Rettigheter ved yrkesskader/yrkessykdommer
SAFE har en samarbeidsavtale med advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig i Oslo som gjelder bistand til medlemmer som rammes av yrkesskade/-sykdom. Advokat Vidhammer og advokat Randen Von Hirsch tar i denne spalten opp de mest sentrale rettigheter når en arbeidstaker skader seg i arbeid eller påføres sykdom i arbeid.
Mange opplever at tilværelsen blir snudd på hodet etter en ulykke eller etter å ha blitt syk. Samtidig som skaden/sykdommen kan sette den skadelidte tilbake rent fysisk og psykisk, vil mange oppleve at skaden/sykdommen går hardt ut over økonomien. Mange vil også oppleve kontakten med forsikringsselskap og NAV som en stor tilleggsbelastning.
Arbeidstakere som blir påført skade/sykdom i arbeid, vil som oftest ha rett til erstatning fra arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap. I tillegg kan man ha krav på utbetaling under andre forsikringsordninger.
I tillegg har man også etter folketrygdloven særskilte rettigheter for den som rammes av en yrkesskade/yrkessykdom.
Hovedvilkår for å få erstatning
Det er tre hovedvilkår som må være oppfylt for å ha krav på erstatning:
1. Ansvarsgrunnlag
For det første må det foreligge et ansvarsgrunnlag. Vilkåret om ansvarsgrunnlag etter lov om yrkesskadeforsikring er oppfylt hvis man i arbeid, på arbeidsstedet, i arbeidstiden blir utsatt for en arbeidsulykke og påført en skade. Kravet er også oppfylt hvis man i arbeid, på arbeidsstedet i arbeidstiden påføres nærmere definerte yrkessykdommer, f.eks. løsemiddelskader, stråleskader, larmskader, m.m. Også andre skader og sykdommer kan dekkes av yrkesskadeforsikringen, dersom disse skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser.
2. Årsakssammenheng
For det annet må det foreligge årsakssammenheng mellom arbeidsulykken/yrkessykdommen og en skade/et tap. I yrkesskadesaker innebærer dette at arbeidsulykken eller påvirkningen fra skadelige stoffer/prosesser rent faktisk må ha forårsaket skaden/sykdommen. Det er ofte dette punktet som volder de største problemene i erstatningssakene. Forsikringsselskapet kan eksempelvis hevde at skaden er noe skadelidte hadde før arbeidsulykken, og at vilkåret om årsakssammenheng dermed ikke er oppfylt.
3. Skade/sykdom og et økonomisk tap
For det tredje er det et vilkår for å få rett til erstatning at det foreligger en skade/sykdom og et tap. Som hovedregel kreves et økonomisk tap for å ha rett til erstatning. Et unntak gjelder likevel for menerstatning, som er en erstatning for smerte og redusert livsutfoldelse.
Hva kan man få erstatning for etter en yrkesskade?
For å få erstatning må skadelidte dokumentere at yrkesskaden er årsak til et økonomisk tap.
Erstatningspostene som er aktuelle etter yrkesskader er som følger:
3. Lidt inntektstap
Skadelidte har krav på å få erstattet inntektstapet fra ulykkestidspunktet/konstatering av sykdommen og frem til erstatningen gjøres opp. I prinsippet vil man få erstattet differansen mellom inntekten man ville hatt uten skaden og inntekten man har med skaden. For eksempel vil det være differansen mellom full lønn som skadelidte hadde uten skade, og sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd som skadelidte mottar etter yrkesskaden.
4. Fremtidig inntektstap
Hvis skaden og arbeidsuførheten blir varig, vil skadelidte også ha krav på å få erstattet sitt fremtidige inntektstap. Med dette menes erstatning for forventet tap fra oppgjørstidspunktet til pensjonsalder.
Utmålingen av det fremtidige inntektstapet i yrkesskadesaker følger et standardisert system. Størrelsen på erstatningen avhenger av inntektsnivået på skadetidspunktet, uføregraden, skadelidtes alder på oppgjørstidspunktet og størrelsen på folketrygdens grunnbeløp (G) på oppgjørstidspunktet.
5. Påført hjemmearbeidstap
Skadelidte har krav på å få erstatning for såkalt påført hjemmearbeidstap. I dette ligger at skadelidte kan få kompensasjon for sin reduserte evne til å utføre hjemmearbeid, for eksempel rengjøring, vedlikehold av bolig, hagearbeid og lignende, frem til oppgjørstidspunktet. I prinsippet skal denne posten gi erstatning for utgiftene til å få utført dette arbeidet.
