Et skritt nærmere målet

Tekst: Statoil/Equinor. Foto: Bo B. Randulff, Roar Lindefjeld/Statoil/Equinor

Torsdag 3. mai gikk startskuddet for å mobilisere opp til 2.400 kvinner og menn som skal ferdigstille og drifte Johan Sverdrup-feltet ute i Nordsjøen, sier Statoil på sin hjemmeside.

Nærmere 150 personer pluss mannskap fra flotell-leverandør ProSafe, seilte med den flytende boligriggen «Safe Zephyrus» fra Mekjarvik utenfor Stavanger og satte kurs mot Nordsjøen.

Når flotellet når fram til Johan Sverdrup-feltet, vil dette markere starten på offshore-mobiliseringen til feltet som skal produsere og driftes i mer enn 50 år framover.

– Dette er en stor dag for Statoil og Johan Sverdrup-partnerskapet, når vi for første gang sender folk ut i havet for å koble sammen det voksende Johan Sverdrup-feltsenteret og gjøre feltet klart for produksjon sent til neste år, sier Trond Bokn, prosjektdirektør for Johan Sverdrup.

Etter «Safe Zephyrus» ankommer feltet, begynner jobben med å ferdigstille stigerørsplattformen som er den første plattformen ute på feltet, og å legge alt til rette for oppkoblingen av denne til boreplattformen som er den neste store installasjonsjobben tidlig i juni.

Når de to plattformene er på plass, vil det oppjekkbare hotellet, eller jacktellet, «Haven» ankomme Johan Sverdrup og øke den totale sengekapasiteten i ferdigstillingsfasen til nesten 900 senger. Kort tid etter dette vil opptil 2.400 personer fra både Statoil og leverandører, fordelt på tre skift, ha Johan Sverdrup som arbeidsplass ute i havet.

Områdedirektør for drift sør i Nordsjøen, Jez Averty, er spent på fasen Johan Sverdrup nå går inn i.

– Etter oppstart vil denne neste giganten i Nordsjøen med sine etterhvert 660.000 fat per dag, gi særdeles god lønnsomhet og veldig lave utslipp. Den vil representere noe av det ypperste vi har på sokkelen, så det er klart vi følger ekstra godt med nå.

Før den tid gjenstår mye arbeid, og det finnes ingen snarveier ute i havet.

– For å lykkes kreves det at vi fortsetter å være «dønn til stede» og fokuserer på å gjennomføre arbeidet framover på en sikker og trygg måte.

Mongstad og Johan Sverdrup

Tekst og foto: Mette Møllerop. Illustrasjon: Statoil/Equinor

Vi er godt i rute med klargjøring for mottak av olje fra Johan Sverdrup, forteller Anders Rein, prosjektleder for Johan Sverdrup på Mongstad.

Planen er at første fase skal starte opp høsten 2019. Produksjonskapasiteten er da anslått til 440.000 fat olje per dag.

Johan Sverdrup er et av de fem største oljefeltene på norsk sokkel.

– Vi forventer at ressursene vil utgjøre 2,1–3,1 milliarder fat olje. Med dette resultatet blir feltet et av de viktigste industriprosjektene i Norge de neste 50 årene, forteller Anders Rein.

Utbygging og drift av det som kalles «elefantfeltet», vil gi inntekter og sysselsetting til nye generasjoner.

Det er et virkelig gigantfelt?

– Ja, et godt eksempel for å illustrere omfanget, er antall folk som er involvert i prosjektet. I perioden 2016 til 2018 har 12.000 personer over hele verden jobbet med Johan Sverdrup.

I denne enorme gruppen mennesker som alle har bidratt til at resultatet per i dag framstår som svært vellykket, finnes også flere lokale bedrifter.

– Vi bruker lokale leverandører der det er mulig, og de vi har her, gjør en svært god jobb, sier Rein, og viser til Nordhordaland Grunn og Betong (NGB), som holder på å støpe ankeret som skal trekke røret gjennom tunellen. Også Lindås VVS og Nordic Crane er i området når SAFE besøker anlegget.

Det er Aker Solution som har fått oppdraget med installere rørene fra tunnelen og inn til lagerhallene. Denne operasjonen tilhører andre fase av utbyggingen på Mongstad.

– Som du ser, er arbeidet med klossene som skal støtte rørene allerede godt i gang. Rørene vil totalt ha et strekk på 2,2 kilometer fra tunnel til lagerhall.

Det er et stort antall mennesker som er involvert i arbeidet fram til produksjon, men hva snakker vi om når det gjelder sysselsetting når feltet er i drift?

– Det er vanskelig å si eksakt, men vi regner med at på Mongstad vil man øke personellet noe.

Stolthet

Man kan ikke unngå å se at «Mongstad-folket» er stolte av arbeidet som utføres for å ferdigstille mottak av olje fra Johan Sverdrup.  Entusiasmen er åpenbar både hos prosjektleder Rein, daværende klubbleder Jan-Eirik Feste, og nyvalgt klubbleder Raymond Midtgård.

Det er også all grunn til å la seg imponere av dimensjonene og teknologien som skal til for å få prosjektet i havn.

Blant annet kan Johan Sverdrup-prosjektet skilte med en verdensrekord.

Denne rekorden ble for øvrig satt i forbindelse med nettopp boringen av tunellen hvor rørene som skal frakte olje fra Johan Sverdrup til Mongstad blir trukket igjennom.

Tunellutfordringene var store

Gjennomslaget for tunnelen kom i romjulen. Boreoperasjonene startet høsten 2016. Boringen er foretatt i fire etapper, hvor en startet med en tunnel på cirka 12 tommer i diameter, fortsatte med opprømminger på henholdsvis 28, 38 og 48 (120 cm) tommers diameter. Det 36 tommer store oljerøret skal så trekkes inn fra sjøbunnen cirka 300 meter under havoverflaten og opp igjennom den cirka 800 meter lange tunnelen til landfallet på Mongstad. Til denne inntrekkingen vil det bli benyttet en hydraulisk vinsj med 800 tonns trekkraft.  Denne løsningen gjør at oljen kan føres i land uten å bruke skip, og uten å rasere store landområder.

Det første alternativet var basert på at Johan Sverdrup-oljen skulle legges i rør på land, gjennom landskapet i Austrheim kommune. Den nye løsningen var både billigere og mer miljøvennlig. Man har spart landskapet for store inngrep, og man har kuttet kostnader på rundt en milliard. I tillegg vil denne teknologien sikre at Johan Sverdrup får lave utslipp til sjø og luft.

Oppgraderingen på Mongstad for å kunne ta imot oljen fra Johan Sverdrup, er beregnet til cirka 500 millioner kroner.

Framtid for feltet

Statoil anslår en utvinningsgrad på opptil 70 prosent.

Feltet har en beregnet levetid på 50 år, og Statoil forventer en samlet produksjonsinntekt på 1 350 milliarder kroner over de femti årene.

– Vi regner med å sikre vekst, arbeidsplasser og industriutvikling i flere tiår, sier Anders Rein.

Johan Sverdrup ble funnet i 2010, og ligger 150 kilometer vest for Stavanger. Rørene fra feltet og opp til Mongstad vil bli 283 kilometer lange. I dette inngår de snaut 800 meterne med rør i tunell.

Når produksjonen er på topp, vil den utgjøre 25 prosent av all norsk olje- og gassproduksjon.

Produksjonsstart for første fase er planlagt på senhøsten i 2019.

Vi er i rute, sier Rein.

– Vi ligger foran skjema, og selv om deler av anleggsområdet ser uferdig ut for deg som er på besøk hos oss, er det viktigste arbeidet «usynlig» på overflaten. De største utfordringene under bakkenivå er vi i mål med.  Nå kan vi begynne å glede oss til 2019.

Fakta om Johan Sverdup-feltet

Kilde: Statoil/Equinor

Feltet skal drives med kraft fra land. Det vil redusere offshore utslipp av klimagasser med 80–90 prosent, sammenlignet med en standard utbygging med gassturbiner på norsk sokkel.

Verden vil være avhengig av olje og gass som energikilde i flere tiår fremover, også innenfor et to-graders scenario. Olje er nødvendig for transport, i matproduksjon og til produksjon av plast og andre produkter vi bruker hver eneste dag.

Verdens olje- og gassproduksjon faller. I et lavkarbonscenario vil verden i 2035 trenge nye oljefelt som tilsvarer 20 ganger dagens oljeproduksjon i Norge. Johan Sverdrup vil bli ett av de viktige oljefeltene for å sikre nok energi til en verden i vekst.

Investeringer for første fase anslått til 88 milliarder kroner (investeringsestimat i nominelle kroner basert på fast valutakurs)

Samlet produksjonsinntekt over 50 år på 1.350 milliarder NOK

Selskapsskatt til den norske stat er beregnet til 670 milliarder NOK

Daglig produksjon fase 1 estimert til 440.000 fat

På topp antas produksjonen til 660.000 fat daglig

Vanndybden er 110–120 meter, reservoaret ligger på ca. 1.900 meter under havbunnen

Feltet skal drives med kraft fra land

Produksjonsstart for fase 1 er planlagt sent i 2019

Ved hjelp av teknologi utviklet over tid på norsk sokkel vil Johan Sverdrup ha svært lave utslipp til sjø og luft. Statoil har som operatør en ambisjon om utvinningsgrad på opptil 70 prosent. Det betyr at vi kan sikre vekst, arbeidsplasser og industriutvikling i flere tiår fremover.

Fra olje til fisk

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Bak seg har Jan-Eirik Feste 37 år i oljeindustrien på Mongstad. Nå lokker fiskegarn, krabbe- og hummerteiner og mye friluftsliv.

Så var arbeidslivet slutt.

Jeg ser slett ikke mørkt på det, sier avtroppende klubbleder i SAFE Mongstad, Jan-Eirik Feste.

– Jeg har mer enn nok å henge fingrene i framover.

Fritidsinteressene står i kø. Blant de første interessene i køen kommer fisking. Med hus i Lindås kommune i Nordhordland, en halvøy omkranset av sjø, er veien kort til båt, naust, fiskeutstyr og nytrukket fangst.

– Jeg bruker mye tid på sjøen, sier Jan-Eirik. Det er godt liv, og en fantastisk avkobling.

Hva med fangsten? Er det du eller samboer Solfrid som står ved kjøkkenbenken?

– Fisken er mitt ansvar. Jeg fileterer, lager fiskefarse, steker fiskekaker og sørger for at familien har en velfylt fryseboks med godsaker.

Lindås og områdene rundt er godt forsynt med vilt. Både hjort, rugde, orrfugl, gjess og ender er av interesse.

– Det har ikke blitt så mye hjortejakt de senere årene, nå går det mest i småviltjakt på fugl.

Kanskje hjortejakten får bedre kår nå når pensjonisten kan disponere dagene selv.

– Det er ikke umulig. Vi får se.

Det er nok å ta seg til, både på sjøen, i skogen, og også i frukthagen. Der står epletrærne som er til stor glede i naturlig form, og til like stor glede i form av drikke.

En del av eplene presses til cider, og den lages både med og uten alkohol.

– Alt det jeg produserer er uten tilsettingsstoffer, selvfølgelig.

Det som er sundt, er også godt! Det kan underskrives etter å ha fått smaksprøver ved en tidligere anledning.

