SAFE sin sak vedrørende beregning av lønn i arbeidsgiverperioden

Vi har nå lenge hatt uroligheter med svært mye oppsigelser og permitteringer, noe som har ført til mye arbeid for alle involverte og ikke minst en tøff hverdag for de som har blitt rammet. Dette gjelder så vel den enkelte som familien rundt.

Gjennom disse prosessene har SAFE sett mye godt arbeid blant sine tillitsvalgte.  Det er mange flinke klubber og tillitsvalgte rundt i organisasjonen.

Til tross for dette, er det ikke alltid det har latt seg gjøre å komme til enighet med bedriftene, verken lokalt eller ved hjelp av oss på SAFE huset.

Saken jeg nå skal skrive litt om, omhandler utbetaling av lønn i arbeidsgiverperioden ved permittering. Praksis knyttet til dette er omstridt, men SAFE er per i dag den eneste fagforeningen som har valgt å ta problemstillingen til retten. Målet er å få en avklaring på om en gruppe permitterte arbeidstakere har vært utsatt for en ulovlig og ny praksis og således har et rettmessig krav mot sin arbeidsgiver. Jeg vil komme litt tilbake til dette.

SAFE mener at alle skal ha full lønn i arbeidsgiverperioden ved permittering.

Det følger av permitteringslønnsloven § 3 at ”En arbeidsgiver har plikt til å betale permitteringslønn og annet arbeidsvederlag i en arbeidsgiverperiode på ti dager”. Dette er ikke en del av tvistetemaet i denne saken. De fleste bedriftene betaler ut en arbeidsgiverperiode tilsvarende 10 arbeidsdager offshore i tråd med regelverket og tidligere praksis. Problemet er at noen har begynt å begrense utbetalingen til maks 6G, noe som medfører et tap for flere av våre medlemmer. Dette har ikke vært praksis tidligere selv om regelverket har vært likt i svært mange år.

Vi ble i 2016 varslet av forskjellige SAFE-klubber innenfor området rederi at noen bedriftene valgte å begrense utbetalingen ved permittering i arbeidsgiverperioden til 6G. Vi landet fort på at dette var noe bedriftene ikke hadde hjemmel til å gjøre, og bedriftene måtte utbetale mellomværende til hver enkelt. Det ble forsøkt forhandlet lokalt, med og uten hjelp fra SAFE sentralt og det ble forsøkt tvistet. Samtaler direkte med Norges Rederiforbund ble også forsøkt. Alt uten resultat.

Problemet vårt var at bedriftene anførte at dette kunne de gjøre med hjemmel i permitteringslønnsloven § 4 som angir beregningsgrunnlaget for permitteringslønn, ut fra dens ordlyd og sammenhengen i lovverket.

Bestemmelsens ordlyd er som følger:

”Beregningsgrunnlaget for permitteringslønn er det samme som beregningsgrunnlaget for sykepenger etter folketrygdloven §§ 8-28 til 8-30”.

Bestemmelsen viser til beregningsgrunnlaget ved sykepenger, noe det for øvrig ikke er uenighet om. Det er enighet om at beregningsgrunnlaget tilsvarer sykepengegrunnlaget. Tvisten oppstår når bedriftene videre anfører at folketrygdlovens § 8-10 om et tak for sykepengene på 6 G også skal gjelde ved permittering. Dette er SAFE helt uenig i. SAFE har anført at det ikke finnes grunnlag eller hjemmel for dette, og har tatt ut søksmål mot et av selskapene innenfor området rederi for å få dom for at dette ikke er i tråd med loven.

SAFE har tatt saken opp via forliksrådet i Stavanger. Forliksrådet valgte å innstille saken, noe som i realiteten betyr at det kun ble et stoppested på veien. Saken vil nå bli avgjort av tingretten, hvilket vel også er riktig ut fra sakens prinsipielle karakter.

SAFE får nå inn eposter og spørsmål fra klubber og medlemmer der andre fagforeninger prøver å verve medlemmer ved å samle inn krav og utestående for de som ikke har fått utbetalt fullt beløp i arbeidsgiverperioden ved permitteringen. Svært mange mener de har et utestående krav ovenfor bedriften sin, og at dette må kreves etterbetalt. Det er SAFE på ingen måte uenig i, og det vil også bli gjort.  Men for at krav skal kunne kreves innfridd, må det være klart at de er rettmessige, og det er de i utgangspunktet ikke når de er omtvistet. Inntil SAFE har vunnet fram i denne saken, finnes det derfor ikke et rettmessig krav for noen. Jeg skal forklare dette med kravets rettmessighet litt nærmere med et eksempel.

Dersom Marte låner 10.000 kroner av Peder for senere å betale ham tilbake kun 8.000 kroner er de fleste enig i at Marte fortsatt skylder Peder 2000 kroner. Problemet er at Marte nekter på at hun skylder Peder 2000 kroner. I dette tilfellet kan ikke Peder begynne med å kreve Marte for 2000 kroner, han må først få etablert et rettmessig krav, det vil si bevise at Marte skylder ham 2000 kroner. Når det er gjort kan han også kreve inn de 2000 kronene, noe som normalt vil gå forholdsvis greit når det finnes et rettmessig krav.

Det er nettopp dette SAFE nå arbeider for å få på plass. Den rettslige situasjonen må avklares slik at det blir klart at de aktuelle medlemmene har rettmessige krav.
SAFE har tro på at etter en dom hvor SAFE vinner fram, vil bedriftene som urettmessig har begrenset utbetalingen rette opp dette overfor alle aktuelle ansatte.

SAFE sin klare holdning er det er i strid med loven å foreta en slik begrensning i utbetalingen. Det finnes uttalelser til støtte for SAFES syn på dette spørsmålet flere steder i juridisk litteratur og i kommentarutgaver til loven. I kommentarutgaven til loven står følgende:

”Jf. Ot.prp. nr. 11 (1987-88) s. 41-42. Som det fremgår av foregående note, inneholdt bestemmelsen tidligere henvisning til folketrygdloven 17. juni 1966 nr. 12, og var utformet slik at den ikke henviste til folketrygdloven 1966 § 3-4 fjerde ledd. Begrensningen på 6 ganger folketrygdens grunnbeløp fikk derfor ikke anvendelse, jf. NOU 1993: 19 s. 11. Etter at bestemmelsen nå er endret ved folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, fremgår det ikke like klart om begrensningen på 6 ganger folketrygdens grunnbeløp får anvendelse. Endringen ved folketrygdloven 1997 er imidlertid forutsatt ikke å skulle medføre noen realitetsendring, jf. foregående note. Det synes derfor fortsatt å måtte legges til grunn at begrensningsregelen på 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (se nå ftrl. § 8-10 annet ledd) ikke får anvendelse.”

Videre har også Arbeids- og sosialdepartementet etter en gjennomgang av tilsvarende problemstilling kommet til samme konklusjon som SAFE. (brevet er stilet til NITO etter spørsmål derfra).

Den tidligere loven hadde ikke en henvisning til gammel folketrygdlov § 3-4 fjerde ledd (tilsvarer dagens § 8-10 2. ledd) Departementet skriver at det ikke har vært lovgivers intensjon å endre dette, de skriver:  ”Beregningsgrunnlaget for permitteringslønn etter permitteringslønnsloven § 4 er det samme som beregningsgrunnlaget for sykepenger etter folketrygdloven §§ 8-28 – 8-30, men det gjelder ingen begrensning i beregningsgrunnlaget for permitteringslønn”.

SAFE håper saken vil være løst i løpet av høsten, men pr i dag er det ikke satt noen dato for hovedforhandling.

Jeg vil til slutt understreke at selv om SAFE kjører denne saken for sine medlemmer, vil resultatet selvsagt få innvirkning for alle som har blitt rammet av bedriftenes urettmessige begrensning. SAFE er ikke kjent med at noen andre fagforeninger har inngitt tilsvarende søksmål, men vet at mange venter på resultatet av denne saken. Dette gjelder i og utenfor vårt område. Her er det SAFE som står i front, og SAFE som tar kampen, men avgjørelsen vil få betydning langt ut over våre rekker.

Bernt Hodne
Advokat mna
SAFE