Saksgangen i en barnefordelingssak

Tekst og foto: Elisabeth Aasen, Advokat, Legal24.

Når to foreldre med felles barn har gått fra hverandre, må det avklares hvor barna skal bo fast
og hvordan samværene skal gjennomføres. Et samlivsbrudd kan oppleves som en stor
påkjenning for både foreldre og barn, og en avklaring hva gjelder barna er viktig. Denne
artikkelen tar sikte på å gi en oversikt over de ulike stadier i en barnefordelingssak.

Mekling ved familievernkontoret

Foreldre som har barn under 16 år må møte til mekling ved familievernkontoret som første
ledd i prosessen. Dette gjelder uavhengig av om foreldrene har vært gift eller vært samboere.
Formålet med meklingen er at foreldrene skal bli enige om en skriftlig samarbeidsavtale for
barna. Foreldrene vil få en meklingsattest som er gyldig i seks måneder, og som må
fremlegges dersom saken bringes inn for domstolen.

Mange foreldre blir enige om en fast avtale for barna. Det vanlige er at foreldrene har delt
foreldreansvar, og fastsetter særskilt om at barna skal bo fast hos far, hos mor eller at barna
skal bo like mye hos hver av foreldrene. En 50/50-ordning kan fungere når foreldrene ønsker
det og de bor nærme hverandre. I tillegg må konfliktnivået være lavt. Domstolen er svært
restriktiv med å fastsette delt fast bosted når en av foreldrene ikke ønsker det. Grunnen til det
er at en slik ordning krever et tett og godt samarbeid mellom foreldrene.

Rettslig prosess

Dersom situasjonen er fastlåst, og meklingen ikke har ført frem, vil man måtte vurdere en
rettslig prosess. Mange kvir seg for dette, men å leve i en slags unntakstilstand over lengre tid
der foreldrene er uenige, vil kunne påvirke barna negativt. I mange tilfeller oppnår partene
enighet uten at det ender med hovedforhandling (rettssak). Det skal jeg komme tilbake til.

En rettslig prosess starter ved at en av foreldrene sender inn en stevning til tingretten.
Dokumentet skal angi hva forelderen mener er til barnas beste, og si noe om fast bosted og
samvær. Den andre forelderen får en frist til å inngi et tilsvar med sine anførsler til tingretten.
Ideelt sett bør hver av partene være representert ved en advokat, men det er ikke et krav.

Partenes advokater gjennomfører et planmøte med dommeren via telefon der man planlegger
prosessen videre. I planmøtet skal det blant annet avklares om det skal oppnevnes en
sakkyndig psykolog, om saken reiser særskilte problemstillinger, om det skal gjennomføres
saksforberedende møte, og eventuelt beramme dato for hovedforhandling.

Saksforberedende møte

Etter at stevning og tilsvar er kommet inn til tingretten, kalles partene inn til et
saksforberedende møte i tingretten. Partene møter sammen med sine prosessfullmektiger. På
forhånd er det ofte oppnevnt en sakkyndig psykolog.

Hensikten med det saksforberedende møtet er å avklare sakens sentrale tvistepunkter, og se
om det er mulig å løse saken uten en hovedforhandling. Partenes prosessfullmektiger sier noe
innledningsvis, og dernest skal hver av partene avgi forklaring til dommeren. I møtet vil det
være fokus på mekling og mulige løsninger. Ved å bli enige om en avtale har partene større
kontroll over resultatet, i motsetning til en dom. Erfaring viser at mekling bidrar til å løse
mange saker, og tilspisser ikke konflikten på samme måte som en hovedforhandling. Det er
viktig å huske at foreldrene skal forholde seg til hverandre etter at saken er avsluttet.

I møtet kan man inngå en fast eller en midlertidig avtale. Sistnevnte er et godt alternativ når
det er behov for å prøve ut en ordning som man er usikker på vil fungere. Man kan da avtale
et nytt møte om eksempelvis seks måneder for å evaluere ordningen, og muligens inngå en
fast avtale. På dette tidspunktet kan konfliktnivået mellom foreldrene ha dempet seg, og
partene kan ha fått mer tillit til hverandre.

