Risikoopplevelse og tall i RNNP spriker

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Det er et gap mellom folks opplevelse av risiko på arbeidsplassen og tallene fra Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP), som viser en positiv utvikling for 2017.

RNNP 2017 ble framlagt torsdag 26. april hos Petroleumstilsynet. Dette var den 17. i rekken RNNP-presentasjoner, og denne hadde fått tittelen «Partene møtes til debatt».

Tallene viser en positiv utvikling for storulykkeindikatorer. Blant annet gjelder det hydrokarbonlekkasjer, brønnkontrollhendelser og konstruksjonshendelser på sokkelen. Den samme utviklingen går igjen på landanleggene. Samtidig øker antall alvorlige personskader på sokkelen, og arbeidstakernes oppfatning av arbeidsmiljø, HMS-klima og opplevd risiko viser en motsatt utvikling.

I 2017 ble det registrert 205 rapporteringspliktige personskader på norsk sokkel. 27 av disse ble klassifisert som alvorlige. I 2016 ble det rapportert 189 slike skader. 17 ble klassifisert som alvorlige.

RNNP-tallene viser dessverre at antall alvorlige personskader på sokkelen øker. Etter flere år med nedgang, ser vi at det har vært en økning hvert år etter 2013, med unntak av 2016. Det er bekymringsfullt, sa Ptil-direktør Anne Myhrvold.

Fra 2016 til 2017 var det en signifikant økning til 0,81 alvorlige personskader per million arbeidstimer offshore mot 0,49 i 2016. Skadefrekvensen på landanleggene var i 2017 noe lavere enn i 2016.

Spørreundersøkelsen

Spørreundersøkelsen er gjennomført blant ansatte som var offshore i perioden 16. oktober til 28. november 2017.

En overordnet målsetting er å måle ansattes opplevelse av HMS-tilstanden i norsk petroleumsvirksomhet. Utover det hadde undersøkelsen tre målsettinger:

• Gi en beskrivelse av ansattes opplevelse av HMS-tilstanden i offshoreindustrien, og kartlegge forhold som er av betydning for variasjoner i denne opplevelsen.
• Bidra til å kaste lys over underliggende forhold som kan være med på å forklare resultater fra andre deler av RNNP.
• Følge utvikling over tid når det gjelder ansattes opplevelse av HMS-tilstanden på egen arbeidsplass.

Et «brøl» fra arbeidstakerne

– Det er betryggende at storulykkeindikatoren viser en positiv utvikling. Det er derimot ikke betryggende å lese hva arbeidstakerne opplever. Spørreundersøkelsen oppleves som et brøl fra «grasrota». Jeg har aldri opplevd et så tydelig signal fra den «spisse» enden, sa Roy Erling Furre, forbundssekretær HMS i SAFE, da han sammen med Lill Heidi Bakke fra Industri Energi representerte arbeidstakersiden da «partene møttes til debatt» hos Ptil.

Ta signalene på alvor

Vi må ta dette på alvor, sier Roy Erling Furre.

– Fram til de siste årene har vi sett en positiv forbedring. Vi har vært i en særklasse når det gjelder indikatormålinger. Selv deltok jeg blant annet under høringen av Deepwater Horizon, og de savnet slike indikatorer som vi har. Andre land misunner oss dette.

Det er ikke lett å måle områdene indikatorer innen arbeidsmiljø.

– Når selskap kutter kurs, kompetanseheving og beredskapstrening til beinet, vil det nødvendigvis få følger. Kanskje ikke det første året, men de kommende årene.

Skaper dette usikkerhet hos arbeidstakerne og er med på å påvirke følelsen av utrygghet?

– Ja uten tvil. De opplever at de ikke får ny kompetanse, de får ikke nødvendige repetisjoner og drilling i beredskapsøvelser som i seg selv skaper utrygghet, og summen av alt dette skaper usikkerhet og frykt. Det er noe av dette vi ser i svarene fra arbeidstakerne i spørreundersøkelsen.

Drilling er en innlæringsmetode som får mennesker til å handle riktig på refleks i farlige situasjoner. Når det kuttes i antall og omfang på beredskapsøvelser, mister arbeidstakerne ikke bare kompetanse og refleksreaksjoner, men også tryggheten som ligger i at de vet at de har nødvendig og riktig kunnskap.

– Det store spørsmålet er hvordan dette vil slå ut framover, på de indikatorene som i dag viser en positiv utvikling. Det er ingen grunn til å sove i timen, sier Roy Erling Furre.

Den niende spørreundersøkelsen

Undersøkelsen i 2017 var den niende i rekken av spørreundersøkelser blant dem som arbeider på norsk sokkel og på landanleggene. Undersøkelsen har blitt gjennomført annethvert år siden 2001.

På sokkelen viser resultatene en negativ utvikling fra 2015 til 2017. Dette gjelder både for HMS-klima, opplevd risiko, arbeidsmiljø og spørsmål knyttet til helse.

Noen av hovedfunnene kan nevnes:

«HMS-klima-indikatorene vurderes generelt dårligere i 2017 sammenlignet med 2015.

Opplevelsen av fare er totalt sett større i 2017 enn ved forrige måling.

Vurderingen av arbeidsmiljø viser at majoriteten av indikatorene har et signifikant dårligere resultat i årets måling. Dette gjelder både fysisk, kjemisk, ergonomisk, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø.

