Simulert evakuering med livbåt

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Hvordan føles det å sitte i en livbåt under simulert evakuering? Mindre skummelt enn forventet, men absolutt spennende.

Simulatortrening er gull verd. I et pedagogisk scenario kan deltakerne trene på evakuering med livbåt under forhold som er realistiske og samtidig helt trygge.

Peter Alexander Hansen, koordinerende hovedverneombud i Statoil, er imponert over livbåtsimulatoren.

– For Statoils del vil det gi oss muligheten til å trene de ansatte i verdens mest avansert simulator, sier Hansen fornøyd. Vi regner med at flere tusen oljearbeidere og livbåtførere skal gjennomgå denne opplæringen.

Du prøvde simulatoren selv, hva syns du?

– Jeg fikk en økt med meterhøye bølger, riggbrann, mennesker i sjøen og fartøy på kollisjonskurs. Det var ganske utfordrende å manøvrere livbåten i det kaoset. Vi kolliderte med både mennesker og båter under det første forsøket, og det viser at trening på situasjoner er helt nødvendig.

Fornøyd?

– Ja, så langt ser dette veldig lovende ut.

Tidligere Statens Havarivernskole

Selskapet ResQ har erfaring med sikkerhetsopplæring så langt tilbake som il 1973, da som Statens Havarivernskole, forteller Njål Arne Vathne, leder i ResQ.

– I 2001 ble ResQ AS etablert som selvstendig selskap, og vi er i dag en totalleverandør av tjenester og kompetanse innenfor sikkerhet og beredskap.

Hvem er kundene?

– Vi jobber mot de fleste aktører innen norsk olje- og gassvirksomhet. Hovedkontoret vårt sammen med beredskapssenteret ligger i Stavanger og er et godt utgangspunkt for tett kontakt med oljeselskapene.

ResQ er representert med sikkerhetssentre i Stavanger, Haugesund, Bergen og Kristiansund, sier Vathne.

– I tillegg har vi pårørende- og mottakssentre fra Stavanger i sør til Kirkenes i nord.

Et omfattende kurstilbud

Grete Lokøy er leder for sikkerhetsopplæringen og har ansvaret for opplæringen i livbåtsimulatoren.

– Vi har et komplett tilbud av kurs og opplæring for Norsk Olje og Gass, det samme har vi for maritim næring.

Hvor stort omfang snakker vi om?

– Totalt leverer vi over 70 forskjellige sikkerhet- og beredskapskurs. I tillegg tilbyr vi også skreddersydde kurs, opplæring, rådgivning og konsulenttjenester innenfor en rekke områder knyttet til sikkerhet og beredskap.

ResQ har jobbet med å introdusere simulatorteknologi siden 2013. I 2016 endret Norsk Olje og Gass retningslinjer for fritt-fall-opplæring, og trening kan nå gjennomføres ved bruk av simulator.

– Vi har en av verdens mest avanserte livbåtsimulatorer. Det finnes bare noen få av samme type i verden i dag.

Det spesielle med denne simulatoren er bevegelsessystemet som gjør treningen svært realistisk.

Det gjør at man kan simulere og trene på scenarioer som ikke er mulig å trene på ved ordinær stuplivbåt- trening.

Hvorfor simulatortrening

Det er flere grunner til at man ønsket å introdusere simulatortrening.

– Vi kan få gitt individuelt tilpasset trening, og treningen blir effektiv, med mengdetrening og lite venting, sier Vathne og Lokøy. Vi kan trene uavhengig av værforhold, og stikkord her er null risiko og ingen belastning ved fritt fall. Trygghet når man manøvrer i vanskelige situasjoner, gir som kjent mestring.

Realistiske situasjoner

Utfordringene er realistiske, sier instruktør Petter Norland Wareng.

– Vi trener blant annet på motorstans, brann, dårlig vær, mennesker som har falt i sjøen, og båttrafikk i området. Vi kan øke vanskelighetsgraden gradvis, slik at de som trener får muligheten til å beherske et nivå, før de går videre til neste.

Situasjonsforståelse er viktig her, og det å ta de riktige valgene under ekstremt tidspress, må trenes på. I simulatoren kan en ta feil valg uten at det får konsekvenser, og her kommer den individuelle tilpasningen inn.

– Deltakeren kan jobbe med problemløsning under trygge forhold. Vi gir individuell evaluering, og kan jobbe videre med de områdene deltakeren trenger mer øvelse for å mestre godt nok, legger Grete Lokøy til.

Simulatoren er installert og klar til bruk, og i tiden framover regner en med at kurs og opplæring blir booket av selskapene.

– Vi venter oss travle treningstimer, sier de tre i ResQ.

Kjære arbeidskamerater! Gratulerer med dagen!

Foto: Privat.

Statoilinstallasjonen Kristin: Appell 1. mai ved Idar Martin Herland.

I dag tror jeg dere er med på noe historisk! Jeg har vært offshore mange ganger når det har vært 1. mai, men jeg har aldri vært med på en markering av arbeidernes dag. I alle fall på Kristin plattformen er dette første gangen. Jeg håper ikke det blir den siste, for utfordringene står i kø for oss som arbeider her ute. Tiden er overmoden for at vi mobiliserer og sier ifra!

I 2015 ble Arbeidsmiljøloven i Norge endret. For første gang siden den kom i 1977, ble den svekket for oss arbeidere! Den har vært endret mange ganger før, men tidligere har alltid endringene ført til mer arbeidervern, og et mer regulert arbeidsliv. En følge av endringen i 2015, er at det er lettere å ha midlertidige ansatte. De siste to årene har vi sett en voldsom økning av bemanningsbyråer.

Løsarbeidersamfunnet er på full fart også inn i vår bransje. Inntil nylig var de fleste av våre kollegaer fast ansatte, med rettigheter til både sykepenger og betalt reise til helikopterbasene. Det har lenge vært en selvfølge at man kunne arbeide på sokkelen, uavhengig av hvor man bor i Norge. Men sånn er det dessverre ikke lenger. Mange blir ansatt på helikopterbasene, og kun for 14 dager av gangen. Dette må vi få en slutt på!

Petroleumsnæringen i Norge er i verdensklasse, både når det gjelder effektivitet og sikkerhet, men også når det gjelder fordeling av verdiene som skapes. For landets mange små og store lokalsamfunn, er lønnen vår et viktig bidrag! Norsk sokkel er landets desidert største distriktsarbeidsplass. Det må vi sloss for å beholde! I denne valgkampen kommer man til å snakke mye om distriktspolitikk. Da håper jeg at de ikke glemmer landets største distriktsarbeidsplass.

Men det er ingen selvfølge! Sterke krefter ønsker å kopiere det man gjorde i skipsfarten. Man ønsker å flagge ut hele sokkelen. Ledd i dette arbeidet er å bygge ned lover, regler og standarder.

Selve grunnpilaren i suksessen vår, er de 10 oljebud og Loven om Petroleumsvirksomheten. Det er den direkte årsaken til suksessen vår. I dag er disse under et voldsomt press. Tanken var at næringen skulle sørge for sysselsetting og velstand i Norge. I dag ser vi at vi eksporterer stadig flere arbeidsplasser til utlandet, og velstand og verdiskapning går samme veien!

Derfor, kjære kamerater, må vi stå opp og mobilisere!

Vi må si nei til utflagging og sosial dumping! Ikke bare for oss oljearbeidere her ute på plattformene. Det gjelder alle deler av oljeindustrien. Men også for sjøfolk og alle andre utsatte yrkesgrupper i Norge.

Men da nytter det ikke å sitte å syte i kaffebarene.

Det er nok av arbeidsfolk som sliter! Vi må ta tak. Nå er det opp til oss selv!

Takk for meg!

Solidaritet er stikkord for oljearbeidernes paroler

«TA VARE PÅ LANDETS STØRSTE DISTRIKTSARBEIDSPLASS»
«REPARER ARBEIDSMILJØLOVEN! NÅ!»
«FASTE ANSATTE ER GOD BUTIKK!»
«NORSK LØNN PÅ NORSK SOKKEL»
«NEI TIL OUTSOURCING»
«MEDBESTEMMELSE BETYR ET ORD MED I LAGET»
«REDD TREPARTSSAMMARBEIDET»

Gjennomtenkte paroler i dagens situasjon

Poenget er at vi faktisk er landets desidert største distriktsarbeidsplass, slår appellanten Idar Marin Herland fast.

– Hittil har vi mistet 50 000 kolleger. Ikke på grunn av at det mangler på oppgaver, og heller ikke på grunn av lav oljepris. Årsaken er først og fremst fordi det er noen som vil det slik. De mener at en for stor del av inntektene havner i statskassen.

Det mangler politisk vilje til å sette krav til bransjen, sier Herland.

– Politikerne våre må bruke eiermakten sin! Til beste for oss alle.

Ikke nok for «gutteklubben»

– Gutteklubben grei er ikke fornøyd! De ønsker å kopiere det som ble gjort i sjøfarten. De ønsker tydeligvis å flagge ut hele industrien. Det vil si at de ønsker å eksportere lønnsinntektene våre til utlandet, stikk i strid med norsk lov.

Herland viser til Loven om Petroleumsvirksomheten og de 10 oljebud som begge har sørget for god fordeling av inntektene fra oljevirksomheten.

– Disse tankene som la grunnlaget for norsk oljeindustri så langt tilbake som i 1971, førte til at vi ble verdensmestere i offshore olje- og gassproduksjon, sier Idar Martin Herland. Det kan vi ikke slippe tak i.

Et år siden Turøyulykken

Tekst: Mette Møllerop. Foto: Scanpix/Mette Møllerop.

Samtidig kom Havarikommisjonens rapport med årsak til ulykken.

Det må være grusomt for de pårørende, de som er tyngst rammet, å få nyheten om at ulykken kunne ha vært unngått, sier 2. nestleder og HMS-ansvarlig i SAFE, Roy Erling Furre.

– Det er åpenbart at Airbus og Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrået (EASA) satt på informasjon som kunne ha hindret helikopterulykken.

Et par uker tidligere sa konsernsjef i Airbus Helicopters Gulliaume Faury til TV2 at ulykken på Turøy kunne ha vært unngått.

På spørsmål om de iverksatte tilstrekkelige sikkerhetstiltak etter 2009 svarte han følgende:

«Tydeligvis ikke. Alt vi gjør nå, burde vært gjort tidligere. Men det vi gjør nå er viktig og riktig i forhold til det som skjedde i 2016. Hvis vi hadde gjort det tidligere, ville vi ha forhindret 2016, men det var mye vi ikke visste.»

Sammenheng i årsaksforhold

Roy Erling Furre sier at det er bekymringsfullt at det nå konstateres en tydelig sammenheng mellom Turøyulykken og ulykken utenfor Skottland i 2009.

– Selv om det i denne fasen er viktig at granskningen ikke foretar noen skylddeling, er det nødvendig at man før eller senere setter bjelle på katten. Først og fremst er det nødvendig fordi EASA er den viktigste instansen når det gjelder sikkerhetskrav innen europeisk luftfart. Dessuten er det moralsk riktig at de pårørende får kunnskap om skyldspørsmålet.

At EASA som tilsyn ikke fulgte opp kartleggingen av årsaker etter ulykken i Skottland, er kritikkverdig. Minst like ille er det at EASA i fjor opphevet flyforbudet som helikoptertypen Super Puma EC225 fikk i Europa, før rapporten fra Havarikommisjonen var klar.

For øvrig har både Norge og Storbritannia oppretthold flyforbudet av denne helikoptertypen.

Ingen tillit

Blant medlemmene i SAFE er bekymringen for å fly helikopter hovedsakelig knyttet til Super Puma-helikoptrene.

Det er nok lite sannsynlig at disse helikoptrene noen gang kommer til å fly i Norge igjen, i alle fall ikke som en del av transporten til og fra oljeinstallasjoner på norsk sokkel.

– SAFE har ikke lenger tillit til Airbus, fastslår Furre, og vi har ingen tillit til EASA.

Kontraktene barberes

Selv om helikoptersikkerheten på norsk sokkel har vært sett på som god, er utviklingen på kontraktsiden nå urovekkende.

– Vi ser at kontraktene i de senere årene er blitt stadig dårligere, og det kommer inn nye element som svekker sikkerheten, sier Roy Erling Furre.

Signaler fra SAFEs tillitsvalgte i operatørbedriftene viser at de er bekymret for kostnadskuttene i kontraktene. Den følelsen av trygghet som de har hatt til helikoptertransporten, minker parallelt med kostnadskuttene.