Dersom partene ikke blir enige om en midlertidig eller fast avtale, så vil dommer beramme en
hovedforhandling. Partene må belage seg på å måtte vente noen måneder før tingretten har
kapasitet til å behandle saken.

Noen ganger vil dommer, etter begjæring fra en av partene, avsi en kjennelse om midlertidig
fast bosted og samvær for barna inntil rettskraftig dom foreligger. Dommer vil være forsiktig
med å avsi slike kjennelser med tanke på forutsigbarhet for barna. Dette er imidlertid en
mulighet når det er særlig viktig av hensyn til barna.

Sakkyndig

Den sakkyndige skal som oftest ha en samtale med hver av partene, noen ganger også barna,
før det saksforberedende møtet for å kunne gi noen veiledende råd.

Dersom man i saksforberedende møte ikke kommer noen vei, vil det avklares om den
sakkyndige skal oppnevnes videre, og hva mandatet skal bestå i. Dette kan være at den
sakkyndige skal gjennomføre samspillobservasjon mellom foreldrene og barna, og ha
samtaler med barna dersom de har fylt 7 år.
Den sakkyndige gis som regel fullmakt til å innhente komparentopplysninger fra barnas
nettverk, herunder fra helsestasjon, lege, barnehage og skole. En rapport fra den sakkyndige
skal fremlegges før hovedforhandlingen gjennomføres. Den sakkyndige sin vurdering vil som
regel veie tungt når dommer skal fatte en avgjørelse i saken.

Hovedforhandlingen

Hovedforhandlingen starter med at dommer innledningsvis sier noen ord, og deretter skal
partenes prosessfullmektiger ha sine innledningsforedrag.

Etter dette skal partene forklare seg for retten. Advokaten til den aktuelle part vil «lede»
klienten gjennom forklaringen slik at informasjonen kommer frem i en fornuftig rekkefølge.
På den måten vil advokaten hjelpe klienten til å fokusere på den del av faktum som er viktig.
Etter dette vil motparts advokat stille spørsmål, så den sakkyndige og eventuelt dommer til
slutt.

Dernest skal eventuelle vitner forklare seg for retten. De mest relevante vitnene er objektive
tredjepersoner som kjenner til barnet og/eller foreldrene, og som ikke har interesse i sakens
utfall som sådan. Vitner som er familie og venner tillegges begrenset vekt. Den sakkyndige
skal forklare seg til slutt med sin observasjon og vurdering.

Etter vitneførselen skal partenes prosessfullmektiger ha sine avsluttende innlegg.
Argumentasjonen vil basere seg på de bevis som er fremlagt, partsforklaringene, den
sakkyndige sin vurdering, og vitneforklaringer. Den overordnede problemstillingen er hva
som er til barnas beste, og det er dette dommer skal ta stilling til.

Dommer vil også under hovedforhandlingen oppfordre partene til å mekle. I så måte vil
dommer legge til rette for det, og partene vil sammen med sine advokater få egne rom til å
diskutere. Man er således ikke avskåret fra å inngå et rettsforlik selv om man er underveis i en
hovedforhandling.

Etter at advokatene har hatt sine avsluttende innlegg, så vil dommer erklære at
hovedforhandlingen er avsluttet, og saken tas opp til doms. Avgjørelsen vil som regel bli
tilgjengelig innen to uker. Når dom er avsagt, har begge parter adgang til å anke avgjørelsen
til lagmannsretten dersom man mener at dommen er feil. Ankefristen er én måned.

Barnefordelingssaker kan prøves på nytt når særlige grunner taler for det. Dette kan
eksempelvis være fordi situasjonen for foreldrene og/eller barna har endret seg. I så fall starter
man prosessen på samme måte som beskrevet ovenfor.

Elisabeth Aasen, advokat Legal24
Elisabeth Aasen, advokat Legal24