Fra olje til fisk

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Bak seg har Jan-Eirik Feste 37 år i oljeindustrien på Mongstad. Nå lokker fiskegarn, krabbe- og hummerteiner og mye friluftsliv.

Så var arbeidslivet slutt.

Jeg ser slett ikke mørkt på det, sier avtroppende klubbleder i SAFE Mongstad, Jan-Eirik Feste.

– Jeg har mer enn nok å henge fingrene i framover.

Fritidsinteressene står i kø. Blant de første interessene i køen kommer fisking. Med hus i Lindås kommune i Nordhordland, en halvøy omkranset av sjø, er veien kort til båt, naust, fiskeutstyr og nytrukket fangst.

– Jeg bruker mye tid på sjøen, sier Jan-Eirik. Det er godt liv, og en fantastisk avkobling.

Hva med fangsten? Er det du eller samboer Solfrid som står ved kjøkkenbenken?

– Fisken er mitt ansvar. Jeg fileterer, lager fiskefarse, steker fiskekaker og sørger for at familien har en velfylt fryseboks med godsaker.

Lindås og områdene rundt er godt forsynt med vilt. Både hjort, rugde, orrfugl, gjess og ender er av interesse.

– Det har ikke blitt så mye hjortejakt de senere årene, nå går det mest i småviltjakt på fugl.

Kanskje hjortejakten får bedre kår nå når pensjonisten kan disponere dagene selv.

– Det er ikke umulig. Vi får se.

Det er nok å ta seg til, både på sjøen, i skogen, og også i frukthagen. Der står epletrærne som er til stor glede i naturlig form, og til like stor glede i form av drikke.

En del av eplene presses til cider, og den lages både med og uten alkohol.

– Alt det jeg produserer er uten tilsettingsstoffer, selvfølgelig.

Det som er sundt, er også godt! Det kan underskrives etter å ha fått smaksprøver ved en tidligere anledning.

– Jeg liker å eksperimentere, sier Jan-Eirik. Det er en utfordring å prøve ut nye ting. Neste år er det kanskje noe annet jeg driver på med, eller har funnet på. Dessuten er det mye å lære av andre og hverandre. Vi får se.

For dem som er nysgjerrige på hva som kan bli laget, produsert eller funnet på i framtida i Risasjøveien i Lindås kommune, er det lett å finne veien.

Familien har også en bobil som brukes mye. Familien har dine barn, mine barn og også barnebarn, og det har blitt tallrike familieutflukter rundt omkring i landet.

– Vi er generelt en reiseglad familie, og da er en bobil nyttig når vi ønsker å bli godt kjent med landet vårt.

Det blir det ikke mindre av nå!

Først Prifoil, så SAFE

Erfaringene som tillitsvalgt, klubbleder, og forbundsleder gjennom et helt arbeidsliv, har gitt Jan-Eirik Feste kunnskap som kommer både medlemmer og andre tillitsvalgte til gode. Han har også flere år bak seg i forbundsstyret i SAFE, hvor han preget både vedtak og forbundets fagligpolitiske prioriteringer på en konstruktiv måte.

Til Ptil.no sa Jan-Eirik i mars 2005 dette om vervet som klubbleder:

«- Jeg var tidligere hovedtillitsvalgt for Prifoil på Mongstad. Der er jeg nå nestleder, men jeg er nå også leder av Prifoil – på nasjonal plan. Vi har ca 700 medlemmer fordelt på Esso Slagen, Pronova Bio Care (fiskeolje), Borealis (Bamle), Kårstø, Mongstad, Naturgass Vest, Tjeldbergodden og Snøhvit og noen mindre klubber.

– Mens Prifoil fremdeles er et oljeforbund, så er det tidligere Prifo lagt ned og utgjør i dag, sammen med tidligere 2FO (Flerfaglig fellesorganisasjon) det nye forbundet Parat. Jeg er med i styret, og vi har nå 28 000 medlemmer både i industrien og i stat/kommunesektoren. Jeg har heldigvis ingen problemer med å få den tid jeg trenger til dette arbeidet fra Statoil. Jobben min har etter hver gått over til å være mer eller mindre ekstramann på skift – for å kunne være borte uten at arbeidslederen får problemer.

– Min viktigste oppgave som tillitsvalgt, er få fram synspunkter fra medlemmene og bringe disse fram for bedriftene. Her er hele spekteret av saker fra lønns- og arbeidsvilkår til helse-, miljø- og sikkerhetssaker.»

SAFE

I 2005 gikk en rekke landanlegg inn i OFS, som da skiftet navn til SAFE.  Mongstad kom ikke med før i oktober 2007. Jan-Eirik fortsatte som klubbleder i den nye SAFE-klubben fram til han nå gikk av med pensjon.

HMS og sikkerhet

De fleste av oss har saker vi brenner mer for enn andre. Jan-Eirik Feste har hjertet sitt i HMS- området, kanskje særlig i den delen som S-en i HMS står for, alt som dreier seg om sikkerhet. Sikker drift, sikkert miljø, sikkerhet i forhold til dem som er på arbeidsplassene.

I 2005 kommenterte han nedbemanningen i industrien slik:

– Det foregår i dag nedbemanning over en lav sko. Jeg ser det på mitt eget skift hvor det er for lite folk. Det vil alltid være en del som er sykemeldt, og vi får stadig flere anlegg, men samtidig er det færre som skal betjene disse. Vi er stadig færre som skal gjøre mer og dette merker vi over alt.

Vi har et spesielt problem i oljeindustrien hvor mange mener at den enkelte kan klare langt mer enn den synlige delen av jobben, men glemmer at mange av oss er på jobb også for å være i beredskap. Skjer det noe – en brann eller en eksplosjon – da må det være nok folk til å ta seg av dette.

Selskapenes internkontroll

Jan-Eirik er fortsatt svært kritisk til «internkontrollprinsippet» som han også i Ptil-intervjuet beskrev som «Bukken og havresekken»:

«- Jeg har i en årrekke sett hvordan økonomien tar kontroll og sikkerheten settes til side – spesielt innenfor bygg- og anleggsbransjen. Jeg har sett eksempler på at ansatte under inspeksjoner har fått beskjed om at en ikke skulle bygge nødvendige stillaser fordi det koster penger. Dette førte i sin tur til at vi fikk lekkasjer på anlegget fordi de ikke fikk komme til for å inspisere systemene. Der hvor vi tidligere hadde Arbeidstilsynet (AT) og Kjelekontrollen som gjennomførte uavhengige og mer detaljerte kontroller, – så har «internkontrollen» overtatt, og de har ikke den nødvendige uavhengighet og integritet.»

Hovedproblemet er at en for stor del av tilsynsansvaret er overlatt til bedriftene. La oss ta håndverkere på byggeplasser for eksempel, så skal disse bygge stillaser for sikker og god jobbutførelse. Likevel ser vi alltid at AT finner mangler ved disse. Vi har egne kontroller av rør, drommer, tårn og av dampsystemer på anleggene, – men den blir for dårlig. Vi har jo en god del nedbør i Norge og korrosjon er blitt et økende problem.

– Det snakkes fint om risikobasert inspeksjon, men jeg har sett en del eksempler som er skremmende: Inspektørene har fått beskjed fra erfarne fagfolk om at vi har systemer som skulle vært inspisert, men hvor en lar det gå ett år til neste kontroll. Så går det helt galt i mellomtiden. Da er det økonomi som styrer og ikke risikoen for at noe kan gå galt.»

En genuin interesse for folks ve og vel

Drivkraften i tillitsvalgtarbeidet er en genuin interesse for mennesker og for gode lønns- og arbeidsforhold på arbeidsplassen.  Det sier nyvalgt klubbleder Raymond Midtgård om sin tidligere kollega.

Blir det tøft å fylle Jan-Eriks sko nå som ny klubbleder?

Raymond ler.

– Jeg er glad jeg har telefon. Han forsvinner jo ikke helt. Jan-Eirik vil nok følge med fra utsiden.

Blir han en sjuende far i huset?

– Nei det blir han definitivt ikke. Han vil nok gi råd når vi spør, men han kommer ikke til å blande seg i klubbarbeidet.

Heldigvis er Mongstadklubben en godt drevet klubb, med god orden og oversikt, så verken klubbleder eller styre får noen utfordringer på dette området.

Et omfattende kontaktnett

Kontaktnettet til Jan-Eirik er omfattende, sier Raymond.

– Han kjenner ufattelig mange mennesker. Her kan jeg nok få en utfordring, men heldigvis finnes det folk å spille på. Jeg skal jo ikke gjøre alt selv.

I «attesten» Raymond og klubbstyret gir Jan-Erik med på veien, inngår også lederstilen hans.

– Jan-Eirik har ikke bare hodet fullt av kunnskap, han er flink til å dele kunnskapen med andre. Han har også en utrolig demokratisk lederstil som trekker folk til seg og gjør dem synlige. Han får folk med seg i det han gjør!

En tillitsvalgt i ordets rette betydning, med andre ord.