Varslingsprinsippet ved et veiskille?

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Når både varslere og fagfolk som jobber med varslingsproblematikk advarer folk mot å varsle, bør det gå kaldt nedover ryggen på både myndigheter og politikere.

Alarmen burde så absolutt også gå hos arbeidsgiverne og deres organisasjoner, men erfaringen viser at her er ofte angrep det beste forsvar.

Konsekvensene for varslene blir for store, er budskapet fra dem som har stått i varslingssituasjoner. Konsekvensene omfatter mange variasjoner av «straff». Selv om en skulle forvente at mottaker ble takknemlig for å bli varslet, skjer alt for ofte det motsatte.

Varsling som fagdag

Petroleumstilsynet arrangerte sammen med Arbeidstilsynet en fagdag, «Er det lov å si ifra», i slutten av mai i år.

Hensikten med fagdagen var å få en situasjonsbeskrivelse av tilstanden for varslinger, diskutere begrepet varsling, og synligjøre arbeidsgivere, varslere og myndigheters roller og ansvar, sa Ptil om sin målsetting med fagdagen. Anne Myhrvold, direktør i Ptil, fortalte at tilsynet har registrert en viss økning i bekymringsmeldinger. De fleste av disse kommer fra fagforeninger og vernetjenesten. 80 prosent av disse gjelder forhold og aktiviteter offshore. 60 prosent gjelder organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø. Det har vært omfattende omstillinger og nedbemanninger i petroleumsindustrien, og Ptil er bekymret for at for kuttene kan føre til at utviklingen går i feil retning.

Som innledere hadde Ptil invitert Borghild Lekve fra Arbeidstilsynet, Anne Mette Ødegård, FAFO, Trond Angeltveit og Marita Scott, Arbeidstilsynet, Bjørn Thomas Bakke, Tilsynsdirektør Petroleumstilsynet, Per Terje Engerdal, tidligere HMS-leder i Politidistrikt Vest. I tillegg var det satt opp et panel med representanter for fagforbundene og arbeidsgiverne. Her stilte  SAFEs nestleder og HMS-ansvarlig, Roy Erling Furre, i tillegg Håkon Bjerkeli, Industri Energi, Heine Nilsen, Fellesforbundet, Jan Line, Altus Invention, Svein Løvås, HMS-leder IKM og konserndirektør K/HMS Odfjell Drilling, Janike A. Myre.

Et mål med sikre rammer for varslere

Det er et mål at varslere i norsk arbeidsliv skal kunne melde fra om kritikkverdige forhold innenfor sikre rammer og uten risiko for gjengjeldelse, sa Borghild Lekve, regionsdirektør i Arbeidstilsynet om tilsynets målsettinger for varsling.

– Fra myndighetenes side vil vi framover arbeide for å sikre at varsler og varslere håndteres profesjonelt og enhetlig. Ytringsfriheten er grunnlovsfestet i norsk samfunnsliv, og den skal sikre en demokratisk meningsutveksling. Så ja, det skal være lov å si ifra.

Arbeids- og sosialdepartementet har satt ned et prosjekt som skal se på myndighetenes mulighet til å samhandle bedre om varsling og varslingsproblematikken. Her er det også viktig å få mer kunnskap og kompetanse om begrepet varsling og håndteringen av varsling.

Næringslivet på Vestlandet er under en sterk omstilling. I en slik situasjon er arbeidsmiljøet under press, sa Lekve.

– Vi har sett en økning av varslersaker. Vi er klar over at under omstilling er arbeidstakeren kanskje bekymret for å melde fra om forhold i bedriften, og redd for å varsle. Som tilsyn har vi begrenset mulighet til å gå inn i varslersaker. Vi kan gi veiledning om regelverket, og vi kan gi pålegg til virksomheten om å få til et system for varsling, men den konkrete varslingssaken har vi altså begrenset adgang til å gå inn i.

Arbeidstilsynet kan føre tilsyn med bedriftens håndtering av varslersaker, og gjør det, gjerne i samarbeid med Ptil.

– Vi har sett en økning i saker og tips der det har vært varslet i linjen, men varsleren har ikke nådd fram med saken. Her kan vi gå inn i bedriften og tilføre kunnskap.

