Ydmykende overvåking i Transocean

Tekst: Mette Møllerop. Foto: Halvor Erikstein

Transocean har begått lignende overtramp tidligere. Skulle overvåking skje i et selskap, ville nok flere tippe Transocean som «vinner».

I 2004 satte ledelsen i Transocean i gang med såkalte personlighetstester av sine ansatte. Motivet, ifølge ledelsen, var å bedre kommunikasjonen, noe som igjen ville gi en bedre sikkerhet.

Resultatet av personlighetstesten var at de ansatte fikk klistremerker på hjelm og kontordør i forhold til hvem «de var». Merkene var hentet fra dyreriket, og man kunne være enten løve, oter, bever eller golden retriever.  Også fargekoder ble brukt for å karakterisere folks   personlighet.

Testene var anonyme, poengterte ledelsen, og satte så merkene på hjelm og dør.

– Bruken av personlighetstester og fargemerking i dyreriket som et «sikkerhetstiltak» gir oss fortsatt frysninger på ryggen, sier Roy Erling Furre, forbundssekretær HMS i SAFE.

Så kom overvåkingen

En intern revisjon på oljeriggen Transocean Spitsbergen startet det hele. Revisjonen ble utført av et team som kom fra hovedkontoret i Houston, forteller Roy Erling Furre.

– Metodene kan betegnes som razziametoder. De brukte trusler for å få ut 12 timers videoopptak. Opptakene ble deretter gransket, og de ansatte innkalt til møter med teamet hvor de ble de trakassert og harselert med.

Her har Transocean brutt både arbeidsmiljølov, personvernlovgivning og petroleumsloven. Lovverket sier klinkende klart at utenlandske operatører skal drive i henhold til norsk praksis.

Fortvilte ansatte

Klubbleder i SAFE i Transocean, Steinar Nesse, er opprørt og forbannet på selskapets ledelse som bruker slike metoder mot sine egne ansatte.

– Det er en frustrerende situasjon, og folk er redde for at det nå innføres en fryktkultur.

Nesse kan fortelle om andre hendelser hvor folk blir latterliggjort og utskjelt fordi ledelsen mener de har brutt interne retningslinjer.

– Ansatte har utført jobben sin så godt de kunne, og de forsøker å holde seg til pålagte prosedyrer.

Nedbemanningen i 2016 satte fart i denne fryktkulturen.

– Vi styres nå etter Transoceans internasjonale standarder. Disse representerer en kultur som er svært fremmed for oss i Norge, og helt uforenlig med norsk regelverk og kultur.

Foregår overvåkingen på flere plattformer?

– Ikke per i dag, men etter at Transocean kjøpte Songa, regner vi med at det blir innført overvåking på de øvrige plattformene, det vil si seks stykker.

Ledelsen har også varslet om at de skal sette sensorer på folk, forteller Nesse.

– Motivet deres skal være at de skal vite hvor en ansatt er, til enhver tid.  Det har ført til at folk ønsker å slutte. En arbeidsplass med «storebror ser deg»-metoder, er ingen typisk norsk arbeidsplass.

Varsel til Petroleumstilsynet

SAFE har varslet Petroleumstilsynet om alarmerende forhold hos Transocean Offshore ltd NUF.

«Da Transocean Spitsbergen ble bygd, ble de gitt tillatelse til bruk av kameraovervåking, på engelsk ofte kalt «closed-circuit television» og forkortet CCTV. Bruken av disse systemene er nå helt ute av kontroll med omfattende misbruk og ydmykende maktovergrep mot ansatte. Videoer fra hele 12 timers skift blir sendt til land og gjennomgått i jakten på prosedyrebrudd.»

Dette skriver Roy Erling Furre, SAFE i varslingen til Ptil.

Videre skriver Furre:

«Nylig har team fra Houston som kaller seg auditteam ankommet arbeidsplassene. De vrir og justerer videokameraene som overvåker arbeidsplassene på boredekket, og forlanger å få ut videoopptakene fra arbeidsoperasjonene. Lokale ledelse og fagmiljøer blir overkjørt og overstyrt uten å kunne stoppe aktivitetene fra auditteamet.

Fortvilte arbeidstakere har varslet de lokale tillitsvalgte om meget ubehaglige opplevelser der video og lydlogger er brukt mot ansatte. Dersom noen skulle være uheldig å ta av seg en hanske og dermed bryte en av Transocean sine prosedyrer, så venter konsekvensledelse med straff. Vi har video av en tale fra Houston der ledelsen i Transocean utdyper hva de vil gjøre med arbeidsfolk som ikke overholder prosedyrer. Så fryktkulturen er ettertrykkelig plantet.

Våre tillitsvalgte er via omveier også blitt gjort oppmerksom på at også video og lydkanalene offshore blir overført, blant annet til Statoil sitt kontrollsenter på land i Stjørdalen. Dette forholdet er ikke klarert med- eller formidlet til arbeidstakerne eller deres tillitsvalgte. Vi har funnet noen lokale oppslag om dette på arbeidsplass, men dette forholdet er ikke behandlet iht regelverkets krav.»

Samordnet tilsyn

Roy Erling Furre oppfordrer Petroleumstilsynet og Datatilsynet om å foreta et samordnet tilsyn.

– Ettersom det er en rekke lover som er brutt i denne saken og som inngår i begge de to tilsynenes myndighetsområder, vil en samordning her være naturlig.

I denne saken må en og ta høyde for risikoreduksjon.

– Det er grunn til å frykte at de uholdbare arbeidsmiljøfaktorene som følger av misbruk av video- og lydovervåkning fører til økt risiko. Vi viser til kravene i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning og Styringsforskriften §4 med krav til at kollektive vernetiltak skal foretrekkes fremfor individrettede. Regelverkets krav er lite forenlig med de individrettede Start- og Focus programmene som Transocean kjører.

I tillegg til varselet som nå går ut, vurderer SAFE også å politianmelde forholdet, sier Roy Erling Furre.

Steinar Nesse, klubbleder i SAFE i Transocean.
Steinar Nesse, klubbleder i SAFE i Transocean.
Roy Erling Furre. Foto: Mette Møllerop
Roy Erling Furre. Foto: Mette Møllerop
Steinar Nesse og Hilde-Marit Rysst på riggbesøk i Transocean
Steinar Nesse og Hilde-Marit Rysst på riggbesøk i Transocean
Tidligere organisasjonssekretær i SAFE, Owe Waltherzøe, Steinar Nesse og Hilde-Marit Rysst, på besøk på Transocean Spitsbergen
Tidligere organisasjonssekretær i SAFE, Owe Waltherzøe, Steinar Nesse og Hilde-Marit Rysst, på besøk på Transocean Spitsbergen