– Vi er avhengig av at helikopterselskapene har en god teknologisk og økonomisk ryggrad, slik at selskapene kan sikre både vedlikehold og sikker drift av helikoptrene. Dersom økonomien i kontraktene svekkes for mye og over for lang tid, er vi redd for at de ikke klarer å sikre en trygg transport, sier Furre.

Roy Erling Furres bekymring deles for øvrig av CHCs egen direktør, Arne Roland. I en kommentar til Stavanger Aftenblad sier han at selskapene som opererer på norsk sokkel, ikke har tjent penger de siste fire årene.

Han påpeker at det ikke var økonomi som var årsaken til Turøyulykken, men legger til at dersom helikopterselskapene ikke tjener penger framover, er det ingen god situasjon for selskapene.

Det er et klart signal til operatørene, sier Roy Erling Furre.

Som vi har slått fast gang etter gang i flere år nå, vil de stadige kuttene i kontraktene til underleverandørene i oljeindustrien gå på bekostning av vedlikeholdet, noe som igjen rammer materiell, produksjon og sikkerheten til folkene som jobber der.

 

Er Sør-Korea best eller billigst?

Tekst og foto: Mette Møllerop, Statoil, Total, privat.

Svaret gir seg selv. Når norske oljeselskaper gir anbudene til land som omtales som «verstingland», er det neppe på grunn av kvaliteten.

Seks mennesker omkom og 22 ble skadet i en kranulykke på verftet Samsung Heavy Industries i Sør-Korea i forbindelse med arbeid på Martin Linge-plattformen. Planen var å rekke tilstrekkelig ferdigstillelse av plattformen til at den kunne seile til Norge i juni.

Eierandeler i Martin Linge

Total er operatør på Martin Linge med 51 prosents eierandel. Partnerne Petoro og Statoil har andeler på henholdsvis 30 og 19 prosent. Etter dødsulykken på Totals Martin Linge-prosjekt, har Samsung-verftet vært stengt. Alt arbeid på Statoils Johan Sverdrup-plattformer er stoppet.

Etikk

I sine etiske retningslinjer har Statoil samme krav til sine underleverandører som til seg selv:

«Vi har som ambisjon at vi vil samarbeide med de beste leverandørene, og vi forventer at våre leverandører holder et høyt nivå i løpet av kontraktsperioden.

Vi er opptatt av å bruke leverandører som opptrer konsekvent i samsvar med våre verdier, og som også holder en høy standard for helse, miljø og sikkerhet (HMS), etikk og samfunnsansvar.»

Total

«Total E&P Norge AS benytter leverandører som driver sin virksomhet i samsvar med våre standarder for HMS, etikk og samfunnsansvar.»

Petoro

Under «Visjoner» og avsnittet «Verdier» har Petoro følgende punkt om ansvarlighet:

«Vi er aktive når det gjelder helse, miljø og sikkerhet, vi bryr oss, og vi utfører våre oppgaver solid, profesjonelt og med høy integritet.»

Hva vet vi om «verstinglandet»?

Stavanger Aftenblad skriver følgende om Sør-Korea:

«Arbeidere på verftene som bygger norske oljeplattformer jobber under elendige forhold. Ifølge en rapport fra The International Trade Union Confederation (ITUC), som er en sammenslutning av fagforeninger med 176 millioner medlemmer verden over, har arbeiderne ingen garanti for at rettigheten deres blir ivaretatt.

Her kan du lese hele historien fra verftene i Sør-Korea som bygger de norske oljegigantene:

Da Aftenbladet besøkte verftene Samsung Heavy Industries og Hyundai i Sør-Korea i fjor, var det opprørte arbeidstakere som vi snakket med. De fortalte om trusler fra arbeidsgivere og jakt på fagforeningsledere og aktivister som jobber for bedre arbeidsforhold.

Rapporten fra International Trade Union Organisation beskriver Sør-Korea som verstingland for arbeidere og gir bunnkarakteren 5. Mens Norge på sin side oppnår toppkarakter med 1.

Samsung-Group i Sør-Korea trekkes fram som et grelt eksempel. Det er ved Samsung Heavy Industries at Martin Linge-plattformen bygges. Samsung Groups ledere var anklaget for å hindre Samsung-arbeidere fra å etablere fagforeninger, men koreanske påtalemyndigheter besluttet i januar 2015 ikke å ta ut siktelse.»

Innleide mest utsatt

Som her i Norge, er det de innleide som er mest utsatt for risiko i forbindelse med jobbutførelse.  Innleiefirmaene opererer med andre lønns- og arbeidsvilkår for sine folk enn det de fast ansatte i operatørbedriftene får, og tidspress i kombinasjon med barberte kontrakter, rammer sikkerheten til arbeiderne.

Statoil bygger Aasta Hansteen-plattformen ved Hyundai-verftet.

I en foreløpig uttalelse får Hyundai-gruppen kritikk for å handle i strid med FNs prinsipper og internasjonale arbeidsstandarder ved ikke å ta ansvar for menneskerettighetsspørsmål i sitt leverandørnettverk, skriver Stavanger Aftenblad.

«Seks av åtte arbeidere som har mistet livet i arbeidsulykker på Hyundai Heavy Industries fram til august i fjor, var knyttet til underleverandører.

FN-gruppen viser til at verftet i Ulsan, som blant annet bygger Statoils Aasta Hansteen, sysselsetter 55.000 ansatte, men at 30 000 av dem jobber for underleverandører. Mens fast ansatte i snitt har 18 års erfaring, har de innleide kun to års erfaring i snitt.

Mellom 2001 og 2014 døde minst 97 arbeidere av skader på arbeidsplassen hos Hyundai, i snitt over sju i året, ifølge rapporter fra det koreanske arbeids- og sysselsettingsdepartementet. De fleste som dør, mister livet på verftene som bygger skip.»

Statoil på Koreabesøk

Koordinerende hovedverneombud i Statoil, Peter A. Hansen, var i Sør-Korea to dager før dødsulykken, og på Samsungs verft fire dager før ulykken.

Ja, det stemmer det, sier Peter A. Hansen.

– Jeg var hos Hyundai i Ulsan i en liten uke, og benyttet og en dag hos Samsung i Goije.

Hva slags inntrykk fikk du av arbeidsforholdene?

– Sør Korea generelt er veldig ordentlig og strukturert og med ordnede forhold. Det var god orden og ryddighet på verftet både i Ulsan og Goije. Når det gjelder Samsung, var jeg kun på kontorene og snakket med Statoilansatte, så jeg referer nå til deres inntrykk av verftet. Personellet vårt er veldig fornøyd, selv om det var hektisk.

På Hyundai-verftet var Hansen selv og fikk et godt inntrykk.

– Men selvfølgelig med forbehold om at vårt besøk ikke hadde ført til «pynting» og at omvisningen ikke var styrt av hva som var bra, hva som var mindre bra.

Hva med tillitsvalgte og fagforeningsaktivitet? Så du noe til det?

– Fagforeningene var tilstede utenfor verftsporten hvor de agiterte morgen og kveld.

De var ikke inne på verftet?

– Nei, ikke det vi så. De var for øvrig tildekket eller maskert, slik at de ikke var gjenkjennelige. Det forteller jo at fagforeningsvirksomhet etter norsk målestokk ikke er akseptert.

Ditt inntrykk av arbeidet med Johan Sverdrup og Aasta Hansteen var bra, men du registrerte andre sider ved aktivitetene på verftene som ikke var like bra?

– Vi så påbegynte og halvferdige borerigger og komplette, ferdigstilte borerigger, accommodation-fartøyer og diverse annet materiell som bare er forlatt etter krisen i oljesektoren og rederinæringen. Dette er bestilte oppdrag fra norske rederier som opererer på norsk sokkel. Det rammer verftene kraftig, både fordi de ikke får inntektene de har kalkulert med, og fordi arbeiderne som skulle ha jobbet der, ikke har noen arbeidsplass lenger. Hvor er den etiske moralen i dag? Det er en blodig kapitalisme og forsinkede produkter blir forlatt for å komme seg ut av situasjonen, sier K-HVO Peter Alexander Hansen.

Tekniske feil og mangler på Martin Linge

Petroleumstilsynet avdekket en lang rekke feil og mangler etter tilsyn på Martin Linge. Tilsynet foregikk i slutten av april, altså like før kranulykken skjedde, og fokus var rettet mot teknisk sikkerhet, elektriske anlegg, styring av vedlikehold og Totals egen oppfølging av tekniske barrierer i ferdigstillelsesfasen på Samsung-verftet.

«Under tilsynet ble det avdekket mangler knyttet til preservering, elektriske anlegg og barrierestyring som følge av mangelfull etterlevelse av krav i regelverket samt prosjektets egne krav og prosedyrer.»

«Preserveringen av utstyr og systemer både innendørs og utendørs var mangelfull noe som medfører at utstyr og systemer blir eksponert for store mengder støv, vann, partikler, urenheter m.m. fra pågående konstruksjons- og ferdigstillelsesaktiviteter.

Konsekvensene av manglende preservering i ferdigstillelsesfasen vil medføre ressurs- og tidkrevende rengjøring og i verste fall utskifting av svekket eller skadet utstyr og komponenter.

Videre kan dette medføre store utfordringer for planlegging og gjennomføring av ferdigstillelses- og oppstartsaktivitetene offshore.

Det ble også avdekket feil og mangler knyttet til fagmessig utførelse på elektriske installasjoner.»

Med bakgrunn i de funnene som ble gjort i tilsynet varsler vi med dette følgende pålegg:

Med hjemmel i rammeforskriften § 69 om enkeltvedtak, jf. styringsforskriften § 6 om styring av helse, miljø og sikkerhet, § 11 om beslutningsgrunnlag og beslutningskriterier og § 21 om oppfølging, pålegger vi Total E&P Norge AS å identifisere og så langt som mulig korrigere tekniske feil og mangler, og vurdere gjeldende planer, prioriteringer og bruk av ressurser for å sikre en forsvarlig ferdigstillelse før installasjon på feltet.

I tillegg pålegger vi selskapet å iverksette tiltak som sikrer etterlevelse av selskapets prosedyrer for preservering av systemer og utstyr som ivaretar de stedsspesifikke forholdene jf. aktivitetsforskriften § 24 om prosedyrer og § 47 om vedlikeholdsprogram.

Frist for å etterkomme pålegget settes til 29.5.2017.

Vi skal ha melding når pålegget er etterkommet.

Verftsindustrien i Sør-Korea, når billig blir dyrt

Kommentar fra Roy Erling Furre 2. nestleder, HMS ansvarlig

Helt siden de første store byggeprosjektene i Korea, har vi vært kritiske til forholdene rundt eksport av norske arbeidsplasser. Vi ser at leverandørindustrien i Europa holder fokus på å etterleve EU sine konkurranseregler seg i mellom, og så går kontraktene til Korea med begrunnelsen: de er billigst. Når innretningene kommer til Norge, er de fulle av feil, og norsk leverandørindustri får i oppgave å rette opp manglene. Konsekvensene blir store forsinkelser og kostnadsoverskridelser i milliardklassen. I den senere tid har det også blitt mer fokus på HMS-nivået i Korea. Teknisk ukeblad har hatt artikler som viser til 14 drepte på Hyundai Heavy Industrien og 13 drepte på Samsung Heavy Industries.

Dødsulykken i mai ved bygging av Martin Linge plattformen krevde seks menneskeliv og skadet 25 personer alvorlig. Forholdene er totalt uakseptable. Dette kan ikke fortsette. Bare det at arbeidstakerne ikke får organisere seg er nok til at vi ikke kan bruke disse verftene. Når så Teknisk Ukeblad avslørte at disse verftene bruker nordkoreanske slavearbeidere som skal tjene penger til Kim Jong-Un sitt atomvåpenprogram, da er vanviddet komplett. Petroleumsloven gir myndighetene rett til å styre forvaltningen av vår industri. Tiden er overmoden til å bruke de politiske virkemidlene norske myndigheter besitter.

Riksrevisjonen gransker Petroleumstilsynet:

Kommentar fra Roy Erling Furre 2. nestleder, HMS ansvarlig,

Riksrevisjonen besluttet 6. mai at Petroleumstilsynet skal granskes. Det er viktig at noen må kontrollere kontrollørene også. Det er derfor fornuftig at Riksrevisjonen tar en gjennomgang av hvordan Ptil utøver myndighetsrollen i forhold til det mandatet Ptil er gitt av regjering og departement.