– Jeg liker å eksperimentere, sier Jan-Eirik. Det er en utfordring å prøve ut nye ting. Neste år er det kanskje noe annet jeg driver på med, eller har funnet på. Dessuten er det mye å lære av andre og hverandre. Vi får se.

For dem som er nysgjerrige på hva som kan bli laget, produsert eller funnet på i framtida i Risasjøveien i Lindås kommune, er det lett å finne veien.

Familien har også en bobil som brukes mye. Familien har dine barn, mine barn og også barnebarn, og det har blitt tallrike familieutflukter rundt omkring i landet.

– Vi er generelt en reiseglad familie, og da er en bobil nyttig når vi ønsker å bli godt kjent med landet vårt.

Det blir det ikke mindre av nå!

Først Prifoil, så SAFE

Erfaringene som tillitsvalgt, klubbleder, og forbundsleder gjennom et helt arbeidsliv, har gitt Jan-Eirik Feste kunnskap som kommer både medlemmer og andre tillitsvalgte til gode. Han har også flere år bak seg i forbundsstyret i SAFE, hvor han preget både vedtak og forbundets fagligpolitiske prioriteringer på en konstruktiv måte.

Til Ptil.no sa Jan-Eirik i mars 2005 dette om vervet som klubbleder:

«- Jeg var tidligere hovedtillitsvalgt for Prifoil på Mongstad. Der er jeg nå nestleder, men jeg er nå også leder av Prifoil – på nasjonal plan. Vi har ca 700 medlemmer fordelt på Esso Slagen, Pronova Bio Care (fiskeolje), Borealis (Bamle), Kårstø, Mongstad, Naturgass Vest, Tjeldbergodden og Snøhvit og noen mindre klubber.

– Mens Prifoil fremdeles er et oljeforbund, så er det tidligere Prifo lagt ned og utgjør i dag, sammen med tidligere 2FO (Flerfaglig fellesorganisasjon) det nye forbundet Parat. Jeg er med i styret, og vi har nå 28 000 medlemmer både i industrien og i stat/kommunesektoren. Jeg har heldigvis ingen problemer med å få den tid jeg trenger til dette arbeidet fra Statoil. Jobben min har etter hver gått over til å være mer eller mindre ekstramann på skift – for å kunne være borte uten at arbeidslederen får problemer.

– Min viktigste oppgave som tillitsvalgt, er få fram synspunkter fra medlemmene og bringe disse fram for bedriftene. Her er hele spekteret av saker fra lønns- og arbeidsvilkår til helse-, miljø- og sikkerhetssaker.»

SAFE

I 2005 gikk en rekke landanlegg inn i OFS, som da skiftet navn til SAFE.  Mongstad kom ikke med før i oktober 2007. Jan-Eirik fortsatte som klubbleder i den nye SAFE-klubben fram til han nå gikk av med pensjon.

HMS og sikkerhet

De fleste av oss har saker vi brenner mer for enn andre. Jan-Eirik Feste har hjertet sitt i HMS- området, kanskje særlig i den delen som S-en i HMS står for, alt som dreier seg om sikkerhet. Sikker drift, sikkert miljø, sikkerhet i forhold til dem som er på arbeidsplassene.

I 2005 kommenterte han nedbemanningen i industrien slik:

– Det foregår i dag nedbemanning over en lav sko. Jeg ser det på mitt eget skift hvor det er for lite folk. Det vil alltid være en del som er sykemeldt, og vi får stadig flere anlegg, men samtidig er det færre som skal betjene disse. Vi er stadig færre som skal gjøre mer og dette merker vi over alt.

Vi har et spesielt problem i oljeindustrien hvor mange mener at den enkelte kan klare langt mer enn den synlige delen av jobben, men glemmer at mange av oss er på jobb også for å være i beredskap. Skjer det noe – en brann eller en eksplosjon – da må det være nok folk til å ta seg av dette.

Selskapenes internkontroll

Jan-Eirik er fortsatt svært kritisk til «internkontrollprinsippet» som han også i Ptil-intervjuet beskrev som «Bukken og havresekken»:

«- Jeg har i en årrekke sett hvordan økonomien tar kontroll og sikkerheten settes til side – spesielt innenfor bygg- og anleggsbransjen. Jeg har sett eksempler på at ansatte under inspeksjoner har fått beskjed om at en ikke skulle bygge nødvendige stillaser fordi det koster penger. Dette førte i sin tur til at vi fikk lekkasjer på anlegget fordi de ikke fikk komme til for å inspisere systemene. Der hvor vi tidligere hadde Arbeidstilsynet (AT) og Kjelekontrollen som gjennomførte uavhengige og mer detaljerte kontroller, – så har «internkontrollen» overtatt, og de har ikke den nødvendige uavhengighet og integritet.»

Hovedproblemet er at en for stor del av tilsynsansvaret er overlatt til bedriftene. La oss ta håndverkere på byggeplasser for eksempel, så skal disse bygge stillaser for sikker og god jobbutførelse. Likevel ser vi alltid at AT finner mangler ved disse. Vi har egne kontroller av rør, drommer, tårn og av dampsystemer på anleggene, – men den blir for dårlig. Vi har jo en god del nedbør i Norge og korrosjon er blitt et økende problem.

– Det snakkes fint om risikobasert inspeksjon, men jeg har sett en del eksempler som er skremmende: Inspektørene har fått beskjed fra erfarne fagfolk om at vi har systemer som skulle vært inspisert, men hvor en lar det gå ett år til neste kontroll. Så går det helt galt i mellomtiden. Da er det økonomi som styrer og ikke risikoen for at noe kan gå galt.»

En genuin interesse for folks ve og vel

Drivkraften i tillitsvalgtarbeidet er en genuin interesse for mennesker og for gode lønns- og arbeidsforhold på arbeidsplassen.  Det sier nyvalgt klubbleder Raymond Midtgård om sin tidligere kollega.

Blir det tøft å fylle Jan-Eriks sko nå som ny klubbleder?

Raymond ler.

– Jeg er glad jeg har telefon. Han forsvinner jo ikke helt. Jan-Eirik vil nok følge med fra utsiden.

Blir han en sjuende far i huset?

– Nei det blir han definitivt ikke. Han vil nok gi råd når vi spør, men han kommer ikke til å blande seg i klubbarbeidet.

Heldigvis er Mongstadklubben en godt drevet klubb, med god orden og oversikt, så verken klubbleder eller styre får noen utfordringer på dette området.

Et omfattende kontaktnett

Kontaktnettet til Jan-Eirik er omfattende, sier Raymond.

– Han kjenner ufattelig mange mennesker. Her kan jeg nok få en utfordring, men heldigvis finnes det folk å spille på. Jeg skal jo ikke gjøre alt selv.

I «attesten» Raymond og klubbstyret gir Jan-Erik med på veien, inngår også lederstilen hans.

– Jan-Eirik har ikke bare hodet fullt av kunnskap, han er flink til å dele kunnskapen med andre. Han har også en utrolig demokratisk lederstil som trekker folk til seg og gjør dem synlige. Han får folk med seg i det han gjør!

En tillitsvalgt i ordets rette betydning, med andre ord.

Årsmøte på Mongstad

Tekst: Mette Møllerop. Foto: Ole Gunnar Rasmussen og Mette Møllerop

Det kom mange gode ord fra medlemmene på årsmøtet da Jan-Eirik Feste takket av som klubbleder.

Når en klubbleder med så lang fartstid som Jan-Eirik Feste pensjoneres både som leder og arbeidstaker, blir det et mer enn et ordinært årsmøte. Mange, både tillitsvalgte, styret og SAFE-medlemmene på Mongstad takket for innsats og hjelp gjennom mange år.

Mongstadklubben hadde også invitert gjester fra SAFE sentralt og Statoil sokkel til årsmøtet. Både SAFE-leder Hilde-Marit Rysst og organisasjonssekretær i SAFE, Levard Olsen-Hagen, bidro med innlegg.  Hilde-Marit Rysst informerte årsmøtet om organisering av arbeidsoppgavene sentralt i SAFE, etter kongressens vedtak om organisasjonsendringer. Selv om det har gitt SAFE noen utfordringer, er organisasjonen på god vei til å i finne sin form. Også det nye forbundsstyret ble presentert. Styret har fått flere ferske medlemmer med nye tanker og ideer, og det kan være nyttig når organisasjonen skal utfordres på å finne andre løsninger på arbeidsoppgaver.

Levard Olsen-Hagen orienterte medlemmene om det kommende tariffoppgjøret. Også status i saken om arbeidstid ble diskutert. Som kjent er landanleggene og Statoil fortsatt ikke enige om arbeidstid og skiftløsninger.

Fra Statoil kom de to konserntillitsvalgte Bjørn Asle Teige og Ole Gunnar Rasmussen. Også SAFE i Statoil sokkels klubbleder, Terje Enes, deltok. Både Teige og Enes var på talerstolen og oppdaterte medlemmene på problemstillinger og situasjon i henholdsvis Statoil og Statoil sokkel.

Blomsteroverrekkelse

Det var flere som ønsket å takke Jan-Eirik for godt samarbeid. Terje Enes, Bjørn Asle Teige og Hilde-Marit Rysst tok ordet og framhevet særlig samarbeidsegenskapene hans. Det samme gjorde styret i klubben. Det ble både blomster og klemmer, og i tillegg ga klubben ham en flott vase med Statoil Mongstad inngravert.

Etter at ordinære årsmøtesaker som beretning, økonomi og valg var gjennomgått og behandlet, fikk gjestene en omvisning på anlegget hvor Johan Sverdup klargjøres for å ta imot olje høsten 2019.

Årsmøtekvelden ble avsluttet med en «høydare», en god raspeballmiddag. Eller som noen i landet også kaller det; en komlemiddag.

Tillitsvalgte SAFE Mongstad 2018

Leder
Raymond Midtgård (2018-2020)

Nestleder
Håkon Nygaard (2018-2019)

Kasserer
Torun Karin Kolås (2017-2019)

Styremedlem
Arild G Tverranger (2018-2020)
Rune Eknes (2018-2020)
May Cecilie Ulsmog (2017-2019)
Lasse Birkeland (2017-2019)

Ungdomskontakt
Arne Clifford Arnes (2017-2019)

Datatillitsvalgt
Geir Nyheim (2017-2019)

Vara datatillitsvalgt
Kai Arne Fredriksen (2017-2019)

Studietillitsvalgt
Helen Revheim (2017-2019)

Vara Studietillitsvalgt
Rita Bøe Tyborgnes (2017-2019)

Vara (2018-2019)
Arne Fredriksen
Rita Bøe Tyborgnes
Leif Birger Sortland
Sondre Bjørndal

Mongstads arbeidsplasser er viktig for klubben

Framtid er fortsatt et stikkord for en som ikke lenger har dette som arbeidsplass. .

Å beholde arbeidsplasser er viktigst for oss, sier den avtroppende klubbleder Jan-Eirik Feste.

– Vi skal ikke selge ut «gullet» vårt, men lage produkter av oljen selv. Det er viktig for framtida at vi ikke bare er en råoljeleverandør, men har solide bein å stå på.

Hvilke produkter lages i dag?

– Bensin, diesel, propan, butan, naftaprodukter og parafin. I naftaproduktene inngår flybensin. I tillegg produseres fyringsolje som er et noe tyngre produkt enn de øvrige, og koks, som er enda tyngre.

Mongstad leverer altså et utall produkter, og har dessuten en spesiell produksjonsmåte.

– Vi lager ikke produktene i forkant, vi blander komponentene på bestilling.

