Muskel og skjelettskader på vei opp igjen

Tekst og foto: Mette Møllerop.

Sykefravær i forpleiningsbransjen fører til tap av helsertifikat. En tredjedel av de tapte sertifikatene, rundt 300 stykker, står på forpleiningsselskapenes konto.

I mine snart 30 år som aktiv tillitsvalgt på ulike nivåer i norsk petroleumsvirksomhet, har temaet sykefravær innen forpleiningsbransjen fått stor oppmerksomhet, forteller klubbleder i SAFE i ESS, Oddleiv Tønnessen.

– Fra tidlig på 80-tallet så vi at sykefraværet i denne krevende bransjen var altfor høyt, og vi måtte gjøre noe. Hundrevis av våre kollegaer har mistet helsesertifikatet og dermed også jobben. Hovedårsaken til denne utstøtningen er begrunnet i muskel- og skjelettskader, en diagnose som fortsatt er dominerende den dag i dag.

«Medisin» mot utstøtning

Gjennom lovlige og ulovlige arbeidskamper har fagforeningen hevdet at jobbsikkerhet ved skifte av arbeidsgiver, lengre kontrakter, operatøransettelse, bemanningsforskrifter, lik lønn for likt arbeid, kompetanseheving, ny teknologi og reell innflytelse på arbeidsforholdene til de ansatte, var rett medisin til forbedring.

Å ha egen forpleining ser ikke ut til å hjelpe på sykefraværet, sier Tønnessen.

– Både Statoil og Hydro, etter hvert også Island Offshore, Wintershall og Dolphin, ansatte forpleiningsarbeiderne som en del av sin driftsorganisasjon. Dette endret ikke forpleiningens sykefravær. Heller ikke utallige undersøkelser, konferanser, tilsyn fra myndighetene og dyptgående analyser som er gjennomført i løpet av årene, har ført til endringer. Fortsatt ligger sykefraværet et godt stykke over det nivået vi ser ellers i kongeriket Norge.

OSO i 2002

I 2002 ble en ny erstatningsordning for tap av helsesertifikat etablert. Den såkalte OSO- ordningen kom på plass gjennom et godt og konstruktivt samarbeid mellom fagforeningene SAFE, Industri Energi og Lederne.

– Den tidligere forsikringsbaserte ordningen ble smadret av skyhøye polisekostnader som i realiteten senket erstatningsbeløpene ned til folketrygdens grunnbeløp.

Oljearbeidernes Sosiale Ordninger – OSO – er en fellesbetegnelse for de sosiale ordninger som drives av fagforbundene på sokkelen for sine medlemmer.

OSO administrerer i dag følgende ordninger:

• Ordningen for tap av helsesertifikat for ansatte innen operatør- bore- og forpleiningsbedrifter. Gjelder innen NOG området. Dette er en ordning som eies av SAFE, Lederne og Industri Energi i fellesskap.
• Pensjonsordningen for ansatte omfattet av riggavtalen med NR.

Hva viser statistikken

Statistikken for perioden 2002 og frem til i dag, viser at over 900 personer har mottatt erstatning for tap av helsesertifikat. Av disse er det over 400 med bakgrunn i muskel- og skjelettskader. Forpleiningsselskapene står alene for over 300 av de tapte helsesertifikatene. I dette tallet inngår ikke forpleiningsansatte i Statoil og Wintershall. Å være fast ansatt i et operatørselskap endrer ikke de helsemessige påkjenningene. Også her sliter forpleiningsarbeiderne med like høy inndragning av helsesertifikat.

– Vi har stadig diskusjoner om sykefraværet er arbeidsrelatert eller ikke. Svært få sykemeldinger inneholder opplysninger som dokumenterer arbeidsrelaterte arbeidsforhold som årsak til sykemeldingen, og dette påpekes fra arbeidsgiversiden. Det kan selvfølgelig være mange forhold som er årsak i sykefraværet, men vi vet jo at tungt og krevende arbeid på sokkelen har sider ved seg som påvirker helsetilstanden til oljearbeiderne.

Tøff industri eter oljeprisfallet

Oljeprisfallet har ført til økt arbeidspress på oljearbeiderne generelt og forpleiningsarbeiderne spesielt.

Rettighetshaverens leting etter kostnadskutt har medført skjerpet konkurranse, og som alltid er det bemanningens størrelse det konkurreres om, sier Tønnessen.

– Bemanningen er redusert og delvis kompensert med ny teknologi og prefabrikkerte matvarer. Samtidig har vi fått en økt gjennomsnittsalder på forpleiningsarbeiderne etter at alle oppsigelsene har medført at den unge garde ble sagt opp og forsvant fra mannskapslistene.

Sammen med alder kommer også skadene etter mange år på plattform, selv om ny teknologi kanskje bøter noe på dette?

– I sum blir det ikke de store forbedringene. En av grunnene er at «stoppeklokkene» har fått en mere sentral plass i driftsmiljøet. Alle pausene skal måles på sekundet og gjerne loggføres. Spørsmål om restitusjon og nødvendig hvile etter harde arbeidsøkter kommer ofte i andre rekke.

12-timers arbeidsdagen

– Jeg har lenge hevdet at det er 100 år siden 12- timersdagen ble avskaffet i kongeriket Norge, men den ble gjeninnført på norsk sokkel.

Oddleiv Tønnessen påpeker at 12- timersdagen er i dag lik for stort sett alle i oljevirksomheten på sokkelen, enten man står i hardt fysisk arbeid med rengjøring og matlaging, på boredekket med alle arbeidsoppgavene tilknyttet boreprosessene, eller sitter godt bakoverlent ute på en støyfri kontorplass eller i et kontrollrom.

– Bruk av «stoppeklokker» i kombinasjon med høyere gjennomsnittsalder og lavere bemanning vil dessverre bli en garanti for høyere sykefravær og utstøtning på grunn av tap av helsesertifikat i de kommende årene.

Hva gjør ESS?

Ledelsen i ESS ønsker at sykdom i friperiodene skal inn som en del av sykemeldingsperioden. Dette støttes av SAFE-klubben.

– Sykdom er kostbart for bedriften. Et tiltak som dette vil uten tvil hjelpe på kostnadene. Det er nå en gang slik at alle bestemmelser knyttet til sykdom, sykemeldinger, arbeidsgiverperioden og så videre, er tilpasset arbeidstidsordningene på land. Dette systemet har alltid gitt bransjen utfordringer.

Ledelsen har varslet klubbene om at det vil komme endringer i sykelønnsordningene dersom kostnadene ved sykefravær ikke bedrer seg.

– Det gir oss nye utfordringer å løse, sier Oddleiv Tønnessen.