De mange alvorlige hendelsene i senere tid har medført at mange har vendt blikket mot Ptil og forventet at de tar tak i problemene. Når tydelige krav eller virkemidler ikke kommer fra Ptil, så vokser frustrasjon og misnøye blant arbeidstakerne.

Vi synes også at Ptil kunne reagert raskere og sterkere på siste tids hendelser. Problemene på Goliat er et godt eksempel på sen reaksjon. Tilslutt fikk Ptil nok, og satte foten ned. Alt for sent etter de fleste sin mening. Ptil har nå startet kampanjen «trenden skal snus». Det kan ta tid når industrien hardnakket står på at det er ingen sammenheng mellom de alvorlige hendelsene vi har hatt og kostnadskuttene som utføres. De ledelsesverktøyene som nå brukes i økende grad, Hard-HR, Lean, adferdsbasert sikkerhet, underperformance, lifesaving rules, konsekvensledelse og så videre, er alle maktverktøy som pulveriserer arbeidstakernes mulighet til medbestemmelse. Vi får håpe at Riksrevisjonen også avdekker selskapenes manglende vilje til å etterleve kravene i regelverket, og Ptil sin rolle i den sammenheng.

 

Ny arbeidsgiver

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Vi ser positivt på å få Point Resources som arbeidsgiver, sier Esso-klubben i SAFE.

Foreløpig er selskapene i en salgsprosess hvor en intensjonsavtale er signert. Selve overtakelsen er planlagt i fjerde kvartal 2017.

Point Resources er eid av HitecVision, og ble etablert tidlig i 2016 ved at de tre oljeselskapene Pure E&P AS (tidligere Rocksource), Spike Exploration AS og Core Energy AS ble slått sammen.

Point Resources regner med å tidoble sin egen oljeproduksjon etter kjøpet av Exxon Mobil som gjelder feltene Balder, Ringhorne, Ringhorne Øst, og det delvis utbygde Forseti-feltet, samt Jotun-feltet hvor produksjonen ble nedlagt i 2016. I tillegg kommer den flytende produksjonsfasiliteten på Jotun A.

Fra sammenslåingsprosessen i 2016, sitter de med eierandeler i feltene Brage, Hyme, Snorre og Bøyla, og har letevirksomhet blant annet på Snilehorn og Pil & Bue.

Selskapet er godkjent som boreoperatører, forteller leder og nestleder i Esso-klubben, Bjørn Sætervik og Jan Inge Nesheim.

– For å få operatøransvar, kjøper de alt, det vil si bygninger, kontoransatte og oss som jobber i produksjonen. De kjøper imidlertid ikke dellisensene til Exxon Mobil.

Betyr det at det ikke er snakk om oppsigelser?

– Ja, så langt vi vet er det ikke det. Alle ansatte blir med videre i Point Resources, sier de to i klubbledelsen.

Oljeselskap midt på treet

Den kommende operatøren har som mål å bli et mellomstort selskap på norsk sokkel.

– Omtrent som Aker og Lundin, sier Sætervik.

Størrelsen gir vel og en viss trygghet i forhold til framtida?

– Ja, vi håper det. Vårt inntrykk er at de tenker langsiktig. Selskapet har en visjon om å øke levetida på feltene på sokkelen. Det er ikke snakk om å satse i utlandet, men prioritere norsk sokkel.

På sin hjemmeside skriver selskapet at produksjonen fra feltene var på 60.000 fat oljeekvivalenter per dag i 2016. Potensialet tilsier at produksjonen kan økes til over 80.000 fat per dag i 2022.

Point Resources ser ut til å ha en litt annen filosofi på økonomifronten enn det Esso-klubben er vant til.

– Sagt litt enkelt, ser det ut til at selskapet har som mål å tjene penger på flere inntekter, ikke på å kutte utgifter. Esso har alltid drevet marginalt og effektivt, og det er sikkert en av grunnene til at Point Resources har valgt nettopp vårt selskap. Her er det ikke mye å skjære ned på. Samtidig er det viktig å holde fokus på HMS i driftsfortsettelsen.

En god prosess

Da oppkjøpssituasjonen ble kjent, kalte Esso ansatte inn til allmannamøte hvor selvsagt også Point-ledelsen var tilstede.

De presenterte en video om seg selv, hvilke planer og visjoner de hadde.

Og folk var positive, har jeg forstått?

– Ja, vi har ikke hørt om noen som er negative, sier Jan Inge Nesheim.

Selvsagt er det en det saker som er uavklarte, legger Bjørn Sætervik til.

– Blant annet gjelder det lønn og pensjon, men foreløpig forventer vi at det ikke blir store endringer det første året.

Størrelsen på det nye selskapet samt og lønns- og arbeidsvilkår hos konkurrentene på sokkelen, borger for at Point Resources ikke legger seg på et helt annet nivå enn de øvrige, tenker Nesheim og Sætervik.

Arbeidstakermedvirkning er tydeligvis et positivt begrep i selskapet.

– Det er opp til oss hvor mye vi vil være med på. Ledelsen i Esso/Point Resources legger alt til rette for at vi skal kunne delta, komme med innspill, og få den informasjonen vi mener vi trenger.

Vi føler at ledelsen har lagt opp til en svært god mulighet for arbeidstakermedvirkning i den prosessen vi nå er inni.

Det betyr travle dager for klubbledelsen?

– Ja, det er travelt. Det er en rekke oppfølgingsmøter, og vi prøver å få deltatt på mest mulig.

Også «brainstorming» er brukt

Klubben har hatt brainstorming på alle skiftene.

– Vi har hatt diskusjon på hva det vil si å ha nye eiere. Hva vil dere at vi skal ta opp av saker med eierne? Det å lufte tanker, diskutere og få stille spørsmål, er viktig for de ansatte og oss, og det er nyttig for eierne.

Hvordan rekker dere over alt dette?

– Akkurat nå er vi fristilt på full tid. Selskapet har tilbudt oss dette og lagt til rette for at det lot seg gjennomføre.

Det er bra, ikke minst fordi vi både får informert medlemmene våre, og vi får mulighet til å sette oss inn i situasjonen og skaffe oss den nødvendige kunnskapen om selskap og overtakelse, slår de to fast.

– Vi har jo også SAFE-huset i ryggen om vi skulle få behov for ekstra rådgivning.

Tidspunktet for overtakelse er fjerde kvartal, nærmere bestemt 1.oktober.

– Da vil vi også invitere vår nye ledelse til SAFE-huset slik at de kan bli kjent med vår forbundsledelse.

Salg av Exxon Mobil var også tema på årsmøtet til SAFE i Esso

Optimisme og tro på framtida preget årsmøtet til SAFE i Esso. Delegatene fikk informasjon om salget av Exxon Mobil til Point Resources, og nyheten ble godt mottatt.

Årsmøtet ble holdt i Strømstad, 31. mars til 1. april, rett etter at intensjonsavtalen mellom de to selskapene var signert.

Selv om et mulig salg har vært spekulert på i pressen lenge, kom bekreftelsen beleilig nok rett før årsmøtet til SAFE-klubben.

– Rett før årsmøtet fikk vi bekreftet at Exxon Mobils egenopererte felt i Norge skulle selges til Point Resources og dette preget selvsagt årsmøtet.  Vi fikk mange spørsmål fra delegatene som vi forsøkte å gi svar på, ut fra det arbeidsutvalget (AU) er blitt informert om.  Godt

Stemningen var god, forteller Bjørn Sætervik, og legger til at klubben ser fram til å bidra til å lage et nytt norsk operatørselskap.  Samtidig syns de fleste at det er litt vemodig å slutte i Esso etter opptil flere tiår i selskapet.  Tross alt har Esso vært et sikkert og godt selskap å jobbe for.

Fra SAFE sentralt deltok 2. nestleder og HMS-ansvarlig Roy Erling Furre med et godt innlegg om arbeidstakermedvirkning.

Dette er et viktig og aktuelt tema for klubben nå, sier Sætervik, og på årsmøtet var det satt av god plass til akkurat dette temaet.

Reisebrev: SAFE på Sleipner

Tekst: Owe Ingemann Waltherzøe. Foto: Halvor Erikstein.

Vi hadde en fin omvisning på Sleipner, en rigg med synkende produksjon, men antagelig lang fremtid som knutepunkt i Nordsjøen. En organisasjon med stedlig ledelse som viser ekte engasjement og virkelig tror på det de holder på med.

SAFE sentralt fortsetter sin reisevirksomhet med full styrke. Vi har nå besøkt 34 rigger, faste installasjoner og landbaserte arbeidsplasser siden vi startet med å intensivere reisevirksomheten fra SAFE sentralt oktober 2015. Statoil har alene rundt 33 installasjoner i Nordsjøen og det er ressurskrevende å få besøkt alle i løpet av et år. Men SAFE sokkel- klubben ved klubbleder Terje Enes arrangerer ofte videomøter med plattformene. Dette som et supplement til den sentrale reisevirksomheten. Det er særlig forbundsleder Hilde-Marit Rysst og undertegnede som har stått for brorparten av reisevirksomheten. Svært ofte har vi også med oss yrkeshygieniker Halvor Erikstein og selskapets klubbleder på den aktuelle plattformen.

Sleipnerbesøk

Rett før påske besøkte Halvor Erikstein og jeg Sleipner med utreise fra Stavanger, en tidlig torsdag morgen. Vi ble godt mottatt av to engasjerte tillitsvalgte, Olav Mæland som vikarierte som HVO og kjøkkensjef Kjell Magne Fløisvik. I løpet av dagen fikk vi en lengre, interessant samtale med plattformsjefen og selvsagt den sedvanlige kjentmannsrunden. Det er helt tydelig at de aller fleste er stolte av arbeidsplassen sin. Sleipner er litt over gjennomsnittet godt vedlikeholdt. Så har da også Sleipner vært et slags utstillingsvindu for Statoils mange samarbeidspartnere opp igjennom tidene. Dessuten har Sleipner gjort seg attraktiv som et knutepunkt for infrastruktur i det de kan ta imot gass fra omkringliggende installasjoner og sende denne videre til ulike destinasjoner.

Som mange husker fikk Sleipner en noe trang fødsel da hele understellet sank i Gandsfjorden utenfor Stavanger. En regnefeil gjorde at det ble en noe svak konstruksjon som ikke tålte testen understellet ble utsatt for denne morgenen. Noen sier at idet understellet traff bunnen fikk man utslag på jordskjelvmålingene i Oslo på Richters skala. Om det er sant eller ikke vites ikke, men det var en enorm konstruksjon som sank, og den ble totalt ødelagt i det det traff bunnen. Til alt hell ble alle de 22 menneskene om bord denne morgenen i august 1991, reddet i land via en lekter. Ingen kom fysisk til skade, men hendelsen preget mange av konstruktørarbeiderne i lang tid etterpå. At man ganske raskt igangsatte ny bygging, viser at troen på prosjektet Sleipner var stor. I ettertid har det vist seg som en smart investering. Sleipner har tilført Statoil og det norske samfunnet betydelige midler.

Første kvelden avholdt vi et godt besøkt allmøte i kinosalen. Jeg fortalte litt om SAFE organisasjonen, landsmøtet og hvor SAFE står i forskjellige dagsaktuelle saker som berører vår næring. Det ble også påpekt det ufattelig «idiotiske» miljø-budsjettvedtaket til regjerningen som sier at alt drivstoff innen 2020 skal inneholde 20 prosent biomasse. Skal man ikke bruke den kontroversielle palmeoljen som medfører mye barnearbeid og utilsiktede utslipp, må vi ha cirka 10 millioner dyrkbar mark for å dyrke nok raps, mais eller sukkerrør. Om vi skal dyrke raps i Norge for å dekke behovet for 850 millioner liter biodrivstoff må vi båndlegge all dyrbar mark i Norge.

Vi snakket litt om det grønne skiftet og hva som skal bli «den nye oljen». Ennå har ingen klart å komme med en troverdig forklaring på hvem eller hva som skal erstatte statens 10-12 milliarder i inntekter per uke fra vår næring. Det finnes mange gode «luftslott», men lite konkret.

Halvor Erikstein snakket en del om kjemisk eksponering. Særlig er det benzendamp fra ulike avluftninger fra smøreolje- og tetningsoljereservoar som opptar mange av de ansatte om bord, så også på Sleipner. Ikke noen fremmed problemstilling for Halvor. Han har utallige henvendelser fra de aller fleste plattformer angående dette. Det viser seg at teknologi finnes for mange installasjoner. Halvor kan vise til Kristin-plattformen der de delvis har lykkes med å «filtrere» / gjenvinne dampen. Anlegget passer ikke for alle, men Halvor mener dette først og fremst handler om vilje til å investere i folks helse.

