Svekket medbestemmelse på arbeidsplassene

Tekst: AFI/Mette Møllerop. Foto: Mette Møllerop.

Ansattes medbestemmelse og medvirkning på arbeidsplassen er under angrep. Det rammer samarbeidsmodellen som har stått sterkt i norsk arbeidsliv, og konflikter, usikkerhet og frykt for å ta opp forhold som handler om sikkerhet og arbeidsmiljø, gjør arbeidsplassen mindre trygg.

Olje- og gassindustrien har dårligst score på undersøkelser om medbestemmelse og medvirkning på arbeidsplassen. SAFEs forbundsundersøkelse fra 2016, laget av Bitten Nordrik, Eivind Falkum og Mari Holm Ingelsrud, bekrefter de inntrykkene og antakelser man har hatt om svekket innflytelse og endrede ledelsesmodeller i industrien.

Denne utviklingen har vi skrevet om i SAFE magasinet i flere artikler tidligere, blant annet i nummer 2 -16, om Medbestemmelsesbarometeret. Her viser det til at kontroll av enheter og enkeltpersoners prestasjoner, holdninger og atferd har etablert seg i bedriftene, og forhandlinger er erstattet med ren informasjon.

Medbestemmelsesbarometeret skal for øvrig overvåke endringene i partsamarbeidet.

I SAFE magasinet 1-17 hadde magasinet en artikkel om Runar Kjørsvik som ble tildelt Zola-prisen for det sivile motet han har vist for «menneskeverd, rettssikkerhet og demokrati».

Runar Kjørsviks sak fra Norske Shells anlegg ved Nyhamna utenfor Molde er med i AFI-undersøkelsen som case-studie.

I dette nummeret av magasinet har varslingsproblematikken fått en sentral plass. Rapporter og inntrykk som ble lagt fram på Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynets fagdag, viser de samme resultater som AFI-undersøkelsen legger fram i SAFEs forbundsundersøkelse.

Dette er viktig stoff og en større artikkel om medlemsundersøkelsen kommer i neste nummer av magasinet. Her tar vi med noen av de aktuelle problemstillingene.

Ledelse uten samarbeid

Forskerne Nordrik, Falkum og Ingelsrud skriver dette om utgangspunktet for undersøkelsen:

«Utgangspunktet er observasjoner over tid som tyder på at ansattes medbestemmelse og medvirkning på arbeidsplassene svekkes, spesielt i olje og gassindustrien.

Ved Nyhamna er det stor uenighet mellom ledelsen på den ene siden og SAFEs medlemmer, tillitsvalgte og verneombud på den andre om hvordan medbestemmelse og medvirkning for ansatte skal praktiseres. Hvordan samarbeidsmodellen praktiseres henger sammen med hvilke styringsprinsipper som innføres og hvordan ledelsen praktiserer disse. Ved Nyhamna har uenighetene ført til konflikter som etter hvert ble personalisert og endte i en oppsigelse av Hovedverneombudet. Oppsigelsen ble meldt inn for arbeidsretten som usaklig, men ble forlikt før behandling ble startet.

For oss har dette arbeidet gitt ny innsikt i hvordan nye organisasjons- og ledelsesprinsipper kan påvirke praktiseringen av den norske samarbeidsmodellen.»

Undersøkelsene

Sammendrag av publikasjonenI 2016 ble Medbestemmelsesbarometeret etablert som en årlig representativ undersøkelse i norsk arbeidsliv. Bak Medbestemmelsesbarometeret står Forbundet for ledelse og teknikk (FLT), Forskerforbundet, Lederne, Legeforeningen, Politiets Fellesforbund og SAFE. Sammen med AFI utgjør de seks forbundene partnerskapet Medbestemmelsesbarometeret. Forbundene tilbys egne medlemsundersøkelser og egne casestudier.

I 2016 valgte SAFE å gjøre sin egen medlemsundersøkelse, i tillegg til case-studien av medbestemmelse, medvirkning og partssamarbeid i Shell Nyhamna. Rapporten viser samsvar mellom SAFEs medlemsundersøkelse,

Medbestemmelsesbarometeret 2016, og funnene i Nyhamna-studien.

14 ansatte ved anlegget i Nyhamna ble intervjuet. 10 av dem var medlemmer i SAFE, fire i andre fagforeninger. De 14 bestod av nåværende og tidligere verneombud, tillitsvalgte og vanlige medlemmer. Ledelsen i AS Norske Shell er intervjuet ved to anledninger.

I SAFE-undersøkelsen er spørreskjemaet sendt ut til alle medlemmene. 2196 medlemmer har besvart undersøkelsen. Undersøkelsen viste blant annet at SAFE medlemmene har mindre innflytelse på organiseringen av arbeidet, på styringen og organiseringen av virksomheten, enn i andre bransjer.

Det er veldig små forskjeller i innflytelsen til medlemmer, verneombud, tillitsvalgte og ledere med personalansvar.

Medlemmene har noe større innflytelse på egen arbeidssituasjon i operatørselskapene og rederiene enn på de andre arbeidsområdene.

To av fem tillitsvalgte i SAFE opplever ofte brudd på hovedavtalen mot nesten en av fem i resten av arbeidslivet. SAFE tillitsvalgte synes oftere enn andre at slike brudd er vanskelige å forfølge.

Over halvparten av de tillitsvalgte opplever at de får mer motstand fra ledelsen enn andre, og en av tre mener de har for liten tid til dette arbeidet. Tre av fire mener tillitsvalgte trenger et sterkere stillingsvern.

Kortfattet konklusjon

Selv om konklusjonene i rapporten vil bli grundig beskrevet i neste artikkel, tar vi med en kort oppsummering her:

Den norske modellen forutsetter gjensidig tillit og respekt mellom partene i arbeidslivet. Den søker å redusere mistillit, frykt, angst og skyld ut fra en antakelse om at det er kontraproduktive krefter på en arbeidsplass. I SAFE undersøkelsen og i Nyhamna-casen har det kommet fram at det å melde fra om kritikkverdige forhold forbindes med frykt for konflikt, represalier og andre negative konsekvenser.

Ansatte i olje og gass generelt, og medlemmer i SAFE spesielt, mener i mye større grad enn andre at deres innflytelse er redusert og at norsk arbeidsliv utvikler seg i en mer autoritær retning.

Bitten Nordrik
Bitten Nordrik
Eivind Falkum
Eivind Falkum
Mari Holm Ingelsrud
Mari Holm Ingelsrud