Kjære arbeidskamerater! Gratulerer med dagen!

Foto: Privat.

Statoilinstallasjonen Kristin: Appell 1. mai ved Idar Martin Herland.

I dag tror jeg dere er med på noe historisk! Jeg har vært offshore mange ganger når det har vært 1. mai, men jeg har aldri vært med på en markering av arbeidernes dag. I alle fall på Kristin plattformen er dette første gangen. Jeg håper ikke det blir den siste, for utfordringene står i kø for oss som arbeider her ute. Tiden er overmoden for at vi mobiliserer og sier ifra!

I 2015 ble Arbeidsmiljøloven i Norge endret. For første gang siden den kom i 1977, ble den svekket for oss arbeidere! Den har vært endret mange ganger før, men tidligere har alltid endringene ført til mer arbeidervern, og et mer regulert arbeidsliv. En følge av endringen i 2015, er at det er lettere å ha midlertidige ansatte. De siste to årene har vi sett en voldsom økning av bemanningsbyråer.

Løsarbeidersamfunnet er på full fart også inn i vår bransje. Inntil nylig var de fleste av våre kollegaer fast ansatte, med rettigheter til både sykepenger og betalt reise til helikopterbasene. Det har lenge vært en selvfølge at man kunne arbeide på sokkelen, uavhengig av hvor man bor i Norge. Men sånn er det dessverre ikke lenger. Mange blir ansatt på helikopterbasene, og kun for 14 dager av gangen. Dette må vi få en slutt på!

Petroleumsnæringen i Norge er i verdensklasse, både når det gjelder effektivitet og sikkerhet, men også når det gjelder fordeling av verdiene som skapes. For landets mange små og store lokalsamfunn, er lønnen vår et viktig bidrag! Norsk sokkel er landets desidert største distriktsarbeidsplass. Det må vi sloss for å beholde! I denne valgkampen kommer man til å snakke mye om distriktspolitikk. Da håper jeg at de ikke glemmer landets største distriktsarbeidsplass.

Men det er ingen selvfølge! Sterke krefter ønsker å kopiere det man gjorde i skipsfarten. Man ønsker å flagge ut hele sokkelen. Ledd i dette arbeidet er å bygge ned lover, regler og standarder.

Selve grunnpilaren i suksessen vår, er de 10 oljebud og Loven om Petroleumsvirksomheten. Det er den direkte årsaken til suksessen vår. I dag er disse under et voldsomt press. Tanken var at næringen skulle sørge for sysselsetting og velstand i Norge. I dag ser vi at vi eksporterer stadig flere arbeidsplasser til utlandet, og velstand og verdiskapning går samme veien!

Derfor, kjære kamerater, må vi stå opp og mobilisere!

Vi må si nei til utflagging og sosial dumping! Ikke bare for oss oljearbeidere her ute på plattformene. Det gjelder alle deler av oljeindustrien. Men også for sjøfolk og alle andre utsatte yrkesgrupper i Norge.

Men da nytter det ikke å sitte å syte i kaffebarene.

Det er nok av arbeidsfolk som sliter! Vi må ta tak. Nå er det opp til oss selv!

Takk for meg!

Solidaritet er stikkord for oljearbeidernes paroler

«TA VARE PÅ LANDETS STØRSTE DISTRIKTSARBEIDSPLASS»
«REPARER ARBEIDSMILJØLOVEN! NÅ!»
«FASTE ANSATTE ER GOD BUTIKK!»
«NORSK LØNN PÅ NORSK SOKKEL»
«NEI TIL OUTSOURCING»
«MEDBESTEMMELSE BETYR ET ORD MED I LAGET»
«REDD TREPARTSSAMMARBEIDET»

Gjennomtenkte paroler i dagens situasjon

Poenget er at vi faktisk er landets desidert største distriktsarbeidsplass, slår appellanten Idar Marin Herland fast.

– Hittil har vi mistet 50 000 kolleger. Ikke på grunn av at det mangler på oppgaver, og heller ikke på grunn av lav oljepris. Årsaken er først og fremst fordi det er noen som vil det slik. De mener at en for stor del av inntektene havner i statskassen.

Det mangler politisk vilje til å sette krav til bransjen, sier Herland.

– Politikerne våre må bruke eiermakten sin! Til beste for oss alle.

Ikke nok for «gutteklubben»

– Gutteklubben grei er ikke fornøyd! De ønsker å kopiere det som ble gjort i sjøfarten. De ønsker tydeligvis å flagge ut hele industrien. Det vil si at de ønsker å eksportere lønnsinntektene våre til utlandet, stikk i strid med norsk lov.

Herland viser til Loven om Petroleumsvirksomheten og de 10 oljebud som begge har sørget for god fordeling av inntektene fra oljevirksomheten.

– Disse tankene som la grunnlaget for norsk oljeindustri så langt tilbake som i 1971, førte til at vi ble verdensmestere i offshore olje- og gassproduksjon, sier Idar Martin Herland. Det kan vi ikke slippe tak i.

Sitat fra Stortingsmelding av 14. juni 1971

– Med utgangspunkt i Regjeringens prinsipielle syn, at det utvikles en oljepolitikk med sikte på at naturressursene på den norske kontinentalsokkel utnyttes slik at de kommer hele samfunnet til gode, vil komiteen i tilslutning til dette gi uttrykk for:

  1. At nasjonal styring og kontroll må sikres for all virksomhet på den norske kontinentalsokkel.
  2. At petroleumsfunnene utnyttes slik at Norge blir mest mulig uavhengig av andre når det gjelder tilførsel av råolje.
  3. At det med basis i petroleum utvikles ny næringsvirksomhet.
  4. At utviklingen av en oljeindustri må skje under nødvendig hensyn til eksisterende næringsvirksomhet og natur- og miljøvern.
  5. At brenning av unyttbar gass på den norske kontinentalsokkel ikke må aksepteres unntatt for kortere prøveperioder.
  6. At petroleum fra den norske kontinentalsokkel som hovedregel ilandføres i Norge med unntak av det enkelte tilfelle hvor samfunnspolitiske hensyn gir grunnlag for en annen løsning.
  7. At staten engasjerer seg på alle hensiktsmessige plan, medvirker til en samordning av norske interesser innenfor norsk petroleumsindustri og til oppbygging av et norsk, integrert oljemiljø med såvel nasjonalt som internasjonalt siktepunkt.
  8. At det opprettes et statlig oljeselskap som kan ivareta statens forretningsmessige interesser og ha et formålstjenlig samarbeid med innenlandske og utenlandske oljeinteresser.
  9. At det nord for 62. breddegrad velges et aktivitetsmønster som tilfredsstiller de særlige samfunnspolitiske forhold som knytter seg til landsdelen.
  10. At norske petroleumsfunn i større omfang vil kunne stille norsk utenrikspolitikk overfor nye oppgaver.
Idar Martin Herland
Idar Martin Herland
1.mai på Kristin, Foto: privat
1.mai på Kristin, Foto: privat
Foto Mette Møllerop
Foto: Mette Møllerop
Kristin plattform - Statoil. Foto: Marit Hommedal