De aller fleste var naturligvis veldig opptatte av den vedtatte nedbemanningen og samtidig innføring av prosjektbasert vedlikehold (PBV). Det er vedtatt at Sleipner skal bort med 24 stillinger. Målet er at de fleste stillingene skal utfases i løpet av 2017. Særlig vekker dette uro i prosessfagavdelingen og dekksavdelingen/logistikk. Det antydes at enkelte mellomledere skal utføre deler av oppgavene til stillingene som utfases. Det stilles spørsmål om ikke disse mellomlederne har nok å gjøre i dag, som altså kan påta seg dette i tillegg til den jobben de har i dag. Kan det utgjøre en risiko at enkelte påtar seg for mye? Innføringen av PBV som pilot på Sleipner blir betegnet som en suksess av ledelsen. Dette fordi man peker på en sterkt synkende backlogg på sikkerhetskritisk utstyr. Vi ble midlertid gjort oppmerksomme på at PBV ikke virker etter hensikten. Særlig fordi man har glemt å dimensjonere PBV-gruppen opp mot sykdomsfravær, naturlig fravær, tillitsvalgtarbeid og så videre. Videre har man ikke lyktes i å forankre PBV blant de ansatte. Det har ikke lyktes ledelsen å begeistre eller skape forståelse for PBV. Mange husker selvsagt siste gang dette ble prøvet ut. Det var på slutten av 90-tallet og det var fullstendig mislykket. Men en ny ledelse finner gjerne opp samme hjulet på nytt…

Vi hadde en fin omvisning på hele Sleipner. En rigg med synkende produksjon, men antagelig lang fremtid som knutepunkt i Nordsjøen. En organisasjon med stedlig ledelse som viser ekte engasjement og virkelig tror på det de holder på med. Vi møtte også ledere som ikke helt deler entusiasmen for særlig PBV, men de er villige til å gjøre det beste ut av beslutningen de føler de ikke har hatt noe påvirkning på.

Vi møtte enkelte som kunne fortelle at de var redde for å reise på jobb for første gang på sine mange år. Dette ble begrunnet med et sammensatt bilde der nedbemanning var største faktor. Man frykter faktisk at liv og helse kan gå tapt i det færre øyne skal overvåke, færre skal vedlikeholde, færre skal gjøre like mye som før. Dette skjer sammen med innføring av PBV og all helikoptershutlingen som medfører en risiko i seg selv. Vi ble fortalt at enkelte var oppe i 18 helikoptershutlinger på turen.

Nedbemanningsprosessen i Statoil og tilhørende beslutning fikk uventet drahjelp fra fagforbundene NITO, Tekna og IE idet disse høsten 2016 brøt samarbeidet med de to forbundene offshore som sammen utgjør flertallet i Statoil, SAFE sokkel og Lederne.

Dette var særlig uheldig. Våren 2016 var alle forbundene enige om å ikke gi denne prosessen legitimitet ved å delta i møter der denne prosessen var tema. Dessuten opplevde forbundene at fasiten allerede var satt to streker under og at de ble invitert nærmest som gisler nettopp for å gi prosessen legitimitet i forhold til arbeidstakermedvirkning. Hva som hadde endret seg fra da fagforeningene ble enige om å samarbeide til samarbeidet ble brutt, har vi ikke klart å finne klarhet i når vi spør forbundene.

Gjennom å sette seg til bords sammen med bedriften og i det hele tatt diskutere nedbemanning, har det dessverre gitt prosessen legitimitet ovenfor tilsynsmyndigheten. Dersom NITO, IE og Tekna ikke hadde brutt samarbeidet med SAFE og Lederne, ville denne nedbemanningsprosessen fått en langt trangere fødsel og bedriften måtte ha forankret beslutningen hos tilsynsmyndigheten i stedet. Men her valgte altså forbundene, som «tilfeldigvis» også er forbundene som er representert i Statoils styre, å samarbeide med bedriften om nedbemanningsprosessen og få den besluttet. Dermed kan selskapet «kle seg» i arbeidstakermedvirkning og skrive at beslutningen er forankret i nettopp dette. Noen bevegelse eller påvirkning i positiv retning har ikke vi klart å bringe på det rene, men så hevder man fra de aktuelle forbundene at det er konfidensielle forhandlinger som har foregått.

Personlig er jeg ikke i tvil om at NITO, Tekna eller IE innerst inne er imot enhver form for nedbemanning, men det er nå engang likevel dette som nå er konsekvensen. De må, dessverre, stå for beslutningen sammen med bedriften, om de er uenige i resultatet har lite å si. Det er resultatet som teller. Denne gangen er resultatet at mange flere er bekymret for egen sikkerhet og nesten 600 personer må gå fra sine jobber offshore. Men det er et tankekors at det alt for ofte er fra sine «egne» man skal få det.

Feilslått strategi fra selskapets ledelse og samarbeidende fagforbund vil antagelig koste mange oljearbeidere nattesøvnen i lang tid fremover.

Kanskje skulle man satt en fot i bakken og testet ut PBV- piloten først, og deretter gjort seg erfaringer i forhold til hvor mange man har behov for på plattformen. Å nedbemanne samtidig virker for oss ikke særlig smart og man bør ta på alvor bekymringene rundt sikkerheten. Jeg regner med at vernetjenesten lokalt og særlig sentralt i Statoil vil gjøre en jobb med å risikovurdere driften på de enkelte installasjonene. Og da er kanskje siste ord ikke skrevet i denne saken.

Vi takker for invitasjonen til Sleipner og å komme tilbake dit i løpet av året. Da har forbundsleder Hilde-Marit Rysst lovet å prioritere å bli med. Til alle tillitsvalgte på rigger og installasjoner; vi tar gjerne imot en invitasjon til å besøke din installasjon. Kontakt gjerne Owe Ingemann Waltherzøe hos SAFE sentralt for å avtale et besøk høsten 2017. Fra august til oktober er det fire-fem ledige uker med plass til en eller to turer i.

Om merking av utslippspunkt: Den hvite dampen og den rare lukten. Det du ikke vet kan du bli syk av.

Tekst og foto: Halvor Erikstein.

Over alt på en plattform eller et landanlegg er det avlufting (venter) fra maskineri og prosessutstyr. Det er gjort lite for at det skal bli tatt hensyn til slike forurensningskilder selv om det som forurenser kan gi alvorlige helseskader.  Kanskje er det avlufting fra tetningsoljene til gasskompressorene, smøresystemet til turbinene, avlufting fra tanker eller avsug fra en eller annen prosess hvor det benyttes kjemiske forbindelser. Ventene er gjerne plassert med utblåsing i «ubemannede områder» og det er alltid en vind som fjerner forurensningen. Det er lite tatt hensyn til at også slike områder trenger inspeksjon og vedlikehold, og det medfører et lengre opphold i forurenset område. Det kan også være at utblåsingene skjer på områder som en må passere til og fra arbeid.

Hva kan komme ut fra «ventene»? Der det benyttes gasskompressorer med tetningsoljesystem må det ventileres store mengder av eksempelvis den meget kreftfremkallende forbindelsen benzen. Det er i tillegg mange andre helsefarlige forbindelser som kan utsette omgivelsene for skadelig eksponering. Fra turbinene luftes det ut ulike nevrotoksiske organofosfater samt en cocktail av forbindelser fra den syntetiske smøreoljen og nedbrytningsprodukter.

Regelverket er helt klart når det gjelder kartlegging av kjemisk eksponering. I Aktivitetsforskriftens §38 «Kjemisk helsefare» vises det til arbeidsgivers pliktet: Arbeidsgiveren skal sikre at helseskadelig kjemisk eksponering ved lagring, bruk, håndtering og avhending av kjemikalier, og ved arbeidsoperasjoner og prosesser som avgir kjemiske komponenter, unngås, jf. innretningsforskriften § 15.

Vi mener mangelen på kartlegging av utslippsmengder og mangel på risikovurdering av kjemisk helserisiko hvor det også blir tatt hensyn til de reelle arbeidsoppgavene i et område, er uholdbar. Når en ikke kjenner sammensetningen og konsentrasjonen av arbeidsmiljøforurensningen betyr det at en heller kan vite hva slags verneutstyr som gir rett beskyttelse.

Vi mener at alle avluftningspunkter må merkes og volum av utslipp og konsentrasjon av forurensingen bli kartlagt.

SAFE i Statoil sokkels årsmøte

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Gode innledninger og høyt faglig nivå på diskusjonene, preget årsmøtet til SAFE i Statoil sokkel.

Årsmøtet til SAFE i Statoil sokkel ble holdt på Geilo, på Vestlia Resort, et utmerket konferansehotell med god service og tilrettelegging for denne typen møter.

Klubbledelsen hadde satt opp et program som gjorde det mulig, stort sett, å følge tidsskjemaet, samtidig som det var satt av tilstrekkelig tid til diskusjonene.

Ikke uventet var det diskusjonene om Statoils investeringer og framtid på norsk sokkel, og sikkerheten på norsk sokkel med bakgrunn i blant annet driftsbemanning, innsparinger og omstilling, som fikk deltakerne til å melde seg på talerlista.

Norsk sokkel viker etterhvert investeringsplassen i forhold til internasjonale kjerneområder

Innledningen til Statoilsdirektør for Drift Vest, Gunnar Nakken, tok utgangspunkt i vår globale verden. Utfordringene verden står overfor både når det gjelder klima og energibehov, påvirker politiske valg ute og her hjemme.

Vi investerer mye, men får lite igjen, sa Nakken.

– Det gir selskapet en dårligere økonomi enn ønskelig. Selv om oljeprisen går oppover, er prisutviklingen usikker.

Denne virkeligheten preger Statoils strategi for framtida.

– Statoil vil opprettholde produksjonsnivået på norsk sokkel til 2030, men veksten vil komme internasjonalt. Vi vil satse på kjerneområder i blant annet Brasil og Canada, sa Nakken. Også ny energi vil bli tilgodesett med investeringer. Allerede i dag forsyner Statoil tusenvis av britiske husstander med energi fra vindkraft.

Den økonomiske forbedringen i Statoil de siste tre – fire årene har kommet på grunn av kostnadskutt og kraftige nedbemanninger. Statoils bemanning er redusert med rundt 5.000 ansatte.

– I lys av økonomi og oljepris, ser vi at vi i dag tjener penger når prisen er over 27 dollar fatet, mens vi i 2013 hadde en grense på 70 dollar fatet.

Nakken trakk også fram leverandørindustrien som eksempel på kostnadsnedgang.

– Vi har satt leverandørene i stand til å levere billigere til oss. Dette er blitt en veldig god historie.

Under diskusjonen med delegatene ble det trukket fram at Nakken først og fremst snakket om suksessfaktorer.

Det finnes en annen side av historien og, sa koordinerende hovedverneombud Peter Alexander Hansen.

– Må vi få en hendelse for at dere skal gi oss rett i kritikken vår, spurte Hansen.

SAFE i Statoils konserntillitsvalgt, Bjørn Asle Teige, trakk fram nedbemanningen Statoil har kjørt fram til nå, og var svært kritisk til ytterligere nedbemanning.

– Dere ber oss om å bli færre, for å rydde opp i gammel moro. Samtidig får vi alltid beskjed om at vi er i samme båt. Da er det rart at det alltid er vi som må ro!

Per Ove Økland hadde et innlegg hvor han ba om bedre samarbeid og mindre bruk av styringsretten.
Baste Daltveit fulgte opp samme tema med sangteksten til Bjørn Eidsvåg: «To små planeter i hvert sitt univers.»

– Vi ber deg gå tilbake til dine styrekolleger og be om at vi får anstendige arbeidsvilkår for tillitsvalgte og verneombud.

Sikkerheten på norsk sokkel

Professor ved Universitetet i Stavanger, Ole Andreas Engen, leder utvalget som skal gjennomgå sikkerheten på norsk sokkel. Arbeids- og sosialministeren.

Sammen med 2. nestleder og HMS-ansvarlig i SAFE, Roy Erling Furre, hadde de en gjennomgang av framtidas risikoreguleringer, og spurte om den nordiske modellen er under press.

Engen tok også opp Petroleumstilsynets rolle.

– Hva slags Ptil må vi ha for å opprettholde den nødvendige sikkerheten i Nordsjøen?

Den nordiske modellen er basert på sterke fagforeninger. Makt og motmakt er kjernen i modellen. Svekkes fagforeningene, spøker det for modellen.

Tenåringsforeldre ble brukt som eksempel, og scenarioet «foreldre drar på hytta, tenåringen er hjemme alene», ble møtt med gjenkjennende latter. Resultatet er nok kjent for de fleste. Det blir fest uten kontroll.

– Ptil er tenåringsforeldrene. Gjett hvem som er tenåringene, spurte Engen, og sammenliknet situasjonen med det funksjonelle regelverket som brukes for å kontrollere selskapene.

En funksjonell tillit fra foreldrenes side gir følgende spørsmål: vil det være naivt å reise på hytta med tenåringene hjemme alene, en gang til?

– Tenåringene åpner bare barskapet en gang, før man lar være å reise på hytta.

Det var gitt god plass til dialog med salen, og delegatene hadde en rekke innspill som ble tatt med videre til bruk i arbeidsutvalget.

Stemning og latter på festmiddagen

God mat, gode taler, morsomme historier og delegater og gjester i festhumør, er oppskriften på en fin kveld. Mange fikk oppmerksomheter og takk for innsatsen etter at «tjenestetida» som tillitsvalgt er over eller et styreverv er avsluttet.

Den flotteste utmerkelsen fikk Svein Erik Engh, mangeårig tillitsvalgt, nå på Statfjord. Det var helt tydelig et populært valg, og mange av delegatene kommenterte den velfortjente utmerkelsen etter middagen.

Det er et flott tiltak å trekke fram dyktige tillitsvalgte. Sammen med medlemmene er de tillitsvalgte ryggraden i klubbene og i forbundet.

Offentlige uttalelser

Årsmøtet i SAFE Sokkel ser med stor bekymring på utviklingen i næringen, knyttet til HMS, sikker drift og sysselsettingen i industrien.
En rekke hendelser og ulykker i senere tid understreker alvoret i dette.
Med prosjektet «Konkraft-Norsk sokkel i endring» som blant annet har som mål å ytterligere halvere kostnader per fat, ser vi enda høyere press på vår sikkerhet og arbeidsforhold.
Årsmøtet kan ikke akseptere høyere risiko for våre medlemmer. Årsmøtet krever styrket innsats fra Petroleumstilsynet og myndighetene for øvrig for å sikre trygge arbeidsforhold for alle som deltar i olje og gassvirksomheten.

Dannelse av regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling Kristiansund med opprettelse av Nasjonalt kompetansesenter for utredning av yrkesskader.
SAFE i Statoil Sokkel mener opprettelsen av et Nasjonalt kompetansesenter for utredning av yrkesskade som en del av Regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling vil ha stor betydning for å gi de yrkesskadde en bedre faglig og mer rettferdig behandling.
SAFE i Statoil krever at Stortinget setter ned et utvalg som gransker Statoil sine disposisjoner de siste årene.

Bakgrunn:
Den siste tiden har det blitt offentlig kjent at flere store selskaper, der staten sitter på store aksjeposter, har tapt betydelige beløp i utlandet. Vi mener at det er viktig å se på disse sakene, for å kunne ta læring. Her snakker vi om felleskapets penger, så da må man forvente at felleskapet, representert ved Stortinget, blir satt i stand til å ta fremtidige avgjørelser basert på fakta.

Dette gjelder ikke minst Statoil.

Man må også kartlegge hva selskapets prioriteringer har av samfunnsøkonomiske og andre samfunnsmessige følger for landet vårt. Bedriftsøkonomiske hensyn kan ikke gå fremfor landets interesser, hverken økonomisk eller med tanke på beredskap og samfunnssikkerhet. De siste årene er nærmere 50 000 arbeidstakere blitt arbeidsledige som følge av den massive sparekampanjen Statoil har satt i verk, for å dekke opp for de store tapene i utlandet.

Krav om gransking:
Granskningen må man sjekke om Statoil opererer innenfor lover, regler og allmenhetens forventninger innenfor følgende områder:

1. Sikker og effektiv forvaltning av felleskapets resurser, til felleskapets beste.
2. Arbeidervern. Både nasjonalt men også globalt. Herunder sosial dumping og etterlevelse av nasjonale og internasjonale arbeidslivs lovverk, avtaler og standarder.
3. Bærekraft og miljø. Både nasjonalt, men også globalt.
4. Beredskap og samfunnssikkerhet.

Aktuelle lover man må sjekke etterlevelsen av er for eksempel Arbeidsmiljøloven, Loven om Petroleumsvirksomheten, Aksjeloven og Skatteloven.

Gruppen må bestå av både fagfolk innenfor arbeidsliv, jus og økonomi, men også av representanter fra de ulike fagforbundene som organiserer arbeidstakerne i de ulike selskapene, og selskapenes underleverandører.

Hvis eg var Noreg

Av Baste Daltveit, foto: Mette Møllerop.

Eg er redd. Livredd.  Dei skriv at det går til helvete. Grønt skifte. Me skal leve av sol, bølgar og forhåpningar.

Noreg kan samanliknast med en ein god fotballspelar på hell. Nett no kjem eg ikkje på nokre norske fotballspelare som har vore god, – og er på hell.

Men gode fotballspelarar på hell får ein viss medkjensle. Dei ynskjer å forlenge kontrakten, halde fram med det som dei likar. Det som dei kan og det som dei tjenar penger på. Akkurat slik som Noreg burde gjøre.

Hvis eg var Noreg ville eg sett på meg sjølv som ein god fotballspelar på hell.

Med ein slagkraftig høgrefot.

Ein høgrefot som er representert av eit Vestland med olje og gassinntekter så det monnar. Til heile familien.

Faktisk ein så god høgrefot at ein kan fora ein heil nasjon, med sjukeheimar, kontantstønad og pengar på bok.

Hvis eg var Noreg og skulle sett på meg sjølve som ein god fotballspelar på hell,-ville eg sett at det var litt tynt i toppen.

Samstundes ville prøvd å halde fram med det som eg var god på, – høgrebeinet mitt. Eg ville tynt det til ytterste.

Heilt nede i tåen skal det og skje noko.

I dette tilfellet det ein omtaler som Sørlandet. Akkurat nå verkar det som om dei e plaga med stein i skoen. Arbeidsplassar av høgrebeinsutstyr forsvinn fordi andre utanlandske  fotballspelarer på hell ikkje treng meir utstyr.

Ein kvar god fotballspelar, også dei på hell, treng ein god fot å stå på.

Ein venstrefot. For Noregs del det som me andre kallar Austlandet. Ein god venstrefot er ikkje å forakta. Spesielt ikkje om han står heilt i  ro når du skyt.

Men om ikkje venstrebeinet spring etter høgrefoten vert da ikkje fleire mål. Då blir det med det eine.

Då vert ein hengande med dei som aldri spelte på toppnivå. Som om eine foten står i ein myr som ein aldri kjem seg ut av, mens ein sig nedover i divisjonane.

Hvis eg var Noreg og såg på meg som ein god fotballspelar på hell,  ville eg tenkt på Nordland, Troms og Finnmark som hals og hovud.

Eg ville visst at på eit tidspunkt er eg nødt å nytte hovudet. Det finns tallvise eksemplar på gode norske fotballspelare på hell som har vert nødt til å nytte hovudet. Utan særlig hell.

Utan hovudet og virksomhet i toppen forvitrar ein, – sakte men sikkert. Dei et deg opp frå innsiden.

Eg trur at eg hadde vore villig til å tenka nytt. Tenke annleis. Slik ein snakkar til ungene sine som veks opp. Bruk hovudet seier me.

Ein kan ikkje fora ein heil nasjon med Omega3 produkt i form av torsketungar og fisk. Eller solenergi når det er mørkt halve året. Eller fora ein nasjon med forhåpninger.

Midt i mellom høgrefoten og hovudet ligg magekjenslen. Eller midt-Noreg. Der driv dei produksjon av glupe hovud. Som ikkje spelar fotball.  Til å spele fotball har dei egne folk. Stundom med suksess.

Til slutt vert dei gode fotballspelare på hell. Som må nytta hovudet.

Slik eg ville gjort det hvis eg var Noreg.

Ekstraordinær kongress – hva skjer?

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Sammen med klubbledermøte i juni, avholder SAFE en ekstraordinær kongress for å kunne gjøre forarbeidet riktig til den ordinære kongressen.

Det ligger altså ikke noe ekstraordinært bak den ekstraordinære kongressen. Det er først og fremst en organisatorisk og praktisk løsning for å kunne gjøre endringer i vedtektene i forhold til valg som skal gjøres på kongressen i november.

Hvilke endringer snakker vi om?

I januar satte forbundsstyret i SAFE ned et organisasjonsutvalg som skulle se på organisasjonen med «framtidsbriller», altså vurdere behovet for å bygge en organisasjon som er tilpasningsdyktig både til dagens økonomiske situasjon, og rigget for utvikling og fremtidig vekst.

Et par organisasjonsområder viste seg å være viktige i dagens situasjon.

Vi ønsker å rendyrke skillet mellom politikk og administrasjon. Det betyr et forbundsstyre som får frigjort tid til fagpolitisk arbeid og får et godt utgangspunkt for planlegging og utvikling av forbundets framtidige politikk.

Vi ønsker å videreutvikle områdeutvalgene til arenaer for fagpolitiske diskusjoner.

Det forutsetter en diskusjon og en enighet om deling av oppgaver.

Hva gjør vi sentralt, i administrasjonen?

Hva gjør tillitsvalgte, klubbene, områdeutvalgene, forbundsstyret og den politiske ledelsen i SAFE?

Valgkomiteens utfordringer

Den ekstraordinær kongressen skal sikre at valgkomiteen får tid og arbeidsro til å finne rette kandidatene til de forskjellige nivåer i organisasjonen.  Det forutsetter at den ekstraordinære kongressen ikke bare har en mening om framtida, men også har vedtatt de nødvendige retningslinjer og vedtekter som valgkomiteen skal forholde seg til.

Medlemmer som foreslås til tidkrevende verv eller heltidsverv i organisasjonen, trenger tid til å klarere tidsbruk og arbeidsomfang med arbeidsgiver og familie. Det sikrer vi nå på en mer fornuftig måte med en ekstraordinær kongress.

Både for organisasjonen og medlemmenes del, er tid og rom viktig. Vi vet at endringer trenger en modningsprosess.

Den ekstraordinære kongressen holdes på Clarion Hotel Air, Sola, 14. juni. Dagen starter kl. 10:00 og avsluttes kl. 17:00.

Utallige advarsler fra SAFE-tillitsvalgte er ikke tatt på alvor

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Jan-Eirik Feste, klubbleder for SAFE på Mongstad, er oppgitt over Statoils neglisjering av vedlikeholdsadvarslene. Bare flaks gjorde at dette ikke ble en dødsulykke.

Hydrogenlekkasjen på Mongstad 25. oktober i fjor kunne endt med dødsulykke under ubetydelig endrede omstendigheter.  Statoil vedgår at flere kunne ha omkommet ved antenning av den svært lettantennelige gassen.

Mulig Alvorlighetsgrad Rød 1. Dødsulykke

– Dersom lekkasjen hadde antent ville det oppstått en umiddelbar flash brann med påfølgende kontinuerlig jetflamme som hadde truffet stillasgulv og spredd seg utover og oppover i en viss utstrekning. Tilstedeværende personell ville ikke ha klart å rømme raskt nok, med den følge at utfallet sannsynligvis kunne blitt fatalt for en til flere personer.

Dette skriver Statoil i granskingsrapporten som er tilgjengelig på Statoils hjemmeside.

Kraftig redusert vedlikeholdsbudsjett

Vi snakker ikke om manglende vedlikehold, men om utsatt vedlikehold, sier Jan-Eirik Feste.

– Statoilledelsen har både halvert budsjettrammene og skjøvet planlagt vedlikehold foran seg.

I årene fra 2007 er det kun gjennomført inspeksjon og oppgradering av 20 prosent av prosessrør og utstyr i prosessanlegget.

Det ble gjennomført en teknisk gjennomgang i august og september 2011.

Den gang ble det påvist omfattende utvendig korrosjon. Rapporten slår fast at på totalt 52 av 84 inspiserte rør var det påvist skadet malingsbelegg og overflatekorrosjon. Til tross for harde fakta ble det årlige vedlikeholdsprosjektet redusert fra 160 millioner kroner til 105 millioner kroner få måneder senere.

– Ikke nok med det. I første kvartal 2012 ble vedlikeholdsbudsjettet kuttet ytterligere, fra 105 millioner kroner til 82,5 millioner kroner. Det betyr en halvering av budsjettet på bare noen få måneder.

Konsekvenser for ledelsen?

Hendelsen og rapporten bør få konsekvenser for ledelsen, sier Feste.

– Ansvaret ligger på tre sentrale Statoildirektører. Vi snakker om tidligere konserndirektør for prosessering, Eldar Sætre, tidligere sjef for landanleggene, Arne Sigve Nylund, og tidligere sjef for raffineriet, Lars Rosenløv. Alle tre sitter i dag sentralt plassert i Statoilorganisasjonen, med Eldar Sætre som toppsjef.

Tenker du at de bør gå av?

– Vi bør i hvert fall se om dette er de riktige folkene for disse stillingene. Når de halverer budsjettene og kaller det «økonomisk styrt vedlikehold», gambler de både med anlegget og menneskene som jobber der. Vedlikeholdsprogrammene skal styres av anlegges behov for trygg og sikker drift, og trygt og sikkert arbeidsmiljø. HMS er grunnlaget.

Advarslene har bokstavelig talt haglet gjennom flere år

SAFEs forbundsledelse med Hilde-Marit Rysst og Roy Erling Furre i spissen, har tatt opp konsekvensene ved Statoils nedskjæringspolitikk i vedlikeholdsarbeidet utallige ganger. Det samme har SAFE i Statoils konserntillitsvalgt, Bjørn Asle Teige gjort, både i møter med bedriften, og til mediene. Det er satt et skarpt lys på anbudsrammene som ISO-bedriftene må forholde seg til, og SAFE-klubbene i de aktuelle bedriftene fortviler over de arbeidsforholdene de må jobbe under: for lav bemanning, for mange oppgaver, for liten tid. Å skylde på kapasitetsproblemer i ISO-bedriftene blir en forunderlig strategi når konsekvensene av oppdrag og budsjettrammer har plassert nærmere to tredjedeler av ISO-ansatte på venterommene på NAV-kontorene.

Bukken og havresekken

I mars 2005 sa Jan-Eirik Feste til Ptil.no: Jeg misliker internkontrollprinsippet, som jeg ser på som «Bukken og havresekken». Den gang var Feste fagforeningsleder i Prifoil og medlem av Sikkerhetsforum.

«Jeg har i en årrekke sett hvordan økonomien tar kontroll og sikkerheten settes til side – spesielt innenfor bygg- og anleggsbransjen. Jeg har sett eksempler på at ansatte under inspeksjoner har fått beskjed om at en ikke skulle bygge nødvendige stillaser fordi det koster penger. Dette førte i sin tur til at vi fikk lekkasjer på anlegget fordi de ikke fikk komme til for å inspisere systemene. Der hvor vi tidligere hadde Arbeidstilsynet (AT) og Kjelekontrollen som gjennomførte uavhengige og mer detaljerte kontroller, – så har «internkontrollen» overtatt, og de har ikke den nødvendige uavhengighet og integritet.

– Et annet ankepunkt jeg har hatt i lang tid mot systemet med virksomhetens egen interne kontroll er at de først og fremst er opptatt av at dokumentene skal være i orden, men ikke systemene og utstyret, sier Feste, som arbeider på Mongstad.»

«Det foregår i dag nedbemanning over en lav sko. Jeg ser det på mitt eget skift hvor det er for lite folk. Det vil alltid være en del som er sykemeldt, og vi får stadig flere anlegg, men samtidig er det færre som skal betjene disse. Vi er stadig færre som skal gjøre mer og dette merker vi over alt.

Vi har et spesielt problem i oljeindustrien hvor mange mener at den enkelte kan klare langt mer enn den synlige delen av jobben, men glemmer at mange av oss er på jobb også for å være i beredskap. Skjer det noe – en brann eller en eksplosjon – da må det være nok folk til å ta seg av dette.»

Da som nå

Dette var i 2005. I 2002 – 2003 ble det konstatert manglende overflatebehandling, fravær av inspeksjon og utsettelse av deler av vedlikeholdsprogrammet til den aktuelle delen av A-1200 under rehabilitering.

I hele denne perioden, i 14 år, har Statoils klubber og foreninger pekt på problemene og advart ledelsen om mulige katastrofale følger.

– I løpet av det siste året har vi fått stadig nye alvorlige hendelser. Flaksen har vært på vår side, men vi kan ikke, som jeg har sagt, basere HMS-arbeidet på flaks.

At hydrogenlekkasjen ikke endte med en eksplosjon, er nærmest et under.

– Det er første gang jeg har vært ute for en hydrogenlekkasje som ikke har blitt antent. Det sto en mann inne området, og et par andre var like i nærheten. En antennelse og eksplosjon hadde tatt livene deres.

Har dere en ledelse som baserer Statoils virksomhet på flaks?

– Det er vel et sammensatt bilde. Mangel på kunnskap, vedtak om å minimalisere kostnader, og håp om en porsjon flaks, sier Jan-Eirik Feste.

Viktig seier om ulovlig lønnstrekk

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Blir du som er ISO-ansatt trukket i lønn for «minustimer» du ikke har jobbet, selv om du har vært disponibel for bedriften? Uten skriftlig avtale om lønnstrekk har ikke bedriften lov å trekke deg i lønn.

Seieren i Kaefersaken om ulovlig lønnstrekk er viktig for alle ansatte, ikke bare for deg som ISO-ansatt. Det er og en viktig, prinsipiell seier for fagforbundene som organiserer de ansatte.

Kort oppsummert trakk Kaefer Energy ansatte i lønn når de ikke hadde oppfylt antall timer som stillingen innebar. Det ble full seier da saken gikk i lagmannsretten, og her er det viktigste prinsippet at arbeidsmiljøloven krever skriftlig avtale dersom det skal foretas trekk i lønn.

En herlig følelse

Terje Lohne er ISO-arbeideren som gikk til retten med sin sak.

Jeg er utrolig glad for at jeg gjorde dette, og kjempetakknemlig for det arbeidet SAFE la ned for å få saken belyst. Både organisasjonssekretær Bjarte Mjåseth og advokat Elisabeth Bjelland, har fulgt opp både meg og saken på en flott måte.

Du var den eneste fra bedriften som gikk til sak, men det gjaldt mange flere enn deg?

Vi var egentlig tre fra Kaefer som ville gå til sak, men det var tilstrekkelig at en av oss kjørte saken. De andre avventet resultatet. Min sak blir en «fanesak» som jeg vet betyr enormt mye både for de to andre, og for alle andre ansatte i samme situasjon.

Terje Lohne hadde for så vidt avskrevet pengene han hadde blitt trukket for.

Det viktigste var å sette en standard for hvordan ting skal være videre. Pengene hadde jeg avskrevet for mange år siden, men nå kommer de jo som en bonus på toppen av seieren.

Gjelder ikke bare ISO-området, men alle bransjer

Før saken endte i retten, startet Kaefer med et tilbakebetalingstilbud på 20.000 kroner. Da forsto Terje Lohne at Kaefer var klar over at lønnstrekket var tvilsomt. Veien til rettsalen var derfor kort.

Det var tydelige signaler om klasseforskjell på jobben. Flere av arbeidslederne våre fortalte at de fikk strøket timer som ikke var opparbeidet ved årets slutt, når de ba ledelsen om det.  Jeg visste og at både maling- og stillasarbeidere hadde samme ulovlige ordning som oss, og urettferdigheten i dette var blitt en «snakkis» i miljøet.

Behovet for et tydelig regelverk var åpenbart stort. Det samme var kunnskap om hvilke rettigheter man har.

Dermed var saken klar for min del.  Vi trenger et regelverk som er klart og lett forståelig, og det må være synlig ut mot arbeiderne.

Prinsippsaker er viktige

Terje Lohnes mål for rettssaken var regelverket og rettferdighetsprinsippet, mer enn sin egen sak.  Det handler om rettferdighet, og det angår alle ansatte i hvilken som helst bedrift og bransje, slår både advokat Elisabeth Bjelland som førte saken både i tingretten og lagmannsretten, organisasjonssekretær Bjarte Mjåseth og 1. nestleder og tariffansvarlig i SAFE, Roy Aleksandersen fast.

Lønnstrekk for timer som ikke er opparbeidet på grunn av variasjon i vedlikeholdsoppdrag, er ikke lov uten skriftlig avtale. Det er en viktig seier både for Terje, og for alle andre i bransjen som utsettes for det samme.

Informasjonen må ut

Vi regner med at det fortsatt er mange ISO-ansatte som ikke har fått med seg at saken har gått noen runder i rettssystemet og nå er vunnet, sier Bjarte Mjåseth.

For sikkerhets skyld sender vi den derfor ut til våre medlemmer i ISO-området. Vi er ganske sikre på at det er flere enn Terje som er utsatt for lignende lønnstrekk. Nå har de en dom fra lagmannsretten i ryggen om de vil ta opp tilsvarende saker med sin bedrift.

Verdig tildeling av Zola-prisen

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Runar Kjørsvik, SAFE-medlem og tidligere hovedverneombud på Shells anlegg Ormen Lange, ble onsdag 18. januar tildelt Zola-prisen for sitt sivile mot i arbeidet for medbestemmelse og trygt arbeidsmiljø for de ansatte på anlegget.

Tildelingen av Zola-prisen til Runar Kjørsvik i Nobelinstituttets festsal ble en verdig, og ikke minst tankevekkende seremoni. Taler, musikk framført av fiolinister fra Barrat Due Musikkinstitutt, utdrag fra Emile Zolas brev «Jeg anklager», lest av skuespiller Morten Røhrt, og sang av koret «Rødstrupen», ga både prisvinner og gjester en minneverdig opplevelse.

Zola-prisens styreleder Petter Mejlænder, ønsket årets prisvinner, tidligere prisvinnere, Runar Kjørsviks nærmeste familie og kolleger, SAFE og øvrige gjester velkommen, og brukte noe av prisens historikk som bakgrunn for valget av årets prisvinner.

Vi lever i Norge, men når angst for framtida begynner å prege den sivile befolkningen også her, svekkes friheten. Da trengs motkreftene.

Ingen kan stå alene. Vi trenger støtte av ord og handlinger. Zola-prisen er en slik støtte, sa Mejlænder, blant annet.

I talen til Runar Kjørsvik senere i programmet, trakk Mejlænder fram presset på medbestemmelse og ytringsfrihet.

Zola-prisen mener Runar Kjørsviks sak er aktuell fordi varslervernet generelt er under press. Medbestemmelse og ytringsfrihet innskrenkes ikke bare i næringslivet, men ser også ut til å ramme offentlig forvaltning, helsevesenet, politi og skoleverket. Det til tross for at loven er endret for å trygge varslere.

Faren for alvorlige ulykker og helseskader i oljeindustrien øker med den kraftige nedbemanningen i bransjen. «I denne sammenhengen er Runar Kjørsviks sak et lærestykke og skrekkeksempel på redusert medbestemmelse og svekket innsats for helse og sikkerhet.

Menneskeverd, rettssikkerhet og demokrati er stikkord.

Runar Kjørsvik har vist sivilt mot, slik det formuleres i Zola-prisens vedtekter. Liksom Émile Zola anklager han den samfunnsmakten som svekker rettssikkerheten. For oss gir kriser muligheter for forbedringer. Det er bakgrunnen for at Runar Kjørsvik i dag tildeles Zola-prisen for 2017.

Stolt i dag

Skamfølelsen har fulgt meg helt fram til jeg fikk denne tildelingen, sa Runar Kjørsvik i sin takketale.

Jeg kunne ikke forstå hva jeg hadde gjort for å fortjene utilbørlig gransking og oppsigelse, likevel klarte jeg ikke å stoppe følelsen av skam. I dag er jeg stolt over at juryen har funnet meg verdig til denne prisen.

Dette er en stor dag for meg, sa han videre og trakk også fram den stoltheten han følte da hans kolleger valgte ham som hovedverneombud.

Jeg ble valgt på tillit, tillit til at jeg kunne ivareta deres helse, miljø og sikkerhet i arbeidshverdagen.

Et nytt regime i Shell

Den internasjonale ledelsen i Shell ville innføre en ny styringsmodell i alle Shellselskaper over hele verden.

De tunge og mange strategiene var nøye planlagt over mange år, og ble forsøkt snikinnført uten at de ansatte var informert, sa Kjørsvik.

Et nytt regime, med praksis i gråsonen, på siden eller i strid med norsk lov og avtaleverk var i ferd med å få fotfeste, og noen måtte si ifra. Vi var flere som så, kloke tillitsvalgte og verneombud som brukte mye av sin fritid for å sette seg inn i systemene og knekke kodene.

Å si i fra, ble Runar Kjørsviks oppgave som hovedverneombud. I ettertid kom konsekvensene på bordet.

Fra arbeidsmiljøarbeid til oppsigelse

Dette er tittelen på et kurs som ble holdt av advokaten Shell ønsket å bruke i granskingssaken og oppsigelsen av Kjørsvik. Han opplevde seg som «fritt vilt». Uten hjemmel i lovverket ble det laget en granskingsrapport som Shell mener de har eierrettighetene til. Han ble utsatt for overvåking, og i sykemeldingsperioden ble det tatt overvåkingsbilder av Kjørsviks bevegelser på hans egen, private eiendom. Han ble sykemeldt og oppsagt.

Stor støtte

Jeg er uendelig takknemlig for støtten jeg har fått, sa Runar Kjørsvik.

Jeg lar være å nevne dere med navn siden mange av dere fremdeles jobber i Shell, og jeg vet dere frykter represalier.

SAFEs forbundsledelse Hilde-Marit Rysst, Roy Aleksandersen og Roy Erling Furre ble trukket fram som solide støttespillere. Også Owe Ingemann Waltherzøe, organisasjonssekretær i SAFE, og Bellona-leder Frederic Hauge fikk takk for deres støtte i kampen.

Kjørsvik avsluttet sin tale med å henvise til Petter Mejlænders ord og oppfordring:

Runar, du er ennå ikke i mål. Kanskje har du bare så vidt begynt på den viktige jobben du har påtatt deg.

Svaret er ja, det er nå det starter…!

Viktigheten av å tinglyse rettigheter

Ved kjøp av både eiendom og andre eiendeler av større verdi er det viktig at du som kjøper sikrer dine rettigheter på best mulig måte. I denne artikkelen belyses derfor teamet om det er nødvendig å tinglyse eierforhold i fast eiendom, samt hvilke konsekvenser som vil kunne oppstå dersom man ikke benytter seg av tinglysning. I tillegg vil tinglysning etter løsøreregisteret og sikring av rettigheter for øvrige formuesgoder belyses.

Hvorfor tinglysning er nødvendig

Vi opplever at klienter kontakter oss med spørsmål om det er nødvendig med tinglysning. Det er dessverre slik at mange sitter på eiendom som er rettmessig ervervet, men som ikke er registrert i et tinglysningsregister Dette er risikofylt, da du ikke får det rettsvernet som eier som en tinglysing vil sikre deg.

Når man ikke tinglyser vil den du utleder rett fra fortsatt være hjemmelshaver etter grunnboken. Dette kan sammenlignes med å fremstå som eier utad. Enhver annen vil da kunne undersøke tinglysningsregisteret og se hvem som er hjemmelshaver til eiendommen. Det er viktig å merke seg at kontrakten du inngår med din selger kun gjelder mellom deg og din selger, altså mellom partene i avtalen. Utenforstående har da i utgangspunktet ingen mulighet til å vite om at det har funnet sted et eierskifte.

Tinglysning er ikke lovpålagt og det kan i utgangspunktet gjennomføres når som helst etter at ervervet ble gjennomført.  Ved tinglysning vil du som eier av eiendommen føres opp som hjemmelshaver i Grunnboken. Dette gir rettsvern for din eiendomsrett og innebærer blant annet at kreditorer til den tidligere hjemmelshaver ikke kan gjøre beslag i eiendommen din.

Videre vil det ved tinglysning av skjøte vil det i utgangspunktet bli beregnet en dokumentavgift tilsvarende 2,5 prosent av eiendommens markedsverdi på tinglysningstidspunktet, samt et tinglysningsgebyr på kr 525,-. Disse kostnadene er ofte en av grunnene til at tinglysning av skjøte ikke gjennomføres.

Risikoscenarioer og konsekvenser ved manglende tinglysning

Årsaken til at tinglysning er viktig er at tredjemenn skal kunne stole på at det som fremgår av grunnboken er korrekt. Utenforstående tredjemenn behøver ikke å respektere rettsstiftelser som ikke fremgår av grunnboken. Videre er det slik at den som innretter seg i tillit til hva grunnboken opplyser, ikke skal lide tap. Dersom man unnlater å tinglyse en eiendomsoverføring, vil derfor ervervet ikke være beskyttet av grunnboken, og man har da ikke rettsvern for kjøpet. Dette kan lede til ulike uheldige konsekvenser.

Et scenario er at personen (hjemmelshaver) som du kjøpte eiendommen av selger den på nytt, og kjøper nr. 2 tinglyser sitt erverv i god tro. Kjøper nr. 2 vil da i utgangspunktet ha rettsvern for sitt erverv (en såkalt godtroekstinksjon). Du som kjøper nr. 1 står igjen uten eiendomsrett, og i beste fall med et erstatningskrav mot selger. Har kjøper nr. 2 ervervet din eiendom fra den samme selger som deg i forbindelse med eller som ledd i et arveoppgjør, vil dette likevel kunne forhindre at kjøper nr. 2 får beholde sitt erverv da et arveoppgjør vil kunne være til hinder for en godtroekstinksjon.

Et annet, og et mer vanlig scenario, er dårlig økonomi hos personen du ervervet eiendommen fra (hjemmelshaver). Man risikerer da at kreditorer tar utlegg i eiendommen og det kan være vanskelig å få disse slettet uten at underliggende krav gjøres opp. Ettersom kreditor i slike tilfeller normalt vil kunne kreve eiendommen tvangssolgt dersom kravet ikke gjøres opp, kan du som eier etter kjøpekontrakten her risikere å bli utsatt for et betydelig press fra kreditor om å innløse kravene.

Det kan også forekomme at din selger (hjemmelshaver) går konkurs. Dersom du har ervervet en eiendom uten å tinglyse den risikerer man at konkursboet gjør gjeldende et godtroerverv. Dette var tilfellet i en fersk høyesterettsavgjørelse (HR-2017-33-A, Forusstranda Næringspark). I denne saken presiserte Høyesterett nettopp betydning av å ha rettsvern. Det ble uttalt at ekstinksjonsregelen i tinglysingsloven § 23 er absolutt. Her var det ikke tilstrekkelig tinglyst noen rettigheter fra kjøpersiden på hele ni år etter inngåelse av kjøpekontrakten. På denne bakgrunn fant Høyesterett at dagens eiere ikke var beskyttet da tidligere eier gikk konkurs ni år senere. Hele eiendommen kunne dermed beslaglegges av konkursboet. I denne saken hadde kjøperne inngått en kjøpekontrakt med selger for ni år siden. For å spare utgifter til tinglysning hadde de unnlatt denne sikringshandlingen. Etter at konkursboet beslagla hele eiendommen og selger var konkurs, fantes det ingen mulighet til å kreve erstatning fra selger. Kjøper hadde dermed tapt hele eiendommen som følge av manglende tinglysning.

Det hender at enkelte dropper tinglysning med den begrunnelse at de ønsker å utvikle eiendommen med tanke på videresalg kort tid etter, typisk for å spare dokumentavgift til Staten. Dette anbefales ikke, da man vil kunne risikere å havne i lignende situasjoner som nevnt ovenfor.

Enkelte anser også erverv via familie eller kjente som en overføring som ikke er så viktig at den bør tinglyses. Det samme gjelder erverv av mindre del av et areal til fritidstomt eller hytteeiendom. Det er viktig å merke seg at tinglysning er like viktig her som ved større erverv. En risiko man løper her er at din selger avgår med døden før du har tinglyst dine eierrettigheter. Da vil selger stå som hjemmelsmann ved sin død og eiendommen vil i utgangspunktet tilfalle hans arvinger.

Løsøreregisteret

Løsøreregisteret er et tinglysingsregister for rettigheter og pant i løsøre.  Registeret inneholder informasjon om panteheftelser og er en del av brønnøysundregistrene. I løsøreregisteret tinglyser man ikke eierforholdet på samme måten som i grunnboken. En tinglysing medfører at rettigheten, eller pantet, blir registrert som heftelse på den person eller det foretaket pantekravet retter seg mot. Tinglysingen gir kreditorer rettsvern. Løsøreregisteret brukes i praksis mest som opplysningskilde i forbindelse med panteheftelser på bruktbiler, båter og andre kjøretøy. Dersom du skal inngå en avtale om kjøp av brukt båt, bil, motorsykkel eller et annet brukt kjøretøy, sjekk alltid om det finnes heftelser i løsøreregisteret før du kjøper brukt. Dersom det viser seg at det foreligger heftelser på et kjøretøy du har kjøpt, uten at du undersøkte løsøreregisteret i forkant av kjøpet kan man risikere at kjøretøyet forblir beheftet selv i din eiertid. Dette innebærer at du kan bli ansvarlig for gjelden til personen du kjøpte kjøretøyet fra, og at selgers kreditorer krever salg av bilen for å få pengene sine.

Det finnes tre ulike måter du som kjøper kan undersøke om det finnes heftelser i løsøreregisteret. For det første ved at heftelsene er tilknyttet en bestemt person med personnummer eller til et foretak med organisasjonsnummer. For det annet ved at heftelsene er knyttet til en registrert motorvogn med registreringsnummer. For det tredje ved at heftelsene er knyttet til et angitt dagboknummer.

Hvordan sikre rettighetene dine for øvrige formuesgoder

For å sikre sine eierrettigheter til øvrige formuesgoder finnes det også regler om at man som eier må gjennomføre rettsvernshandlinger for at man skal sikre rettighetene sine.

En rettsvernshandling kan bestå i overlevering (for løsøre), melding til debitor (enkle gjeldsbrev), registrering i verdipapirregisteret (for aksjer) og som nevnt ovenfor tinglysing (for fast eiendom). Dersom det skulle oppstå konflikter om eierrettighetene er det ulike lover som regulerer problematikken for de ulike formuesgodene. Foreligger det tvist om rettigheter i fast eiendom, er det tinglysingsloven som regulerer konfliktene. For løsøre finnes reglene godtroervervloven, for pengekrav i gjeldsbrevloven, for aksjer tildels i verdipapirregisterloven.

Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker rådgivning eller bistand i forbindelse med sikring og tinglysning av dine rettigheter.

TREKK I LØNN – ER DETTE LOVLIG?

Spørsmål om lovligheten av trekk i lønn overfor ansatte er et stadig tilbakevennende tema for oss på juridisk avdeling i SAFE. Vi vet at våre tillitsvalgte også ofte får spørsmål om dette. Da som regel etter at ansatte har blitt trukket i lønn, uten å ha samtykket til dette. Men spørsmålet kommer også ofte opp i forbindelse med at bedrifter ønsker inntatt standard-tekster i ansettelsesavtaler for å sikre en slags hjemmel for et senere trekk i lønn.

SAFE har nylig vært i en rettssak som gjaldt trekk i lønn, og fikk en fullstendig seier i lagmannsretten i januar 2017. Dommen er ikke anket, noe som innebærer at den er rettskraftig. Den kan da benyttes som en god veiledning på hvordan domstolene vurderer lovligheten av trekk i lønn. Denne saken var en prinsipiell viktig seier. Ikke bare for ISO-området, som saken hadde sitt utsprang fra, men for hele arbeidslivet i tilfeller der arbeidsgivere vil, eller har gjennomført et trekk i lønn.

I denne artikkelen vil jeg gjennomgå lovreglene om trekk i lønn. Til slutt gis enkelte råd om hvordan du bør gå frem dersom du mener at en arbeidsgiver har foretatt et ulovlig lønnstrekk.

Hovedregelen – ikke adgang til trekk i lønn eller feriepenger.

Det er arbeidsmiljøloven (aml) som regulerer arbeidsgiveres adgang til trekk i lønn. Og hovedregelen er helt klar, arbeidsgiver har ikke adgang til å trekke verken i lønn eller feriepenger. Dette selv om arbeidsgiver mener det er helt klart at den ansatte skylder et beløp. Da må arbeidsgiver eventuelt fremsette et krav om betaling, og forfølge dette etter ordinære innkrevingsregler dersom den ansatte er uenig. Dette innebærer at arbeidsgiver har den såkalte «søksmålsbyrden» ved omtvistede krav, og må ta saken inn for domstolene dersom det ikke oppnås enighet.

Etter aml er arbeidsgiver kun gitt adgang til trekk i lønn i noen helt klart definerte unntakstilfeller, som er uttømmende regulert i loven. Dersom ingen av disse unntaksreglene kommer til anvendelse, er det ikke adgang til trekk i lønn eller feriepenger.