Det er ikke alltid det bestilte resultatet er like vellykket, kan Jan-Eirik fortelle.

– Et eksempel var en dieselbestilling med mindre svovel enn vanlig. Svovel har en smørende effekt, og resultatet var at dieselen ødela motorene til fiskebåter. Dermed måtte vi få laget et produkt med et annet smøremiddel som erstatning. Politikerne «bestiller», og så lager vi det.

Og det er ikke alltid de vet resultatet av det de bestiller blir?

– Nei, ikke alltid, smiler Jan-Eirik.

Algeproduksjon

TCM, Teknologisenteret på Mongstad er verdens største senter for testing og forbedring av CO2 fangstteknologier. Tilegnet kunnskap vil forberede grunnen for CO2 fangstprosjekter for å bekjempe klimaforandringer, skriver TCM på sin hjemmeside.

TCM er en sammenslutning av den norske stat, Statoil, Shell og Total.

– Noe av CO2 fangsten er blitt brukt til å produsere alger. Algene kan brukes til å produsere fiskefor som inneholder omega 3.

Det regner jeg med er nytt for mange?

– Ja, helt sikkert. Det forteller at ikke alt som er «fy», er ubrukelig. Det er viktig å kjøre forskning og ny teknologi parallelt med produksjon. Det er også en del av vår framtid.

Risikoopplevelse og tall i RNNP spriker

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Det er et gap mellom folks opplevelse av risiko på arbeidsplassen og tallene fra Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP), som viser en positiv utvikling for 2017.

RNNP 2017 ble framlagt torsdag 26. april hos Petroleumstilsynet. Dette var den 17. i rekken RNNP-presentasjoner, og denne hadde fått tittelen «Partene møtes til debatt».

Tallene viser en positiv utvikling for storulykkeindikatorer. Blant annet gjelder det hydrokarbonlekkasjer, brønnkontrollhendelser og konstruksjonshendelser på sokkelen. Den samme utviklingen går igjen på landanleggene. Samtidig øker antall alvorlige personskader på sokkelen, og arbeidstakernes oppfatning av arbeidsmiljø, HMS-klima og opplevd risiko viser en motsatt utvikling.

I 2017 ble det registrert 205 rapporteringspliktige personskader på norsk sokkel. 27 av disse ble klassifisert som alvorlige. I 2016 ble det rapportert 189 slike skader. 17 ble klassifisert som alvorlige.

RNNP-tallene viser dessverre at antall alvorlige personskader på sokkelen øker. Etter flere år med nedgang, ser vi at det har vært en økning hvert år etter 2013, med unntak av 2016. Det er bekymringsfullt, sa Ptil-direktør Anne Myhrvold.

Fra 2016 til 2017 var det en signifikant økning til 0,81 alvorlige personskader per million arbeidstimer offshore mot 0,49 i 2016. Skadefrekvensen på landanleggene var i 2017 noe lavere enn i 2016.

Spørreundersøkelsen

Spørreundersøkelsen er gjennomført blant ansatte som var offshore i perioden 16. oktober til 28. november 2017.

En overordnet målsetting er å måle ansattes opplevelse av HMS-tilstanden i norsk petroleumsvirksomhet. Utover det hadde undersøkelsen tre målsettinger:

• Gi en beskrivelse av ansattes opplevelse av HMS-tilstanden i offshoreindustrien, og kartlegge forhold som er av betydning for variasjoner i denne opplevelsen.
• Bidra til å kaste lys over underliggende forhold som kan være med på å forklare resultater fra andre deler av RNNP.
• Følge utvikling over tid når det gjelder ansattes opplevelse av HMS-tilstanden på egen arbeidsplass.

Et «brøl» fra arbeidstakerne

– Det er betryggende at storulykkeindikatoren viser en positiv utvikling. Det er derimot ikke betryggende å lese hva arbeidstakerne opplever. Spørreundersøkelsen oppleves som et brøl fra «grasrota». Jeg har aldri opplevd et så tydelig signal fra den «spisse» enden, sa Roy Erling Furre, forbundssekretær HMS i SAFE, da han sammen med Lill Heidi Bakke fra Industri Energi representerte arbeidstakersiden da «partene møttes til debatt» hos Ptil.

Ta signalene på alvor

Vi må ta dette på alvor, sier Roy Erling Furre.

– Fram til de siste årene har vi sett en positiv forbedring. Vi har vært i en særklasse når det gjelder indikatormålinger. Selv deltok jeg blant annet under høringen av Deepwater Horizon, og de savnet slike indikatorer som vi har. Andre land misunner oss dette.

Det er ikke lett å måle områdene indikatorer innen arbeidsmiljø.

– Når selskap kutter kurs, kompetanseheving og beredskapstrening til beinet, vil det nødvendigvis få følger. Kanskje ikke det første året, men de kommende årene.

Skaper dette usikkerhet hos arbeidstakerne og er med på å påvirke følelsen av utrygghet?

– Ja uten tvil. De opplever at de ikke får ny kompetanse, de får ikke nødvendige repetisjoner og drilling i beredskapsøvelser som i seg selv skaper utrygghet, og summen av alt dette skaper usikkerhet og frykt. Det er noe av dette vi ser i svarene fra arbeidstakerne i spørreundersøkelsen.

Drilling er en innlæringsmetode som får mennesker til å handle riktig på refleks i farlige situasjoner. Når det kuttes i antall og omfang på beredskapsøvelser, mister arbeidstakerne ikke bare kompetanse og refleksreaksjoner, men også tryggheten som ligger i at de vet at de har nødvendig og riktig kunnskap.

– Det store spørsmålet er hvordan dette vil slå ut framover, på de indikatorene som i dag viser en positiv utvikling. Det er ingen grunn til å sove i timen, sier Roy Erling Furre.

Den niende spørreundersøkelsen

Undersøkelsen i 2017 var den niende i rekken av spørreundersøkelser blant dem som arbeider på norsk sokkel og på landanleggene. Undersøkelsen har blitt gjennomført annethvert år siden 2001.

På sokkelen viser resultatene en negativ utvikling fra 2015 til 2017. Dette gjelder både for HMS-klima, opplevd risiko, arbeidsmiljø og spørsmål knyttet til helse.

Noen av hovedfunnene kan nevnes:

«HMS-klima-indikatorene vurderes generelt dårligere i 2017 sammenlignet med 2015.

Opplevelsen av fare er totalt sett større i 2017 enn ved forrige måling.

Vurderingen av arbeidsmiljø viser at majoriteten av indikatorene har et signifikant dårligere resultat i årets måling. Dette gjelder både fysisk, kjemisk, ergonomisk, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø.

Man ser også at utfordrende områder tidligere år, fortsatt er utfordrende. Listen under viser de utsagnene som ble vurdert mest negativt, i et HMS-perspektiv:

• Mangelfullt vedlikehold har ført til dårligere sikkerhet
• Rapporter om ulykker eller farlige situasjoner blir ofte «pyntet på»
• Det finnes ulike prosedyrer og rutiner for de samme forholdene på ulike innretninger, og dette utgjør en trussel mot sikkerheten
• Det oppstår farlige situasjoner siden ikke alle snakker samme språk
• I praksis går hensynet til produksjonen foran hensynet til HMS

Samtidig svarte noen:

• Bemanningen er tilstrekkelig til at HMS ivaretas på en god måte
• Jeg synes det er lett å finne fram i styrende dokumenter
• Jeg føler meg tilstrekkelig uthvilt når jeg er på jobb
• Innspill fra verneombud blir tatt seriøst av ledelsen

I tillegg til de ovennevnte indikatorene, finner vi signifikante negative endringer for de aller

fleste HMS-indikatorene fra 2015 til 2017. For de negative HMS-utsagnene finner vi at 20

av 23 har negativ utvikling. Det er kun utsagnene «Jeg deltar ikke aktivt på HMS-møter»,

«Jeg er usikker på min rolle i beredskapssituasjonen» og «Farlige situasjoner har oppstått

som følge av at folk er ruset på jobben» som ikke har endret seg siden forrige måling. Når

det gjelder positive HMS-utsagn, finner vi en systematisk nedgang for 29 av 32 indikatorer.

På landanleggene finner vi et mer variert bilde. Hovedtendensen er imidlertid den samme, men flere av indikatorene ligger på samme nivå som ved kartleggingen i 2015.»

Ta frykten på alvor

Både paneldeltakerne, Ptil sine fagfolk, og Ptil-direktør Anne Myhrvold advarte mot å ikke ta gapet mellom storulykkeindikatorer og uttalt frykt og bekymring over arbeidsmiljøet på alvor.  Unntaket var Øystein Håland som representerte både Norsk olje og gass og Statoil.

– Vi har tatt sikkerhet på alvor. Vi er en bærekraftig industri som viser at vi er i stand til å forbedre oss. Vi må bruke indikatorene. Det som virker må vi bruke mer av. Det som ikke virker må vi bruke mindre av. Likevel viser undersøkelsen sprik mellom det folk oppfatter, og det vi kan dokumentere.

Er det sikkerhetskortet som trekkes, spurte han, og viste til at selskapet har fakta, man må bare finne en måte å få folk til å forstå at arbeidsmiljøet er trygt.

Ordstyrer Øyvind Midttun, Ptil, spurte om «brølet» fra Roy Erling Furre overrasket Håland.

– Både og. Vi klarer ikke å forklare folk hva som er riktige opplysninger.

Hva kan konsekvensene bli, spurte Midttun?

– Hvis folk er negative, blir det kanskje slik til slutt. Derfor er det viktig å få fram fakta.

I svaret til Øystein Håland ligger det en oppfordring til arbeidstakere, tillitsvalgte og verneombud om ikke å varsle, ikke ta opp kritikkverdige forhold. Da vil risikoindikatorer forsvinne av seg selv og arbeidsmiljøet blir trygt.

Dette synet deles neppe av mange, forhåpentligvis heller ikke av arbeidsgiverne.

Et sammensatt bilde

Det er mange indikatorer som peker mot utrygghet. Blant annet har industrien en rekke alvorlige personskader.

– Vi må forholde oss til et sammensatt bilde hvor både rammevilkår, kontraktregimer og graden av kompetanse har betydning. Akkordlignende kontrakter som fører til at folk løper gjennom arbeidsdagen som «piska skinn» er ikke det vi ønsker oss, sa Furre.

– Det er uhyre viktig at alle parter tar dette på alvor.

Bruk RNNP til forbedring

Hva er det som gjør at flere ansatte på sokkelen mener risikoen har økt og at HMS-klimaet er forverret? Vi vet foreløpig ikke svaret, men kan bare konstatere at utviklingen går feil vei, sa Anne Myhrvold.

– Dette er noe vi vil se nærmere på i vår tilsynsaktivitet, og jeg forventer også at næringen tar tak i dette. Selskapene må bruke resultatene og egne data for å finne årsaken til at utviklingen på noen viktige områder går feil vei, til å forstå hva som gir positiv effekt, til å forsterke positive resultater og sikre videreføring av kunnskap som kan gi forbedring.

Storulykkerisiko

Om storulykkepotensialet minnet Ptil-direktøren deltakerne om at en god historikk ikke varer evig om den ikke følges opp.

I årene 2015 og 2016 så Ptil et økt nivå på storulykkeindikatoren sammenlignet med 2014 og 2015.  Det ga grunn til bekymring, og var noe av årsaken til at Ptil vedtok «Trenden skal snus» som Hovedtema for 2017. Nå viser RNNP-tallene at storulykkeindikatoren er tilbake igjen på lavere nivå, sa Anne Myhrvold.

– Samtidig vet vi at historisk informasjon har begrenset verdi med hensyn til risikobildet. Det er derfor viktig at partene har kontinuerlig oppmerksomhet om godt sikkerhetsarbeid.

Redusert storulykkerisiko kommer ikke av seg selv. Nå er det viktig at gode resultater ikke blir et hvileskjær, men at næringen fortsetter det systematiske arbeidet for å forbedre storulykkerisiko, sa Myhrvold.

Petroleumstilsynet må bli hardere i klypa

Tekst: Mette Møllerop. Foto: Halvor Erikstein

Den nye HMS-meldingen ble lagt fram på Oljemuseet fredag 6. april. Statsråd Anniken Hauglie ba Ptil om å reagere raskt og tydelig når det er nødvendig.

Petroleumstilsynet, Ptil, må ta i bruk hele bredden av virkemidler, sa Anniken Hauglie.

– Sikkerhetsnivået er i all hovedsak bra, og regimet er velfungerende. Samtidig har næringen absolutt forbedringspunkter.

Åtte år siden forrige HMS-melding

Det er nærmere åtte år siden vi fikk den forrige stortingsmeldingen om HMS på norsk sokkel, sier Roy Erling Furre, forbundssekretær HMS i SAFE. Furre var også deltaker i gruppen som laget HMS-rapporten som er grunnlaget for den nye stortingsmeldingen.

– Det er derfor viktig at vi nå har fått en ny melding som arbeidsverktøy. Vi ser at den inneholder en del forsiktige formuleringer, men det er også mye bra her. Ikke minst er det viktig at meldingen presiserer at Ptil må bli både tydeligere og raskere i sine reaksjoner. Det er også bra at regjeringens ambisjon er at Norge skal være verdensledende på HMS.

Partssamarbeid under press

Under pressekonferansen understreket Hauglie at partssamarbeidet er viktigere enn noen gang

– Vi har fått signaler om at partssamarbeidet er under press, og Petroleumstilsynet må bruke alle sine virkemidler når det er nødvendig.

Det er ulike oppfatninger om hvordan det er under press, men hvis en part opplever at det ikke fungerer som det skal, så skal dette tas på alvor.

Tilsynet må etterprøve at pålegg blir fulgt. Tilsynet må på en systematisk måte ta i bruk hele verktøykassen sin, sa Anniken Hauglie.

– Vi er åpne for å styrke tilsynet der det trengs, men om det handler om kroner og øre eller andre ting, vil vi komme tilbake til.

Stortingsmeldingen er tydelig på dette punktet: «Regjeringen foreslår ikke å endre dagens HMS-regime eller tilsynsstrategi, men Petroleumstilsynet må på en aktiv og systematisk måte ta i bruk hele bredden av virkemidler når det er nødvendig»

– Hendelser kan komme krypende og skjult. Regjeringen forventer at selskapene prioriterer forskning som kan øke sikkerheten, selv om det kan være litt fristende i disse tider å nedprioritere det. Samarbeid er selve livet i det norske samfunn, fastslo Hauglie.

Hauglie trakk også fram «riset bak speilet» som i dette tilfellet blir mer kontroll og styring

– Alternativet er mer myndighetsstyring, mer inngripen og et mer rigid og kontrollerende regime. Det er jeg ikke overbevist om vil være bedre enn det vi har i dag.

Det er et viktig signal regjeringen her sender ut, sier Roy Erling Furre.

– For å få et sikkerhetsnivå som holder den standarden statsråden ønsker seg, at Norge er helt i toppen, er vi avhengig av et godt og tett partssamarbeid hvor alle parter gjør det som er mulig for å nå dette målet.

Grunnlaget for den nye HMS-meldingen: Sikkerhetsutfordringer på sokkelen

Rapporten som den regjeringsnedsatte arbeidsgruppen laget om utviklingen av HMS-tilstanden i norsk petroleumsnæring, er grunnlaget for HMS-meldingen som nå er lagt fram.  I forbindelse med overleveringen av rapporten pekte arbeidsgruppen på flere utfordrende punkter. Blant annet ble det vist til utfordringer for det etablerte partsamarbeidet når næringen opplever en utvikling som preges av omstillinger og nedbemanninger.

Rapporten ble for øvrig overlevert statsråd Anniken Hauglie på en pressekonferanse i Arbeids- og sosialdepartementet fredag 29. september, og departement og storting har brukt disse månedene til å ferdigstille HMS-meldingen.

Rapporten har vært et viktig grunnlag for arbeidet med HMS-meldingen, sier Roy Erling Furre

– Vi har hatt gode prosesser i arbeidsgruppen underveis. Selv om det, naturlig nok, er uenigheter om enkelte punkter og framstillinger, har partene hatt et godt samarbeid om innholdet.

De punktene man er uenige om, vil man finne igjen i rapporten. De er godt merket.

Furre trekker også fram gode relasjoner mellom arbeidstakerorganisasjonene

– Vi vil jobbe videre sammen med flere av problemstillingene vi er enige om. Det er snakk om både å påvirke eller snu en utvikling, og løfte problemstillinger opp på et høyere nivå.

Noen vil nok mene at rapporten er forsiktig i formuleringene. Likevel er det nok av knagger å henge det videre arbeidet på –

– Med så forskjellige ståsted for partene i arbeidsgruppen, ble dette likevel et godt grunnlag for det videre arbeidet, både i forhold til trepartssamarbeidet og for HMS-meldingen vi nå har fått på bordet.

En god rapport, med andre ord

– Ja det syns jeg. Rapporten har en bedre forankring i arbeidstakerorganisasjonene enn tidligere og tilsvarende rapporter, og som jeg sa tidligere, den gir oss at godt grunnlag for videre jobbing med både kontrete saker og langsiktig arbeid for å høyne det generelle HMS-nivået i petroleumsnæringen.

SAFE har alltid hatt høyt fokus på HMS

I løpet av de siste 20 årene har SAFE og forbundets HMS-utvalg vært aktive pådrivere i HMS-meldingene. Man kan trygt si at arbeidet med disse stortingsmeldingene har vært en rød tråd i SAFEs historie.

Selv om noen problemstillinger blir forskjellige gjennom så mange år, er utfordringene de samme: å sikre et trygt arbeidsmiljø for dem som jobber i petroleumsindustrien, og sikre at det ytre miljøet ikke ødelegges av utslipp og forurensing.

Et viktig mål med gruppens arbeid var å komme frem til et representativt og omforent bilde av status for helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Gruppen har vurdert hva som skal til for å opprettholde og forbedre sikkerhetsnivået, samtidig med effektiv og økonomisk drift. Med helse, miljø og sikkerhet menes i denne rapporten problemstillinger knyttet til storulykke og arbeidsmiljø offshore og på landanleggene.

Med bakgrunn i regjeringens ambisjon om at Norge skal være verdensledende på HMS, var forventningene til stortingsmeldingen absolutt tilstede.

– Jeg syns vi har fått et godt verktøy i det videre HMS-arbeidet. Selv om meldingen på noen områder kunne vært tøffere og enda mer tydelig, legger den viktige rammer for petroleumsindustrien i mange år fremover, sier forbundssekretær HMS i SAFE, Roy Erling Furre.

 

 

 

Ydmykende overvåking i Transocean

Tekst: Mette Møllerop. Foto: Halvor Erikstein

Transocean har begått lignende overtramp tidligere. Skulle overvåking skje i et selskap, ville nok flere tippe Transocean som «vinner».

I 2004 satte ledelsen i Transocean i gang med såkalte personlighetstester av sine ansatte. Motivet, ifølge ledelsen, var å bedre kommunikasjonen, noe som igjen ville gi en bedre sikkerhet.

Resultatet av personlighetstesten var at de ansatte fikk klistremerker på hjelm og kontordør i forhold til hvem «de var». Merkene var hentet fra dyreriket, og man kunne være enten løve, oter, bever eller golden retriever.  Også fargekoder ble brukt for å karakterisere folks   personlighet.

Testene var anonyme, poengterte ledelsen, og satte så merkene på hjelm og dør.

– Bruken av personlighetstester og fargemerking i dyreriket som et «sikkerhetstiltak» gir oss fortsatt frysninger på ryggen, sier Roy Erling Furre, forbundssekretær HMS i SAFE.

Så kom overvåkingen

En intern revisjon på oljeriggen Transocean Spitsbergen startet det hele. Revisjonen ble utført av et team som kom fra hovedkontoret i Houston, forteller Roy Erling Furre.

– Metodene kan betegnes som razziametoder. De brukte trusler for å få ut 12 timers videoopptak. Opptakene ble deretter gransket, og de ansatte innkalt til møter med teamet hvor de ble de trakassert og harselert med.

Her har Transocean brutt både arbeidsmiljølov, personvernlovgivning og petroleumsloven. Lovverket sier klinkende klart at utenlandske operatører skal drive i henhold til norsk praksis.

Fortvilte ansatte

Klubbleder i SAFE i Transocean, Steinar Nesse, er opprørt og forbannet på selskapets ledelse som bruker slike metoder mot sine egne ansatte.

– Det er en frustrerende situasjon, og folk er redde for at det nå innføres en fryktkultur.

Nesse kan fortelle om andre hendelser hvor folk blir latterliggjort og utskjelt fordi ledelsen mener de har brutt interne retningslinjer.

– Ansatte har utført jobben sin så godt de kunne, og de forsøker å holde seg til pålagte prosedyrer.

Nedbemanningen i 2016 satte fart i denne fryktkulturen.

– Vi styres nå etter Transoceans internasjonale standarder. Disse representerer en kultur som er svært fremmed for oss i Norge, og helt uforenlig med norsk regelverk og kultur.

Foregår overvåkingen på flere plattformer?

– Ikke per i dag, men etter at Transocean kjøpte Songa, regner vi med at det blir innført overvåking på de øvrige plattformene, det vil si seks stykker.

Ledelsen har også varslet om at de skal sette sensorer på folk, forteller Nesse.

– Motivet deres skal være at de skal vite hvor en ansatt er, til enhver tid.  Det har ført til at folk ønsker å slutte. En arbeidsplass med «storebror ser deg»-metoder, er ingen typisk norsk arbeidsplass.

Varsel til Petroleumstilsynet

SAFE har varslet Petroleumstilsynet om alarmerende forhold hos Transocean Offshore ltd NUF.

«Da Transocean Spitsbergen ble bygd, ble de gitt tillatelse til bruk av kameraovervåking, på engelsk ofte kalt «closed-circuit television» og forkortet CCTV. Bruken av disse systemene er nå helt ute av kontroll med omfattende misbruk og ydmykende maktovergrep mot ansatte. Videoer fra hele 12 timers skift blir sendt til land og gjennomgått i jakten på prosedyrebrudd.»

Dette skriver Roy Erling Furre, SAFE i varslingen til Ptil.

Videre skriver Furre:

«Nylig har team fra Houston som kaller seg auditteam ankommet arbeidsplassene. De vrir og justerer videokameraene som overvåker arbeidsplassene på boredekket, og forlanger å få ut videoopptakene fra arbeidsoperasjonene. Lokale ledelse og fagmiljøer blir overkjørt og overstyrt uten å kunne stoppe aktivitetene fra auditteamet.

Fortvilte arbeidstakere har varslet de lokale tillitsvalgte om meget ubehaglige opplevelser der video og lydlogger er brukt mot ansatte. Dersom noen skulle være uheldig å ta av seg en hanske og dermed bryte en av Transocean sine prosedyrer, så venter konsekvensledelse med straff. Vi har video av en tale fra Houston der ledelsen i Transocean utdyper hva de vil gjøre med arbeidsfolk som ikke overholder prosedyrer. Så fryktkulturen er ettertrykkelig plantet.

Våre tillitsvalgte er via omveier også blitt gjort oppmerksom på at også video og lydkanalene offshore blir overført, blant annet til Statoil sitt kontrollsenter på land i Stjørdalen. Dette forholdet er ikke klarert med- eller formidlet til arbeidstakerne eller deres tillitsvalgte. Vi har funnet noen lokale oppslag om dette på arbeidsplass, men dette forholdet er ikke behandlet iht regelverkets krav.»

Samordnet tilsyn

Roy Erling Furre oppfordrer Petroleumstilsynet og Datatilsynet om å foreta et samordnet tilsyn.

– Ettersom det er en rekke lover som er brutt i denne saken og som inngår i begge de to tilsynenes myndighetsområder, vil en samordning her være naturlig.

I denne saken må en og ta høyde for risikoreduksjon.

– Det er grunn til å frykte at de uholdbare arbeidsmiljøfaktorene som følger av misbruk av video- og lydovervåkning fører til økt risiko. Vi viser til kravene i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning og Styringsforskriften §4 med krav til at kollektive vernetiltak skal foretrekkes fremfor individrettede. Regelverkets krav er lite forenlig med de individrettede Start- og Focus programmene som Transocean kjører.

I tillegg til varselet som nå går ut, vurderer SAFE også å politianmelde forholdet, sier Roy Erling Furre.

Skriftlig advarsel til SAFE-tillitsvalgt i Statoil godtas ikke

Tekst: Mette Møllerop. Foto: Privat

Statoilledelsen ga Idar Martin Herland skriftlig advarsel for leserinnlegg i Stavanger Aftenblad.

Debattinnlegget «Misnøyens beger renner over», var signert tillitsmannen Idar Martin Herland, og problemstillingene han tok opp, var mangel på samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte for å løse utfordringer på arbeidsplassen.

Det startet med røykesaken

Den konkrete saken som førte til innlegget var ledelsens ønske om å fjerne røykerom på sokkelen. Herland viste til stor støtte fra ikke-røykere om bord. Disse var med å starte Facebook-gruppa «Stopp mobbing av røykere som arbeider på norsk sokkel».

Mange av dem røyker altså ikke. «Men de er sinte. Det som tenner gnisten, er jo bedriftens fremgangsmåte», skrev Herland i innlegget.

Herland påpekte også faren for storulykke på sokkelen når trepartssamarbeidet forvitrer.

«Ikke fordi vi mobber dem som røyker, men på grunn av måten vi styrer virksomheten på. Nettopp fordi trepartssamarbeidet har strandet. For dessverre er beslutningstakerne i Norges største selskap akkurat like arrogante og kunnskapsløse når det gjelder det å styre risiko for storulykker. De kjører på. Bruker styringsretten, uten å lytte til dem som har skoene på.»

Brudd på lojalitetsplikten, sier Statoil

Statoils områdedirektør for drift nord, Siri Espedal Kindem, trakk fram på brudd på lojalitetsplikten som begrunnelse for advarselen. Statoil mener innlegget ikke er vernet av ytringsfriheten. Hvis dette gjentar seg, kan det få konsekvenser for Herlands framtid i selskapet. Per i dag ser imidlertid Statoil saken som avsluttet.

SAFE reagerer på advarselen

Jurist og områdesekretær i SAFE, Levard Olsen-Hagen, sier at SAFE reagerer på advarselen.

– Herland har signert leserinnlegget som tillitsvalgt, ikke som vanlig arbeidstaker. Det er en stor forskjell. Tillitsvalgte skal ikke meddeles skriftlig advarsel i utøvelsen av tillitsvervet uten saklig grunn. Vi vurderer nå om denne saklige grunnen er tilstede, sier Olsen-Hagen, og viser til at i denne saken har Herland tatt opp forhold på arbeidsplassen. Det gjør saken mer alvorlig. Saken handler derfor om ytringsfrihet.

Advarsel er urimelig

SAFE i Statoil sokkels leder, Terje Enes, mener at å begrunne den strenge advarselen med lojalitetsplikt, er urimelig. Tillitsvalgte skal kunne si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, også i Statoil.

– Dette er en altfor streng vurdering, og jeg er overrasket over reaksjonen.

Enes viser til Statoils praksis med selv å bruke media til å omtale både arbeidstakere, tillitsvalgte og vernetjeneste i krenkende ordelag.

Blant annet beskyldte Statoils sikkerhetssjef på norsk sokkel, Øystein Arvid Håland, tillitsvalgte for å trekke «HMS-kortet» for å redde arbeidsplasser, i en artikkel i Stavanger Aftenblad i 3. oktober i fjor. Han sa også at de tillitsvalgtes agenda var arbeidsplasser, ikke sikkerhet.

Full støtte fra SAFE

Vi er mer enn sjokkert over at Statoil velger å gi en tillitsvalgt skriftlig advarsel for ytringer om sin og ansattes arbeidsplass, sier forbundsleder i SAFE, Hilde-Marit Rysst.

–  Idar Martin Herland er en dyktig og tydelig tillitsvalgt som behersker de nye mediene og har en god penn. Vi er heldige som har en så troverdig tillitsvalgt i våre rekker.

Statoils ledelse har fått for vane å først og fremst presentere positive nyheter.

Ansattes opplevelse og beskrivelse av sitt arbeidsmiljø blir ikke tatt tilstrekkelig alvorlig, og slett ikke kommunisert ut.

– Vi forstår ikke hvorfor Statoil bestrider «kalde fakta» når både spørreundersøkelsen og RNNP viser en annen virkelighet.

Det er ikke mange dagene siden Statoils sikkerhetssjef, Øystein Håland, under presentasjonen av RNNP hos Petroleumstilsynet igjen beskyldte tillitsvalgte for å trekke sikkerhetskortet. Samtidig uttalte han at ansattes oppfatning av sikkerheten var feil. Statoil satt med fasiten. Han gikk så langt at han advarte ansatte om å ta opp kritikkverdige forhold.

– Hvis folk er negative, blir det kanskje slik til slutt.

Vi godtar ikke noen skriftlig advarsel og vi vil bruke de midlene vi har for å stoppe dette, sier Hilde-Marit Rysst.

– SAFE har kontaktet advokat Jon Wessel-Aas som er ekspert på medierett. Han sier uttalelsene til Idar Martin Herland er helt innenfor ytringsfriheten.

Om ikke forhandlinger mellom hovedorganisasjonene YS og NHO fører fram, vil saken bli kjørt i rettssystemet som brudd på Hovedavtalen.

Tillitsverv

I tillegg til vervet som tillitsvalgt for SAFE lokalt på plattformen Kristin, sitter Idar Martin Herland i styret for SAFE i Statoil sokkel, og representerer SAFE i Samarbeidsutvalget Drift Nord. Han har bloggen «Oljearbeideren», som etter hvert er blitt kjent for skarpe og uredde innlegg.

Optimistisk årsmøte i Archer

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Stabilt medlemstall, budsjettert medlemsvekst og en Archerledelse som ser positivt på kontraktstilgang framover, var med å sette dagsorden for SAFE i Archers årsmøte.

Årsmøtet gikk over tre dager. Første dag var tildelt Archers ledelse som var representert ved finansdirektør og daglig leder Espen Joranger og personalsjef Gard A. Lunde.

Fra 2014 fram til 2017 har det vært tøffe tak. Selskapet har hatt flere runder med nedbemanninger og permitteringer, sa Lunde og var glad for at det endelig så litt lysere ut.

– Vi har i løpet av 2017 og starten av 2018 gradvis tatt tilbake dem som er permittert, og kun fire årsverk gjenstår.

Lunde viste til at det nå er 45 ansatte i femti prosents stilling. 15 av disse vil fortsette med det, de øvrige blir tilbudt hundre prosents stilling i løpet av våren.

Espen Joranger presenterte selskapet Archer, og trakk også fram verdier og atferd i forhold til nedbemanning og omstillinger.

– Sikkerheten har vært i høysetet og vi har gjort dette på en så ryddig måte som mulig.

Lagspill ble nevnt som et stikkord i prosessene, og det fikk bekreftende nikk fra delegatene som var tilstede.

Joranger og selskapet er spent på hva slags svar som kommer på kontraktstildelinger i april.  Selv om Archer ikke forskutterer noe resultat, satt man igjen med et inntrykk av at selskapet ser positivt på framtidig kontraktstilgang.

Innlegg fra forbundsleder og klubbledere

Forbundsleder i SAFE, Hilde-Marit Rysst, oppsummerte status i SAFE og i oljebransjen.

– Situasjonen i industrien virker lysere, men det er fortsatt mer enn nok å gjøre for oss på SAFE-huset. Den nye organisasjonsplanen har gitt oss færre folk og ressurser, samtidig sørger arbeidsgiverne for at vi får flere saker og større utfordringer.

Hilde-Marit Rysst informerte videre om det kommende tariffoppgjøret og slo fast at kjøpekraften skal opprettholdes.  I tillegg er det en del detaljer i kravene som skal finpusses før forhandlingene starter.

– Husk at dere i NR har streikerett.

Diskusjonene om utmeldelse av YS er ikke lagt på hylla, men vi er avhengig av tilgang på hovedavtaler, sa Rysst.

– Dette arbeidet fortsetter vi med, og vi har noen muligheter i forbund som har de hovedavtalene vi trenger.

SAFE-skolen er under arbeid.

– Vi får gode tilbakemeldinger på kursene våre. Der bør dere hive dere på. Det er viktig med «pondus» i ryggen.

Hilde-Marit Rysst avsluttet med en oppfordring om å gjøre bransjen attraktiv igjen.

– Vil oljeindustriens ledere gjøre det sammen med oss, eller ønsker de at det samme skal skje med oss som skjedde med skipsindustrien? I dag er det knapt nok norske sjøfolk på båtene.

Grønt skifte? Utviklingen er ikke kommet så langt at det er et alternativ på mange år.

– Vi leverer fem milliarder kroner i uka til skoler, sykehjem og så videre til tross for dårlig oljepris og lavere aktivitet. Vi trenger fortsatt olje.

De to klubblederne i henholdsvis SAFE i North Atlantic og Archer, Arild Jenssen og Reidar Rikstad, hadde en grundig gjennomgang av pensjonen innen NR-området.  Tilbakemeldingene fra deltakerne viste at et vanskelig tema må ha blitt godt forklart.

– Nå forstår jeg, var gjennomgangstonen.

Klubbens handlingsplan

Handlingsplanen som ble vedtatt er ikke omfattende, men målrettet:

• Klubben skal ha som mål å øke medlemstallet
• Klubben skal arbeide for å få aktive tillitsvalgte på samtlige skift på alle våre installasjoner/avdelinger
  (ref. vedtektene §8.1)
• Klubben skal arbeide aktivt for at tillitsvalgte gjennomfører SAFE TV kurs

Også budsjettet viste en offensiv klubb. Budsjettet for 2018 er basert på medlemsvekst, for så vidt i tråd med de optimistiske tonene fra ledelsen første dag av årsmøtet.