6. Påførte merutgifter
Skadelidte har krav på å få erstattet rimelige og nødvendige merutgifter forårsaket av yrkesskaden/-sykdommen. Utgifter som uansett ville påløpt, kan ikke kreves erstattet. Skadelidte kan heller ikke kreve erstatningstap for merutgifter som dekkes av det offentlige, for eksempel av NAV og Helfo. Det er viktig å være oppmerksom på at behandlingsutgifter som følge av en yrkesskade/-sykdom i prinsippet skal dekkes fullt ut av NAV. Skadelidte med godkjent yrkesskade/-sykdom skal heller ikke betale egenandeler.
En rekke utgiftsposter som kan være aktuelle er for eksempel:
– Konsultasjoner og behandlinger hos leger, fysioterapeut, kiropraktor osv. der utgiftene ikke refunderes av NAV
– Medisiner
– Hjelpemidler
– Transportutgifter
– Ombygging av bolig
– Utgifter til pleie og omsorg
– Utgifter til medhjelpere
– Advokatutgifter
Som hovedregel må utgiftene dokumenteres. Det er derfor svært viktig at skadelidte tar vare på kvitteringer for alle utlegg som skyldes yrkesskaden/-sykdommen.
Det viktig å huske at utgifter som kan kreves dekket av det offentlige NAV/Helfo foreldes fortløpende etter 6 måneder.
7. Fremtidige merutgifter
Skadelidte har også krav på å få erstattet rimelige og nødvendige merutgifter i fremtiden. Utgiftspostene er de samme som nevnt under påførte merutgifter, se punkt 4 ovenfor. Utmålingen av de fremtidige merutgiftene følger et standardisert system. Skadelidte får en erstatning som er avhengig av de årlige merutgifter multiplisert med en faktor som beregnes ut fra skadelidtes alder.
8. Menerstatning
Menerstatning er en kompensasjon for smerte og redusert livsutfoldelse. Menerstatningen skal altså gi kompensasjon for ikke-økonomisk tap.
Menerstatning ytes ved varig og betydelig skade av medisinsk art. Normalt kreves en medisinsk invaliditetsgrad på minst 15 %.
Beregningen av menerstatning følger et standardisert system. Størrelsen på erstatningen avhenger av skadelidtes alder, skadelidtes kjønn, grad av medisinsk invaliditet og folketrygdens grunnbeløp (G) på oppgjørstidspunktet.
Etter yrkesskader kan man også ha rett til menerstatning fra NAV. Det er av den grunn viktig å sende skademelding til det lokale trygdekontoret innen meldefristen på ett år etter ulykkestidspunktet.
9. Oppreisning
Oppreisning er en erstatningspost der formålet er å erstatte «tort og smerte.» I yrkesskadesaker kan oppreisning kun kreves direkte av skadevolder, ikke av forsikringsselskapet. Det er et vilkår at skadevolderen har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig.
I enkelte tilfeller kan oppreisningskrav fremmes direkte mot arbeidsgiver. Det kan f. eks. være aktuelt ved grove brudd på sikkerhetsforskrifter fra arbeidsgivers side.
Hvis yrkesskaden også er en trafikkulykke kan imidlertid krav om oppreisning rettes direkte mot trafikkforsikringsselskapet. Det kreves at skadevolderen har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig.
10. Tap av forsørger – utgifter ved dødsfall
Yrkesskader som medfører dødsfall kan gi gjenlevende ektefelle, samboer og barn rett til erstatning for tap av forsørger. Videre kan det gis erstatning for gravferdsutgifter og andre utgifter som skyldes dødsfallet.
Erstatning for tap av forsørger i yrkesskadesaker følger et standardisert system.
Andre forsikringsdekninger
Ved yrkesskader/-sykdommer kan skadelidte også ha krav på utbetaling under andre forsikringer, for eksempel ulykkesforsikringer, pensjonsforsikringer og uføreforsikringer. Disse kan være tegnet privat eller de kan være etablert som kollektive ulykkesforsikringer gjennom fagforeningsmedlemskap eller ansettelsesforhold. Også skadelidtes ektefelle/samboer kan ha forsikringer som kan komme til utbetaling. I forbindelse med slike forsikringer er det viktig å være oppmerksom på meldefrist som vanligvis er ett år.
I tillegg kan det være aktuelt med utbetaling under loss of licence-forsikringen ved varig tap av helseattest.
Ta gjerne kontakt med advokat
Ved spørsmål om yrkesskader og erstatningsrett er Safe – medlemmer velkommen til å kontakte advokat Øyvind Vidhammer i Simonsen Vogt Wiig på tlf. 21 95 55 00, eller direkte på tlf.: 95 93 61 54.
Dere kan lese mer om vårt firma på svw.no/personskade/
Av advokatene
Øyvind Vidhammer og Marte Randen von Hirsch,
Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS
