Fra minneseremonien etter Turøyulykken. Foto Statoil

Et år siden Turøyulykken

Tekst: Mette Møllerop. Foto: Scanpix/Mette Møllerop.

Samtidig kom Havarikommisjonens rapport med årsak til ulykken.

Det må være grusomt for de pårørende, de som er tyngst rammet, å få nyheten om at ulykken kunne ha vært unngått, sier 2. nestleder og HMS-ansvarlig i SAFE, Roy Erling Furre.

– Det er åpenbart at Airbus og Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrået (EASA) satt på informasjon som kunne ha hindret helikopterulykken.

Et par uker tidligere sa konsernsjef i Airbus Helicopters Gulliaume Faury til TV2 at ulykken på Turøy kunne ha vært unngått.

På spørsmål om de iverksatte tilstrekkelige sikkerhetstiltak etter 2009 svarte han følgende:

«Tydeligvis ikke. Alt vi gjør nå, burde vært gjort tidligere. Men det vi gjør nå er viktig og riktig i forhold til det som skjedde i 2016. Hvis vi hadde gjort det tidligere, ville vi ha forhindret 2016, men det var mye vi ikke visste.»

Sammenheng i årsaksforhold

Roy Erling Furre sier at det er bekymringsfullt at det nå konstateres en tydelig sammenheng mellom Turøyulykken og ulykken utenfor Skottland i 2009.

– Selv om det i denne fasen er viktig at granskningen ikke foretar noen skylddeling, er det nødvendig at man før eller senere setter bjelle på katten. Først og fremst er det nødvendig fordi EASA er den viktigste instansen når det gjelder sikkerhetskrav innen europeisk luftfart. Dessuten er det moralsk riktig at de pårørende får kunnskap om skyldspørsmålet.

At EASA som tilsyn ikke fulgte opp kartleggingen av årsaker etter ulykken i Skottland, er kritikkverdig. Minst like ille er det at EASA i fjor opphevet flyforbudet som helikoptertypen Super Puma EC225 fikk i Europa, før rapporten fra Havarikommisjonen var klar.

For øvrig har både Norge og Storbritannia oppretthold flyforbudet av denne helikoptertypen.

Ingen tillit

Blant medlemmene i SAFE er bekymringen for å fly helikopter hovedsakelig knyttet til Super Puma-helikoptrene.

Det er nok lite sannsynlig at disse helikoptrene noen gang kommer til å fly i Norge igjen, i alle fall ikke som en del av transporten til og fra oljeinstallasjoner på norsk sokkel.

– SAFE har ikke lenger tillit til Airbus, fastslår Furre, og vi har ingen tillit til EASA.

Kontraktene barberes

Selv om helikoptersikkerheten på norsk sokkel har vært sett på som god, er utviklingen på kontraktsiden nå urovekkende.

– Vi ser at kontraktene i de senere årene er blitt stadig dårligere, og det kommer inn nye element som svekker sikkerheten, sier Roy Erling Furre.

Signaler fra SAFEs tillitsvalgte i operatørbedriftene viser at de er bekymret for kostnadskuttene i kontraktene. Den følelsen av trygghet som de har hatt til helikoptertransporten, minker parallelt med kostnadskuttene.

– Vi er avhengig av at helikopterselskapene har en god teknologisk og økonomisk ryggrad, slik at selskapene kan sikre både vedlikehold og sikker drift av helikoptrene. Dersom økonomien i kontraktene svekkes for mye og over for lang tid, er vi redd for at de ikke klarer å sikre en trygg transport, sier Furre.

Roy Erling Furres bekymring deles for øvrig av CHCs egen direktør, Arne Roland. I en kommentar til Stavanger Aftenblad sier han at selskapene som opererer på norsk sokkel, ikke har tjent penger de siste fire årene.

Han påpeker at det ikke var økonomi som var årsaken til Turøyulykken, men legger til at dersom helikopterselskapene ikke tjener penger framover, er det ingen god situasjon for selskapene.

Det er et klart signal til operatørene, sier Roy Erling Furre.

Som vi har slått fast gang etter gang i flere år nå, vil de stadige kuttene i kontraktene til underleverandørene i oljeindustrien gå på bekostning av vedlikeholdet, noe som igjen rammer materiell, produksjon og sikkerheten til folkene som jobber der.

 

Foto Scanpix
Foto CHC
Roy Erling Furre