Personskader øker, storulykkepotensialet er stabilt
Tekst: Mette Møllerop. Foto: Equinor/Mette Møllerop
RNNP 2019: Gode resultater, men ingen garantier, sier Petroleumstilsynet om RNNP-resultatene for 2019.
Dette skriver Ptil i sin oppsummering: I 2019 ble det registrert 230 rapporteringspliktige personskader på norsk sokkel. I 2018 ble det rapportert 196 slike skader. 32 av disse ble klassifisert som alvorlige i 2019 mot 25 i 2018.
På lang sikt var det i perioden 2008 til 2013 en nedadgående trend i frekvensen av alvorlige personskader. Etter 2014 ser vi en mer varierende utvikling og det er en økning fra 2018 til 2019. Frekvensen for alvorlige personskader på sokkelen var 0,7 skader per million arbeidstimer i 2019. Endringen er ikke statistisk signifikant sett i lys av foregående tiårsperiode.
På landanleggene ble det i 2019 innrapportert sju hendelser som oppfyller kriteriene for alvorlig personskade. Tilsvarende tall for 2018 var ni. Det er i 2019 rapportert 9,7 millioner arbeidstimer.
Skadefrekvensen for alvorlige personskader på landanleggene i 2019 var 0,7 skader per millioner arbeidstimer. Dette er samme nivå som på sokkelen. Sammenlignet med de ti foregående årene er skadefrekvensen innenfor forventningsområdet.
Økende antall personskader på alle deler av bransjen. Både rapporteringspliktige, generelt alvorlige i bransjen og på flyttbare.
Registrering må være korrekt
Det er en utfordring at ikke bedriftene og de ansatte er profesjonelle på registrering av skadene, sier forbundsleder i SAFE, Hilde-Marit Rysst.
– Blir ikke skader rapportert, risikerer den ansatte å tape store summer som skulle vært med å hjelpe den skadde i livssituasjoner som kan bli helt snudd på hodet.
Kutt i vedlikehold er som å be om mer utfordrende arbeidsmiljø.
En provoserende påstand for operatørene kanskje, men like fullt en del av virkeligheten i vedlikeholdsbransjen.
Minimumsmarginene
Mer ustabilitet i prosessanleggene, mer arbeid med reparasjon av utstyr som har fått det betegnende navnet «brannslukking», gir ikke rom for planlegging av arbeidsoperasjoner, men mer «inn for å redde fabrikken», sier Hilde-Marit Rysst.
– Dette øker sannsynligheten for feil i operasjoner og mer slitne og trøtte arbeidstakere. Mennesker og arbeidsoppgaver er dimensjonert for minimalt vedlikehold og mer inspeksjon.
Filosofien om å kjøre utstyr til break-down, istedenfor å vedlikeholde, kan på sikt gi store utslag, sier Rysst.
– Følgefeil er vanskelig å oppdage, forstå og forutse, men veldig lette å konstatere i granskninger i etterkant av hendelser og ulykker. Vi er en bransje som ikke skal ta slike sjanser. Vi skal ikke kalkulere vekk gode, trygge anslag. Vi skal ikke ned på minimumsmarginer. Vi skal være verdensledende på HMS. Årets RNNP resultater er ikke betryggende i den sammenheng.
Flere år med reduksjon av vedlikehold begynner å merkes, og mange kutt i mannskapet gjør lange arbeidsdager enda mer utfordrende når oppgavene står i kø.
– Fatigue er vesentlig, det er og fokus. Vi er alle 24-timers mennesker, og i en situasjon hvor korona tar mye fokus, både på arbeidsplassen og ovenfor dem hjemme, må vi aldri glemme å ta med de menneskelige faktorene i vårt arbeid. Vi trenger tid til ro og hvile, vi har behov for å planlegge og forberede arbeidsoppgaver på en kvalifisert måte. Det forebygger skader og hendelser.
Nok en gang lav oljepris må ikke endre fokus på HMS og vedlikehold.
– Det er lenge siden de såkalte «kjekt å gjøre»- oppgavene ble kuttet vekk. Nå står vi igjen med viktige vedlikeholdsoppgaver som ikke tåler flere kutt, verken i oppgaver eller ansatte, slår Hilde-Marit Rysst fast.