Arbeidstilsynet har opprioritert dette arbeidsområdet og styrket tilsynet med en ekstra stilling som er øremerket varsling.

Færre tør å varsle

Varsling i Norge er forbundet med stor usikkerhet. Norske arbeidstakere har lav tillit til varslersystemet, derfor varsler kun halvparten av dem som har vært vitne til kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, sa Anne Mette Ødegård fra forskningsstiftelsen FAFO.

– Varslene har lav effekt og færre tør å varsle – særlig i tider med omorganisering.

Forskningsstiftelsen har laget en forskningsrapport om ytringsfrihet i norsk arbeidsliv. Rapporten ble gjennomført i 2016 som en breddeundersøkelse hvor 3155 norske arbeidstakere i bedrifter med mer enn ti ansatte deltok.

Det ble også laget en forbundsundersøkelse hvor leger og sjukepleiere ved Oslo Universitetssjukehus deltok sammen med medlemmer i sju fagforbund.

Deltakerne i de to undersøkelsene fikk stort sett de samme spørsmålene.

Noen saker er viktigere enn andre

Hvis ikke noen står fram og varsler om alvorlige forhold, kan det få store konsekvenser.

– Monika-saken er kanskje den mest kjente varslingssaken i Norge. Varsleren i Monika-saken ble advart med oppsigelse. Senere fikk han Fritt Ord honnørpris for å si ifra.

Arbeidstakers mulighet til å stille kritiske spørsmål er viktig både for bedrift og samfunn. Undersøkelsen viser at en fjerdedel av oss sier at man risikerer å bli møtt med motbør eller uvilje om vi kommer med kritiske synspunkt på forhold på jobben. I undersøkelsen er det politiet og legene som kommer dårligst ut i denne problemstillingen.

– Det er vel heller ingen bombe at arbeidstakere som har vært gjennom en omorganisering og er midlertidig ansatte, vurderer det interne klimaet som dårligere enn andre arbeidstakere.

Offentlig ansatte kommer dårligst ut i undersøkelsen. Disse avkreves stor lojalitet av arbeidsgiver, som er i strid med ytringsfriheten.

Skille mellom varsling og kritisk ytring

Det er i mange tilfeller en uklar grense mellom hva som er hva, men Grunnloven skiller ikke mellom ulike former for ytring.

Når går en ytring over til å bli varsling?

– Det kan skje når den som ytrer seg ikke når fram, og må gå videre i systemet med saken. Halvparten av norske arbeidstakere svarer at de har vært i en slik situasjon der de jobber, sier Ødegård.

Her viser undersøkelsen at varslingsrutiner på arbeidsplassen er et gode, og det får betydning for håndteringen av saken.

16 prosent har vært vitne til kritikkverdige forhold. På spørsmål om hvilke forhold dette er, svarer deltakerne destruktiv ledelse som er ødeleggende for arbeidsmiljøet, brudd på etiske retningslinjer, forhold som har medført fare for liv og helse, og trakassering på bakgrunn av kjønn og seksuell legning.

Kun halvparten varslet

Rundt halvparten av de 16 prosentene har varslet.

Hvem varsler man til? Svarene viser at varslerne går linjevei. De varsler til nærmeste leder, og ofte også til den tillitsvalgte. Kun to prosent varsler til myndighetene.

Det er bekymringsfullt at kun halvparten varsler, sier Anne Mette Ødegård.

– Årsaken er at de tror ubehagelighetene blir for store. De er redd for at varsling medfører store personlige belastninger.

«Ødelegger det mine karrieremuligheter?»  «Risikerer jeg gjengjeldelse?»

Dette er bekymringer en eventuell varsler stiller seg.

En vanlig form for gjengjeldelse er å bli fratatt arbeidsoppgaver. Dette er en usynlig gjengjeldelse som kan være vanskelig å bevise.

Forbedring

Har utviklingen de senere årene vist noen tegn til forbedring på varslingsområdet?

Dessverre nei, sier Ødegård.

– Vi hadde en tilsvarende undersøkelse i 2010, og svarene i disse to undersøkelsene viser at det går ikke så kjempebra.

En av fire av varslene har opplevd sanksjoner.

De er blitt refset og irettesatt av leder, de har mistet arbeidsoppgaver, de har blitt utestengt fra fellesskapet, de sykemeldes, karrieremulighetene er ødelagt, de har fått tjenestepåtale, de har selv valgt å si opp, eller de har blitt sagt opp.

I 2010 sa 82 prosent av dem som varslet at de ville ha varslet igjen. I 2016 var prosenten gått ned til 71.

Flere mottar represalier

Det er stadig færre som opplever at varsling fører til endringer. Det er flere som mottar represalier når de varsler, og de kommer derfor neppe til å varsle igjen.

For både bedrifter og samfunn er dette svært beklagelig fordi det rammer muligheten for forbedring. Da snakker man ikke bare om et bedre arbeidsmiljø, men også om høyere produktivitet, bedre og mer effektive løsninger og større grad av tillit i samfunnet.

Oljeindustrien er utsatt

På Vestlandet er det særlig oljeindustrien som har vært rammet. Omstilling og nedbemanning har preget industrien de siste årene. Arbeidstakerne i industrien forteller om de samme erfaringene som deltakerne i FAFO-undersøkelsene viser til.

Bekymringsmeldingene som kommer fra oljeindustrien til Arbeidstilsynet og Ptil er mange.  Arbeidstakere som har vært gjennom denne situasjonen vurderer sine ytringsbetingelser som dårligere. De erfarer at de ikke oppnår endring ved varsling, tvert imot er faren for represalier større enn muligheten for å endre kritikkverdige forhold.

Partssamarbeid

Et sterkt samarbeid, åpenhet og tillit mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden er det viktigste for å få færrest mulig varslingssaker, derfor er det viktig å få til et godt partssamarbeid, poengterte Anne Myrvold.

Det er begrenset hvilke områder myndighetene har hjemmel til å følge opp på.

Vi har kun anledning til å følge opp de konkrete forholdene som blir varslet, ikke oppfølgingen av varsleren som person, sa både Anne Myhrvold og Borghild Lekve.  Tilsynsmyndighetene kan heller ikke involvere seg i konkrete tvister av privatrettslig karakter mellom arbeidsgiver og arbeidstaker; disse sakene må avgjøres i retten.

– Det er lett å forstå belastningen med å varsle, og at dette er vanskelig. Jeg ser at det er et gap mellom hva vi har mulighet til å gjøre, og forventningene varslere har, sa Anne Myhrvold.

– Vi kan ikke gå utover vår rolle og våre hjemler, og gå inn i konfliktsaker og dømme hva som er riktig og galt. Men jeg skjønner frustrasjonen, understreket hun.

Svakt varslervern

Hvem skal ta vare på varsleren når arbeidsgiver ikke klarer det? spurte Per Terje Engedal, tidligere HMS-rådgiver i Vest Politidistrikt.

I fire år preget varslersaken i Bergenspolitiet livet til Engedal på en så brutal måte at han endte med å si opp jobben.

Engedal varslet om ukultur og systemsvikt i Bergenspolitiet, og han understreket at før et skikkelig varslervern er på plass, vil det være vanskelig å få flere varslersaker.

– Dette har stor betydning for samfunnet, og først og fremst er det politikerne som må ta tak i problemet. De må forstå alvoret av å ikke få de varslene som de burde fått, sa Engedal.

Både ledere og ansatte må ha samme virkelighetsforståelse og kompetanse på betydningen av varsling og varslingsbegrepet.  Uten en felles forståelse blir resultatene deretter.

«Man kan ikke snakke om havet med en frosk som bor i en brønn».

Metaforen er en god beskrivelse av situasjonen, sa Engedal.

Alle varslingssakers mor

Denne betegnelsen brukte Engedal om Monika-saken.

– Robin Schaefer varslet om sakens konsekvenser. Jeg varslet om konsekvensene ved at Robben varslet. Det var jo ikke min sak, men det ble min sak.

Jeg skjønte at vi hadde store utfordringer i politiet. Hvordan skulle vi kunne lære av feilene våre?

Hvem har ansvar?

– Det manglet ikke på gode lover. Politiet hadde gode rutiner for varsling, men fulgte dem ikke slik de burde.

Engerdal ble selv utsatt for gransking. Det ble foretatt en rekke separate granskinger og hver gransking hadde sitt spesifikke mandat.

– Det var utfordrende. Det er ikke mange som har fått arbeidet sitt gransket så mye som meg.

Det som burde vært foretatt, var en helhetsgransking. Ingen så på helheten og stilte spørsmålet om hvordan dette kunne skje.

Kultur og læring

Rapportene pekte på en dårlig læringskultur og på en dårlig lederkultur.

Kultur er noe vi bygger sammen, både ansatte og ledelsen. Det er en forutsetning for en riktig virkelighetsforståelse, påpekte Engedal.

– Etaten skapte derimot en lukket virkelighet, en virkelighet som var annerledes enn resten av samfunnet.

Varsling er et tveegget sverd, og kan brukes til å ramme deg, sa Engedal.

Derfor må det snakkes om, slik at det brukes riktig og til beste for organisasjonen.

Med dette utgangspunktet blir læring en endring av atferd.

Ta vare på varsleren

Omsorg og beskyttelse av varsleren er vesentlig.  Før det er på plass, er det vanskelig å få gjort noe med varslersaker.

Først når vi har et system på plass, kan vi håndtere varslersaker riktig.

Engedal pekte på mangelen på forståelse og vilje fra arbeidsgivers side til å bygge et miljø som ivaretar muligheten for varsling.

– Hvem skal ta vare på varsleren når bedriften og arbeidsgiveren ikke klarer det. Hvem har ansvaret når varsleren ikke kan fortsette i jobben?

Per Terje Engedal ble ikke sagt opp. Han valgte å si opp selv. En av konsekvensene er da å stå uten inntekt og økonomisk støtte.

En annen konsekvens når samfunnet er kjent med at man har varslet, er vanskeligheter med å få ny jobb.

– Jeg har søkt på flere hundre jobber jeg er godt kvalifisert til, men blir ikke kalt inn til jobbintervju.

Den ene gangen jeg ble innkalt, ble jeg møtt med «ingen røk uten ild». Det ble ingen jobb da heller.

Et annet alternativ er sykemelding.

– Problemet er at man da må ha en lidelse. Jeg måtte velge en rygglidelse som jeg ikke har. Også det fikk konsekvenser. Da jeg skulle tegne en forsikring ble helsetilstanden min en del av grunnlaget for forsikringen. Det ble satt et unntak i forsikringsvilkårene for mine «ryggproblemer».

Situasjonen gikk etter hvert utover helsen. Engedal ble helt tappet for krefter, og bare den lille jobben med å få unger av gåre til skole og barnehage, ble en stor anstrengelse.

På toppen av alt kom folks redsel for varslere.

– Vi blir oppfattet som kranglefanter og bråkmakere.

Konklusjonen?

Jeg er flau og skamfull over å si det, men det er dette som er virkeligheten i dag. Bit tennene sammen, finn deg en ny jobb. Ikke finn på å varsle. Konsekvensene er alt for store.

– Så lenge det ikke finnes noen økonomisk støtte når man som varsler blir presset til å si opp jobben, så lenge det ikke finnes god varslerkompetanse og en omforent begrepsforståelse, kan jeg ikke oppfordre folk til å varsle.

Partssamarbeid nødvendig

Roy Erling Furre, 2. nestleder i Safe, deler bekymringen til Engedal.

– Det må lages en helt annet kultur og helt nye system for varsling. Vi ser at det er stor motstand mot både vernetjeneste og tillitsvalgte for å få dette til å fungere på en skikkelig måte, slik regelverket beskriver.

Furre beskrev den enorme frustrasjonen man ser ute på arbeidsplassene i dag.

– Slik kan det ikke fortsette. Den delen som Ptil har reist om partssamarbeid, tror jeg det er veldig viktig å få gjort noe med.

Hvis vi går glipp av en varsling som kunne ha forhindret en hendelse som ødelegger hele industrien, da har vi en felles interesse i å gjøre noe med det. Jeg kommer til å følge prosessen med de nye lovendringene tett og vil bidra med innspill til deres arbeid, lovet Furre.

Borghild Lekve
Borghild Lekve
Anne Mette Ødegård
Anne Mette Ødegård
Anne Myhrvold
Per-Terje-Engedal,-varsler-i-Bergenspolitiet
Per-Terje-Engedal,-varsler-i-Bergenspolitiet
Roy Erling Furre
Roy Erling Furre