Et viktig bakteppe i enhver tvist i et arbeidsforhold er at aml er en rettighetslov, som i all hovedsak er ment for å beskytte arbeidstakere. Derfor er loven ufravikelig til gunst for arbeidstaker. Dette innebærer at loven ikke kan tolkes innskrenkende eller dårligere enn det som følger av lovens ordlyd. Bakgrunnen for dette er styrkeforholdet mellom partene. Det er arbeidsgiver som anses for å være den sterke part, og som forutsettes å ha både de beste økonomiske ressurser og kompetanse om gjeldende regelverk.

Bakgrunnen for de strenge begrensningene i adgang til trekk i lønn, er at det kan være vanskelig å avgjøre om arbeidsgiver har krav på det beløpet som kreves. I slike konfliktsituasjoner kan lønnen bli et sterkt pressmiddel for arbeidsgiver, og arbeidstaker har da behov for vern for å skape mest mulig jevnbyrdige parter. Lovreglene er utformet for å sikre at arbeidstakere mottar lønnen sin mest mulig ubeskåret, og for å sikre at lønnsutbetalingen er forutsigbar.

Lovens snevre unntaksbestemmelser.

Etter aml er det gitt noen få uttømmende og snevre unntaksbestemmelser for når trekk i lønn kan skje. Dersom det ikke er hjemmel for trekk i disse snevre unntaksbestemmelsene, er lønnstrekk ulovlig. Det vises til forrige avsnitt og til det som er sagt om lovens ufravikelighet, og til at hjemmelen for lønnstrekk må følge klart av ordlyden i loven.

En av unntaksbestemmelsene for lønnstrekk er der trekket har hjemmel i lov. Dette kan typisk være utleggstrekk etter skattebetalingsloven, der arbeidsgiveren er pålagt å foreta skattetrekk av skattepliktig lønn. Det samme vil gjelde for eksempelvis pålagt trekk av barnebidrag etter bidragsinnkrevingsloven.

Et annet unntak er lønnstrekk til dekning av arbeidstakers egenandel til tjenestepensjonsordninger.

Loven åpner også for lønnstrekk til dekning av fagforeningskontingent o.l., når dette følger av tariffavtale.

Det kan også foretas lønnstrekk for erstatning for skade eller tap som arbeidstakeren har påført virksomheten. Det er 3 vilkår som i tilfelle må være oppfylt. Første vilkår er at skaden/tapet er påført i forbindelse med arbeidet. Videre må arbeidstakeren ha opptrådt forsettlig, det vi si med vilje. Tredje vilkår er at erstatningsansvaret er fastslått ved dom, eller at arbeidstakeren skriftlig og klart har erkjent og påtatt seg ansvaret.

Arbeidsgiver kan også foreta lønnstrekk som følge av arbeidsnedleggelse, også ved kortvarige aksjoner slik som politiske demonstrasjonsstreiker.

Til slutt kan arbeidsgiver foreta lønnstrekk når «det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale». Og det er innholdet og rekkevidden av dette unntaket de aller fleste tvister om lønnstrekk gjelder. Tvistene dreier seg ofte om hva som skal til for å si at det foreligger en avtale om lønnstrekk. I denne artikkelen er det kun rom for en summarisk gjennomgang av enkelte hovedprinsipper ved tolkningen av bokstav c), og da med støtte i det lagmannsretten uttalte i dommen fra januar 2017.

Kravet om avtale innebærer at partene er blitt enige om at den ansatte er skyldig beløpet, hvordan dette skal trekkes og nedfelt dette i en skriftlig avtale. En muntlig avtale er ikke tilstrekkelig. At partene er blitt enige om en slik avtale samsvarer godt med et annet vilkår som må være oppfylt, og det er at partene skal drøfte grunnlaget og omfanget av trekket før dette gjennomføres. Når en arbeidsgiver foretar et lønnstrekk uten at det foreligger en gyldig avtale om dette, er det ofte også unnlatt å drøfte trekket i forkant. I slike tilfeller har arbeidsgiver brutt både kravet om skriftlig avtale, og kravet om drøfting i forkant.

Det er ikke uvanlig at arbeidskontrakter inneholder et punkt som eksempel at «feil lønnsutbetalinger kan korrigeres ved neste lønnskjøring», eller en annen liknende ordlyd. Vi på juridisk avdeling får ofte spørsmål om slike «avtaler» oppfyller lovens unntaksbestemmelse og er en avtale om lønnstrekk.

Det er rettspraksis på at rene tekniske og mindre beregningsfeil, som den ansatte skjønte eller burde skjønne var feil, kan rettes opp ved neste lønnskjøring. Dette forutsatt at arbeidsavtalen har en slik bestemmelse, og rettelsen/trekket foretas ved neste lønnskjøring. Vi mener imidlertid at arbeidsgiver også i slike situasjoner må drøfte trekket med den ansatte i forkant. Det er kun kravet om «avtale» i loven som i tilfelle kan være oppfylt.

En bestemmelse som nevnt i forrige avsnitt gir imidlertid ikke en generalfullmakt for arbeidsgivere til ensidig å foreta trekk i lønn i tilfeller der de mener at den ansatte er skyldig et større eller mindre beløp. Det er ikke tale om en ren teknisk beregningsfeil i tilfeller der en arbeidsgiver eksempelvis mener at den ansatte ikke har oppfylt sin arbeidsplikt. I slike saker har partene ofte helt avvikende oppfatninger av om dette er riktig eller ikke.

Det ville vært helt urimelig om ansatte ved å signere en arbeidskontrakt med en ordlyd som nevnt ga fullmakt til et slikt fremtidig trekk, før verken grunnlaget eller omfanget av trekket var kjent. Dette er helt i strid med både ordlyden og formålet med lovens strenge unntaksregel.

En skriftlig avtale om trekk i lønn må gjelde det aktuelle trekket, der partene er enige om grunnlaget og omfanget av nettopp dette trekket. Vi anbefaler våre tillitsvalgte om å argumentere mot at bedrifter benytter slike formuleringer i sine arbeidskontrakter. Dersom bedriften likevel opererer med en slik ordlyd, kan det være fornuftig å formidle vårt syn på dette.

På ISO-området fikk ansatte for flere år siden utbetalt lønn på bakgrunn av innleverte timelister, og da som etterskuddsbetaling. Dette innebar at månedslønnen kunne variere stort, og at den ansatte i måneder med lite arbeid fikk lite eller ingen lønn. For å unngå lite forutberegnelighet for de ansatte innførte de fleste ISO-bedrifter i årene etter 2006 en gjennomsnittsberegning av årsverket og utbetalte månedslønn i forhold til dette.

Enkelte bedrifter valgte sågar etter hvert å utbetale en fast månedslønn beregnet etter et årsverk/timeantall basert på en 2/4 rotasjon offshore. Flere ansatte arbeidet imidlertid ikke dette timeantallet i løpet av et år, ofte på bakgrunn av at bedriften ikke hadde tilstrekkelig med oppdrag.

Enkelte bedrifter innførte samtidig en elektronisk «timebank» der arbeidede timer ble registrert. En gang pr. år ble timebanken gjennomgått, og bedriften beregnet om den ansatte hadde «minus- eller plusstimer».  De ansatte har til dels fått tilbud om å arbeide inn slike minustimer, mens det også har forekommet flere tilfeller av trekk i lønn. Informasjon og drøfting med de ansatte har vært minimal.

Den aktuelle saken i lagmannsretten gjaldt nettopp et slikt tilfelle, der den ansatte var blitt trukket i lønn. I saken anførte arbeidsgiver at den faste utbetalingen hver måned ikke var lønn i lovens forstand. Dette fordi det ikke var klart om den ansatte hadde rett på lønnen før årsberegningen var gjennomført. Det ble vist til prinsippet om «ytelse mot ytelse», og til at den ansatte ikke hadde arbeidet det timeantallet som utbetalingene forutsatte. Arbeidsgiver mente derfor at trekket som ble gjennomført etter flere måneder og etter årsberegningen, ikke var trekk i lønn.

Denne argumentasjonen ble fullstendig avvist av lagmannsretten, som konkluderte at det både var tale om «lønn» og at reglene i aml om trekk i lønn ikke var oppfylt. I saken ble derfor arbeidsgiver dømt til å betale tilbake det ulovlige lønnstrekket. En standardtekst i arbeidsavtalen ble ikke ansett for å oppfylle de strenge kravene til avtale etter loven.

Tips ved mistanke om at arbeidsgiver har foretatt et ulovlig lønnstrekk:

Dersom det oppdages at arbeidsgiver har foretatt et lønnstrekk man ikke forstår, anbefaler vi å sende en skriftlig henvendelse, og be om en skriftlig tilbakemelding og begrunnelse. Dersom man i etterkant ikke skjønner begrunnelsen og/eller ikke samtykker i trekket, anbefaler vi at den lokale tillitsvalgte kontaktes. Den tillitsvalgte kan kontakte bedriften og forsøke å løse saken lokalt. I de tilfellene saken ikke løses lokalt, kan SAFE sentralt kontaktes. Det er den lokale tillitsvalgte som i første omgang kontakter den aktuelle organisasjonssekretæren, som deretter kontakter oss på juridisk avdeling dersom det ikke oppnås enighet.

På juridisk avdeling vurderer vi om det er grunnlag for å igangsette en rettslig prosess. Etter seieren i lagmannsretten er det grunn til å tro at vi ikke må ta rettslige skritt i lignende saker i fremtiden. Dette fordi dommen gir god veiledning, og arbeidsgivere med en dårlig sak neppe vil risikere tap, tillagt både forsinkelsesrenter og saksomkostninger.

Dersom det er helt klart at den ansatte skylder arbeidsgiveren et beløp, anbefaler vi at det inngås en avtale om trekk/tilbakebetaling i samsvar med loven. Dette fordi det anses lite fornuftig å motsette seg tilbakebetaling av et beløp som tilhører arbeidsgiver. Det kan eksempelvis være klart at den ansatte skylder beløpet dersom arbeidsgiver kan dokumentere utbetaling av et lån, og det er klart at den ansatte skulle tilbakebetale dette. Det er da lite hensiktsmessig å avvente at arbeidsgiver tar rettslige skritt for å få beløpet, når det rimelig klart at de vil vinne frem. Den ansatte blir da trolig dømt til å betale både beløpet, forsinkelsesrenter og saksomkostninger. Dette kan bli svært kostbart.

Dersom det skal inngås en avtale om tilbakebetaling, følger det av loven at trekket skal begrenses til det som overstiger det arbeidstaker med rimelighet trenger til underhold for seg og sin familie. Dette innebærer at et større trekk kan avtales gjennomført over flere måneder.

Håper dette gir en viss veiledning, men ta gjerne kontakt med oss dersom dere er i tvil. Det sentrale er at våre tillitsvalgte og medlemmer i alle tilfeller er klar over at loven har svært strenge regler for trekk i lønn.

Lykke til!

Kan du dette?

1. Byen Krakow fins i Polen. Hva heter den byen i Ukraina som har et tilnærmet likelydende navn?
2. Hva heter Donald Duck i Danmark?
3. Hva var det tidligere navnet på Helsetilsynet?
4. Hvor gammel ble arbeiderpartipolitikeren Haakon Lie?
5. Hvilket år døde Elvis Presley?
6. Hvem skrev diktet som begynner med: «Til lags åt alle kan ingen gjera»?
7. Hvilket studium begynte Josef Stalin på?
8. Hvilket år ble Sosialistisk Venstreparti (SV) dannet?
9. Hva heter den tidligere redaktøren av Klassekampen som fylte 70 år i fjor?
10. Hvilken farge har fargestoffet indigo?
11. Hva er en plesken?
12. Hvilken militær grad befinner seg mellom oberst og major?
13. Hva slags dyr er en okapi?
14. Fra hvilken by var forfatteren Franz Kafka?
15. Hva består en kompott av?
16. Hvilket år ble Høyre-politikeren Kåre Willoch født?
17. Hva heter hovedstaden på Mallorca?
18. Når ble de tidligere jugoslaviske delstatene selvstendige?
19. Hvilke to byer i Rogaland grenser til hverandre?
20. Hva het country – artisten som gikk under tilnavnet «The singing brakeman»?

Svar på quiz

Kryssord

Send løsningen på kryssordet inn til SAFE, PB. 145 – Sentrum, 4001 Stavanger, innen 1. juli og merk konvolutten «Kryssord».

Riktig løsning på kryssordet kommer i neste utgave av SAFE magasinet.

Vi trekker tre kryssordløsninger som hver får gavekort på kr. 400

Last ned kryssordet her

Last ned SAFE Magasinet kryssord 1-17 (.pdf)

Løsning til kryssord 4-16