Man ser også at utfordrende områder tidligere år, fortsatt er utfordrende. Listen under viser de utsagnene som ble vurdert mest negativt, i et HMS-perspektiv:

• Mangelfullt vedlikehold har ført til dårligere sikkerhet
• Rapporter om ulykker eller farlige situasjoner blir ofte «pyntet på»
• Det finnes ulike prosedyrer og rutiner for de samme forholdene på ulike innretninger, og dette utgjør en trussel mot sikkerheten
• Det oppstår farlige situasjoner siden ikke alle snakker samme språk
• I praksis går hensynet til produksjonen foran hensynet til HMS

Samtidig svarte noen:

• Bemanningen er tilstrekkelig til at HMS ivaretas på en god måte
• Jeg synes det er lett å finne fram i styrende dokumenter
• Jeg føler meg tilstrekkelig uthvilt når jeg er på jobb
• Innspill fra verneombud blir tatt seriøst av ledelsen

I tillegg til de ovennevnte indikatorene, finner vi signifikante negative endringer for de aller

fleste HMS-indikatorene fra 2015 til 2017. For de negative HMS-utsagnene finner vi at 20

av 23 har negativ utvikling. Det er kun utsagnene «Jeg deltar ikke aktivt på HMS-møter»,

«Jeg er usikker på min rolle i beredskapssituasjonen» og «Farlige situasjoner har oppstått

som følge av at folk er ruset på jobben» som ikke har endret seg siden forrige måling. Når

det gjelder positive HMS-utsagn, finner vi en systematisk nedgang for 29 av 32 indikatorer.

På landanleggene finner vi et mer variert bilde. Hovedtendensen er imidlertid den samme, men flere av indikatorene ligger på samme nivå som ved kartleggingen i 2015.»

Ta frykten på alvor

Både paneldeltakerne, Ptil sine fagfolk, og Ptil-direktør Anne Myhrvold advarte mot å ikke ta gapet mellom storulykkeindikatorer og uttalt frykt og bekymring over arbeidsmiljøet på alvor.  Unntaket var Øystein Håland som representerte både Norsk olje og gass og Statoil.

– Vi har tatt sikkerhet på alvor. Vi er en bærekraftig industri som viser at vi er i stand til å forbedre oss. Vi må bruke indikatorene. Det som virker må vi bruke mer av. Det som ikke virker må vi bruke mindre av. Likevel viser undersøkelsen sprik mellom det folk oppfatter, og det vi kan dokumentere.

Er det sikkerhetskortet som trekkes, spurte han, og viste til at selskapet har fakta, man må bare finne en måte å få folk til å forstå at arbeidsmiljøet er trygt.

Ordstyrer Øyvind Midttun, Ptil, spurte om «brølet» fra Roy Erling Furre overrasket Håland.

– Både og. Vi klarer ikke å forklare folk hva som er riktige opplysninger.

Hva kan konsekvensene bli, spurte Midttun?

– Hvis folk er negative, blir det kanskje slik til slutt. Derfor er det viktig å få fram fakta.

I svaret til Øystein Håland ligger det en oppfordring til arbeidstakere, tillitsvalgte og verneombud om ikke å varsle, ikke ta opp kritikkverdige forhold. Da vil risikoindikatorer forsvinne av seg selv og arbeidsmiljøet blir trygt.

Dette synet deles neppe av mange, forhåpentligvis heller ikke av arbeidsgiverne.

Et sammensatt bilde

Det er mange indikatorer som peker mot utrygghet. Blant annet har industrien en rekke alvorlige personskader.

– Vi må forholde oss til et sammensatt bilde hvor både rammevilkår, kontraktregimer og graden av kompetanse har betydning. Akkordlignende kontrakter som fører til at folk løper gjennom arbeidsdagen som «piska skinn» er ikke det vi ønsker oss, sa Furre.

– Det er uhyre viktig at alle parter tar dette på alvor.

Bruk RNNP til forbedring

Hva er det som gjør at flere ansatte på sokkelen mener risikoen har økt og at HMS-klimaet er forverret? Vi vet foreløpig ikke svaret, men kan bare konstatere at utviklingen går feil vei, sa Anne Myhrvold.

– Dette er noe vi vil se nærmere på i vår tilsynsaktivitet, og jeg forventer også at næringen tar tak i dette. Selskapene må bruke resultatene og egne data for å finne årsaken til at utviklingen på noen viktige områder går feil vei, til å forstå hva som gir positiv effekt, til å forsterke positive resultater og sikre videreføring av kunnskap som kan gi forbedring.

Storulykkerisiko

Om storulykkepotensialet minnet Ptil-direktøren deltakerne om at en god historikk ikke varer evig om den ikke følges opp.

I årene 2015 og 2016 så Ptil et økt nivå på storulykkeindikatoren sammenlignet med 2014 og 2015.  Det ga grunn til bekymring, og var noe av årsaken til at Ptil vedtok «Trenden skal snus» som Hovedtema for 2017. Nå viser RNNP-tallene at storulykkeindikatoren er tilbake igjen på lavere nivå, sa Anne Myhrvold.

– Samtidig vet vi at historisk informasjon har begrenset verdi med hensyn til risikobildet. Det er derfor viktig at partene har kontinuerlig oppmerksomhet om godt sikkerhetsarbeid.

Redusert storulykkerisiko kommer ikke av seg selv. Nå er det viktig at gode resultater ikke blir et hvileskjær, men at næringen fortsetter det systematiske arbeidet for å forbedre storulykkerisiko, sa Myhrvold.