet mente at utbetaling av loss of license – etter Oljearbeidernes Sosiale Ordninger (OSO) – skulle trekkes fra (samordnes) erstatningsbeløpet som var utmålt etter lov om yrkesskadeforsikring. Få dager før hovedforhandlingen gav selskapet etter og aksepterte at det ikke foreligger tilstrekkelig hjemmel for slik samordning.
Sakens bakgrunn
Saken gjelder en offshorearbeider som, på grunn av en larmskade og tinnitus, fikk inndratt helseattesten til å arbeide offshore. I 2011 fikk han utbetalt loss of license med kr 633.728 fra Oljearbeidernes Sosiale Ordning (OSO). I 2012 ble han av NAV tilkjent 100 % uførepensjon. I 2014 ble larmskaden godkjent som yrkesskade av NAV. If skadeforsikring erkjente ansvar etter lov om yrkesskadeforsikring, og i 2016 utbetalte selskapet yrkesskadeerstatning med ca. kr 750.000, men da etter å ha gjort fradrag for hele OSO-utbetalingen med kr 633.728 mot det lidte inntektstapet. If Skadeforsikring påberopte seg det såkalte skal – fradraget i skadeserstatningslovens § 3-1 tredje ledd første punktum.
På bakgrunn av dette ble det tatt ut søksmål mot If skadeforsikring der det ble anført at If skadeforsikring manglet rettslig grunnlag for å kunne foreta en slik samordning mellom yrkesskadeforsikringen og utbetalingen fra OSO. Det ble gjort gjeldende at det i lov om yrkesskadeforsikring ikke finnes nødvendig hjemmel for å kunne forta en slik samordning.
Rettslig grunnlag for å kunne gjøre fratrekk fra yrkesskadeforsikringen
Lov om yrkesskadeforsikring inneholder absolutte og ufravikelige rettigheter. En avtale mellom forsikringsselskapet og skadelidte, der arbeidstakeren samtykker til at loss of license utbetalingen skal kunne trekkes fra ved senere oppgjør av yrkesskadeforsikringen, er ikke gyldig. Yrkesskadeforsikringslovens § 16 er klar punktet: «Avtaler som begrenser arbeidstakeres rettigheter etter loven er ugyldige.»
I vilkårene for OSO er det heller ingen bestemmelser/vilkår om at den kommer til fratrekk for senere oppgjør av yrkesskadeforsikringen.
Det betyr at skal utbetaling fra OSO kunne trekkes fra erstatning etter yrkesskadeforsikringen må dette ha hjemmel i lov.
Det eneste aktuelle hjemmelsgrunnlaget for samordning mellom OSO og lov om yrkesskadeforsikring finner vi i yrkesskadeforsikringsloven § 13, som viser til skadeerstatningsloven (skl) § 3-1 tredje ledd. Denne bestemmelsen kommer til anvendelse for utmåling av lidt inntektstap.
Bestemmelsen i skl. § 3-1 tredje ledd kan uansett ikke samordnes overfor utmåling av standardisert fremtidstap (grunnerstatning) og menerstatning. Eneste muligheten for samordning er mot erstatning for det allerede lidte inntektstapet.
Det sentrale spørsmålet i saken var da om skl. § 3-1 tredje ledd kan anvendes mot utbetaling fra OSO slik If Skadeforsikring mente.
Skl § 3-1 tredje ledd inneholder to aktuelle alternativer. Etter skl. § 3-1 tredje ledd første punktum skal det gjøres fradrag krone for krone ved utbetaling av blant annet «ytelser fra pensjonsordninger i arbeidsforhold eller yrke og for forsikringsytelser i den utstrekning den erstatningsansvarlige har betalt premien.»
OSO-utbetalingen er verken en pensjonsordning i arbeidsforhold eller en forsikringsytelse som er betalt av den erstatningsansvarlige. Arbeidsgiveren betaler riktignok for ordningen, men er altså ikke å anse som den «erstatningsansvarlige». Det kan også diskuteres om OSO er å anse som en forsikringsytelse, ettersom ordningen er fondsbasert og unntatt konsesjonsplikten for forsikringsvirksomhet. Det første alternativet, dvs. det såkalte skal – fradraget, er dermed ikke en tilstrekkelig hjemmel for samordning.
Det andre aktuelle alternativet finner vi i skl. § 3-1 tredje ledd annet punktum, det såkalte kan – fradraget, hvor det fremgår:
«Videre kan det tas hensyn til forsikringsytelser som ikke går inn under foregående punktum, til annen vesentlig økonomisk støtte som skadelidte har fått eller kommer til å få som følge av skaden og til forholdene ellers.»
Det sentrale i bestemmelsen er at det etter denne «kan – regelen» kan gjøres et skjønnsmessig fradrag.
Det forutsettes da at OSO-utbetalingen, i lovens forstand, er å anse som en «vesentlig økonomisk støtte.»
Høyesterett har tidligere uttalt at utbetalingen må være av en viss størrelse for at «kan-fradraget» i det hele tatt er aktuelt. I dette tilfellet var OSO-utbetalingen på kr 633.278. I henhold til Høyesteretts praksis er dermed utbetalingens størrelse langt lavere enn det som etter sikker rett gir grunnlag for å anvende kan –fradraget.
Dessuten, hvis «kan-fradraget» hadde kommet til anvendelse, så er det kun en mindre forholdsmessig del som hadde kommet til fradrag. Ikke hele utbetalingen.
På bakgrunn av dette valgte If Skadeforsikring å trekke saken, og tilbakebetalte hele OSO-beløpet, som de urettmessig hadde trukket ifra.
Ikke aksepter samordning av erstatning etter yrkesskadeforsikringen mot utbetaling fra OSO
Det er viktig å presisere at denne saken gjelder samordning av erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven mot utbetaling fra OSO. Hvis selskapene ønsker å samordne i slike saker, så er vårt klare råd å ikke akseptere det. Forsikringsselskapene har ikke hjemmel til å forta slike fradrag.
Som allerede nevnt kan heller ikke selskapene påberope seg avtaler, eller skriftlige samtykker om samordning, slik enkelte selskaper har praktisert dette tidligere. Slike avtaler er ugyldige.
Til slutt skal det påpekes at det særskilte hjemmelskravet som jeg har omtalt i denne artikkelen gjelder kun i tilknytning til samordning av erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring mot OSO.
Spørsmål om hvorvidt selskapene kan samordne utbetalinger etter andre forsikringsutbetalinger enn yrkesskadeforsikring er en helt annen vurdering. Der vil det rettslige grunnlaget bero på hva som er avtalt, dvs. hva som fremkommer i de ulike forsikringsvilkårene.
Safe –medlemmet ble i denne omtalte saken bistått av Øyvind Vidhammer, advokat i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig – som SAFE samarbeider med i yrkesskadesaker.
Her kan dere lese mer om advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig
