Mongstad og Johan Sverdrup
Tekst og foto: Mette Møllerop. Illustrasjon: Statoil/Equinor
Vi er godt i rute med klargjøring for mottak av olje fra Johan Sverdrup, forteller Anders Rein, prosjektleder for Johan Sverdrup på Mongstad.
Planen er at første fase skal starte opp høsten 2019. Produksjonskapasiteten er da anslått til 440.000 fat olje per dag.
Johan Sverdrup er et av de fem største oljefeltene på norsk sokkel.
– Vi forventer at ressursene vil utgjøre 2,1–3,1 milliarder fat olje. Med dette resultatet blir feltet et av de viktigste industriprosjektene i Norge de neste 50 årene, forteller Anders Rein.
Utbygging og drift av det som kalles «elefantfeltet», vil gi inntekter og sysselsetting til nye generasjoner.
Det er et virkelig gigantfelt?
– Ja, et godt eksempel for å illustrere omfanget, er antall folk som er involvert i prosjektet. I perioden 2016 til 2018 har 12.000 personer over hele verden jobbet med Johan Sverdrup.
I denne enorme gruppen mennesker som alle har bidratt til at resultatet per i dag framstår som svært vellykket, finnes også flere lokale bedrifter.
– Vi bruker lokale leverandører der det er mulig, og de vi har her, gjør en svært god jobb, sier Rein, og viser til Nordhordaland Grunn og Betong (NGB), som holder på å støpe ankeret som skal trekke røret gjennom tunellen. Også Lindås VVS og Nordic Crane er i området når SAFE besøker anlegget.
Det er Aker Solution som har fått oppdraget med installere rørene fra tunnelen og inn til lagerhallene. Denne operasjonen tilhører andre fase av utbyggingen på Mongstad.
– Som du ser, er arbeidet med klossene som skal støtte rørene allerede godt i gang. Rørene vil totalt ha et strekk på 2,2 kilometer fra tunnel til lagerhall.
Det er et stort antall mennesker som er involvert i arbeidet fram til produksjon, men hva snakker vi om når det gjelder sysselsetting når feltet er i drift?
– Det er vanskelig å si eksakt, men vi regner med at på Mongstad vil man øke personellet noe.
Stolthet
Man kan ikke unngå å se at «Mongstad-folket» er stolte av arbeidet som utføres for å ferdigstille mottak av olje fra Johan Sverdrup. Entusiasmen er åpenbar både hos prosjektleder Rein, daværende klubbleder Jan-Eirik Feste, og nyvalgt klubbleder Raymond Midtgård.
Det er også all grunn til å la seg imponere av dimensjonene og teknologien som skal til for å få prosjektet i havn.
Blant annet kan Johan Sverdrup-prosjektet skilte med en verdensrekord.
Denne rekorden ble for øvrig satt i forbindelse med nettopp boringen av tunellen hvor rørene som skal frakte olje fra Johan Sverdrup til Mongstad blir trukket igjennom.
Tunellutfordringene var store
Gjennomslaget for tunnelen kom i romjulen. Boreoperasjonene startet høsten 2016. Boringen er foretatt i fire etapper, hvor en startet med en tunnel på cirka 12 tommer i diameter, fortsatte med opprømminger på henholdsvis 28, 38 og 48 (120 cm) tommers diameter. Det 36 tommer store oljerøret skal så trekkes inn fra sjøbunnen cirka 300 meter under havoverflaten og opp igjennom den cirka 800 meter lange tunnelen til landfallet på Mongstad. Til denne inntrekkingen vil det bli benyttet en hydraulisk vinsj med 800 tonns trekkraft. Denne løsningen gjør at oljen kan føres i land uten å bruke skip, og uten å rasere store landområder.
Det første alternativet var basert på at Johan Sverdrup-oljen skulle legges i rør på land, gjennom landskapet i Austrheim kommune. Den nye løsningen var både billigere og mer miljøvennlig. Man har spart landskapet for store inngrep, og man har kuttet kostnader på rundt en milliard. I tillegg vil denne teknologien sikre at Johan Sverdrup får lave utslipp til sjø og luft.
Oppgraderingen på Mongstad for å kunne ta imot oljen fra Johan Sverdrup, er beregnet til cirka 500 millioner kroner.
Framtid for feltet
Statoil anslår en utvinningsgrad på opptil 70 prosent.
Feltet har en beregnet levetid på 50 år, og Statoil forventer en samlet produksjonsinntekt på 1 350 milliarder kroner over de femti årene.
– Vi regner med å sikre vekst, arbeidsplasser og industriutvikling i flere tiår, sier Anders Rein.
Johan Sverdrup ble funnet i 2010, og ligger 150 kilometer vest for Stavanger. Rørene fra feltet og opp til Mongstad vil bli 283 kilometer lange. I dette inngår de snaut 800 meterne med rør i tunell.
Når produksjonen er på topp, vil den utgjøre 25 prosent av all norsk olje- og gassproduksjon.
Produksjonsstart for første fase er planlagt på senhøsten i 2019.
Vi er i rute, sier Rein.
– Vi ligger foran skjema, og selv om deler av anleggsområdet ser uferdig ut for deg som er på besøk hos oss, er det viktigste arbeidet «usynlig» på overflaten. De største utfordringene under bakkenivå er vi i mål med. Nå kan vi begynne å glede oss til 2019.
Fakta om Johan Sverdup-feltet
Kilde: Statoil/Equinor
Feltet skal drives med kraft fra land. Det vil redusere offshore utslipp av klimagasser med 80–90 prosent, sammenlignet med en standard utbygging med gassturbiner på norsk sokkel.
Verden vil være avhengig av olje og gass som energikilde i flere tiår fremover, også innenfor et to-graders scenario. Olje er nødvendig for transport, i matproduksjon og til produksjon av plast og andre produkter vi bruker hver eneste dag.
Verdens olje- og gassproduksjon faller. I et lavkarbonscenario vil verden i 2035 trenge nye oljefelt som tilsvarer 20 ganger dagens oljeproduksjon i Norge. Johan Sverdrup vil bli ett av de viktige oljefeltene for å sikre nok energi til en verden i vekst.
Investeringer for første fase anslått til 88 milliarder kroner (investeringsestimat i nominelle kroner basert på fast valutakurs)
Samlet produksjonsinntekt over 50 år på 1.350 milliarder NOK
Selskapsskatt til den norske stat er beregnet til 670 milliarder NOK
Daglig produksjon fase 1 estimert til 440.000 fat
På topp antas produksjonen til 660.000 fat daglig
Vanndybden er 110–120 meter, reservoaret ligger på ca. 1.900 meter under havbunnen
Feltet skal drives med kraft fra land
Produksjonsstart for fase 1 er planlagt sent i 2019
Ved hjelp av teknologi utviklet over tid på norsk sokkel vil Johan Sverdrup ha svært lave utslipp til sjø og luft. Statoil har som operatør en ambisjon om utvinningsgrad på opptil 70 prosent. Det betyr at vi kan sikre vekst, arbeidsplasser og industriutvikling i flere tiår fremover.