Tariffdiskusjoner

Endringer i tariffavtalen og forslag til tariffoppgjøret ble grundig diskutert. Delegatene ble delt inn i tre grupper, og kom fram til flere viktige områder som har betydelig forbedringspotensial.

Et av punktene er nattillegg og helligdagsgodtgjørelse hvor man ønsker at dette regnes som prosent av lønn, ikke som et fast tillegg som det forhandles om ved hvert oppgjør.

Et annet punkt er betaling for fritida som går med ved forsinkelser i starten eller slutten av en arbeidsperiode. Det er særlig ansatte i ressurspoolen som opplever dette. Kravet er seks timers betaling første og siste dag.

Valg av nytt styre

Her er oversikten over vårt nye styre. De som er merket med «*», ble valgt i år:

Leder
Reidar Rikstad*

Nestleder
Raymond Hauge

Sekretær
Allan Leirvik*

Kasserer
Knut Storvik

Styremedlem
Øyvind Lorentzen*
Svenn M. Brokke*
Øystein Toen*
Rune Leirhaug*
Erik Oseassen
Mathias Bang
Tormod Berentsen
Stig Hauken

Varamedlem 1
Eyvind Reme*

Varamedlem 2
Øyvind Tvedt*

Varamedlem 3
Kjell Gjeitnes*

Varamedlem 4
Ole A. Tokerud*

YS sa ja i uravstemningen

Medlemmene i YS Privat har stemt ja til resultatet fra forhandlingene i årets hovedoppgjør mellom YS og NHO. 8. april ble YS og NHO enige i årets hovedoppgjør.

– I sum er dette et resultat vi kan anbefale for medlemmene våre, uttalte Vegard Einan, leder i YS Privat, da det ble klart at partene hadde kommet til enighet etter en lang og vanskelig mekling.

Fredag 27. april sendte YS resultatet av uravstemningen til Riksmekleren:

«Etter avsluttet uravstemning har YS i dag gjennom vedtak i styret i YS Privat enstemmig godkjent meklingsresultatet slik det fremgår av Riksmeklerens møtebok i sak 2018-004 mellom YS og Parat på den ene siden og NHO og Norsk Industri på den annen side vedrørende tariffrevisjonen 2018.»

Tariffoppgjøret 2018

Det er også gjennomført en avstemning blant medlemmene omfattet av industrioverenskomsten. Færre enn 50 prosent av medlemmene deltok i avstemningen og den er derved å betrakte som rådgivende. Forhandlingsutvalget var delt i sin avgjørelse, men et flertall har godkjent meklingsresultatet for de nye RKL-bestemmelsene.

Resultatet fra avstemmingen i SAFE

Avstemmingen for SAFE medlemmer på YS-NHO oppgjøret ble avsluttet 25. mai k 12:00

Resultatet fra avstemmingen er:

Antall avgitte stemmer i prosent:            33,71 prosent

JA-stemmer                      :                            71,44 prosent

NEI-stemmer                    :                            23,23 prosent

Ikke godkjent                   :                              5,33 prosent

Avslag på dagpengesøknad i NAV?

Tekst: Stig-Rune Refvik, SAFE forbundssekretær organisasjon. Foto: Torill Lorentzen

Flere medlemmer, først og fremst innenfor rederiområdet, har fått avslag på dagpengesøknader etter permitteringer.

SAFE har de siste ukene fått en rekke henvendelser fra klubbledere og medlemmer som ikke forstår hvorfor man får avslag på dagpengesøknader etter å ha blitt permittert fra ulike selskaper i blant annet rederiområdet.

Per i dag sitter vi med mange titalls saker hvor medlemmer har fått avslag, forteller Stig-Rune Refvik, forbundssekretær i SAFE.

– Vi vet at bransjen og riggselskapene har store omveltninger med færre kontrakter å kjempe om. I perioder klarer de ikke å sysselsette alle sine ansatte mens de venter på nye kontrakter. Da kan det ende med permitteringer.

En kjent situasjon

Både NAV, politikere og myndigheter er kjent med situasjonen, men ikke nødvendigvis alle nyanser og ulike ordninger.

– Sett i lys av arbeidsmarkedet og svingningene med sesongbasert arbeid, nasjonale og internasjonale forhold, så er NAV et system som har vært hardt prøvd og utnyttet av ulike parter i arbeidslivet. Dette har igjen ført til innstramninger og ny praktisering av lovverket, etter departementets ønske.

SAFE kontaktet en rekke instanser og har snakket med både saksbehandlere, rådgivere og ledere i NAV, Grensetjenesten og Arbeids- og velferdsdirektoratet. De har alle opplevd et nokså stort påtrykk etter innstrammingene.

Selv om man ikke ser noen endringer i lovverket, jamfør folketrygdloven kapittel 4. Dagpenger under arbeidsløshet, har det likevel kommet rundskriv og anbefalinger som har endret tolkningen av lovverket og praksis for godkjenning og utbetaling av dagpenger, sier Refvik.

– Dessuten har NAV flyttet og samordnet sin avdeling for Arbeid og ytelser til Trondheim. Dermed har en ny gruppe fått saksansvar og nye føringer.

Tar tak i problemene

Det jobbes nå med revidering av rundskriv for dagpengesøknader i forbindelse med permittering. SAFE fikk bekreftet at man vil se på sakene som hører inn under NR-området på nytt.

– Noen saker er holdt igjen og er ikke blitt behandlet, mens de som har fått avslag og mener at de fyller vilkårene, må påklage vedtaket. Sannsynligheten for å få innvilget søknaden nå, er større. Arbeidsdirektoratet og NAV sa at de ikke kunne love noe i enkeltsaker. Samtidig sa de etter samtalene våre at de så at innstramningene nok rammet en gruppe som ikke var tiltenkt. Det er også viktig at arbeidstaker påser at arbeidsgiver gir all nødvendig dokumentasjon som kreves før en sender inn en søknad, ellers vil det fort bli et nytt avslag.

Skjemaveileder privatpersoner

Sesongarbeidere

Noe av utfordringen er at arbeidsmarkedet endrer seg. NR-området får flere sesongarbeidere.

– Alle går ikke lenger 2/4, og etter den kraftige nedgangen har vi fått overflødighet. Vi har blant annet poolordninger, og disse er ikke NAV godt nok informert om. Problematikken med ekte og uekte grensearbeidere skal nå være bedre kjent og forstått hos NAV, men se gjerne på vilkårene her:

Vilkår for grensearbeid

Ellers vil arbeidsdirektoratet invitere med SAFE når ny runde med revisjon eller endringer blir vurdert opp mot denne problematikken.

– Vi får større mulighet til å påvirke prosessen, og vi kan gi bedre informasjon til arbeidstaker og arbeidsgiver i forkant og underveis, slik at den ansatte ikke blir satt i en «rettsløs» tilstand, hvor en ikke har krav på dagpenger eller kan melde seg arbeidsledig i hjemlandet.

Lovdata

Permitteringsguiden Altinn

Moderat lønnsoppgjør

Tekst: Roy Aleksandersen. Foto: Bjarte Lygre

Partene avsluttet lønnsforhandlingene fredag morgen.

Forhandlingsutvalget er skuffet over Norsk olje og gass (Nog) sin manglende forhandlingsvilje under årets samordnede lønnsforhandlinger på Oljeoverenskomst Sokkel. Det er ikke streikerett i forbindelse med årets lønnsoppgjør på denne avtalen, og dette benyttet igjen Nog seg av.

Arbeidsgiverne velger å overse næringens positive utvikling. Når aktiviteten øker, med større investeringer og høyere inntjening, er utgangspunktet for et bedre lønnsoppgjør tilstede. De fleste bedrifter leverer solide resultater og deler ut solide lønnsøkninger til sine ledere.

Tilbudet til arbeidstakerne som skaper de gode resultatene tilsier imidlertid fjerde år på rad en svak lønnsvekst og dertil svak kjøpekraft.

Arbeidsgiverne viste ikke mye reell forhandlingsvilje, og våre bedrifter ville ikke gi sine arbeidstakere sin rettmessige del av selskapenes verdiskapning. Nog valgte fredag morgen å presentere et siste tilbud. Tilbudet fra Nog er som følger:

Generelle tillegg på kr. 16. 200,- (1,44 % ) inkludert feriepenger og sokkelkompensasjon.

Etterslepet for ansatte i boring og forpleining ble kr. 5. 354 –  inkludert feriepenger og sokkelkompensasjon.

Skift/nattillegg for de med konferansetid ble økt med kr. 4,- fra kr. 89,50 til kr. 93,50, og nattillegget for alle uten konferansetid også med kr. 4,- fra kr. 69,50 til kr. 73,50. Skifttillegget var et av SAFE sine prioriterte krav i sløyfeforhandlingene, så dette er et godt løft for skiftgående personell.

Helligdagsgodtgjørelsen økes med kr. 75,- til kr. 1975,-.

Partene ble også enig om et utvalgsarbeid for å se på utvikling av sokkelavtalene.

Tilbudet vil bli effektivisert fra 01.06.18 for alle SAFEs medlemmer på avtalen.

SAFE er ikke fornøyd resultatet fra årets forhandlinger. SAFE hevder at resultatet er et dårlig signal til ansatte som har stått, og står i alle de utfordringene omorganiseringene og bemanningsendringer medfører.

SAFE har store forventninger til de lokale forhandlingene i operatørselskapene og at det blir reelle forhandlinger.

Underveis var det konstruktive samtaler mellom foreningene.

Tradisjonelle kvinneyrker i oljeindustrien

Tekst: Mette Møllerop. Foto: Marit Hommedal og Harald Pettersen/Statoil og Mette Møllerop

Selv om oljeindustrien er sterkt mannsdominert, er rundt 12 prosent av jobbene utført av kvinner. Flesteparten er imidlertid i de såkalte kvinneyrkene.

I en artikkel i Sysla en tid tilbake sa forbundsleder i SAFE, Hilde-Marit Rysst, at lite har endret seg når det gjelder kvinners yrkesandel i oljeindustrien.

Damer i kjeledress har ikke fått mye fokus, sa Rysst, og etterlyste en større satsing fra bransjen.

Tilbakemeldingene fra medlemmer og arbeidstakere forteller om et bedre arbeidsmiljø når begge kjønn er representert.

Både menn og kvinner trekker fram positive resultater på miljøet.

Menn sier at miljøet kan bli hardt og tøft uten kvinner, kvinner ser at de har en positiv effekt på miljøet.

– Miljøet blir helt annerledes med damer, en god sammensetning av alder og kjønn øker trivselen.

Lav kvinneandel i de fleste selskap

Størst andel kvinner er det i forpleiningsselskapene. I både Coor, Ess og Sodexo er kvinneandelen over 50 prosent, i motsetning til brønnservice, oljeservice og ISO hvor det er langt mellom kvinnene. I Beerenberg har SAFE en prosent kvinnelige medlemmer, i enkelte   selskap har vi ingen kvinnelige medlemmer.

Hva med operatørene?

– Der operatørene har egen forpleining, finner vi en større andel kvinnelige medlemmer enn hos dem som leier inn forpleiningsselskaper. Det bekrefter forskjellen på yrkesvalg, eller muligheter og tilgang på yrkesvalg og jobb. Som jeg sa innledningsvis, kvinner i kjeledress er færre enn kvinner i forpleiningsarbeidstøy.

Rollemodeller til hjelp

Det satses ikke mye på å rekruttere kvinner til oljebransjen.

På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet hadde vi kampanjer for å vise at det var flott og kjekt å være kvinne i et mannsdominert yrke, sier Hilde-Marit Rysst.

– Vi må vise frem forskjellige rollemodeller som bekrefter at du kan være kvinne på jobb i bransjen, enten du har ektefelle, har barn, er ung eller gammel. Du kan jobbe skift og turnus ute i havet, på lik linje med skift på land, og det er både vår og bransjens oppgave å gjøre unge jenter trygge på at det er mulig, sier Hilde-Marit Rysst, og utfordrer bransjen til å ta tak i problemstillingen.

Piper Alpha 30 år siden – sett med fagforeningsøyne

Tekst: Roy Erling Furre, forbundssekretær HMS i SAFE. Foto: Arkiv/Mette Møllerop

Om kvelden 6. juli 1988 eksploderte produksjonsplattformen Piper Alpha i et fryktelig flammehav.

Det var 226 arbeidere om bord. 61 av dem reddet livet ved å hoppe i sjøen fra det 53 meter høye helidekket. Inkludert to redningsmenn, mistet totalt 167 mennesker livet i verdens verste offshoreulykke. 30 omkomne ble aldri funnet. De enorme flammene og den sorte røyken gjorde at helikopter kunne ikke brukes i redningsarbeidet. Ledelsen offshore hadde ikke myndighet til å stanse produksjonen av økonomiske hensyn, så også olje og gass fra de omliggende plattformene ble pumpet inn i brannen med 30 tonn per sekund. Brønndreperen Red Adair brukte tre uker på å stoppe brannen.

Alle de store ulykkene i næringen har ført til store forandringer i sikkerhetsarbeidet. Vi kan nevne Aleksander Kielland, Ocean Ranger og Deepwater Horizon. Ulykkesgranskingen etter Piper Alpha ble ledet av Lord Cullen, og endte med en rapport som inneholdt 106 anbefalinger der Safety Case-regimet er blant de mest kjente. Safety Case førte til at det skulle utføres risikoanalyser av alle innretningene. Magne Ognedal var en viktig bidragsyter i dette arbeidet.

Arbeidstakerne på britisk sokkel reagerte sterkt på hvordan de ble behandlet både før, under og etter ulykken. Lønnsutbetalingene stoppet umiddelbart etter ulykken, noe som ga de overlevende en ekstra byrde med tung økonomi i tiden etterpå.

Engasjementet etter ulykken ble grunnlaget for at fagforbundet OILC ble startet. Margaret Thatchers lovendringer for å knuse fagbevegelsen i UK, gjorde arbeidet med å dra i gang en organisasjon fra scratch til en tung kamp. Dette er en tung vei å gå, det erfarte også vi i SAFE, men uten like store motkrefter som OILC opplevde.

Det er et tankekors at årets RNNP rapport viser at sikkerhetsklimaet på norsk sokkel er i sterk forverring. Årets framlagte spørreundersøkelse slår kraftig negativt ut med tilbakeslag i tilliten til sikkerhetsarbeidet på norsk sokkel. Piper Alpha vil aldri bli glemt. 167 arbeidere døde ikke forgjeves. Dersom du er i Aberdeen må du besøke minnesmerket i rosehagen i Hazelhead Park.

Slik unngår du kalddusj når fakturaen kommer

Tekst og foto: Eirinn Bergljot Hambro Landgren.

Håndverkertjenester forårsaker mye frustrasjon, ikke minst når fakturaene kommer. Bare siden 2010 har Forbrukerklageutvalget behandlet nesten 2 000 klager på håndverkere.

Flere titalls tusen behandles gjennom ulike rådgivningstjenester i det statlige forbrukerapparatet. Det klages på bilmekanikere, rørleggere, elektrikere – enhver næringsdrivende som utfører arbeid på ting for en forbruker.

Ingen skriftlig avtale?

Det finnes noen tips du kan ta med deg for å unngå vonde økonomiske overraskelser. Ingen av disse rådene vil komme til stor nytte uten en skriftlig avtale. Med dette mener vi ikke et bekreftende «ok» til håndverkeren sitt pristilbud, men en reell avtale, som regulerer hva håndverker skal gjøre, når arbeidet skal være ferdig, hvordan det skal utføres og til hvilken pris. En avtale kan være en epost, SMS, standardavtale fra internett, eller en egenhendig kontrakt. Det er ikke formen som er avgjørende, men innholdet.

Dersom du ikke har en skriftlig avtale, risikerer du at prisen fastsettes ut fra de priser håndverkeren operer med. Priser du for eksempel kan vinne på deres nettsider. Er du ikke tilfreds med denne prisen, må du innhente flere pristilbud fra andre håndverkere på tilsvarende oppdrag for å dokumentere at prisen ligger utenfor lovens ramme, gjengs pris. Dette er en tidskrevende og helt unødig prosess.

Gode tips til avtalen

Å lage en enkel avtale om håndverkertjenester er ikke vanskelig, men selv med gode standardkontrakter oppstår en rekke tvister. Du bør derfor vurdere punktene nedenfor før du underskriver en standardkontrakt.

Før du inngår en avtale, må du bestemme deg for hvilken håndverker du skal velge. Her finnes noen feller. Velger du et nystartet firma, så risikerer du å måtte legge ut for materialer. Du har heller ikke et godt grunnlag for å vurdere referanser. Velger du en håndverker som går konkurs underveis i prosessen, risikerer du at prosjektet stopper opp, og at eventuelle krav på grunn av skader ikke blir dekket. Mange har også erfart at det i et norskregistrert utenlandsk foretak (NUF) ikke finnes noen økonomisk sikkerhet.

Det er utfordrende å gi generelle råd rundt valg av håndverker. Dersom du skal pusse opp egen bolig, bør du først søke opp håndverkeren hos Brønnøysundregistrene (brreg.no). Er det er nystartet firma, eller har de vært i drift i noen år? For mange kan også et raskt google-søk spare senere bekymringer og kostnader.

Forutsatt at du har valgt en håndverker, hvordan skal oppdraget prises? Håndverkere opererer ofte med prisoverslag. Et prisoverslag skal i utgangspunktet ikke overstiges med mer enn 15 % når sluttregningen kommer. I ettertid kan det likevel oppstå tvil; var dette en uforpliktende antydning, eller et bindende prisoverslag? Usikkerhet rundt type oppdrag skal (rettslig sett) komme deg til gode, men du ønsker ikke nødvendigvis å måtte avklare dette gjennom en rettslig prosess. Om du ikke ønsker deg økonomiske overraskelser, og du kan godta en noe høyere pris, bør du derfor velge fastpris.

Om ikke annet avtales vil prisen inkludere merverdiavgift, noe mange håndverkere dessverre ikke er klar over.

Neste steg. Hva skal utføres? Dette er kimen til svært mange konflikter. Her har vi to gode råd på veien. For det første, beskriv resultatet, ikke de enkelte oppgavene. Det hjelper det lite med en god standardkontrakt dersom oppdraget er beskrevet i detaljerte oppgaver som ikke dekker det som skal faktisk utføres.

Et eksempel: Du skal innrede loftet til soverom. Her vil håndverker ofte legge frem pristilbud på X antall veggplater, en ny kurs eller to, antall arbeidstimer osv. Som privatperson har du neppe de beste forutsetninger for å vurdere hva som fører til et lovlig innredet loft. Det er svært vanlig at prosjektet vokser underveis, rett og slett fordi ingen tok høyde for at dere trengte en alternativ rømningsvei. Eller at vinduene måtte utvides for å slippe inn forskriftsmessig mengde sollys. Du bør derfor beskrive resultatet og ikke oppgavene; du skal ha tre soverom bygget i tråd med teknisk forskrift, laget etter din tegning.

Særlig deg som har oppdaget en ulyd i bilen bør vurdere følgende: Skal verkstedet «kikke på clutchen» (i håp om at det er clutchen det er noe galt med), eller skal man utbedre årsaken til ulyden? Om verkstedet ikke ønsker å gi deg fastpris på en ukjent feil, så kan du i hvert fall høre om de godtar fakturering på timesbasis med makspris for oppnådd resultat.

For det andre, inkluder uforutsette utgifter. De som har kjøpt et oppussingsprosjekt har gjerne erfart at det som i begynnelsen var et forutsigbart prosjekt, vokste idet man avdekket råte i bjelkelaget. Med mindre du vet akkurat hva som skal gjøres, og er trygg på at ingen overraskelser skjuler seg i veggen, så kan det være en god idé å velge fastpris inkludert utforutsette utgifter. Du må forvente at prisen går noe opp, men den ekstrakostnaden kan gi deg en god forsikring mot det som måtte dukke opp av ubehagelige overraskelser.

Tilleggsarbeider

Hva gjør du når håndverkeren skal ha ekstrabetaling? Dersom du først har en avtale som beskriver sluttresultatet, inkludert uforutsette utgifter, så skal det ikke oppstå behov for tilleggsarbeider.

Generelt sett kan håndverkere kreve pristillegg for arbeid som ligger utenfor det avtalte. Håndverker skal kontakte deg dersom det under utføringen er behov for tilleggsarbeid. Om du ikke er tilgjengelig, kan tilleggsarbeidet likevel utføres dersom du antas å ville ha tilleggsarbeidet utført, og prisen er ubetydelig eller er lav i forhold til oppdraget for øvrig. Det er håndverkeren som må legge frem dokumentasjon på at tilleggsarbeidene er klarert med deg, eller at det måtte antas at du ønsket tilleggsarbeidet utført. Som den profesjonelle part har håndverker et særlig ansvar for å skape klarhet rundt dette ved å nedfelle eventuelle endringer skriftlig.

Om du mener (tilleggs)arbeidene omfattes av fastprisavtalen, bør du ikke godta at tilleggsarbeidene skal faktureres for. Det er viktig med skriftlig kommunikasjon. Send gjerne en epost til håndverker der du forklarer at det som nå utføres er en del av avtalen, og ikke et tillegg.

Når det haster

Hva gjør du om du er låst ute en lørdagskveld og må ha en låsesmed? Når oppmøtegebyr og kveldstillegg legges til timespris, kan totalprisen fort overraske. Om man ikke kan dokumentere annet, så vil selgers oppgitte priser legges til grunn, med mindre forbruker kan legge frem dokumentasjon som viser at håndverkerens priser avviker fra gjengs pris. Som nevnt over, må du dokumentere avviket fra gjengs pris. Her er det vanskelig å gi gode råd, utover at du gjerne må benytte fem minutter på sjekke priser på håndverkerens nettside før du bestiller.

Til sist vil jeg knytte et par ord til selve fakturaen. For det første: Be alltid om faktura og betal over bank, ikke kontant. Du kan bli medansvarlig for potensielle skatteunndragelser fra håndverkers side dersom vederlaget overstiger kroner 10 000 og betalingen er skjedd kontant. Den prisbevisste forbruker kan også være oppmerksom på at fakturagebyr ikke kan kreves etter håndverkertjenesteloven.

Du har nå, forhåpentligvis, en resultatbasert kontrakt, inkludert uforutsette utgifter, og du betaler alle delbetalinger etterskuddsvis. Du har da et godt juridisk utgangspunkt. Vi i Legal24 kan bistå deg som har advokatforsikring gjennom SAFE både med rådgivning og i en eventuell senere tvist. Du kan også vurdere om det er vel så fornuftig å få bistand i forkant av et større prosjekt, enn å håndtere en tvist i etterkant.

Lykke til!

Rettigheter ved yrkesskader/yrkessykdommer

SAFE har en samarbeidsavtale med advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig i Oslo som gjelder bistand til medlemmer som rammes av yrkesskade/-sykdom. Advokat Vidhammer og advokat Randen Von Hirsch tar i denne spalten opp de mest sentrale rettigheter når en arbeidstaker skader seg i arbeid eller påføres sykdom i arbeid.

Mange opplever at tilværelsen blir snudd på hodet etter en ulykke eller etter å ha blitt syk. Samtidig som skaden/sykdommen kan sette den skadelidte tilbake rent fysisk og psykisk, vil mange oppleve at skaden/sykdommen går hardt ut over økonomien. Mange vil også oppleve kontakten med forsikringsselskap og NAV som en stor tilleggsbelastning.

Arbeidstakere som blir påført skade/sykdom i arbeid, vil som oftest ha rett til erstatning fra arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap. I tillegg kan man ha krav på utbetaling under andre forsikringsordninger.

I tillegg har man også etter folketrygdloven særskilte rettigheter for den som rammes av en yrkesskade/yrkessykdom.

Hovedvilkår for å få erstatning

Det er tre hovedvilkår som må være oppfylt for å ha krav på erstatning:

1. Ansvarsgrunnlag

For det første må det foreligge et ansvarsgrunnlag. Vilkåret om ansvarsgrunnlag etter lov om yrkesskadeforsikring er oppfylt hvis man i arbeid, på arbeidsstedet, i arbeidstiden blir utsatt for en arbeidsulykke og påført en skade. Kravet er også oppfylt hvis man i arbeid, på arbeidsstedet i arbeidstiden påføres nærmere definerte yrkessykdommer, f.eks. løsemiddelskader, stråleskader, larmskader, m.m. Også andre skader og sykdommer kan dekkes av yrkesskadeforsikringen, dersom disse skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser.

2. Årsakssammenheng

For det annet må det foreligge årsakssammenheng mellom arbeidsulykken/yrkessykdommen og en skade/et tap. I yrkesskadesaker innebærer dette at arbeidsulykken eller påvirkningen fra skadelige stoffer/prosesser rent faktisk må ha forårsaket skaden/sykdommen. Det er ofte dette punktet som volder de største problemene i erstatningssakene. Forsikringsselskapet kan eksempelvis hevde at skaden er noe skadelidte hadde før arbeidsulykken, og at vilkåret om årsakssammenheng dermed ikke er oppfylt.

3. Skade/sykdom og et økonomisk tap

For det tredje er det et vilkår for å få rett til erstatning at det foreligger en skade/sykdom og et tap. Som hovedregel kreves et økonomisk tap for å ha rett til erstatning. Et unntak gjelder likevel for menerstatning, som er en erstatning for smerte og redusert livsutfoldelse. 

Hva kan man få erstatning for etter en yrkesskade?

For å få erstatning må skadelidte dokumentere at yrkesskaden er årsak til et økonomisk tap.

Erstatningspostene som er aktuelle etter yrkesskader er som følger:

3. Lidt inntektstap

Skadelidte har krav på å få erstattet inntektstapet fra ulykkestidspunktet/konstatering av sykdommen og frem til erstatningen gjøres opp. I prinsippet vil man få erstattet differansen mellom inntekten man ville hatt uten skaden og inntekten man har med skaden. For eksempel vil det være differansen mellom full lønn som skadelidte hadde uten skade, og sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd som skadelidte mottar etter yrkesskaden.

4. Fremtidig inntektstap

Hvis skaden og arbeidsuførheten blir varig, vil skadelidte også ha krav på å få erstattet sitt fremtidige inntektstap. Med dette menes erstatning for forventet tap fra oppgjørstidspunktet til pensjonsalder.

Utmålingen av det fremtidige inntektstapet i yrkesskadesaker følger et standardisert system. Størrelsen på erstatningen avhenger av inntektsnivået på skadetidspunktet, uføregraden, skadelidtes alder på oppgjørstidspunktet og størrelsen på folketrygdens grunnbeløp (G) på oppgjørstidspunktet.

5. Påført hjemmearbeidstap

Skadelidte har krav på å få erstatning for såkalt påført hjemmearbeidstap. I dette ligger at skadelidte kan få kompensasjon for sin reduserte evne til å utføre hjemmearbeid, for eksempel rengjøring, vedlikehold av bolig, hagearbeid og lignende, frem til oppgjørstidspunktet. I prinsippet skal denne posten gi erstatning for utgiftene til å få utført dette arbeidet.

6. Påførte merutgifter

Skadelidte har krav på å få erstattet rimelige og nødvendige merutgifter forårsaket av yrkesskaden/-sykdommen. Utgifter som uansett ville påløpt, kan ikke kreves erstattet. Skadelidte kan heller ikke kreve erstatningstap for merutgifter som dekkes av det offentlige, for eksempel av NAV og Helfo. Det er viktig å være oppmerksom på at behandlingsutgifter som følge av en yrkesskade/-sykdom i prinsippet skal dekkes fullt ut av NAV. Skadelidte med godkjent yrkesskade/-sykdom skal heller ikke betale egenandeler.

En rekke utgiftsposter som kan være aktuelle er for eksempel:

– Konsultasjoner og behandlinger hos leger, fysioterapeut, kiropraktor osv. der utgiftene ikke refunderes av NAV

– Medisiner

– Hjelpemidler

– Transportutgifter

– Ombygging av bolig

– Utgifter til pleie og omsorg

– Utgifter til medhjelpere

– Advokatutgifter

Som hovedregel må utgiftene dokumenteres. Det er derfor svært viktig at skadelidte tar vare på kvitteringer for alle utlegg som skyldes yrkesskaden/-sykdommen.

Det viktig å huske at utgifter som kan kreves dekket av det offentlige NAV/Helfo foreldes fortløpende etter 6 måneder.

7. Fremtidige merutgifter

Skadelidte har også krav på å få erstattet rimelige og nødvendige merutgifter i fremtiden. Utgiftspostene er de samme som nevnt under påførte merutgifter, se punkt 4 ovenfor. Utmålingen av de fremtidige merutgiftene følger et standardisert system. Skadelidte får en erstatning som er avhengig av de årlige merutgifter multiplisert med en faktor som beregnes ut fra skadelidtes alder.

8. Menerstatning

Menerstatning er en kompensasjon for smerte og redusert livsutfoldelse. Menerstatningen skal altså gi kompensasjon for ikke-økonomisk tap.

Menerstatning ytes ved varig og betydelig skade av medisinsk art. Normalt kreves en medisinsk invaliditetsgrad på minst 15 %.

Beregningen av menerstatning følger et standardisert system. Størrelsen på erstatningen avhenger av skadelidtes alder, skadelidtes kjønn, grad av medisinsk invaliditet og folketrygdens grunnbeløp (G) på oppgjørstidspunktet.

Etter yrkesskader kan man også ha rett til menerstatning fra NAV. Det er av den grunn viktig å sende skademelding til det lokale trygdekontoret innen meldefristen på ett år etter ulykkestidspunktet.

9. Oppreisning

Oppreisning er en erstatningspost der formålet er å erstatte «tort og smerte.» I yrkesskadesaker kan oppreisning kun kreves direkte av skadevolder, ikke av forsikringsselskapet. Det er et vilkår at skadevolderen har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig.

I enkelte tilfeller kan oppreisningskrav fremmes direkte mot arbeidsgiver. Det kan f. eks. være aktuelt ved grove brudd på sikkerhetsforskrifter fra arbeidsgivers side.

Hvis yrkesskaden også er en trafikkulykke kan imidlertid krav om oppreisning rettes direkte mot trafikkforsikringsselskapet. Det kreves at skadevolderen har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig.

10. Tap av forsørger – utgifter ved dødsfall

Yrkesskader som medfører dødsfall kan gi gjenlevende ektefelle, samboer og barn rett til erstatning for tap av forsørger. Videre kan det gis erstatning for gravferdsutgifter og andre utgifter som skyldes dødsfallet.

Erstatning for tap av forsørger i yrkesskadesaker følger et standardisert system.

Andre forsikringsdekninger

Ved yrkesskader/-sykdommer kan skadelidte også ha krav på utbetaling under andre forsikringer, for eksempel ulykkesforsikringer, pensjonsforsikringer og uføreforsikringer. Disse kan være tegnet privat eller de kan være etablert som kollektive ulykkesforsikringer gjennom fagforeningsmedlemskap eller ansettelsesforhold. Også skadelidtes ektefelle/samboer kan ha forsikringer som kan komme til utbetaling. I forbindelse med slike forsikringer er det viktig å være oppmerksom på meldefrist som vanligvis er ett år.

I tillegg kan det være aktuelt med utbetaling under loss of licence-forsikringen ved varig tap av helseattest.                              

Ta gjerne kontakt med advokat

Ved spørsmål om yrkesskader og erstatningsrett er Safe – medlemmer velkommen til å kontakte advokat Øyvind Vidhammer i Simonsen Vogt Wiig på tlf. 21 95 55 00, eller direkte på tlf.: 95 93 61 54.

Dere kan lese mer om vårt firma på svw.no/personskade/

Av advokatene
Øyvind Vidhammer og Marte Randen von Hirsch,
Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS

Kan du dette?

1. Byen Krakow fins i Polen. Hvilken by i Ukraina har et tilnærmet likelydende navn?
2. Hvilken amerikansk delstat forbindes med bluegrass?
3. Hva het nordmannen som omkom i en fjellklatringsulykke i 2004, og som hadde vært gift med Diana Ross?
4. Hvem var norsk statsminister før Erna Solberg?
5. Hvilken språkfamilie tilhører rumensk?
6. Hva er en velosiped?
7. Hva slags statsråd var Jens Evensen?
8. Hva er en irisk?
9. Hvilket år ble AKP (m-l) nedlagt?
10. Hvilken tittel hadde selvbiografien som den tidligere AKP-lederen Pål Steigan ga ut i 2013?
11. Hva heter Wien på engelsk?
12. Hvilken forfatter som hadde vært en av Sosialistisk Folkepartis stiftere, gikk senere over til Norges Kommunistiske Parti?
13. Hva het filmen regissert av Nils Gaup, som ble Oscarnominert?
14. Hva betyr rural?
15. Hvilken countrysanger som burde være mest kjent for «Yuo are my sunshine», ble senere guvernør i delstaten Alabama?
16. Hvilket narkotisk stoff blir på folkemunne kalt «syre»?
17. Hvor gammel ble Einar Gerhardsen?
18. Hva var fornavnet til hans hustru?
19. Hva het Woody Guthrie’s selvbiografi?
20. Hva betyr gælisk?

Svar på quiz

Kryssord

Send løsningen på kryssordet inn til SAFE, PB. 145 – Sentrum, 4001 Stavanger, innen 1. juli og merk konvolutten «Kryssord».

Husk navn og adresse. Vi trekker tre kryssordløsninger som hver får gavekort på kr. 400,-.

Riktig løsning på kryssordet kommer i neste utgave av SAFE magasinet.

Last ned kryssordet her

Last ned SAFE Magasinet kryssord 1-18 (.pdf)

Løsning til kryssord 3-17